[#35568] Rike-Torstein og jordegodset hans

[Gjest Knut Handeland]

Askild var Adelsmann :b.XV s.50 Sammendrag: Eilif Amundssön kundgjör, at han har solgt til beskedelig Mand Knut Thoraldssön sin Eiendom 41/2 Maanedmatsbol i Thveite i Opheims Sogn paa Voss og modtaget Betalingen. Kilde: Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv (fra Postexped. J. L. Malthe,1892).Alle 3 Segl mangle.Nummer: 59.Dato: 21 Oktbr. 1432. Sted: Thveite (Voss).dondemæns Æskel Torstenson oc ********************** Torfinner Ændrideson inciglæ firir thætte bref

[Gjest Knut Handeland]

Her er vel beviset på at det ikke var Kristina men hennes mor som var gift med Svein Arnesson i Aspa. (Barna fra Bor-Husby)b.V s.683 Sammendrag: Lagmanden Amund Sigurdssön og fem Lagrettesmænd afsige Dom angaaende noget Gods i Hallingdalen, som Jens Perssön havde solgt, og for hvilket Kjöberne havde fordret Kjöbesummen igjen af hans Börn Ragnhild Jensdatter og Arne Jenssön.Kilde: Efter Orig. p. Perg. i Dipl. Arn. Magn. fasc. 95. No. 24. Förste Segl mangler.Nummer: 948.Dato: 26 Marts 1490. Sted: Skien.Brevtekst (fra den trykte utgaven): Ollom monnom them som thetta breff see eller høræ sendher Amundh Sigurdhsson lagman j Skydæsyslæ Mattis Nielson Gislæ Stenson Torer Germundson Ketil Asbiornson och Claues Helmikson logrettis men q. gudz och sinæ kwnnukt gørande at myt vorom i Herrans gardæ j Skydo fredagen nest fore dominicam passionis och fleirom godom monnom ner warandom anno domini mcdlxxxx kom forer oss hederlig quinnæ Ragnild Jensdotter vm thet godz som liggeri Hallingædall, och Arne Jenson hennes broder ataladhæ vordher aff them som godset køpt haffde aff beggis theiræ fadher Jens Person gudh hans siel nadæ, med sadant skel ath thetskuldæ voreth Swen Arnesons godz som frw b.V s.684 Cristinæ Toralsdotter attætil fyrstæ giptæ sek til husbonde, lagdæ tha fordæ Ragnildh witnisbreff fram i rettæ forer oss sa ludandæ atfrw Cristinæ erffdæ thet forscriffnæ godz epther sin modher frw Adaliis vppæ then tiid hon attæ Herlaug Person. och yttermeiræ vitnæ leiddæ fordæ Ragnild ther vm aththet var aldræ Swen Arnesons godz som ligger i forscriffnæ Hallingædalloch haffde the framdelis i sinom vitnis burd atArne Ewinson var fordæ frw Adaliis vmbosman ochbar landskyld aff forscriffnæ godz a hennes vegnæ fyren frw Cristin thet godz erffdhæ epther sin modheroch haffde the en i sinom vitnisburd atfrw Cristinæ var firæ reiser gipth och frw Adaliis fyldæ sielff for- scriffnæ godz vppa then tiid Herlaug Person attæ frw Cristinæ och thæ fell forscriffnæ godz frw Cristinæ samæ godz til erffdar som fyr er nempt i breffueno. en epther tessom vitnom och breffue thæ var thet vaar domer och myn lagerord at fordæ Ragnild skal ther quitt forer væræ nokræ peningæ i gen ath geffuæ som fordæ Jens Person haffdæ vp boret forer forscriffnæ godz, thy ath hon thet lagligæ frelset haffuer them til handæsom hennæ fader solt haffdæ forer fordæ Swen Arnesons ærwingæ, med yttermeiræ beuisning en aff Hallingæ dall var komen ther vm thet godz. en er thet sa ath ey komer yttermeiræ beuisning eller skel vm forscriffnæ godz aff Hallinga dall en nw var vppa rettæ arfftupt til Merdenæ som ligger hoos Skyde innan aars dag tha skal forscriffnæ godz och peningæ bliffuæ hwert som komet ær. och til sanyd her vm hengiæ myth vor inciglæ forer thetta breff som giort var dag och aar som fyr sigir.Toralde Smørhatt Sigurdsson var først gift med Ragnhild Torsteinsdatter av Skodin-Østre. Svarvestad-Sogn.Vestfold.(Hjelparegård)(Trolig 5 eller 6 barn.) 2: Adelutz (Adeleitze) Erlingsdatter (Født : Foss-Eiker og datter av Erling Reidarsson ?)2 Barn :Ivar Toraldsson Smørhatt (På Båhus 1409-(b.I s.447) (På Salten 1424-(b.VIII s.303) (Mulige Ivar etterkommere på Midthus-Slidre.Valdres ? )&Kristina Toraldesdatter (Smørhette.)(Ellers levde det en tidligere Ivar Toraldesson i 1379. (b.III s.321) Kile-Björkedal.)Trond i Aspa passer da kanskje bedre som sønn av Ivar Smørhatt ???Når det gjelder Rike Torstein Askildsson så tror jeg han burde ha vært gift med ei datter av en Håvard.(Håvard Bottolfsson på Finne ?).Det finnes en sammenheng med Varaldsøy som Karin påpeker her over.(Nes eller Haukanes ?) Gårdene : Oma,Vaagen,Grimstad Askild Håvardsson Nes var kanskje bror av Mikkel,Marit og Dagfinn på Øvsthus ? Het deres far Håvard Torsteinsson nevnt i Stavanger under her. b.II s.680 Sammendrag: Thorer Thorkelssön, Lagmand i Stavanger, og 5 andre Mænd forlige Mikkel Sveinssön med Thorkel Ormssön og Haavard Thorsteinssön , hvis Versöster han havde beligget, paa Vilkaar at han skal give hver af dem 3 Mark og en Dandemands Bön samt fæste Pigen. Kilde: Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv. Seglene mangle.b.II s.681 Nummer: 920. Dato: 20 Juni 1482. Sted: Stavanger.Noen som har mer utfyllende stoff om folket på Varaldsøy ?Mvh Knut

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Noen spørsmål til innlegg 52: Ville det være naturlig at erkebiskop Olav Trondsson omtalte Kristina Toraldesdatter som sin faster dersom hun i virkeligheten var hans grandtante?Hvordan passer dette evt. kronologisk i forhold til annet vi mener å vite om denne slektskretsen?Er det anerkjent at den Ivar Smørhatt som nevnes i bd. 1 s. 447 er identisk med en Ivar Toraldesson, og dernest at denne evt. er identisk med den Ivar Toraldesson som nevnes i bd. 8 s. 303, samt at denne evt. skulle være bror av Kristina Toraldesdatter?Er det videre nå anerkjent at Trond (Toraldesson eller Ivarsson)s mor var Adelus Erlingsdatter og ikke Ragnhild? Hvorfra stammer informasjonen om Ragnhilds farsnavn m.v.?

[Gjest Knut HansenKnut Hansen]

Hei.Til innlegg 52.Jeg siterer Arne Kvitrud (Smørhette/Smørhatt):”Vi vet at Kristine var gift med Sven Arnesen. Det vet vi fra en dom fra Skien 26.3.1490 om noe jordegods i Hallingdal som Jens Pedersen (bror til Herlaug Pedersen) hadde solgt til Sven Arnesens arvinger. Kjøperne hadde krevd kjøpesummen igjen av barna til Jens Pedersen fordi det skulle ha vært Sven Arnesen sitt gods. Det opplyses så at Sven Arnesen hadde vært gift med fru Kristine Toraldsdatter. Ragnhild Jensdatter la da fram et vitnebrev om at fru Kristine hadde arvet det etter sin mor fru Adelis da hun var gift med Herlaug Pedersen. Det ble også ført andre bevis på at det ikke var Sven Arnesen sitt gods. Arne Ewinsen hadde vært ombudsmann for fru Adelis og innkrevd landskyld for henne. Fru Kirstin var gift fire ganger. Fru Adelis eide selv godset da Kirstin var gift med Herlaug Pedersen. Fru Kirstin hadde så arvet godset (DN V nr 948). Thomle (1934) skriver at Sven Arnesen kan ha vært sønn til Arne Ewinsen som var ombudsmann for fru Adelus Erlingsdatter (se over). Grunnen til at Arne Ewinsen er omtalt i 1490 kan være at han var far til Sven Arnesen. Arne Ewinsen har da innkrevd landskyld; ikke som eier, men som ombudsmann for fru Adelis. Om det ikke er slik er det vanskelig å forstå hvorfor Arne Ewinsen i det hele er omtalt i dokumentet.”og”Når Kirstine og Sven var gift med hverandre vet vi ikke, men det må tydeligvis ha vært før hun ble gift med Herlaug Pedersen. Asgaut Steinnes mente det også kunne ha vært før Kristine ble gift Holte Jonsen. Det er ikke noen kilder som motsier det.”Om du ikke er SIKKER på hva som står i diplomet er det mulig å spørre noen som kan lese det om å oversette det til deg. MvhKnut

[Gjest Knut Hansen]

Hei..det ble tull med navnet mitt, men men..Arne Kvitruds sider om Smørhette/Smørhatt er her: [url="http://home.c2i.net/kvitrud/Arne/smorhette.htm>http://home.c2i.net/kvitrud/Arne/smorhette.htm -og her:

[Gjest Knut Handeland]

Det er ett vanskelig dokument å tyde pga oppsettet i teksten så det hele blir et spørsmål om tolkning.Kristina arver godset av sin mor Adeluz mens hun er gift med Herlaug.Min tolkning blir at :Det godset hun attæ her og ikke Svein.(Skulle vært Svein Arnessons gods som fru Kristina Toraldesdatter eide.)skuldæ voreth Swen Arnesons godz som frw b.V s.684 Cristinæ Toralsdotter attæJeg mener at dokumentet viser at hennes mor var nærmere knyttet til Svein enn datteren.Om så ikke var burde Kristina ha gitt godset i gave til sin mor først for så å arve det tilbake senere. Det ville vært helt naturlig at Adeluz satt som enke etter Svein da hun giftet seg med Enkemannen Toralde.Toralde er jo aldri nevnt bosatt på Aspa men hadde sitt virke på Østlandet.Navneoppkallingen i Aspa ætten burde også flommet over av Toralder om Kristina var den rette personen med etterfølgende arvinger.Om Ivar Smørhatt (i teorien selfølgelig)var forfar til Aspafolket så er det mulig at navnet Toralde døde ut i den greina.Kristina som Sveins ektefelle gir ingen forklaring på hvem far til Aspa folkets Trond var.Her er litt om Toraldes slektskrets:Disse 2 under bør ha vært hans foreldre på Saugestad(Søbstad.)b.III s.486 Sammendrag: To Mænd kundgjöre forskjellige Vidnesbyrd om Eiendomsretten til Gaarden Grimestad paa Thoten.Kilde: Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv. Seglene mangle. b.III s.487.Nummer: 676.Dato: 19 Februar 1425. Sted: Flugberg.'Sigurdher a Saupstodhom oc Adalydzo husprøy hans' Ekteskapet med Ragnhild :I biskop Øysteins jordebok (1398) står det om garden Våle (“Valom”) i Våle sokn i Vestfold at følgende hadde gitt gods: herr Gaute Eriksen fire øresbol, fru Ingeborg to øresbol for Nikolas Galles sjel og Erling sønnen hans, herr Toralde to øresbol for sjelemesse for Roar Roarsen og Ragnhild, kona til Toralde, Aslak Steinarsen (far til biskop Øystein) et halvt løpsland og Hallvard på Bakken et halvt løps land (RB s 73-74). Ragnhilds Foreldre:b.II s.409 Sammendrag: Tre Mænd kundgjöre, at Thorgeir Thorkelssön havde stævnt Halvard Reidarssön for ulovligt Vanbrug af Gaarden söndre Bjarke i Vaale Sogn paa Vestfold, og förte Vidner om, at denne Gaard havde tilhört Ulvild Jarpsdatter, förend hun ægtede Thorstein Thorleifssön. Kilde: Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv, meget skadet. Seglene mangle. Nummer: 536. Dato: 10 Mai 1393. Sted: Bjarke.' Ragnilda ok Gudrrun ero þæyra skila d/oe/tthar 'b.VIII s.270 Sammendrag: Harald Kolbjörnssön, Lagmand i Oslo, og 12 Mænd kundgjöre, at de fastsatte et Jordeskifte mellem Jon Thorleifssön og hans Sön Hoskold paa den ene samt Jon Sveinssön og hans Hustru Ragnhild Jonsdatter paa den anden Side, hvorved de förste erholdt hele Bjerke, Vestby og Rud med tilliggende Kvernefos i Ignebakke Sogn og de sidstnævnte 12 Öresbol i Dolin i Ignebakke, 1 Markebol i Raanaas paa Fit samt 6 Öresbol i Ner- drin paa Aker i Faller Sogn.Kilde: Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv. 1ste Segl samt Levninger af 7, 8, 10,11 og 13 vedhænge. (Jfr. Dipl. Norv. IV. No. 577 og ovenfor No. 209, samt Brevaf 9 Januar 1421 nedenfor.) Nummer: 223.Dato: 13 Oktbr. 1396. Sted: Oslo.b.III s.388 Sammendrag: Anstein Simonssön optager paa Thorleif Haakonssöns Vegne forskjellige Prov om, at Hustru Katarina paa Heller eiede 1 Markebol i Gaarden Axthveit,som hun havde givet til Jon Baggessöns Börn. Kilde: Efter Orig. p. Perg. i kgl. Vitt.- Hist.- og Antiqv.-Akad. i Stockholm,meget slidt. Levning af 2det Segl. Nummer: 523.Dato: 21 Juni 1395. Sted: Bru Kirke.(Datter Inga Toraldesdatter)b.V s.235 Sammendrag: Fire Mænd kundgjöre, at Paal Thorgeirssön og Inga Tharaldsdatter solgte til Thorbjörn Asgrimssön den övre Hjalparegaard i Oslo for 20 Mark Penge.Kilde: Efter Vidisse p. Perg. af 3 Sept. 1421 i Dipl. Arn. Magn. fasc.56. No. 1. Nummer: 324.Dato: 5 August 1381. Sted: Nes.Sønnen Toralde Toraldesson (Dilling.)b.XXI s.266 Sammendrag: Hallvard Tordsson, lensmann i Ludelag, og 2 svorne lagrettemenn vitner at Hallvard Toresson og hans hustru Sigrid Tjostolvsdotter solgte Torvald Toralvsson halve Dilling, den nedre garden, i Rygge sokn i ytre delen av Borgarsysla, og at de hadde fått full betaling. Jfr. nr. 348 og 345. Kilde: Original på pergament i Rigsarkivet, København (privatark. Fölckersam).Brevet er sammensydd med brev av 14. mai 1434 (nr. 345), som er skrevetmed samme hånd. 3 seglremmer. Resten av segl nr. 2. Nummer: 347. Dato: 15. mai 1434. Sted: [Gissleröd i Tanumsocken (i Bohuslän).] b.XXI s.264 Sammendrag: 2 svorne lagrettemenn vitner at Helga Torgeirsdotter erkjente at hun og hennes ektefelle Aslak hadde solgt Torvald Toralvsson 3 øresbol i nedre garden i Dilling i Rygge sokn i ytre delen av Borgarsysla, og at de hadde fått full betaling. Jfr. nr. 346 og 347. Kilde: Original på pergament i Rigsarkivet, København (privatark. Fölckersam).Brevet sammensydd med brev av 15. mai 1434 (nr. 347), som er skrevetmed samme hånd. Huller til 2 seglremmer. Nummer: 345.Dato: 14. mai 1434. Sted: [Råssö i Skeesocken (i Bohuslän).]b.XXI s.178 Sammendrag: 2 menn vitner at Gautolv Sigurdsson gav Guttorm Håvardsson kvittering for den parten av Vestre Dilling som Guttorm hadde innehatt i 12 år, videre at 2 vitner svor at Gautolv hadde fullt ombud i denne saken, som om han var rett eier, og endelig at Guttorm svor at han manglet 11/2 øre av de pengene Torvald Smørhatt hadde pantsatt ham nevnte jord i Dilling for, og at han ikke hadde brukt mer av skogen som lå til Dilling, enn han hadde avtale om.Kilde: Original på pergament i Rigsarkivet, København (privatark. Fölckersam).3 seglremmer. Nummer: 232. Dato: 15. august 1404. Sted: Krokstadi Rygge. b.XXI s.202 Sammendrag: Lensmannen Åsmund Jonsson kunngjør vitneprov av brødrene Helge og Tjostolv Andressønner, som var framført av Guttorm Håvardsson for å vitne om grensen mellom Krokstad og Dilling i Rygge sokn. Brødrene svor at deres far, som da bodde på Vestre Dilling, i deres barndom hadde sagt hvor skillet gikk, og viste hvor delet skulle være.Kilde: Original på pergament i Rigsarkivet, København (privatark. Fölcker-sam). Opprinnelig 4 segl. 2. seglrem og segl nr. 3 og 4 bevart. Nummer: 263. Dato: 7. november 1412. Sted: [Krokstad.] Barna til Gunnar (Toraldesson ?) på Skodin :b.I s.675 Sammendrag: To Lagrettemænd kundgjöre, at Thorleif Gunnerssön og Signe Thormodsdatter afstode til Adalis Gunnarsdatter den östre Stue i östre Skodin i Svarvestad Sogn paa Vestfold i Aabodfald. Kilde: Efter Orig. p. Perg. i Deichmanns Biblioth. i Christiania. Seglene mangle. Nummer: 941.Dato: 31 Januar 1485. Sted: Hole.Ellers kan det tenkes at Prosten Hjarrand Toraldesson er sønn.Denne Ragnhild nevnt under her er hun datter av Kristina Smørhette ?b.I s.510 Sammendrag: Markvard Buk kundgjör, at Hustru Ragnhild Herleiksdatter gav sin Frænd- kone, Markvards Hustru Sigrid Nikulasdatter, Gaarden Klaastad i Thjöd- ling Sogn, hvis han fra Herlaug Peterssön, Væbner, m. Fl. fik inddrevet hendes Arv efter Sönnen Eivind Brandssön. Kilde: Efter Orig. p. Perg. norske Rigsarkiv. Seglene mangle. Nummer: 710.Dato: 24 Februar 1426. Sted: Brynla.Tillegg: Bagpaa med samtidige Hænder: breff vm hustru Ragnild Hærlagsdotter, og : bref vm Klastadhæ. Mvh Knut

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Etter det jeg har sett skulle Toraldes foreldre hete Sigurd og Elin.Jeg synes det virker som om navnelikhet til en stor grad er brukt som argument her. Navnet Toralde eller Tarald er ikke så lite brukt på Hadeland i hvert fall, ennå så sent som på 15- og 1600-tallet, og i likhet med Sigurd var det sikkert mer brukt i middelalderen enn senere, jevnt over større deler av Østlandet.

[Gjest Knut Handeland]

(57) Hvor har du sett det ?Mvh Knut

[Gjest Knut Handeland]

Her er en Kristina som knyttes til Varaldsøy og en Øystein Arnesson.(ættling av ombudsmannen på Tolstad eller fra Huseby på møre ?)Marit ei søster av Askild Håvardsson ?b.VIII s.397 Sammendrag: Kristina Roaldsdatter kundgjör, at Dagfinn Thorsteinssön indlöste Gaarden Öfstehus paa Varalsöen, som Eystein Arnessön havde udsat, og som nu tilfaldt Maritte Haavardsdatter. Kilde: Efter Orig. p. Perg. i Bergens Museum (Holcks Gave. Litr. d).Alle 3 Segl mangle.(Se Dipl. Norv. IV. No. 911). Nummer: 369. Dato: Uden Dag 1460. Sted: [Kvinhered].Mvh Knut

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

58: Jeg mener at det enten står i rapporten til Aspa-seminaret, evt. at det ble nevnt på et møte Tore H. Vigerust hadde høsten 1998, der han første gang la frem sin hypotese om Sigurds evt. avstamning fra Drottning-ætten.Om Elin har jeg notert at hun er nevnt i Røde Bok og at hun eide jord i Vestfold - Borre og andre steder. Trolig kan THV gi nærmere opplysninger.

[Gjest Knut Handeland]

Margaretha Ivarsdatter selger eiendom på Varaldsøyb.XV s.69 Sammendrag: Paal Martinssön, Prest, og 3 andre Mænd, kundgjöre, at Margrete Ivarsdatter erkjendte at have solgt til Nikolas Ragnvaldssön (paa Brandvik?)nogle Maanedmatsbol Jord i Hvitingsfors i Strandebarm Sogn i Varaldsö Skibrede paa Söndhordland med Hus- og Ladetomt, Æblehave og Laxevaag for 5 Kyrlag og oppebaaret Betalingen.Kilde: Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv (fra Postexped. J. L. Malthe 1892).Huller efter 5 Segl, der mangle. Nummer: 79. Dato: c. 1 Marts 1452. Sted: Strandebarm.Har noen litt mer om Margaretha ?

[Gjest Karin Romstad]

Til 56 Vedk. Gunnar Toraldson,SkodinNoen hypoteser vedk. Torstein AskjellsonVedk. Eidfjord. Fordi rike Torstein Askjellson sin hovedtynge av eiendommer ligger i Eidfjord, er det vanskelig å tenke seg at det ikke er noen forbindelse til dette dokumentetNr: 1640 Dato: 1390 okt 10?#1 Sted: Kinsarvik Regest: Vitnebrev om salg av hage utst av Sigurd Toresson, prest i Kinsarvik, Torleiv Toraldsson og Orm Veraldsson: De var på Lægreid i Eidsfjord sogn da Askjell Tolvsson og Ingebjørg, hans kone, vedgikk å ha solgt Steinar Nikulasson halve hagen (grasgarden) i innerste tunet i Vik (Þollosz vik) i Jondal sogn i Samland herred i Hardanger, og vedgikk å ha fått full betaling. Neste brev i trykkrekkefølge (b.21 nr.485) b.XXI s.370 Sammendrag: Lagrettemenn vitner at Ingegjerd Hallsteinsdotter solgte sin frende Eindride Sigurdsson den parten i Gjerde på Voss som hun hadde arvet etter sin sønn Torleiv Gunnarsson. Jfr. nr. 481 med henvisninger. Kilde: Utdrag av G. Schøning i Langebeks Excerpter i Det Kongelige Bibliotek,København. Tilføyd av Schøning ovenfor teksten: Extract, og underteksten i parentes: Copie af Hr Schn: (d. e. Schnabels) copier. Nummer: 484. Dato: [22. mai 1457.] Sted: [syse (i Ulvik).] Brevtekst (fra den trykte utgaven): Logrettes breff, at sysin#1 sunnedag(e)n nest efter haluardz messo anno dni. mcdlvij gaaf oc sælde#2 Ingegerd halsteyns dotter Endride Sigurdesøn frende sine sua mykle Iordh som hon ærfde ocSammendrag: Kunngjøring om at Hallstein utbetalte den arven som han hadde mottatt etter Torleiv Gunnarsson, og fikk kvittering for det. Kilde: Utdrag av G. Schøning i Langebeks Diplomatarium i Rigsarkivet,København. Tilføyd av Schøning ovenfor teksten: Ex pergam:, og underteksten i parentes: Copie af Hr Sch: (d. e. Schnabels) cop: Nummer: 512. Dato: 1460. Sted: Hakastad i Ulvik. Brevtekst (fra den trykte utgaven): Thet kennes etc:, at I legrede stowo I eyddaffiord kyrkiu Sokn vplawk halstein arff then sem han wpbar efter tolleiff Gunnarsson ther ffor giffua the ham quita etc: giordh anno Domini Mcd lx skreffuet j preststouene a nedher hacastad j Wluikia sonk.Dette er Hallstein Erlingson på Hakestad i Ulivk, g. med Ragnhild Amundsdatter av Josteinsfolket. Kanskje en bror av en samtidig Samson Erlingson.Gunnarson . Greip Ivarson (Trondson)hadde for eksempel pantsatt jord i Gjerde på Voss til Erlend Filippusson. Vedk. Eidfjord bør en ha i tankene at det er gangavstand fra Eidfjord til Ulvik hvor den kjente jomfruen Sigrid Aslaksdatter bodde g. Med Reidar Dagfinson, som bla. har en datter Sigrid begravet på stedet.

[Gjest Karin Romstad]

Til 57. Jeg tror foreldrene må søkes i de gamle Aga ættene. Etterkommerne etter feks Sigurd Brynjulvson Aga står helt åpent. Jo Rune Ugulen stiller seg feks. tvilende til at Svein Brynjulvsson og Sunniva Brynjulvsdatter,Aga, n. 1310-1325 er etterkommere etter Brynjulv Aga. Ref. Hardanger-aristokratiet. Hardanger 2004. Dette kan feks være en forbindelse til Aga:Nr: 1071 Dato: 1317 aug 10 - 1318 aug 91 Sted: Uten stedRegest: Gavebrev fra Onund Borgarsson og hans kone Margreta Brynjulvsdatter: Til sjelehjelp, bønnehold, årtidhold og gravplass for Margretas foreldre, herr Brynjulv og fru Elin, gir utstederne sammen med herr Brynjulv og fru Elin gardparter i Horgen i Slagen, Tokerød i Borre, Sollerød i Undrumsdal, Skærpo, Trøgstad på Romerike og Stolp til Peterskirken, Mariakirken og Lavranskirken i Tønsberg, Hallvardskirken i Oslo, kirkene på Kjos og på Haug.Beseglet av Onund Borgarsson. Gjengitt: Vidisse av 23. nov 1441 (NRA). Trykt: DN XI nr 9.

[Gjest Knut Hansen]

Hei.Til innleggene 52 og 56.1 - ”… skuldæ voreth Swen Arnesons godz som frw b.V s.684 Cristinæ Toralsdotter attæ …”2 - ”… frw Cristinæ erffdæ thet forscriffnæ godz epther sin modher frw Adaliis vppæ then tiid hon attæ Herlaug Person. …”3 - ”… vppa then tiid Herlaug Person attæ frw Cristinæ …”Forsto jeg deg rett så betydde “attæ” i setning 1 eide, mens det i setningene 2 og 3 betydde ”ekte(t)”/gift med? Eller hva er det i så tilfelle Cristina eier i disse setningene?MvhKnut

[Gjest Karin Romstad]

Korreksjon til 62. Greip Ivarson eide i Gjerstad, ikke i Gjerde.Nr: 1126 Dato: 1383 okt 2 Sted: BergenRegest: Pantebrev utst av Greip Ivarsson: Han har pantsatt til Erlend Filippusson, fehirde i Bergen, 13 laupsbol og 1 spannsbol i Gjerstad og 16 laupsbol i øvre Rekve på Voss for 20 hundre vadmål som han skyldte i skipsleie, en halvdel i pakkevadmål og en halvdel i hamfnarvadmål.1 Erlend skal ha jorda i 3 år, og om han ikke da har fått full betaling av Greip, blir han eier av den. Greip har lovt Erlend å få fullt samtykke og godkjenning av faren, Ivar Toresson, slik at Erlend har jorda like frels som Greip.Beseglet av utst, herr Sigurd Havtoresson og Jon Holmsteinsson. Vidisse: Nr 1201 . Trykt: DN III nr 451. Overs: MellomalderbrevVoss s 73.Dessuten lurer jeg på hva er dokumentasjonen på at Adelus er fra Hildugard i Bergen?. Erling i Hildugard må jo hatt tusenvis av døtre hvis en ser på slektstavlene.

[Gjest Karin Romstad]

Er dette den samme Gunhild, hvis mor heter Brynhild? Hvem er isåfall moren, kan hun være fra Vestlandet?Sammendrag: Gunhild Sigurdsdatters Testamente, hvori hun vælger Gravsted i Nidaros Domkirke, og skjænker forskjelligt Jordegods til denne og dens Kanniker foruden Gods og Penge til sine Slægtninger, til Prædikebrödrene m. fl. Og hvem er i såfall vitnene Ivar Andorson og Sørkve Arneson?Kilde: Efter Orig. p. Perg. i Dipl. Arn. Magn. fasc. 10. No. 3. Seglene vedhænge. Nummer: 248.Dato: 9 Mai [April] 1342. Sted: Nidaros. Vedk. Herlaug Peterson og Kristin Toraldsdatter, er det sannsynlig at hun er mor til hans datter Kristin, eller var han også gift flere ganger?Denne Jens Peterson som er nevnt i forbindelse med salg av Barskrind, Torpo og Hedrom i Rotnem sogn Gol, har jeg forstått var gift med Herborg Nilsdatter, en sønnedatter av Tormod Valtjovson og Herbog Bjørgulvsdatter? Stemmer det? Også lurer jeg på om Valtjov er en Valtjov Bårdson. Ikke småtteri av spørsmål, men det er helt sikkert noen som kan bekrefte/avkrefte dette.

[Gjest Finn Oldervik]

Foreldra til Gunhild Sigurdsdotter var altså Sigurd 'Stangar' og Brynhild. Kven Brynhild var veit vi vel svært lite om så langt. Kvar ho var frå og kven ho var dotter til har vel så langt ikkje vore drøfta etter det eg kan sjå.I det etterfølgjande har eg prøvd å setja Sigurd Stong (Stang, Stangar) inn i ein litt større samanheng, utan at eg veit om eg har lukkast: Om Gunnhild Sigurdsdotter og far hennar.I testamentet til Gunhild Sigurdsdtr. kan ein m.a. lesa:(: 9 Mai [April] 1342. Sted: Nidaros). Utdrag:jtem gefur ek til Olafus kirkiu halfua adra spans leighu j Sætre er liggr a Nordmære j Solæyiasundi a þen haat (med den tanken) at sok- nar prestren gere þar vtferd mina med halfu adru pundi vax ok hal- fure mork peninga. skal jorden liggia æfuenlega prestenom til bords.”Så langt attover vi veit , dvs. frå 1342, så var det Stangvik prestebord som åtte garden, og presten i Stangvik rådde for bygselen”, skriv Roaldset i Tustna Bygdebok B II s. 360. Roaldset ser då bort frå at ”Sætre” i 1342 også omfatta garden Indresæter (Øygarden). Denne delen av Sætre viser det seg at Audun Ugelstad av Aspaætt eig i 1647. Ei deling har altså gått føre seg før 1342. Den kyrkja som Gunhild gjev garden til, er Stangvik-kyrkja, noko som gjev særskild god meining når vi ser kva far hennar vert kalla. Eit utdrag frå eit internt skifteoppgjer ved erkesætet 3 år seinare fortel følgjande:Datert Nidaros 7. aug. 1345. Erkebiskopen og hans kapittel skifta seg i mellom:Utdrag;fimtan spanna leighu i Koghur vaghum er liggr a Nordm/oe/re. jtem i Oraldzviik halfs tiunda spannz leighu mote þui sem ver attom i Berghe ok H/oe/nsauik er gaf Gunnillðr dotter Si- gurdar stangar. jtem lutum ver so mykit sæm korsbr/oe/ðr atto i Rodo- dal.Her ser vi at far til Gunhild vert kalla Sigurd Stangar, andre stadar vert han kalla Sigurd Stong el. Stang. Denne namnebruken kan neppe etterlata særleg tvil om at Sigurd sin heimstad var det som vi i dag kallar for Stangvik og som i lange tider kanskje var Nordmøre sitt største prestegjeld. At Sigurd Stangar også er identisk med den Sigurd Gudbrandson som var den eine av dei to brørne på Aspa som skifte Aspagodset seg i mellom i 1319 kan det heller ikkje vera særleg tvil om. Stangvik prestegjeld omfatta i sin tid både Rindal, Surnadal, Stangvik, Åsskard og det meste av noverande Halsa kommunar. I tillegg omfatta det også store delar av Tingvoll og Straumsnes, så vidt eg veit også ein av sætesgardane til Kaneætta, Straum, seinare Kanestraum. Ein kan jo undrast om det var Stang(ar)vik som fekk namnet etter Sigurd Stangar event. ei slekt; Stong/Stang/Stangar, eller om det var stadnamnet som gav Sigurd namnet Stangar. Sjølv hallar eg til at Stang(ar)vik opphavleg heitte Vik, men at Sigurd og ætta hans gjorde at staden i all ettertid fekk det namnet det har i dag. Dette samsvarar best med at namnet Straum etter kvart gjekk over til Kanestraum etter ætta som åtte garden. (I Valsøyfjord, tidlegare Aure prestegjeld, åtte Kaneætta ei laksevorpe. Bukta der vorpa låg heiter den dag i dag for Kanabukta. Grunna at medarbeidarane i kartverket ikkje har forstått opphavet, så står det feilaktig Kanalbukta på karta).Dei tre gardane, Aspa, (Kane)Straum og Stangvik ligg så nær kvarandre at dei i sin tid mest truleg vart sett på som nabogardar,- i alle fall i tidene etter svartedauden. At to brør residerte på dei to gardane Stangvik og Aspa er greitt nok og at begge naturlegvis også var store jordeeigarar er også logisk. Truleg hadde enda ikkje Straum fått nokon status som adeleg sætesgard, og vi kjenner heller ikkje til at eigarane av Aspa eller Stangvik hadde adeleg status. Likevel var det utan tvil mektige menn med store jordegods som residerte på desse gardane. Kva er forklaringa på denne (tilsynelatande) manglande statusen, samanlikna med den økonomiske makta slektene truleg hadde?Mvh Finn

[Gjest Kristian Fjeldgård]

Kanskje det var makt eller rikdom/jordegods som gav statusen og ikke den 'tittelen' vi ofte leter forgjeves etter i dag?

[Gjest John H. Aarønes]

Hei!Her kjem fram mykje interessant. Men eg må seie at eg har problem med å henge med i alle dei nye opplysningane som kjem fram. Her er mange namn og stader.Har no fått tak i det meste av litteraturen som det er henvist til og prøver etter beste evne å setje meg inn i stoffet.Eg skulle ønske at nokon kunne laga eit kort oversyn (oppsummering)av det som har kome fram her. Det bør vel helst vere nokon som har meir peiling enn meg. Kunne du tenkje deg å gjere det Karin?

[Gjest Karin Romstad]

Til 69Jeg kan prøve å lage en oppsummering hva gjelder Vestlandet, samt finne referanser til 66. Jeg trodde kanskje noen hadde det for hånd. Jeg betrakter denne debatten og andre debatter om middelaldergenealogi som en mulighet for interesserte fra ulike landsdeler til å prøve å finne forbindelser, som helt klart må være der.Jeg kan til orientering lite og ingenting om Aspaætten- og adel generelt. Mine interesser er relatert til gamle storætter på Vestlandet som på et tidspunkt sammen med sin portefølge av eiendommer forsvinner inn i et tåkehav av utenlandsk, gjerne ubemidlet adel med titler som av og til synest å være konstuerte.

[Gjest Finn Oldervik]

Når eg har trekt inn den eldre Aspaætta i denne debatten, så er det fordi mykje av jordegodset til Rike-Torstein ser ut til å stamma frå Svein Arneson. Denne Svein Arneson er vidare høgst truleg av den eldre Aspaætta. Vidare kan det sjå ut som om han er identisk med den Svein Arneson som var ein av ektemennene til Kristina Toraldsdtr. Ymse (Nordmørs)diplom frå åra kring 1440 til 1465 tyder vidare på at Aspagodset da var delt i to og at Kristina Toraldsdtr. åtte halvparten og Aslak Jonson (stamfar til den yngre Aspaætta)den andre halvparten. Vidare kan det sjå ut som om den eldre Aspaætta også hadde eigdomsretten til Mjelva i Romsdal, ein gard som den tidlegare omtala Gunnhild Sigurdsdtr. (Stangar) hadde gjeve til sin Olav (son eller ektemann til Gunnhild og kanskje stamfar til Teisteætta i Romsdal). I samband med dette kan det jo og vera verd å nemna at ho som i følgje Magnus Mardal (NST XXXII s. 55 ff) var søster til mormor til dei to brørne i Aspa (1319), nemleg Hustru Gyrid Andresdtr. (Plytt?), m.a. gav bort noko av garden Dragset i Bøfjorden (þar medr j Drifasætre j B/oe/ar firdi siau spanna leiga allr annar garðr oc j Gaupasætre. ij. spanna leiga j Barknafirdi) Sjå DN b II s. 59 dat. 18.08.1303. Denne garden (Dragset) var i 1647 todelt og halvparten høyrde då til domkapitlet i Trondheim, resten tilhørde brukarane. Så vidt eg veit stamma desse karane frå den ganske rike Bergeætta. Denne ætta åtte m.a. fleire av gardane på Osmarka i grenseland mellom Romsdal og Nordmøre, og mykje brukte namn var Olav og Tore samt Ingolf. Eg ser ikkje bort frå at dette er ættlingar etter den Olav som var ektemann eller son til Gunnhild Sigurdsdtr. og slik truleg av den romsdalske Teiste-ætta. Ved å avdekkja mest muleg om eigedomstilhøve og slektsrelasjonar i dette miljøet, kan det og etter kvart vera muleg å få svar på korleis Mjelvagodset m.m. hamna i eiga til Rike-Torstein.Eg la ut eit emne om ein Erlend Serkson her på forumet for ei tid sidan. Tanken var å eventuelt kunne påvisa eit samband mellom Erlend, Giske-ætta og Aspaætta. Når eg tenkte at eit slikt samband kunne vera til stades, så var det mest ut frå at Erlend åtte gods i dei sama områda som Svein Arneson/Rike-Torstein. Det kunne umuleg vera så mange ætter som åtte jordegods både i Valdres, Hardanger og på Nordmøre og i Romsdal.Dessverre har eg hatt det for travelt i det siste til at eg har tid til å følgja opp desse debattane, men vonar framleis at det skal vera muleg å finna fram til fleire interessante opplysningar om dette.Karin spør om identiteten til dei to som var vitne til gåvebrevet til Gunnhild Sigurdsdtr. (Stangar) i 1342, Ivar Andorson og Sørkve Arneson. Særleg den sistnemnde av desse, Sørkve Arneson synest å vera interessant. Han vart etter kvart lagmann i Nidaros. Får det første så har han same førenamnet som bror til Gunnhild, meistara Sørquir. Namnet er ikkje særleg vanleg og det kan godt vera at Sørkve og Serk var synonyme namn. Dette kan jo få ein til tru at det kunne vera slektskap mellom den tidlegare nemnde Erlend Serkson og Sørkve Arneson/Sørkve Sigurdson. Enklaste løysinga på kven Sørkve Arneson var, er jo å gjera han til søskenbornet til Gunnhild og son til Arne (Saud) Gudbrandson i Aspa. Noko som talar i mot dette er m.a. DN V nr. 186. Dette brevet omhandlar ei arvesak som vedkjem garden Lyng i Verdal. Her er Arne Saud nemnd som ein av arvingane og Sørkve Arneson som lagmann og domar. Sørkve kunne neppe døma i ei sak der faren var ein av partane. Noko anna som er interessant med Sørkve Arneson er seglet hans. Bortsett frå at Sørkve bruka berre ei krone, så var seglet identisk med Hr. Toralde Sigurdson sitt segl. I ein artikkel i NST XXXV s. 124 ff. skriv Arne Kviterud om nokre skjold i Dalekyrkja i Luster som har lilje- og kronemotiv. Kviterud set der fram ei hypotese om at Sørkve Arneson er brør til Arnfinn og Tjoster Arnesøner som er knytt til Luster i Sogn. Det ser ikkje ut som om Kviterud har vore merksam på at Dalekyrkja ei tid var i ein svært spesiell situasjon. Fordi biskopen i Bergen hadde forsømt å tilsetta ny prest der, så overtok erkebiskopen i Nidaros desse rettane og han tilsette ein av sine eigne kannikar i embetet. Kunne det vera på den tida at skjolda kom til Dalekyrkja?b.V s.72 Sammendrag: Erkebiskop Eilif af Nidaros melder Biskop Audfinn af Bergen, at Besættelsen af Dals Kirke (Lyster i Sogn) er tilfalden Erkestolen, da Audfinn havde forsömt at besætte Kaldet i rette Tid, og at Eilif har valgt kannik i Nid- aros Baard Einarssön til Prest der. (jfr. de fölg. No.) Kilde: Efter Afskr. i Barth. IV. (E) 269 af en tabt bergensk Codex. Nummer: 80. Dato: 10 Oktbr. [1329.1] Sted: NidarosEit anna interessant spørsmål i samband med den eldre Aspaætta er kven den Trond Erikson er som vil protestera på Sigurd Jatgeirson sitt testamente. Sigurd var jo også inngift i den eldre Aspaætta. Sjå nedafor. Dato: 10 August 1333. Sted: Nidaros. Brevtekst (fra den trykte utgaven): Ollum monnum þæim sæm þetta bref sæa eða h/oe/yra senda capitulum ok korsbr/oe/ðr j Nidarose q. g. ok sina kunnicgt geranðe at ver hafwm vndir staðet at Þronder Eiriks son vill aa *kræia ok ræia jarðr þær sæm gaf herra Siugurðr Joðgæirs son j testamentum sit vndir hæilagha Nidaros kirkiu. þi hafwm ver feinghit sira Einare a Þingwelli vart fult ok loghlect vmboð vnðan at kalla hwærium þæim ðomara sæm sik vill her j sæitia, saker þess at ver vittum at eingi ma ifuir testa- menta d/oe/ma vtan hæilagrar kirkiu domare, ok till sanz vitnisburðr settom ver vart insigli firir þetta bref er gort var i Niðarose a Laf- rans m/oe/sso ðagh þa er lidnir varo fra burð vars herra Jesu Christi m. vettra ccc vettra xxx ok iij vettr. I innlegg 66 spør Karin også om Kristina Toraldsdtr. er mor til Herlaug Pedersons dotter, Kristin. DN I nr. 864 viser at Bottolf Eindrideson (Finne) arva Tolstad etter Kristina Toraldsdtr. og han kallar henne der frenka si. Dette viser at det er usannsynleg at Kristina etterlet seg livsarvingar. Dette er også årsaken til at eg har vanskeleg for å tru at Trond i Aspa, far til erkebiskopen m.fl. var samfedre bror til Kristina Toraldsdtr. I Aslak Bolts jordebok er det nemnd to personar med namnet Trond. Begge held tydelegvis til på Nordmøre og begge er i ombod for kyrkja, noko som vel må tyda at det er same mannen det er snakk om. Den eine gongen vert han kalla rådsmann på Bremsnes (Averøya) (s. 70) og den andre vert kalla Trond Ivarson. Mågen hans, Toralde vert nemnd i lag med Trond (s. 68). Litt lenger oppe på same sida finn vi Toralde Gunnarson nemnd. Eg er langt på veg overtydd om at denne Trond må vera identisk med far til erkebiskop Olav Trondson m.fl. og kanskje kan Toralde Gunnarson vera identisk med Toralde Kane og den til no ukjende og fjerde mannen til Kristina Toraldsdtr.? Er lei for at innlegget vart både usamanhengande og lite gjennomarbeidd, men som vanleg får eg årsaka meg med mangel på tid.

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

Eg kan ikkje sjå at dette diplomet er nemnt i debatten før (mogleg eg har oversett det) Lenke . Kan det bidra positiv?

[Gjest Finn Oldervik]

Til innlegg nr. 72 v. Leif Magne ApalsethDiplomet er er vel nemnd indirekte, men ikkje kommentert i særleg grad. Eg reknar Arne Bonde Suli og Arne Saud å vera identiske personar og altså den same som Arne Gudbrandson på Aspa. Elles set du jo i eit innlegg i debatten om Erlend Serkson Sigurd Eindrideson på Silset inn i ein muleg interessant samanheng som kanskje bør følgjast opp.

[Gjest John H. Aarønes]

Og her er lenke til debatten om Erlend SerksonLenke

[Gjest Karin Romstad]

Til 71Her har vi Trond EriksenNr: 898 Dato: 1332 sept 13 Sted: BergenRegest: Forliksbrev fra [herr] Peter Petersson1: Han var samme dag sammen med sin kone Sunniva Brynjulvsdatter i Hofdinv i Bergen, der han inngikk forlik med Trond Eiriksson og hans kone fru Ingebjørg, i nærvær av Trond [Krakeson] lagmann, som bistod ved forliket [firir skiliande], angående det godset som fru Ingebjørg skulle ha fra sin [tidligere] husbond herr Sveins gård. Peter og hans kone betalte da til Trond og Ingebjørg 10 mmb i Kvie i Ryfylke, 100 alen vadmel og 2 øre i penger, dessuten skal de ha 6 lauper smør til sommeren, og landskylden av jorden fra og med ifjor.Beseglet av utstederen og Trond lagmann. Vidisse: Nr 899 . Trykt: DN V nr 92. 1 tilbakeHan omtales i vidissen som 'herr Peter grafur'.