[#35568] Rike-Torstein og jordegodset hans

[Gjest John H. Aarønes]

Takk for opplysningane Oavald! No veit eg no kvar eg skal leite etter stoff om Tjelle i første omgang.

[Gjest Karin Romstad]

Jeg har ikke glemt Rike Torstein Askjellson, men prøver meg på noen andre innfallsvinkler, det gjelder feks Sjurd Askjellson på Nes i Strandebarm skiprede i Sunnhordland,notert blant annet 10.12.1570 (DN X nr. 770) som igjen kan være en bror av Agathe Askjellsdatter osv. Jf. tema 40443 vedr. Samson Fartegnson på Store Linga. God sommer til alle som deltar i debatten.

[Gjest Karin Romstad]

Dette kan være Inga Torsteinsdatter, født på Talga, jf. tema 40909 diplom av 1588.

[Gjest Karin Romstad]

Vedlagt følger lenke vedk. tidligere nevnt fullmakt fra Ingebrikt Olson vedk. MjelvaLenke

[Gjest John H. Aarønes]

I norske herredags dombøker 1. rekke II for 1580 finn me to dokument som gjeld striden om Mjelve og Mjelve gods. Det 1. dagsett Oslo, 30. juni 1580, det 2. Oslo 5. juli 1580.Her opptrer Peder Thuille på Melwidt som fullmektig for Ingeborg Byrisdatter mot Engelbret Olsen. Ingeborg er etterleverske etter Olluff Olsen og vert nemnt til Buo (Bud?). Andre som er nemnt er Niels Asgudtzenn som er Ingeborgs svoger. Elles nemnt Erick paa Jellezackt og Poffuel Thydsk i samband med en dom på Bergen rådstue 1575. Ei Karinn Børisdatter vert også nemnt, feilskrift for Ingeborg? Sjølvsage er også rige Tosten nemnt'ther schulle vere en, kallis rige Tosten, huis arffuinge hand og och hans foreldre ware, huelcken rige Tosten schulle iblant eblant andet gotz, hand og hans syster hagde, ochsaa hafft gotz vdj Romszdlen och ther theoffuer en ombotzmannd boende på forne Mielwe widt naffn Anders Bardtsen, som hagde alle hans odals breffue hoesz sig, ...Det vert også framført påstand om falskneri av dokument.

[Gjest John H. Aarønes]

Her ei ei lenke til dommen omtala i innlegg 105Lenke

[Gjest Finn Oldervik]

Desse personane har vel vore oppe til drøfting tidlegare også, men det var vel den gongen temaet var Ingeborg Skunda. Det kan kanskje vera på sin plass å repetera litt av dette.Det er m.a. snakk om dei gardane som Torstein Askjellsson har gjort krav på i Romsdalen (eller eigd). Eit brev dat. Bergen i 1575. Desse gardane var i følgje Osvald Rydjord (19) følgjande; 9 aurebol i Sigerset, 1/2 markabol i Talset, 1 aurebol i Berg (Veøy), 3 aurebol i Bergsvik (Veøy), 1/2 markabol 4 aurebol og 2 halve ørtungbol i Mjelve, 1 kjyrlag i Rødven (Veøy), 1 tveit smør i Hjelset, 3 aurebol i Tollåsen samt Røvik, Haukeberg (Eid), Vestre Frisvold (Eid), Bjerke (Veøy), Opsal (Veøy), Nauste (Nesset) og Sylte (Vestnes).Karin gjev vidare følgjande referansar vedrørande dei personane som John viser til her:Til 14. Noen referanser vedk. Ingeborg Birgesdatter. I en dom datert Oslo 30 Juni 1580 'Dom emellom Peder Thwille på Melwidt på Ingeborg Byrisdaters i Bo, hindis wegne og Engelbret på Netteland, liudendis vt sequitur:'. Saken gjelder Melwe og Melwe gods. Hun er da enke etter Ola Olafsen. Rike Torstein og hans søster er nevnt, sitat 'och hafft gotz vdj Romszdalen och ther teroffuer en ombotzmann boende paa forne Mielwe widt naffn Anders Bardtsen, som hafvde alle hans odals breffue hoesz sig osv. Sitat slutt. Ingeborg Birgersdatter har en svoger ved navn Niels Asgautson, som hadde vært hennes fullmektig og medarving. Til stede er Oluff Calips, Daniel Bildt (hvem er Olaf Bildt?), Fredrik Lange, Hans Lindennou, henrich Brockenhus, Hans Pedersen til Seim (er også interessant)Peder Ivarson til fresje, Erich Brockenhus og Peder Brockenhus. De samme herrer er tilstede i Oslo 5 juli 1580, i en dom mellom Mouritz Stygge med fullmakt fra Bjørn Andersen til Steinholt (har han en sønn Nils?) og Luduig Munch til Nørlund kong.statholder og Peter Twille. Gjelder Ingeborg Birgersdatter og Engelbret Olson. Ingeborg Birgersdatter skal ha gitt Peter Twille og hans arvinger Mielffue og 'en lidenn gaardt kladis Jeldszet. Engelbret Olson skal i sakens anledning ha stevnet 'Niels Aszgierson, Erik Jelleszackt og Pål Tysk for noe gods som de hadde forholdt ham med urette. I denne dommen nevnes også Karin Birgersdatter.I innlegg nr. 21 kommenter eg sjølv opplysningane på følgjande måte;Karin kjem på nytt med mange interessante namn, og her skulle eg ha ønska meg komplette utskrifter. Den Harill Karlson du nemner skal truleg vera Arill el. Arell, eit namn som i alle fall var vanleg i Vestnesområdet ei tid. (Hugsar ikkje no kva gard dette namnet særskild var knytt til). Dei to kvinnene du kallar Birgersdøtre vil eg gjerne kalla Børgesdøtre, då Børge er eit namn som vert bruka i Romsdalen på den tida. Birger derimot verkar framandt. Ingeborg Børgesdtr. ser ut til å ha tilhald i Bud, medan Karin Børgesdtr. kanskje er gift med Nils Asgautson som er svoger og medarving, samt ombudsmann for Ingeborg Børgesdtr. Denne Peder (Peter) Twille er jo og eit problem. Så vidt eg veit er han elles berre nemnd i ein herrdagsdom frå 1578. Saka galdt nokre ”dokument” som Peder meinte at Axel Gyntersberg hadde tileigna seg ulovleg. Sjølve utgangspunktet var likevel såpass dramatisk som at ein av tenarane til Peder hadde slege i hel morbror hans den tida han var Mads Skeels fogd på Helgeland. Kva Peder Twille (Tuille) elles hadde med Romsdalen å gjera, og kvifor han hadde kjøpt gard der er vel ukjend.

[Gjest John H. Aarønes]

Finn - du nemner ei Karin Børgesdatter, kanskje gift med Nils Asgautson.I ein annan herredagsdom frå 1580 får vi vite noko om ei Karen Børitzdather i Skien. Saka gjeld eit barn som ho hadde med Christopher Kordtzen på Faruernes. Christopher tok med seg dette barnet 2 år gammalt for ei tid sidan. No har han ei eller anna grunn plassert barnet til fostring hos andre. Karen prøver å få attende barnet.Begge dommene Finn viser til finn du under lenka i innlegg 106

[Gjest Torkild Knudsen]

Ser at Tjelle er nevnt i innlegg 99. Regner med at følgende er kjent og sannsynlighvis i mere korrekt form, men tar det med i tilfelle det ikke er kjent her i temaet. Bergen 1599 Daniel Thuresen i Hardanger stevner Nils Henriksen på Aure, Ole Henriksen på Myrbostad Aslak Tjelle og Anders Tjelle.Daniels mormor har kjøpt Aure og (Hestad)? av de andres mor. Han la frem to beseglede brev, ett datert 1466 som viser at Gunder Amundsen har solgt til Oluf Sigvordsen 4 ørebol i Herrestad (Hestad?) i Våge otting. Det andre brevet viser at Amund Eskildsen har solgt til Siguord Svendsen 15 penningebol enn 7ørebol liggendes i Wfreede (Aure?) i Woxte (Våge) kirkesogn. Begge mennene som hadde kjøpt gårdene var Daniels mormors slektninger. Daniel mener å være nærmeste odelsmann til godset.Følgende fra samme kilde? Nils Henriksen på sine egne og medarvingers vegne viser til dom 1542 der Henrik Skredder i Bud etter lange tretter mot Lars på Writ (Aure?) og Hegstad (Hestad?). Henrik måtte betale Lars Aure så mye som Lars sin hustrus foreldre hadde betalt og han måtte bevise at han hadde rett til å løse inn sin hustrus gods i Hestad og Aure dvs han måtte bevise att gårdene var amakeskiftet i bisp Gautes tid. Henrik Jakobsen Skredder (eller er det kanskje Schrøder?) hadde innløst Aure (som var pantsatt til Jens Morsing) i 1553.

[Gjest John H. Aarønes]

Takk! All informasjon er velkommen. Her er ein debatt om det som er nemnt i forrige innlegg.LenkeEllers har eg merkt meg at registeret til domsboka meiner Hestad (Herrestad) skal vere Hustad. Eg trur registeret tar feil, og at det skal vere Hestad.I dag trur eg at eg må vere tidlegare oppe enn Karin R. :D

[Gjest Karin Romstad]

Hei. God morgen, ja i dag er du tidligere enn meg. Kommer tilbake med kommentarer. Leser pt på gamle artikler. Daniel Thureson er sønn av en prest Thure Hanson i Hardanger. ( Det står Tore Hanson i Genealogen sin prestehistorie, og det er feil, han heter Thure, og har mange etterkommere ved samme navn). Thure er mest sannsynlig sønn av Hans Sigurdson Smed) Og så prøver jeg å finne en ref. på Karin Birgersdatter, tror vi skal til Rogaland.

[Gjest John H. Aarønes]

Ingeborg Byrisdatter er i Bo etter dommen i 1580. Eg gjekk ut frå at det var Bud i Romsdal, men det treng det sjølvsagt ikkje vere.Ved Prins Kristian V's hyldning i 1610 står under 252. Vigen udj Bahuslen 16. aprilher Jens Gudesen sogneprest til Quille og provst i Vigenher Anders Olsen sogneprest til BoHer er nemnt både Quille og Bo. Kan det vere i Bo i Bashuslen Ingeborg oppheld seg?

[Gjest John H. Aarønes]

Eg ser i skipsskatten 1557 - 59 over fuldgardsmenn på Nordmøre at ein Børri held til på Wenas. Er det Wenås, ein Aspa-gard. Såvidt eg hugsar overtok Audun Aagesen på Reknes part i ein gard Wenaas på Nordmøre etter mor si Synnøve Audunsdatter?

[Gjest Finn Oldervik]

Sidan Hestad vart omtala i innlegg 109 ff, kan det kanskje vera av interesse å nemna følgjande ekstrakt av eit dokument frå 23. april 1603 utstedt i Bo:Iver Jacobsen på Hestad i Vaagø Otting (Romsdalen) erkjender med sin Hustrues Samtykke at have solgt til Mads Povelssøn i Bo, Borger i Throndhjem, og hans hustru, Anne Michelsdatter 2 1/2 pund og 10 Mark Fisks Leie i Hestad, der er Ivers rette Odel, og at have oppebaaret Betaling(Gave af Districtslæge A. Aabel i Førde Gjennom Lieuten. H. Lund) Oktbr. 1869.Orig. p. Perg. Af 5 Segl mangler nr. 1. et skrevet Bomerke.Vedr. innlegg nr. 113. Venås på Tingvoll tilhøyrde i 1647, presten der Hr. Anders Pedersson. Denne presten eig mykje såkalla Aspa-gods, og det er truleg at han sjølv høyrer til ætta. Kanskje nedstammar han frå Hr. Peder Jonsson, prest og kannik til Kvernes og bror til Ivar Jonsson på Stokke og Guren Jonsdotter, kona til Torstein Eriksson (Aspa).

[Gjest Torkild Knudsen]

Dette var jo interessant. Her kom jo navnet til Mads Paulsen i Bo sin hustru Anne Michelsdatter frem.For min del har jeg prøvd å finne en forbindelse mellom Mads Knudsen Refshol, som jeg tror kan være dattersønn til Mads Tostensen Eiskrem og hans hustru Anne Rasmusdatter Jenset.Skifte etter Anne Rasmusdatter Jenset 1686. Enkemann Mads Tostensen. Barn Lars Ellingsen, Brit Ellingsdatter, Gjertrud Madsdatter, Anne Madsdatter.Jeg tror Mads Tostensen må ha giftet seg flere ganger.Det jeg har tenkt er at Mads Tostensen Eidskrem er sønn av Tosten Christophersen Remkald og en (hypotetisk) datter av enten Anders Nilsen Sør Hegdahl gm Ane Madsdatter (datter til Mads Paulsen og Anne Michelsdatter i Bud) eller datter av Mads Paulsen og Anne Michelsdatter i Bud.Det står i bygdebok for Misund under Hegdahl at Anders Nilsen Hegdahl hadde bare to barn Mads og Anne, men er det sikkert at det ikke var flere?Det er navnene Mads og Paul pluss at Remkall og Sør Hegdahl ikke ligger så veldig langt fra hverandre som gjør at jeg har denne teorien. Videre er det endel formynderskap mellom de jeg tror er barn av Mads Tostensen Eidskrem (det er vel denne Mads Tostensen som er bruker på Jenset en stund og gm enken etter Elling Saxesen Jenset).Bare for å ta det med tror jeg Elling Saxesen Jenset og Anne Rasmusdatter Jensets datter Brit Ellingsdatter er den senere Brit Ellingsdatter gm Bjarte Christophersen Malme.For meg virker navnet Saxe litt ukjent i området. Vet noen mere om bruken av navnet Saxe i Møre og Romsdal.

[Gjest John H. Aarønes]

Som Finn seier Wenaas kom frå Hr. Anders Pedersen til Thingvoll, saman med ein god del andre jordparter, både på Nordmøre, Romsdal og Nordland - og vidare til Audun på Reknes. Difor slutta postmeister Collin for meir enn 100 år sidan at første kona til Audun måtte vere ei datter eller annan slektning av hr. Anders.

[Gjest Karin Romstad]

Hei igjenKanskje noen kan transkipere innholdet i dette diplomet. Det er datert 2 juli 1587 Møre og Romsdal, Voll, Måndalen kirke.Lenke

[Gjest Kjell Ove Hattrem]

Ad (114), av Finn Oldervik: Dette er et interessant dokument, ja! Hvor finnes det gjengitt?

[Gjest Finn Oldervik]

Til siste innlegget, Kjell Ove Hattrem (118)Eg trur originalen finst i Bergen. Om den inneheld noko særleg meir enn det eg her har gjengjeve veit eg ikkje. Ekstrakten (som eg har ein kopi av) vart truleg gjort då gåva vart innlevert.

[Gjest Finn Oldervik]

Til Karin 117.Har gjort eit halvhjerta forsøk på å transkribere det brevet du gjengjev ein kopi av. Eg er lite van med å lesa skrift frå den tida, så eg lyt gissa ein del. Sjølv det var til lita hjelp nokre stadar. Andre får taka over å prøva fylla inn og retta opp.Wÿ efther skreffne Knud Oluffsen Lensmand i …….. waalldtz othing, Simen Oluffsen, boendis paa ……holm, Sæbiørn (Asbiørn?) Oluffsen paa Wold, Eidssuorne Laugrettismender ÿ Rumsdall i Grythe prestegield. E…dlig med gud, kiendes at vitterlig giøre for alle mett dette vortt obne breff, att denne Breffuisser Erlig Mand, Ingebritt Oluffs. paa Nettheland, boendis ÿ quindt herritt (Kvinherad) , Bergenhuss Amt?, frem kom paa Wollds Kirkigaard, Anno d.nj 1587 den 2 dag Julÿ, ÿ voris pastors Her Morten J….sen Morssing, oc alle voris …….. och Erlighe gaatt Folchis neruerilse (nærværelse), Som den dag Kierchin siøgte, och efter hannes Tienisthe vaard holdt, Och Begierede aff oss for guds skÿ, att høre Harill Karlssøn En ord the …., oc Halstein Oluffssen boendis i forn. Rumsdalles Len huad Proff oc Vidnisbÿrd dÿ wille giffue forn. Ingebritt Oluffs. paa Netteland paa Siell oc Salighed, oc de lod och pa… som Bestande, som wÿ ville suare for gud, oc vere …….. for vortt gundstige øffrighed, om dÿ nogen thiid haffde fornemmit att forn. Ingebrutt schulle haffue……………………………., for uden loff oc befalling, i forn, Rumsdallen lenn, hertill suarede………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………….den forbrutt, oc aldrig forn. Ingebritt der aff, vÿst, sperk (?), thussin hellir skind i sin lÿstes dage, Thÿ hand drog strax thill Opslo att befi… dÿ gu.. ha… A. Danmarck, som vare aff vores allir naadigste , herre oc koning K: Fredrich indskikitt her ÿ land och …… oc Salighed, att ieg haffuer obenbarlig hørt af Isachs mund som ieg dÿ dage tienthe for Jørgen Perss i Trundhiem, met mitt indzegill, att saa i Sandhed oc thill Beder Erlighe mender att beseigle med oss. Och straffe oss gud om wii ikke vidne sandth, oc beplicter wij os paa Eed oc Redeligst att vere deris mand so wÿ haft .. ombeditt att besigle mett oss, om der anditt kand Rettin spøris, Skreffuit i Maandal kirke paa Vold d. 2 dag Julÿ anno ut Supra.

[Gjest Kjell Ove Hattrem]

Finn Oldervik; takk, jeg tenkte kanskje det var publisert et sted.Ellers har jeg lenge lurt på hvorfor man antar at Anne Matsdotter på Heggdal var barn av Mats Pålsson i Bud -- ikke at jeg har motforestillinger. Jeg kom først over teorien i ''Slekter fra Romsdalskysten'' (1979), men den oppgir ingen nærmere informasjon.

[Gjest Torkild knudsen]

Jeg mener det er fakta at Anne Madsdater på Sør Hegdahl er datter av Mads Paulsen. Jeg har ikke sett originalen , men på Universitets Biblioteket i Trondheim hadde de noen permer, med hva en kanskje kan kalle korte ekstrakter, av diverse gamle papirer (eksisterer nok sikkert ennå). Ett av disse viser at Mads Paulsens datter var gm Anders Nilsen (Ravn) på Hegdahl. Kanskje noen har original teksten?

[Gjest Karin Romstad]

Til 120. Tusen takk. Jeg antar det må være en forbindelse mellom Ingebrikt Olson og de som vitner til fordel for ham, Arild Karlsen og Hallstein Olafson. Og så lurer jeg på hvem Isach kan være, og hvem er det egentlig som har tjent Jørgen Peterson (Staur?) Martin Jensen Morsing er interessant i forbindelse med det andre temaet om Daniel Thureson.Jeg tror en må lete etter forbindelser mellom Ingebrikt Olafson Netteland i Kvinherad og Kristoffer Trondson Rustung/og erkebiskop Olaf Engelbriktson. Sistnevnte har støttespillere som holder seg i Kvinnherad, 'gjemmer' seg innerst i Maurangerfjorden,og hans antatte forbindelse til Hella tror jeg like godt kan være en gård ved samme navn ved Løfallstrand, idag mest kjent som ferjeplass.

[Gjest John H. Aarønes]

I presterekka for Grytten er oppført Morten Justsen SP 1597 1606.Just Mortensen RKAP 1621 1624 Bud kankje ein son?LenkeDokumentet Finn har transkribert er frå 1587, men det synes å vere eit hol i presterekka for Grytten mellom Nils Jensen Jemt (1551 - 1581) og her Morten.Herlof Grüner sa følgjande i eit foredrag for meir enn 50 år sidan:Anne Nilsdotter er gift med Lars Jemt som bor i Rødven 1597 og han eier 1 1/2 våg fisk jord. Lars Jemt må være en slektning av presten Nils Jemt, sogneprest i Grytten og død 1581. Da passer det godt at han og presten Nils Knutsons datter var ektefolk.

[Gjest Finn Oldervik]

Dette medfører da at brevet som Karin presenterte, gjer oss i stand til å utvida tenestetida til Morten Justsson med minst 10 år bakover i tid, altså kom han til Grytten som prest seinast 1587 og han nytta Morsing som 'slektsnamn'.