Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Svein Arne Opdal

[#36598] Er adelsgenealogi et potensmiddel ?

Recommended Posts

Gjest Svein Arne Opdal

For meg ser det ut som om det for enkelte er rene penisforlengeren å ha adelige forfedre.Var disse 1500-1600 talls adelsmenn annet enn kongens løpegutter og bøndenes undertrykkere ?Hva med hedersmenn - De finner man vel flest av blandt ærlige og hardt arbeidende bønder ?.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Terje Hatvik

'... et potensmiddel?' Tja?Er det kanskje slik at baronar, grever og storhertugar utgjer fullgode alternativ til reinsdyrhorn, nashorn og tigerpenisar? :-))Når jakten på stadig høgare (betre) potens blir ført med slik intensitet at dei to sistnemnde artane er utryddingstruga, så er det vel ikkje det minste rart at det heller ikkje finst så mange baronar og grever her til lands.I og med at tiger, bjørn, nashorn og andre dyreslag visstnok utgjer vesentlege ingredienser i tradisjonell kinesisk/ austasiatisk naturmedisin, så kan ein vel heller ikkje utelukka at tørka baronar og sylta grever inngår som meir eksotiske innslag i obskur medisin av det meir historisk-genealogiske slaget :-)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Leif Kåre Solberg

Forfengelighet – oh forfengelighet - Jo da, selv om vi ikke går med en greve i magen, ville nok mange av oss ha likt å se ham i anegaleriet. Du tenker på Bertol Brecht?Hvem bygde Theben med de sju portene?I bøkene står noen kongenavn..Har kongene slept på murblokker?Og Babylon, ødelagt så mange ganger:Hvem gjenreiste Babylon så mange ganger?Lima strålte av gull: Hvor boddebygningsarbeiderne i Lima?Den kinesiske mur ble endelig ferdig:Hvor gikk murerne da?Det store Roma er full av triumfbuer:Hvem satte dem opp? Over hvem triumferte de?Og i sangenes Bysantz: Bodde alle i slott?Selv i sagnenes Atlantis brølte de druknepå sine slaver den natten da havet kom.*Den unge Alexander tok India.Han alene?Caesar slo gallerne.Hadde han ikke en gang med seg en kokk?*Filip av Spania gråt da hans armadagikk under: Var det ingen andre som gråt?Fredrik den andre seiret i sjuårskrigen. Hvemseiret bortsett fra ham?*På hver side: en ny seier.Hvem kokte seiersmaten?Hvert tiår: en ny stor mann.Hvem betalte regningen?*Så mange historier.Så mange spørsmål

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Leif Kåre Solberg

Det er likevel mulig å ha to tanker i hodet samtidig. Adelen var virkelig kongens løpegutter og bøndenes undertrykkere, men de var også noe annet. På 1500-1600 tallet som du referer til, gikk den klassiske adelen under, og knapt noen kan dokumentere røtter til den. Under det utskjelte – og stadig undertrykkende – eneveldet ble kimene til det moderne samfunn utviklet. Man trenger ikke å like dagens samfunn heller, og man kan mene at undertrykkelsen bestå, men man kan ikke benekte at det har blitt et annet samfunn. Det er f. eks. knapt nok bønder tilbake som kongens løpegutter kan undertrykke. Spørsmålet blir hvordan kan dette ha skjedd?Poenget er at hvis man vil forstå historien - og skjønne hvem vi selv er – kan man ikke moralisere over historien. Vi må, uten å moralisere over historien, akseptere at vi er et produkt av både bønder og bondeflåere.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Thor Bøhmer

Det eneste du får dokumentert med ditt 'adelskap' er at det har gått nedoverbakke.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Løberg

Adelen var sikkert ikke bedre mennesker enn snittet ellers i samfunnet. Men det er jo komplett umulig å si hvem i en 1500-talls skatteliste som var en hedersmann eller -kvinne. Kommet så langt tilbake i tid har vi alle både bønder, jordbruksarbeidere og overklasse blant anene våre, og det eneste som da gir litt krydder er vel nettopp at det er sosiale forskjeller? Det ene er selvsagt ikke bedre enn det andre, men det komplette må da være å kunne dokumentere både og. Og for de som vil trekke tråder enda lengre tilbake så er nå engang kildesituasjonen slik at det bare er jordeiende slekter som kan føres tilbake ned i middelalderen. Adel er dermed ikke nødvendigvis penisforlengelse, men i hvert fall ofte den eneste muligheten til å forlenge anerekka.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnstein Rønning

At mange er interessert i adelsgenealogi, trenger ikke å bety at ens egne aner er adelige. Jeg har spørsmål om adel i tema 36324, 35775, 34590, 31254, 30831, 30830, 30829 og 30283. Ingen av disse gjelder egen slekt. Adelen er en viktig bit av den lokale og totale historien. Disse kan som regel også følges lenger bakover enn den 'gemene hop', og er av den grunn spennende.Er man først bitt av denne genealogi-basillen, 'forsker' man på nesten hva som helst, det være seg adel, familie, venner osv... For egen del synes denne hobbyen å tilfredsstille min medfødte samlemani.Jeg har på hjemmesida mi samlet mye om den lokale adel i Larvik, fra de såkalte 'Jernskjeggene', via Lange, Gyldenløve, hans grevelige etterkommere og fram til Treschow (historien om gården Fresje - seinere Fritzøe). Jeg forsøker også å putte inn egne aner (og barns/barnebarns aner) i sammenhengen, der dette er mulig [url="http://home.online.no/~arnsroe/fresje.cfm>http://home.online.no/~arnsroe/fresje.cfmMen det er også gjort plass for husmannsplassen i Trøndelag, der jeg er født:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Frank Johansen

Jeg har vanskelig for å forstå bakgrunnen til innlegg 1 i denne debatten.Hvorfor denne aversjonen mot adelige aner?Skal man skamme seg fordi man har adel blant sine aner?Personlig er jeg like stolt over å stamme fra sogneprest Hans Lauritzsøn Blix som å stamme fra husmann Tosten Olsen Nordre Bergsæterinngjerdinga. (Selv om sognepresten sikkert hadde gjort i buksene hvis han møtte en av de bjørnene husmannen tok livet av.)Like stolt over å stamme fra en de første finnene som slo seg ned på Finnskogen som å stamme fra sognepresten og futen som fikk bøtlagt finnene for å ta seg til rette i deres skog.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest knut fasting

Men Thor i nr. 5 har da et godt poeng, det må da være en trøst, Svein Arne ?; o}

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Leif Biberg Kristensen

Ettersom det allerede er sitert dikt her, kan jeg likegodt dra fram dette fragmentet som jeg stadig kommer tilbake til:'...thi hvermand ved som har kun lidt Forstand,At Guld og Ahner meget kan udrette, -men ei omskabe dog et Fæe til Mand'Conrad Nicolai Schwach: 'Gjemsøe Kloster'Dengang jeg begynte med slektsforskning, syntes jeg det var morsomt å koble seg til slektsgreiner av tvilsom sannhetsgehalt for å kunne føre anerekka lengst mulig bakover. Jeg har luket ut det meste av dette idag, og synes det er best å trekke en strek der hvor originalkildene tørker ut en gang på 1600-tallet. Middelaldergenealogien med tilhørende adel burde forbeholdes de spesielt interesserte, og de som er i stand til å skille barter og snørr fra hverandre.Det er vel ikke noen feil å forske i adel og andre fine aner i og for seg. Men i den grad interessen skyldes forfengelighet, og sakkunnskap og kildekritikk kommer i annen rekke, er det farlig lett å havne i baret med aner som 'Heinrich Den Stolte Duke' og andre merkverdigheter.mvh Leif

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Thor Bøhmer

Denne debatten er vel fordummende?Tross alt er vel alle forfedre like viktige? Husmann eller ridder. Imidlertid er det slik at for oss som driver med denne hobbyen blir vi spesielt interessert i dem som det er skrevet noe om. De forfedrene vi ikke finner, kan vi bare undre oss over.Skal du stille spørsmål ved noe, så kunne det være aktuelt å stille spørsmål om denne hobbyen generelt. Selv kong Olav.................?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Leif Kåre Solberg

Jeg ser med glede at vi alle er for likestilling og demokrati. Vi mener at en husmann ikke er mer verd enn en ridder, og vice verca! Alle er like mye verd! - Likevel er det kanskje ikke så dumt å stoppe opp et øyeblikk - foran speilet - når en Opdal eller en Brecht stiller en lesende arbeiders spørsmål?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Løberg

Hvorvidt alle er like mye verdt, kan selvsagt diskuteres. Menneskeverdet er åpenbart det samme, men som bilogiske aner er det klare forskjeller. Det påstås at vi bare har sikkert genfellesskap med anene våre i 8 generasjoner. Og selv blant disse anene vil det være noen vi arver svært mye fra, mens andre har vi arvet lite fra. Før 8. generasjon vil det være enkelte av våre aner som vi ikke har genarv fra i det hele tatt, mens det fortsatt vil være mange som vi har gener fra, jfr dominante trekk. men det spennende er jo at vi aldri vil få vite om det er husmannen eller adelsmannen vi har arvet mest fra. Da selvfølgelig med unntak fra de rene manns- og kvinnelinjene. Langs disse følger det utvilsomt arvemasse, og en kan derfor med de rette presiseringene kunne hevde at disse to linjene er mer verdt enn de øvrige. Men det kan sikkert også diskuteres?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Leif Kåre Solberg

Ja, særlig tatt i betraktning av at i hver generasjon må vi regne med at mellom 10 og 15 % av oss har en annen biologisk far enn den sosiale og formelle – pater est-regelen. Da kan man jo også beregne sannsynligheten for å finne det samme y-kromosomet over 8 slektsledd. Å følge mors-linjen er som kjent sikrere, biologiske sett, men vanskeligere i de eldre skriftlige kilder. – Men heldigvis, genealogi dreier seg jo ikke om genetikk, men om å følge de formelle slektslinjene.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arild Kompelien

Vi kan i ord snakke om likeverd, at all slektsforskning kan være like interessant, og utfordringene like store enten man arbeider med adel eller husmenn.Men likevel må det være lov å undre seg -Hvorfor er ikke da problemet med å identifisere min oldefars far like interessant som å koble en person til Benkestokkene? Min oldefar var husmann, og satt bort som liten.Hvorfor finner vi i artiklene i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift nesten utelukkende adel eller folk fra det høyere sosiale lag? Hvorfor er husmenn nesten fullstendig neglisjert i en del bygdebøker?Er det et uttrykk for noe, eller er det bare tilfeldigvis blitt slik?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Iver Mosvold

Vi skal vel ikke klandre våre gamle sogneprester, fogder, sorenskrivere etc… at de ikke likestilte fattig og rik når de puttet sine kiloer med dokumenter i arkivene. – Klart det ble dårlig med dokumentasjon som vedrørte fattig-folk.Genealogi har alltid vært en greie for de dannede! Dette kan vi gjerne beklage, men der står vi. – Og ærlig talt, - så har jo genealogien skiftet fokus de siste hundre år. – Og temautvalget her i forumet har jo visselig demonstrert nettopp dette.Selv utvannet og tvilsom adel kan jo virke opp-piffende for oss som stort sett har kun har bønder, husmenn, og sjøfolk som aner.IM

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnstein Rønning

...og bak hver stor mann står en forundret kone...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Skorpen

Sitat (1): Var disse 1500-1600 talls adelsmenn annet enn kongens løpegutter og bøndenes undertrykkere?Så vidt eg hugsar frå historieboka, så var det ofte strid mellom adelen og kongen, heilt fram til eineveldet vart innført i 1660.Så kongens løpeguttar var adelen ikkje.Eg ser at folk stolt fortel at dei har funne drapsmenn blant sine x-tippoldeforeldre. Det syner tydeleg at det er slektsforskninga si dei er stolte av, ikkje slektskapen i seg sjøl.La folk få vere stolte utan å gjøre narr av dei for det!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Jeg tror nok det er liten tvil om at adel, borger og (selveiende) bonde, i den rekkefølgen, ble ansett som finere og mer verdt enn den 'gemene hop' av fiskere, husmenn, arbeidere, løsgjengere og annen underklasse bare for noen få tiår siden. Jeg tror skillet kom på 70-tallet, da det også begynte å komme gårds- og slektshistorier som i rikere monn tok for seg de andre kategoriene enn de tre første. Dette igjen hadde nok mye å gjøre med tidsånden som hersket da, og selv om den nå er svært annerledes, er dette en arv som fortsatt består. Heldigvis, vil jeg si.Så har forandringens vind også etter hvert nådd Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, som i de senere år også har omtalt 'vanlige' mennesker.Når adel likevel er så populært i dag, tror jeg ikke bare det er fordi noen forsatt måtte anse adelen som spesielt fin å smykke sitt stamtre med, men fordi det jo er adelen og andre jordeiende ætter som er best kildebelagt langt bakover i tiden. Og siden Norsk Slektshistorisk Forening med sitt tidsskrift skal favne hele landet, og ikke bare en enkelt bygd, er det fortsatt naturlig at NSF oftere omtaler adel og andre jordeiende ætter, som ofte hadde en større del av landet som operasjonsfelt. Vi snakker her også om en tid som ligger så vidt langt tilbake at mange av oss kan 'koble oss på'. Derfor kan kanskje noen oppfatte artikler om slike emner som 'mer interessante' enn om en persons oldefar som var husmann - fordi det er færre som har tilknytning til vedkommende. Jeg tror ikke så mange flere hadde vært interessert dersom den samme oldefaren hadde vært adelig, av samme grunn.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Man skal ellers ikke studere tingbøkene lenge før man oppdager at heller ikke alle bønder var hedersmenn, snarere tvert imot. Enkelte av forgåelsene deres ville ikke vært noe å være stolt av i dag heller, men de levendegjør en tid som fort kan bli en tørr oppramsing av navn og tall, og forteller at fortidens mennesker hverken var så mye verre eller bedre enn dagens.Det er kanskje mer politisk korrekt i dag å skryte av en 'fæl morder' blant sine aner enn en adelsmann, men akkurat denne kappestriden i å snobbe nedover har jeg aldri helt forstått.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest knut fasting

Ddet er sagt at her i røysa er vi alle sosialdemokrater - i alle fall har likhetsidealet blitt allment akseptert som norm etter krigen.Men slik har det ikke alltid vært, og i vår nære fortid var det vanlig å 'holde seg til sine', hva enten det gjald bønder, borgere eller embetsmenn, og slik er det vel delvis fremdeles ?Å finne linjer til historisk kjente personer synes jeg er gøy, det må jeg innrømme, atskillig mere gøy enn å lete etter en rekke av grå slitere som ikke har satt videre spor etter seg, utenom gjennom potensen,da.Menneskeverdet er vel like stort, sett med dagens øyne, enten man var her eller der, det er vi enige om. Men vi må da forsøke å forstå våre aner i deres egen tid, og da blir innholdet av uttrykk som hedersmann o.l. ganske så forandret.Hvorfor det skal være riktigere og viktigere å lete etter tilknytning til husmenn og andre fattigfolk enn til andre forfedre er da ubegripelig ?; o} knut f

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Fjogstad

Undres på hvorvidt adelen i Norge, kanskje helst nær grensen til Sverige, hadde lignende spesielle 'rettigheter/fortrinn', som visstnok var i kortere tid på andre siden av grensen.Mvh Knut

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Thor Bøhmer

Her snakkes det om hvem vi har arvet gener fra og ikke. Jeg tror at arvelære er noe mer enn det. Men egentlig er vi mere i slekt med mora enn med faren. Ikke genetisk sett, men det er nok bare litt av arven. Mitokondriene som er en annen del, arves utelukkende på morssiden og slik kan vi fortsette. Ridder eller husmann, begge er like viktig. Det 'finnes ikke en bonde' som ikke stammer fra en husmann og omvendt. Vi stammer også alle fra katolske prester, ref førstenattsretten. Genetisk sett er det ikke noe standsskille og vi nordmenn er forholdsvis nært i slekt. Her på Hedemarken er det vanskelig å finne noen som du er mindre i slekt med enn ni-menning. Det er en del ting som preger oss både utseendemessig, helsemessig etc. Igjen blir det litt dumt for meg - så må andre få lov å mene noe annet - å diskutere hvem som er mest verdigfull. For meg som har drevet med slektshistorie i 50 år har det blitt slik at det er mer interessant å lete opp husmannsslekter enn bondeslekter. Bøndene har fått en mye bedre behandling i bygdebøker enn husmenn. Derfor er det flere godsaker å finne der enn ved å skrive av bygdebøker og suplere det fra andre kilder. Jeg er mere opptatt av bygdekultur enn bykultur. Jeg arbeider også med andre aspekter av bygdekulturen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Hva denne diskusjonen har med bygdekultur vs. bykultur, er mer enn jeg begriper. Om man tror det er enklere å arbeide med husmannsplasser eller inderster for den saks skyld enn tjenestefolk, kramboddrenger, lærlinger osv. osv., skulle jeg gjerne vire hvorfor. Om du tror mangfoldet på Hedemarken overgår f.eks. Christiania, skulle jeg gjerne vite hvorfor.For egen del har diskusjonen ingen betydning da jeg ikke arbeider med egen slekt. At hver og en av ens forfedre er like betydningsfull for den enkelte, har jeg ingen problemer med å si meg enig i. Men derfra til å si at hver eneste person er like viktig i en historisk sammenheng, er det vel å trekke dette litt langt? Men dette gjør selvsagt ikke den ene 'bedre' enn den andre av den grunn.Da jeg ikke har adelige forfedre, er jeg vel meningsberettiget ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest knut fasting

Jeg forstår godt at når man holder seg innenfor et begrenset geografisk område har man interesse av all slekt der, uansett stand.Jeg er også enig i at de store nøttene kan være å finne ut av alle innflytterne til byene, særlig de som kom dit i andres tjeneste.Men for å lage en pendant til Geirs:Da jeg ikke har husmenn som forfedre, er jeg vel ikke meningsberettiget ?; o} knut f

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×