Gå til innhold
Nasjonalarkivet

[#36598] Er adelsgenealogi et potensmiddel ?


Recommended Posts

Gjest Hans Cappelen

Jeg trodde 'førstenattsrett' (jus prima noctis)var bare en ren myte - kanskje unntatt for noen få små steder sør i Europa i kort periode. Myten går ut på at en prest eller godsherre - i stedet for ektemannen - skulle ha brylluppsnatten med den nygifte kvinnen.Vet noen her om noen slik 'rett' virkelig har gjeldt noe sted på noe tidspunkt?Hilsen Hans

Gjest Knut Skorpen

- som føyer seg inn i eit mønster i lag med likande mytar: At Petter Dass hadde ei rad med lausungar rundt om på Helgeland, at mange småsamfunn hadde gått til grunne i innavl om ikkje emisærane hadde reist rundt og tilført slektene nytt blod osv.Det kan vere artig med mytar, og interessant å diskutere kvifor dei er oppstått, men som hobbyhistorikarar bør vi evne å gjennomskode mytar og vandresegn.

Gjest Svein Arne Opdal

Jeg er noe forundret av av alle temaer som blir lagt inn på dette forumet er det emner som omhandler adelsgenealogi som får mest oppmerksomhet. Gjennomgående vil man finne at slike temaer oppnår flere hundre ganger så mange treff som hvilket som helst annet tema. Likeledes forundrer det meg at de som normalt er blandt de ivrigste deltagerene i slike debatter er de første som benekter viktigheten av adelsgenealogi.Hensikten med mitt utsagn i innlegg 1, er ikke å ta stilling til hvem som er god eller dårlig. Det vil itilfelle ikke spille noen rolle så lenge man ikke kan endre på sitt opphav uansett.Å trekke arvbarhet og genegenskaper inn i en slik diskusjon blir for meg helt merkelig dersom man forutsetter følgende: Hvis men forutsetter at eventuell adel finnes for ca. 500 år siden, er det vel ikke urimelig å anta at det iallefall er 15 generasjoner mellom den adelige og nålevende personer. Dette betyr at i et 15 generasjoners slektstre befinner seg ca. 65000 mennesker som vi har arvet gener fra. Da vil vel en stakkars adel i ytterste ledd stå for ca. 0.000015% av nålevende personers genmasse. Musepiss, spør du meg !Noen argumenter går på at det er mer politisk korrekt å ha drapsmenn i sine aner: Like lite som en adelsmann som levde for 500 år siden vil gjøre meg til en adelsmann, vil en drapsmann som levde på samme tiden gjøre meg til en drapsmann.Andre mener at det er enklere å finne dokumentasjon for adelens opphav. Det forstår jeg faktisk, men kan det da kalles forskning - vil ikke systematisering ville vært et bedre ord. Eller er det forskning å finne opp hjulet på nytt ?

Gjest Arild Kompelien

Ja, hva meiner du egentlig Svein Arne?Jeg synes ditt utsagn i (31): 'Hensikten med mitt utsagn i innlegg 1, er ikke å ta stilling til hvem som er god eller dårlig'.Les ditt innlegg (1) på nytt. Jeg synes vitterlig det blir antydet noe annet der.

Gjest Leif Kåre Solberg

Ja, interessant observasjon, men jeg er ikke sikker på at svaret er det mest nærliggende. Det ser ut til at det er menn som er mest interessert, ikke bare i potensmidler, men også i adelsspørsmål. I temaet: ”Har vi adel i Norge i dag?” Lenke var ett av 95 innlegg fra en kvinne, og i ” Norges adels årbok” var åtte av 158 fra kvinner. Et raskt kikk på en del konkrete adelsslektstemaer tyder på samme tendens der.

Gjest Rigmor Waler Iversen

He-he :)Forklaringen på at det kun er menn som svarer på dette innlegget henspeiler vel til tittelen i overskriften.Så vidt meg bekjent er selve ordet `potensmiddel´, (samme virkning som en magnet) noe som i uminnelige tider har interessert det mannlige kjønn.Det være seg pulver fra reinsdyrhorn, naturmidler etc. og nå også når det gjelder genealogien. Adelen som sådan.Et humrende *Smil* fra Rigmor med adelige forfedre.

Gjest Lars Løberg

Svein Arne prøver å oppsummere diskusjonen her i innlegg 31, men reiser samtidig en gammel og langt mer omfattende diskusjon - hvorvidt adelsgenealogi i det hele tatt kan kalles mforskning eller om det bare er systematisering - diskusjonen har tidligere vært enda mer generell, det vil si om det vi driver med bør kalles slektsgranskning eller slektsforskning og om det eventuelt er en forskjell på de to begrepene.Du stiller deg ellers uforstående til å trekke arvbarhet og genegenskaper inn i diskusjonen, og det forstår jeg godt når du forutsetter at hver person i samme generasjon ansvarer for samme andel av genarven din. Men her er det forutsetningen du stiller som er feil. Dermed blir også musepisset ditt feil.Mitt inntak til temaet er middelalderdelen, og hva middelalderen angår gjør kildesituasjonen det komplett umulig å bedrive slektsforskning på bondeætter i noe omfang. Her er det definitivt ikke snakk om forskning, og det er snaut nok noe å systematisere heller. Det er bare det jordeiende skiktet i samfunnet som kan følges over flere generasjoner, men det spennende ved det er at kildene ikke primært skal fortelle om slektsrekker, men om eiendomsrettsoverføringer. Det er derfor nødvendig å systematisere, men det er ikke nok bare å systematisere informasjonen, den må også tolkes og analyseres. Og dette er forskning. Om du kan bruke det samme begrepet på registrering av opplysninger fra kirkebøker og bygdebøker, er en annen historie. Du er kanskje bedre til å definere det du driver med selv? Forsker du eller systematiserer du bare informasjon?

Gjest knut fasting

Systematisering er da vel en viktig del av forskningen, hva gjorde f.eks Linné.Men de fleste av oss leter vel egentlig bare etter forfedre, uten å pretendere å bedrive så seriøst at det bør kalles forskning, men mere i retning av 'the art of muddling through'.Jeg går inn for begrepsmessig å skille forskning fra granskning.; o} knut f

Gjest Thor Bøhmer

Jeg ble undervist for mange år siden om at som adelen nede i Europa, hadde de katolske prestene her i Norge i på 1100? tallet en førstenattsrett. Om det er en myte, en vandrehistorie, det har jeg ingen mulighet til å bekrefte eller avkrefte. Det var vel slik at sølibatet ihvertfall ikke sto sterkt i Norden. Så vidt jeg forstår, var en frenke samboer med en katolsk prest for kortere eller lengre tid. Jeg har slike frenker blant mine formødre.

Gjest Thor Bøhmer

Joda, jeg har sett nøklepike nyttet også, men jeg har også sett frenke nyttet. Det er riktig at frenke kommer fra norr. frænka, (jf. frende), eldre no. bet. på kvinnelig slektning. Trolig en kortform av frændkona. Når det da nyttes om et slik samboerskap - nå er jeg på tynn is, om det i det heletatt er noen is - så kan det kanskje i overført betydning bety ei som man hadde et familiært forhold til og til og med hadde barn med uten at det var offisielt??

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.