[#37221] Herr Andres Plytt (ca 1230 -- 1284) og etterslekta hans.

[Gjest Knut Hansen]

Hei.Senja og Bjarkøygodset ble først delt i 2, søstrene til Erling Vidkunsson (drept 1183) måtte ha lik tilgang til godset, noe annet krever forklaring. At den ene halvdelen endte opp hos Erling Ivarsson og videre til hans 3 sønner synes dermed å dekke begrepet sjettedelinga. Altså, en tredel av en halvpart er det samme som en sjettedel, og sjettedelen er et enklere begrep.MvhKnut

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

Ja Knut, går du tilbake til desse to søstrene er delinga di av Senja særs fornuftig.

[Gjest Finn Oldervik]

Knut (401)Kunne den sjettedelen som Arne Eriksson åtte ha kome frå den halvparten som ikkje endte opp hos Erling Ivarsson, eller reknar du med at Arne hadde fått sin part gjennom arv etter ein av dei tre brørne, Martin, Bjarne eller Vidkunn?

[Gjest Knut Hansen]

Hei.Finn, Arne satt i felleseie med Ingeborg og Sigurd, se blandt de tidligste innleggene i debatten om Martin Erlingsson.MvhKnut

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Er 'felleseige' noke løyseord her?

[Gjest Finn Oldervik]

Eg for min del har litt problem med denne sjetteparten som vari sameige med Fru Ingebjørg Erlingsdotter og mannen, Sigurd Haftoresson. Betyr det at Arne åtte halvparten av ein sjettedel, eller åtte han ein heil sjettedel? Sidan han åtte i sameige med Ingebjørg, så kunne han kanskje vera ein søsterson?

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Kanskje Knut kan svare i Martin Erlingson-tråden sidan spørsmålet er stilt der?

[Gjest Finn Oldervik]

Vil berre gjera Knut og andre merksam på at tråden no er søkbar også på Bjarkøy!

[Gjest Torgeir Kvalvaag]

Leiv Magne (73) + Bjørn JD (74):Her er et kart som viser hvor grensene til Nordmørafylke gikk 'tidlig' i MiddelalderenLenkeDette stemmer så vidt jeg kan se også med de kartene som bl.a. benyttes i Cappelens Norges historie. Delingen av Møre i et Nord- og et Sunnmøre må altså ha skjedd før 1200-tallet, da?Hilsen Torgeir

[Gjest Torgeir Kvalvaag]

PS Kartet er på side 13. Beklager mangelfull link. DS

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

Flotte kart det der Torgeir. Soga fortel at Arnesønene fra Giske sat på sentrale garder rundt om på det som vel var gamle Møre (fastland). Torberg på Giske, Arne i Romsdal (Nes?) og Finn på Austråt. Dei hadde og broren Kalv på Egge. Men kva jordegods ætta eigde, og kva som var len er ikkje godt å sei. Men ein må vel kunne anta at dei skaffa seg (Giskeætta) privat gods i dei områda dei hadde kongstjenesta si i, og som truleg då kan finnast att i seinare ledd av ætta. Men dette her kan nok faghistorikarane, som f.eks.Bjørn og Stein Arne, langt bedre enn meg so eg skal ikkje gi meg i kast med meir gissing og spekulasjonar enn det eg til no har kome med. Dei kan vel kanskje og antyda noko om når gamle Møre sluttar å eksistere som ei administrativ/militær/juridisk eining. Og hadde Giskeætta eit kvart å sei (lensrettar/pliktar) på øyene so kan no det bli interessant å sjå nærare på kva gods ætta sat med der, og om dei hadde felles eige med nokon (kongsætta på Man f.eks ;)

[Gjest Finn Oldervik]

Det var først litt føre St. Hans i år at denne tråden byrja å handla om Giske/Bjarkøy.Sidan den gongen har tråden handla berre om denne problemstillinga. I løpet av sommaren har tråden, saman med to andre som omhandlar denne ætta passert til saman over 30 000 lesarar og langt over 1000 innlegg. Kom ikkje å seia at middelaldergeneaologi ikkje engasjerer.

[Gjest Torgeir Kvalvaag]

Engsjementet er det ingen tvil om, Finn. Selv om temperaturen til tider blir svært høy.Så til det mer prosessøkonomiske (som det visstnok heter i mer juridiske kretser):Det hender jeg som lett forvirra amatør ønsker meg en form for status undervegs. Et slags 'Hva er vi enige om så langt-' oppsummering. Gjerne utfylt med et 'Hva har vi forkastet så langt' og et 'Hva er vi enige om å være uenige om.'For det er neimen ikke lett alltid å følge resonnementene. Når det som i dette tilfellet gjelder Bjarkøy/Giske-komplekset, er det ingen lett jobb å skille snørr og barter i tre ulike tråder/temaer om stort sett samme sak.Hvem skulle gjøre opp status? Tja, den som startet temaet kanskje? Ja, jeg vet jeg sitter i glasshus.Ellers har jeg i tråd med dette stor sans for ideen om at det på ett eller annet nettsted samles opp hva man på faghold pr. dags dato er enige om n.d.g. en rekke 'gjenganger-'slekter. Da ville vi alle spare mye tid og krefter. Tror jeg av egen erfaring.Hilsen Torgeir

[Gjest Lars Løberg]

Ideen om et slikt nettsted er ikke dum, men det vil uansett ikke få noen større sannhetsgehalt enn Wikipedia. Jeg ser heller ikke den helt store bruksverdien av et slikt nettsted så lenge det allerede finnes et kvalitetssikret forum for hva som til enhver tid er gjeldende forskningsstatus - Norsk Slektshistorisk Tidsskrift.

[Gjest Finn Oldervik]

Torger.Ja, at det vert litt høg temperatur av og til slik sommars dag må ein rekna med. Det understrekar berre engasjementet.Når det gjeld oppsummering, så har jo Lars langt på veg summert opp i artikkelen sin i Jubileumsskriftet til Weidling, eit skrift du sikkert har. Kva gjeld temaet om Giske/Bjarkøy elles så vil vel Bjørn oppsummera i soga si om Borgund og Giske (?), når det gjeld Giskedelen. Når det gjeld Bjarkøy, så går eg ut frå at Knut Hansen vil oppsummera i ein eller annan artikkel når han finn tida mogen.No er jo det eigentlege temaet her Andres Plytt og etterslekta hans. Her har eg sjølv tenkt på å summera opp i form av ein artikkel i NST med tid og stunder. Når ein slik artikkel kan verta trykkeklar veit eg ikkje, då eg enda ikkje har byrja på arbeidet.

[Gjest Jan Engedahl]

Ikke helt etter opprinnelig tema men _ _ _413 og 414. Et slikt nettsted ville nok kunne være til stor gavn for både historikere, genealoger, slektsgranskere, slektssamlere osv. Samtidig tror jeg det vil bli en stor utfordring å finne noen til å drifte dette.Lars skriver at det allerede finnes et kvalitetssikret forum for dette, NST. Dette er nok ikke hele sannheten, NST har riktig nok hatt et formidabelt løft de siste årene når det gjelder kvalitet, men det mye gammel ”moro” der. Forskningsstatus på trykk kan fort bli akterutseilt, det spørs om det er noe fora som dette kan ajourføres og presenteres for ”hvermansen” på noe enklere måte en med internett.

[Gjest Finn Oldervik]

Emnet som er teke opp til drøfting i dei siste innlegga her kunne vel ha vore tema for ein eigen tråd. Om ein skal venta på at status vert gjort opp i form av ein artikkel i NST, så kan det kanskje verta slik at stoffet er utdatert før trykksverta har turka. Det spørs om ein ikkje berre må stikka fingeren i jorda å innsjå at det trykte ord har utspela sin rolle som den viktigaste kjelda til formidling?

[Gjest Lars Løberg]

Det er vel ingen lenger som hevder at det trykte ord er den viktigste kilden til formidling, men derifra til å si at noe så flyktig som det nettbaserte kan overta for det trykte når det gjelder forskning, er en helt annen sak.Jeg kjenner i farten ikke ett eneste nettsted jeg føler meg tilstrekkelig trygg på kvaliteten på. Derimot kjenner jeg en haug med vitenskapelige tidsskrift som stiller kvalitetskrav, deriblant NST.

[Gjest Finn Oldervik]

Sjølvsagt må det også vera slik i framtida at det som skal kunne få stempelet 'vitenskap', må offentleggjerast i eit av våre vitskaplege tidsskrift, eventuelt som sjølvstendige trykte avhandlingar som har vore gjennom ein disputas før det kan oppnå eit slikt kvalitetsstempel. På den andre sida så går det jo også an å formidla essensen i slike artiklar og avhandlingar på ei internettside.

[Gjest Tore H Vigerust]

Det ser ikke ut til at Finn erkjenner kvalitetsforskjellen mellom forskning og vitenskap på den ene siden, og all mulig internettpublisering på den andre siden.

[Gjest Finn Oldervik]

Korleis i all verden klarar Tore å lesa ein slik konklusjon ut av innlegget mitt? Eg vil rå deg til å lesa grundigare før du kjem med slikt tøv!

[Gjest Tore H Vigerust]

Du slår til lyd (i 419) for internettpublisering av essenser av vitenskap før vitenskapen er offentliggjordt.

[Gjest Finn Oldervik]

Kvar står det i mitt innlegg at essensen skal formidlast først?

[Gjest Tore H Vigerust]

I din avslutning av innlegg 417 mener du at det trykte ord har utspilt sin rolle, og i avslutningen av innlegg 419 mener du at essenser av vitenskap bør publiseres på internett, og konklusjonen din er dermed at internettpubliseringen av essenser går foran trykte vitenskapelige artikler. Slik kan du leses og forstås. Men det var kanskje ikke slik du mente det, var det vel ?

[Gjest Finn Oldervik]

Eg skriv i innlegg 417 om det trykte ord som den viktigaste kjelda til formidling generelt, og at den digitale måten å formidla på i dei fleste tilfelle vil overta. I og med at eg såg at dette kunne misforståast, så klargjorde eg standpunktet mitt i innlegg 419, der eg klårt og tydeleg nok skriv at vitskaplege artiklar og avhandlingar bør offentleggjerast enten i vitskaplege tidsskrift eller som sjølstendig trykte avhandlingar. Når eg avslutta innlegget med å foreslå at essensen i slike avhandlingar/artiklar kunne offentleggjerast på ei egna nettside, så trudde eg ikkje det var muleg å midforstå dette slik at samandraget skulle offentleggjerast først. Det blir for dumt.