Gå til innhold
Arkivverket

[#37221] Herr Andres Plytt (ca 1230 -- 1284) og etterslekta hans.


Gjest Finn Oldervik
 Del

Recommended Posts

Gjest Tore H Vigerust

Ja, det blir for dumt - og ikke gjennomførbart. Men da er vi visst enige; at vitenskapelig basert genealogi er bedre enn øvrig slektsforskning, at vitenskapen, som inneholder forhånds- eller fagfellevurdering, først må offentliggjøres, og deretter kan det publiseres et sammendrag. (Publiseringen / offentliggjøringen kan selvsagt like godt skje digitalt som på trykk.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 år senere...
Gjest Leiv Magne Apelseth

Finn (32). Kom du noko nærare kring den geografiske plasseringa av lendmannen Ragnvald Urka?O.Rygh åpnar vel for at garden Urke og elvenamnet Ork.. kan ha samme opphav ved at han skrive bl.a. 'Opføres NE. S. 180, som indeholdende et Elvenavn af Stammen Ork-, som man vel ogsaa har i Urkedal i Borgund. Da det her er et svagt Hun- kjønsord, kan det dog ikke ligefrem være samme Navn som *Ork i Orke- dalen, men er mulig en svag Sideform deraf. Med Hensyn til den nuv. Forms Forhold til den gamle jfr. Vannelven GN. 72. Om Ragnvalds Tilnavn urka er dette Gaardnavn, maa ansees for meget tvivlsomt'Eg er på linje med Rygh i at Urke knapt kan vera Ragnvalds Urka sin hovudgard, og at tilnamnet Urka kanskje har eit anna opphav. Det er og begrensa kor mykje norsk topparistokrati ein kan klare å plassera kringom på gardane rundt Hjørundfjorden. Der fantes på den tida og ætta til erkebiskop Peter av Hustad og sonen Sigurd biskopsson.Kva med Orkdal eller Orkanger? Det burde vel være ein jordegodsstrategisk innertiar for nordmøringen Andres Plytt om han fikk gifta seg med dattra til sørtrønderen? Ragnvald Urka. Det er og andre, og noko seinare forhold, som styrkar mistanken min om at vi skal til Trøndelag for å finna opphavet til Ragnvald Urka.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Leiv Magne (428)Nei, eg har ikkje arbeidd noko meir med desse spørsmåla på lenge no. Etter det eg hugsar. så har eg nok halde ein knapp på at Ragnvald Urka var sunnmøring, men kan henda dette er ei nedarva førestilling utan grunnlag i røyndomen. Om Urka kan ha oko med Orkdalen, Orkland osb å gjera er vanskeleg å seia noko sikkert om for ein språkamatør. Finst det døme på omlyd frå urk til ork i denne samanhengen er jo spørsmål ein kan stilla seg? Sanninga er vel heller at vi neppe kan knyta Ragnvald til nokon særskild gard ut frå namnet. Kan henda det ligg ein personleg karakteristikk av mannen, på same måte som Plytt ser ut til å karakterisera Andres?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 måneder senere...
Gjest Finn Oldervik

Bjørn Jonsson Dale skriv i innlegg (198) i denne debatten at storparten av Rosenkrantzgodset frå 1626 ikkje var med i skiftet etter junker Hans Sigurdsson i 1490. Han reknar då med at at dei to Erlendsdøtrene åtte Nordmørsgods frå før.Men kva om Rosenkranzanw sjølv var inngifte i Aspaætta, og slik skaffa seg ein arvepart av det store godskomplekset som Ivar Trondsson ser ut til å ha rådd over. Ivar Trondsson hadde jo ei dotter, Elen som i følgje Aspatavla var gift med ein Holger. Eg har aldri sett nokon som har prøvd å identifisera denne Holger. Kva om det var ei Rosenkrantz? Holger var jo eit namn som knapt er kjend i Noreg på 1400-talet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Odd Roar Aalborg

Tar med dette til orientering:Ang. navnet Holger så ætter presteslekten Buch fra hr. Holger Lauritsen, sokneprest i Åfjord 1562-1612 ifølge sønnens notater. Denne Holgers sønnesønn, Jacob Hanssen Buch (d. 1668), kapellan i Åfjord og Tingvoll, er gift med Riborg Eriksd., datter av Erik Audensen Aspa.Data er hentet fra Svein Tore Dahls presteoversikt for Nord- og Midt-Norge s. 180 og 183.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Eg meinar å hugsa at det var den same Holger som var stamfaren til slekta Arctander også?Men om ein søkjer i DN så finn ein ikkje namnet Holger før kring midten av 1520-åra, medan Otto Holgersson (Rosenkrantz) vitja Bergenhus kring 1520 (NRJ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Otte Holgersson skrev seg til Nesøya (i Bærum) 1514. Det er skrevet mye om denne slekten, både i en monografi og i artikler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Takk for opplysninga Tore. Kan du seia noko meir om dei eldste generasjonane av slekta i Noreg og kvar ein helst finn oppdatert kunnskap om slekta?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Når jeg trenger oppdateringer, slår jeg helst opp i sisteutgaven av Dansk biografisk leksikon, deretter leser jeg gjerne oversikten i Danmarks adels aarbog.Førstemann i Norge var Otte Holgersson, som arvet Nesøya-godset i det sønnafjellske Norge samt noen mindre godssamlinger nordafjells (Losna mm) etter sin mor, Margrete (Bosdotter) Flemmingsdotter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Harry Aronsen

Til Finn (432) Det er flere Arctander-slekter, som du sikkert vet. Jeg antar du sikter til Arctanderne på Nordmøre/Trøndelag, som har sin stamfar i Laurids Nielsen fra Sjælland, Danmark, f. ca 1465. Hans sønnesønn Laurids Nielsen f. 1527 i Trondheim var nok den som tok navnet Arctander under sin studietid i Marburg. Så det er nok ingen Holger som er stamfar i denne Arctander-slekten. Men navnet Holger fins i slekten, så jeg kan ikke utelukke at den nevnte Holger Lauritsen er en Arctander.Mvh Harry A.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Nermo

Denne hypotesen om at Hr Holger Lauridsen (1532-1612) til Nærøy og Åfjord og Hr Lauritz Nielsen Arctander (1527-1596) til Kværnes og Stjørdal er av samme slekt, er anskueliggjort på (http://nermo.org/slekt/d0001/g0000046.html#I27739), der de nevnte er gjort til fettere. Dette binder mao. sammen Buch (Nordmøre) / Arctander (Romsdal) med Arctander (Sør-Trøndelag).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.