Gå til innhold
Arkivverket
Gjest nils tore leivdal

[#38610] Ludvig Holbergs slekt.

Recommended Posts

Gjest nils tore leivdal

Kven var Ludvik Holberg sine besteforeldre på far og morsida?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Christian Arentz

Besteforeldre på morssiden:Lektor theol. ved Bergen Skole 1651, sogneprest Fana 1650-63, res.kap. Bergen Domkirke 1644-50 Peder Nilssøn Lem (10. aug. 1617, Yttersø, Hedrum - 1663 Bergen) og Abel Ludvigsdatter Munthe (1628 Borreby, Malmøhus, Skåne, Danmark, eller Syd-Sjælland - begr. 25 feb 1676 i Bergen DK)På farssiden finnes flere teorier, en mulighet er såvidt nevnt idag i innlegg 5: Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Gunn Huglen

Tja, her er det vel flere teorier om dette? Her er en teori om hvor forfedrene til Ludvig kom fra: LenkeHer finnes sikkert mange forskere som har andre meninger om hans opphav?Mvh. Gunn

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Gunn Huglen

Jeg tar med denne også, selv om det vel hesker tvil om dette er riktig:LenkeGunn

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Marie Skålnes

Eg huskar at eg for over 30 år siden snakka med ein som kom fra Holberg på Smøla (Møre og Romsdal). Han påstod han var i slekt med Ludvik Holberg. Men eg rekner med det bare var tull; kanskje han ville imponera jentene!?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Nils Tore Leivdal

I åra 1936 -ca. 1641 var ein Nils Christenson brukar på Blakstad gard i noverande Gjemnes kommune,Nordmøre. Han var tollar og fekk utanom ekteskap med ei Kirsten Jakobsdotter ein son. I fellesskap gav dei 'eit handskriv' til denne sonen i Trondheim 21.oktober 1637. Kven var denne sonen? Og kva står i dette handskriftet?Nils Christenson vart i 1630 utnemnd som skipsløytnant,og fekk da ordre om å dra til Glukstad. I åra 1632-1639 var han titulert som tollar på Nordmøre.Truleg hadde Nils Cristenson desse barna:1.Henrik.Budde på Frei 1665.Sorenskrivar på Nordmøre. 2.Karen g.med tollar Christoffer Nilssen Tønder,Tollar i Fosna ca.1650.d.1656. 3.Jørgen.Tollar på Nordmøre. 4.Anders. Busette seg på Edøya,Smøla. 5.Christen. Det er sikkert feil,men det har gått eit 'lokalhistorisk rykte 'om at han kunne vera far til Ludvig Holberg. Veit du meir om desse personane?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Åshild Vang

I følge Inntrønderslekter (samlet av Fredrik Munkeby og O.M.Skaanes) kommer Ludvig Holbergs far, Christen Nilsen Holberg, fra Skogn i Levanger kommune. Han var sønn av Nils Olufsen, f 1609. Nils overtok gården Stavlo etter sin far, Oluf Nilsen, som var leilending på Stavlo fra ca 1610. Christen Nilsens bror (altså Ludvik Holbergs onkel)Christopher Nilsen Stavlo døde hos sin sønn på gården Holberg. Der finnes kanskje opphavt til Holbergnavnet? Christen Nilsen Holberg døde i Bergen i 1686. Hvis dette er riktig ble Ludvig Holberg farløs da han var 2 år. Inntrønderslekter sier også noe om morsslekta til Ludvig Holberg: Mora, Karen Lem (1647 - 1695) var datter av Abel Munthe (1628 - 1676) og magister Peder Lem (1617-1663). Abel Munthe var datter av biskop Ludvig Munthe (1593 - 1649) og Ingeborg Friis (ca 1600 - 1654). Ludvig Munthes foreldre var Anna Katrine de Fine (d 1601) og sokneprest Hans Munthe (1560 - 1601). Anna Katrines far var Arnoldus de Fine (d 1586)kapllmster hos kong Fredrich den II.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Petter F. Vennemoe

Har flyttet følgende fra tråd 38509, vedrørende militærpersoner i 1644:Nevnte Christen Nielsen Capitain Des Armes mener jeg å ha identifisert som en av 3 eller 4 Christen Nielsønner som tjente samtidig i hæren på denne tid. Jeg har en liten artikkel liggende hos 'Genealogen' til godkjenning, som omhandler nettopp Oberstløytnant Christian Nielsen Holberg. I tillegg til denne Capitain Des Armes var det en Christian Nielsen 'Hasselholt' som er innført som korporal 16.09.1645. Og en Christian Nielsen Arkellimester ved Bahus festning (en forholdsvis høy stilling) sporadisk fra 1640 til 1645. Til sist var en Christen/ Christian Nielsen som ved noen anledninger er innført som 'Farenholdt', Hannibal Sehesteds stabssekretær. Disse to siste er spesiellt intressante mht. senere Oberstløytnant Holberg. Uten å være ekspert på håndskrift, ser håndskriften til denne Arkellimesteren påfallende lik ut til den senere Oberstløytnanten. Christian (ref. tråd 38509); Holsberg prestegård i Båhuslen kan jo være en intressant mulighet. Mvh Petter.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Christian Arentz

Det skal bli interessant å lese artikkelen din, Petter. Kanskje du også omtaler mønsterskriveren ved Båhusiske regiment 1644 og løytnant ved landvakten 1644-45 Peder Olufssøn (Olssøn) Nordmand (Nordbagge) som iflg enkelte muligvis skal ha vært som en kjær storebror for Christian Nilsen Holberg i oppveksten, dersom hans opprinnelse fra Bohuslen stemmer? Din opplysning om Holsberg prestegård er veldig spennende siden den skal være omtalt i biskop Jens Nilssøns visitatsbøger for året 1594. Hvodan finne ut mer om denne?mvh Christian

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Else Marie Holm og Lisen Wikant lanserte teorien om at Ludvig Holbergs far hadde navnet fra Holsberg i Båhuslen - i en artikkel i NST ca 1980 samt i seminarrapporten 'Genealogica & Heraldica Copenhagen 1980' (1982), s. 144-145. For å komme videre, bør f eks lensregnskapene for Båhus len gjennomgåes i den aktuelle tidsperioden, bl a for å se om gården var bosatt av militært personell.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Petter F. Vennemoe

Else Marie Holm diskuterer i NST XXIX 'Holberg- jubileum' hvorvidt Christian Nielsen Holberg kan ha vært sønn av Niels Christensen som forvaltet Elingård frem til 1625, og senere var Jens Bjelke sin fogd på Veden gård i Idd, og var gift med Elin Erlendsdatter. Peder Olsen Normand overtok forøvrig stillingen som Jens Bjelkes fogd i Idd og Marker etter denne Niels Christensens død i 1653. Mvh Petter.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Christian Arentz

Nils Tore,jeg kjenner dessverre ikke til noen av de personene du omtaler i (7), det eneste jeg kan se er at det må være stor usikkerhet forbundet med Nils Christensons datter Karen, da Christopher Nielsen Tønder såvidt jeg vet var g. 1) 1613 m. Kirsten Andersdatter Bentziger, og 2) 1631 m. en annen Karen, nemlig Karen Olufsdatter Skriver som overlevde ham. Men det skulle vært interessant og visst mer om Nils Christensons opphav, de andre barna du nevner, samt hustruen Kirsten Jakobsdatter. Før vi tar for oss ryktene om denne sønnen utenfor ekteskap kunne det jo være greit og visst mer om de ektefødte barna hans --- mvh Christian

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Petter F. Vennemoe

Jeg kan nevne en sak som ikke omtales i den uplubliserte artikkelen: Jeg forsøkte å gå gjennom dåpsfadderne til de av Ludvig Holbergs eldre søsken som er innført i kirkebøkene i Bergen, for å se om det lot seg finne noen forbindelser til farens tidligere militærkarriære. Dette fant jeg ikke, med et mulig unntak. Innført under døpte i kirkeboken for Nykirken 23.04.1675 er: 'Obr Leutnant Christian Nielssøn 1 søn kaldet Henrich Jørgen, fadderene Otto Bielcke, Borgermæster Peter Trojel, Niels Emsgaard(?), Assistent Raads Quinde Pernele Rasmusd oc Elisabeth Augusta Fabrisi.' Denne Otto Hansen Bjelke var sønn av Anna Olufsdatter Rytter og Hans Ottesen Bjelke. Otto Hansen Bjelke var iflg. DAA i 1665 i India, og skrev seg en periode til Elingaard, som han kjøpte av Fru Sophie Bjelke. I 1672 nevnes han som kaptein, og som Amtmann til Vardøhus. Otto Hansen Bjelke sin søster var Vibeke Hansdatter Bjelke, som tinglyste sine adkomstbrev til Østby i Skjeberg, etter sin mor Anna Rytter. Denne Vibeke Bjelke eide en periode parter i gården Vestberg i Skjeberg sammen med en Kaptein Litwitz. Vestberg er nabogård til Østby i Skjeberg, og denne Kaptein Litwitz er trolig den Johan Knudsen Litwitz som tjente i 'Landvakten' under stridighetene i 1644, antakelig sammen med senere Oberstløytnant Holberg. Peder Olsen Normand fikk forøvrig 28.10.1667 tinglyst skjøte fra stattholder Stattholder Gyldenløve på Unneberg i Berg, som også er nabogård til Østby. Kanskje dette kan settes i forbindelse med Oberst Georg Reichwein sin tilknytninger til Østby, og hans sansynlige tjeneste på 1640 tallet sammen med både Peder Olsen Normand og Christian Nielsen Holberg. Mvh Petter.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Christian Arentz

Så både Johan Knudsen Litwitz, Christian Nielsen Holberg, Peder Olsen Normand og Georg Reichwein tjente ant. samtidig bl.a. i Landvakten 1644-45. Sistnevnte var g.m. Inger Rytter og svigerfaren Oluf eide Østby. Georg var også svoger til Hans Ottosen Bjelke på Saxlund som var g.m. Ingers søster Anne. Og det var vel egentlig Ryttersøstrenes bror Christoffer som arvet Østby, som senere gikk over til søsterdatteren Vivike Bjelke da han døde. At Peder Olsen Normand fikk nabogården er interessant, spesielt dersom det er riktig at Peders far Oluf Nielsen Dorph kan ha hatt en ukjent datter som var g.m. Nils Christensen (igjen med en felles sønn Oluf Nilssøn Normand, proviantskriver på Moss, kaptein ved Nils Langes regiment 1644, nevnt siste gang 1654), og Peder således kan ha vært Christen Nielsen Holbergs (fille)onkel slik dette er utlagt i de kildene som er nevnt over.Ellers har også jeg tidligere sett på Henrik Jørgen Holbergs faddere, og kommet til at disse må ha vært: Otto Bielcke, Borgermæster Peter Trojel, Niels Lindegaards Assistent Raads Quinde (Abigael Pedersdatter Lem), Pernele Rasmusd (Stoud, g.m. Hans Wilkensen) oc Elisabeth Augusta Fabrisi (g.m. stiftsamtsskriver Henrik Kok).Kanskje du vil se på disse en gang til, Petter?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Petter F. Vennemoe

Christian; jeg regner med at din avskrift av fadderne er riktig.Landvakten er her intressant, men trolig ennu mer intressant i denne sammenheng 'Sehesteds geworbene infanteriregiment til fots', og det samme 'til hest'. Disse var blandt de aktivt stridende avdelingene under Hannibalsfeiden 1644-45, og blandt offiserene her fantes bl.a. -Oberst 01.03.44-31.12.44 Henrich Bjelke, -Oberstløytnant 01.03.44-31.12.44 Georg Reichwein, -Fenrik 01.03.44-02.04.44 Herman Bjelke, deretter Mathias Budde, -Fenrik 01.03.44-02.04.44 Enevold Friedrich Akeleye, -Kaptein 03.06.44-31.12.44 Jørgen Bjelke, -Kaptein 01.03.44-31.12.44 Michael Opitz, -Peder Olsen Normand/ Nordbagge, -Christen Nielsen trolig ansatt 01.03.1644.Og i samme regiment, ”til hest”; -Oberstløytnant Fredrik Willumsen Rosenvinge, -Oberst Christopher von Gerstdorff, -Cornet Peder Bagge. Skal se etter i min kopi av Niels Langes Proviantregnskaper 'Alfabet' om det sies noe om Oluf Nielsen Normand. Mvh. Petter

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per B. Lilje

Mulig jeg er fullstendig paa jordet, men det er en liten ting jeg stusser over her. Jeg har ofte sett at militäre paa den tiden kalte opp sine barn etter sine sjefer. Christian Nielsen Holbergs förste sönn, födt 1675, ble altsaa i fölge innlegg 14 döpt Henrik Jörgen. Var det et navn fra farens eller morens slekt? Aaret för ble oberst Tönne Huitfeldts sönn ogsaa döpt Henrik Jörgen (den senere generallöytnant og helt i slaget i Moss i 1716). Kan det väre en sammenheng, enten slektsmessig eller ved at de begge er oppkalt etter en som hadde värt begge fedres sjef?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Petter F. Vennemoe

Vedrørende Oluf Nielsøn Normand, er her forsøkt vedlagt en av innførslene vedrørende ham fra 'Alfabet' (Rentekammeret, Pakke 9):Han har tydeligvis tjent under Claude Le Blanc, og har tilsynelatende vært kaptein der samtidig med kaptein Bertel Hansøn Mule. Et annet sted er han innført som kaptein i Smaalehnenes Regiment sammen med kaptein kaptein Peder Olsen Normand. .Mht. navnet Henrik Jørgen er jo dette potensiellt intressant, og Tønne Huitfeldt sin mor Maren Jensdatter Bjelke også hadde tilknytninger til Elingaard. Men blandt de ca. 25 Henrik'er innført i Niels Langes regnskaper fra 1644-45, ser det ikke ut til å være noen innført som Henrik Jørgen. Samtidig hadde nevnte Maren Jensdatter Bjelke to forholdsvis berømte brødre Henrik og Jørgen, sistnevnte var også kaptein i Statholderens Livregiment til Fots, fjerde kompani under Hannibalsfeiden, så kanskje dette er en mulighet. Mvh. Petter.

bilete0684.jpg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Christian Arentz

Noen betraktninger for å forfølge ”Østfold-sporet” litt videre, spesielt i forhold til aktørene i Hannibalsfeiden 1644-45:Jens Ågesen Bjelke var lensherre over Stavanger len frem til mai 1646, og har ant. skaffet de to (sønnen Herman, og Christen Nielsen) permisjon med lønn for å reise ut. Det er nærliggende å tro at det har vært vennskap mellom Jens Bjelkes barn på Elingård og hans fogd Nils Christensens barn på Veden, senere på Rishaugen.Christian Nielsen Holberg skal senere ha vært ansatt ved Stavangerske eskadron av Bergenhusiske reg. 14. sep. 1645 - 1. sep. 1647.Jens Bjelkes sønn, oberst Henrich Bjelke, hadde på samme tid bl.a. lensbrev på Svinesund 1643-48.Jens Bjelkes sønn, fenrik Herman Bjelke ble senere fenrik ved Bergenhus nasj. inf. reg. 1. okt. 1645 - 1. aug. 1647, og ble i desember 1646 immatrikulert i Leyden (ikke København) som Hermanus Byelkelm Norvegus 21 L Hon. ergo mens han var ved Bergenhus, og like før en Christanus Nicolai Danus 26 ble Phil.stud. der. Sistnevnte var ant. den samme som i juli 1643 ble imm. der som Christianus Nicolai famulus prioris 23 Linguis opram navans exoticis (iflg. Bricka). (Som nevnt i debatt 38509). Dette tyder på at denne Christen Nielsen var født ca. 1620.Jens Bjelkes sønn, kaptein Jørgen Bjelke var forlenet med Idde og Marker 1648-55. I en skrivelse til kongen 1653 gjengir han sin bror stiftsbefalingsmann Bergenhus 1648-66, lensherre s.st. 1648-62 Ove Jensøn Bjelkes (senere, 1660 Norges kansler) skrivelse hvor han anbefaler kaptein Jacob Due, fenrik Eylerich Wisborg og Christian Hoelberrig til forfremmelse.Kornett Peder Bagge d.y., senere rittmester hadde gården Ous i Tistedalen gjennom sin svigermor var g.m. datter av Vivike Ågesdatter Bjelke (søster av Jens Bjelke).Oberstløytnant Georg Reichwein ble senere stiftamtmann i Bergen.Christopher Friedrich von Gersdorff ble senere sjef for Bergenhus regiment med dets 1600 mann fordelt på 8 kompanier, der kompanisjefen i Sunnfjordske var kapt. Christen Nielsen Holberg.Samtlige aktører er derfor sterkt knyttet til Jens Bjelke, lensherre Stavanger 1641-46, Bergenhus 1633-41, Norges kansler 1614-. Hans svigerfar het for øvrig Henrik, og farfarens svigerfar var Nils Henrikson, så her er mange Henriker bakover. At aktørene i Sehesteds geworbene infanteriregiment fulgte hverandrer videre til Bergenhus eller temmelig naturlig, gitt Jens Bjelkes rolle.mvh ChristianP.S. Har ikke rukket å lese innlegget over ennå.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Christian Arentz

Her fallt nok en brikke på plass: Maren Jensdatter Bjelkes tilknytning til Elingaard kan ihvertfall baseres på at også hennes far Jens Ågesen Bjelke bodde der ikke bare i sommermånedene, men også til visse tider om vinteren, inntil anlegget brant i 1645 og han flyttet til Sande i Tune. M.h.t til navnet Jørgen behøver naturligvis ikke kombinasjonen Hernik Jørgen være nedarvet fra samme person, men fra en på farsiden og en på morssiden, eog/eller en eventuell militær sjef. Finner ingen Jørgen bakover blant Maren og Jørgens aner, og i hvertfall denne oppkallingen kan muligvis være militær. Forøvrig gikk navnene Jørgen og Georg om hverandre på den tiden.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

Her fant jeg noe som dere muligens er interessert i (håper linken virker, det er PDF) LenkeMvh Arnfrid på Bierget

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnstein Rønning

Innlegg 8: Ludvig må gjerne ha vært fra Holberg i Skogn (mor mi het Holberg og hadde navnet fra denne gården), men Christoffer Nielsen som døde på Holberg, ble gravfestet 30. april 1756, dvs 70 år etter Ludvigs fars død.Niels Olufsen på Stavlo hadde en sønn (Oluf) på 6 år i 1666, så HELT utenkelig er det vel ikke - selv om han på dette tidspunktet var 56 år. Christen var kanskje i tilfelle fra et tidligere ekteskap og Christoffer i tilfelle født seinere?Christoffers sønn, Niels, var soldat da han giftet seg med enken på Holberg i 1750, og bodde som soldat på Stavlo, som allerede i en krigsjordebok fra 1671 er nevnt som 32. soldaterlægg.At far hans var fra Stavlo og sønn av Niels Olufsen i Stavlo, finner jeg ingen dekning for i bygdebøkene. I den nyeste står følgende om Niels Christoffersen på Holberg: 'Det er mulig at Niels var sønn av den Christopher Nielsen Opemb som bygsla Elgsæter 14/12 1715'.Stavlo kommer forresten av ordet 'stagle' = galge. Stavlo ligger ikke langt fra Holberg.I en annen debatt her om Holbergs aner, er offiseren Brandt nevnt i forbindelse med Ludvigs far. Nærmeste nabogård til Holberg er Mønsterhaug (antakelig mønstringshaugen for soldater). Den ble i 1779 kjøpt av korporal Fredrik Brandt - dette nærmest bare som en kuriositet....og noe annet; krigsbokholder Aage Rasmussen Hagen ser ut til å ha hatt et helt spesielt forhold til Ludvig Holberg http://runeberg.org/bokobibl/1928/0227.html Denne Aage Hagen eide flere gårder i Skogn. Selv var han fra Verdal.Som en ny kuriositet, kan nevnes at en John Edvard Hagen forpaktet Holberg fra 1897 og kjøpte den av min mors farbror i 1904. Om han var etterkommer av nevnte Aage er helt i det blå :-)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnstein Rønning

Fra Skogn Historie X Midt-Skogn 2:'Fra 1610 og fram til 1661 hette brukeren i Holberg Peder....I Riksrakivet ligger et knekteregister fra 1615. Kong Christian IV hadde planer om å få til en norsk bondehær, finansiert ved at alle som eide odelsgods, skulle stille en knekt.I Skogn var det bare 16 knekter. Som nr 140 hos Peder Holberg, står oppført 'Hannem er deputerit thill Knegt hans Dreng Niells Gunnerssen, thill paa videre beschied, hans alder ved 15 Aahr, Men er bra Ung thill at sete, hans Løn ut supra'.'Knegt' var betegnelsen for en soldat (landsknegt), og det å være 'deputerit' betydde å være valgt til. Niels Gunnersen Holberg var altså i 1615 utskrevet til soldat...Ludvig skrev om sin far Christian Nilssen, at han hadde fulgt krigen 'fra Barnsben af'. Det må ha betydd at han vokste opp i et militært miljø eller en garnison og at han var innlevd med krigeryrket fra barndommen (Nils Hallan).For en ung ambisiøs offiser ville det være riktig å kalle den første sønnen etter kongen (Christian).Etter tradisjon, nevnt av P.R.Sollied, skulle Ludvig Holbergs farfar ha slektsband til de mest velkjente bondeslektene på Innherred. I 1559 var det, på skipsskattelista, en skattebonde på Holberg som hette Gunnar Holberg.' (sitat slutt)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnstein Rønning

Det er viktig å huske at Christen Nielsen først tjente som vanlig soldat, før han ble sersjant under Hannibalfeiden i 1645. Seinere fenrik og løytnant osv. Han gikk gradene fullstendig - og synes ikke å ha fått noe gratis. Dette gjør det sannsynlig at han var av en 'vanlig' familie.Det er nok mest sannsynlig at han hadde navnet fra Holberg i Skogn, som sønn av Niels Gunnarsen Holberg. Det var egentlig enka etter forrige mann på Holberg som satt der i 1610 (antakelig enka etter Gunnar - den siste nevnt før Peder), og Peder (den nye på Holberg i 1610) kan gjerne ha vært en bror av Niels, som ble valgt til Knekt i 1615. Jeg antar at han ble valgt etter å ha meldt seg frivillig, og at han fikk en viss militær utdanning - gjerne i Trondheim.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnstein Rønning

I boka 'Ludvig Holberg om seg selv' skriver Yngvar Ustvedt bl.a.: 'Faren, Christen Nielsen Holberg, var pensjonert offiser. Hvor han egentlig skrev seg fra, er usikkert. Men de fleste som har gransket saken, mener at Holberg-navnet stammer fra det nordenfjeldske eller fra traktene omkring Trondheim. I alle fall var Christen Holberg av bonde-ætt. Han gikk inn i den dansk-norske hær som menig soldat da han var ganske ung'Selv sier Ludvig: 'Om det ellers er tilladt at føye smaa Ting til store, og om man uden Vanitet kand tale noget til sine Forældres Berømmelse, da kand jeg sige, at min Salig Fader, skjønt han fra Barns Been havde fulgt Krigen, førte sig stedse saaledes op, at han distingveredes ligesaa meget ved sin Dyd og Redelighed som ved sin Bravoure''Efter min Moders Død [1695] meldte jeg mig som tiaars Knægt til Militærtjeneste og blev indrulleret som Rekrut i det oplandske gevorbene Regiment. Det var nemlig den gang Skik og Brug i Norge at tillægge Militærpersoners Børn Soldaterløn, saa at de fra Vuggen blev indviet til Militærlivet. Jeg blev indrullert som Korporal paa Betingelse af at jeg gennemgik en militær uddannelse'I boka 'Den store ensomme' skriver Lars Roar Langslet bl.a.: 'Faren, Christian Nielsen Holberg, vet vi lite om, bortsett fra det viktigste: Han hadde arbeidet seg opp fra ingenting til å bli en høyt betrodd og godt lønnet oberstløytnant, som i flere perioder var kommandant på Bergenhus festning''Vi ser at Ludvig Holberg beundret sin savnede far grenseløst. Han omtaler ham med stolthet i flere av sine verker..... Christian Holberg hadde gjort spranget fra menig soldat til høy offiser - en helt usedvanlig karriere i tidens dansk-norske dobbeltmonarki, der offiserer alltid ble rekruttert fra overklassen..... Men vi vet ikke når faren var født (rundt 1620, er den vanlige antakelse) eller hvor han kom fra. Noen har gjettet at Holberg-slekten var dansk. De fleste mener at det var en norsk bondeslekt, trolig fra Skogn i Nord-Trøndelag. Her kan vi vel regne sønnen som et taust sannhetsvitne: Dersom faren var kommet fra Danmark, ville han nok ha visst og sagt det'Fra Ovenstads militærbiografier - om Christian Nielsen Holberg: 'Var av bondeslekt, antakelig fra en av Holberggårdene i Skogns pr.gjeld i Innherred, Trøndelag. Tjente først som soldat. Fenr. ved Akh.nasj. inf. regt fra 1/3 1644 til 'in April' 1645, da han blev avtakket. Skal ha stått ved Trondhjemske regt. en stund i 1645, men blev siden lønnet som fenrik ved Stavangerske eskadron fra 14/9 1645 - 1/9 1647...'osvNorsk Biografisk Leksikon - 'Christian Nilsen Holberg født ant. omk. 1622. Han var efter all sannsynlighet bondesønn og stammet formentlig fra en av Holberggårdene i Trøndelag - muligens Holberg i Skogn. Begynte sin militære karriere som soldat - og senere underoffiser ved Trondhjemske Regiment...Dansk biografisk Lexikon: 'Holberg, Christian Nielsen, --1686, Officer, er uden Tvivl født paa en Gaard af dette Navn i Throndhjems Stift (maaske Holberg i Skogn), tjente først som Soldat, blev under Hannibalsfejden, senest i Maj 1645, Sergent og allerede i Avg. s. A. Fændrik ved throndhjemske Regiment. 1653 blev han Lieutenant ved akershusiske og kort efter ved bergenhusiske Regiment... ' osvDansk biografisk leksikon er ikke i tvil om at han var trønder.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.