Jump to content
Arkivverket

[#38610] Ludvig Holbergs slekt.


Guest nils tore leivdal

Recommended Posts

Guest Arnstein Rønning

Sommeren 1715 fikk Ludvig Holberg låne et pass til ei Italiareise. Dette lånte han av medaljøren Mikkel Røg, som han besøkte i Paris. Hvem var denne Mikkel Røg, og hvorfor er han interessant - jo han var sønn av presten Augustinus Gabrielsen Røg og Margrethe Anfinnsdatter Holck (forøvrig mine tip-tipp'er). Augustinus var trønder og av bondeslekt, og far til Margrethe var prestesønn fra - nettopp - Skogn, der forfedrene hans hadde vært prester i tre generasjoner.Kanskje tilfeldig? Det ser likevel ut som 'den store ensomme' hadde en dragning mot trøndere - jfr også bondesønnen Hagen fra Verdal, med gårder i Skogn.Mikkel var forøvrig student fra Trondheim og Ludvig fra Bergen.

Link to post
Share on other sites
Guest Arnstein Rønning

I debatt 38509 innlegg 7 http://da2.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe står bl.a. følgende:'Og en Christian Nielsen Arkellimester ved Bahus festning (en forholdsvis høy stilling) sporadisk fra 1640 til 1645. Til sist var en Christen/ Christian Nielsen som ved noen anledninger er innført som 'Farenholdt' Hannibal Sehesteds stabssekretær. Disse to siste er spesiellt intressante mht. senere Oberstløytnant Holberg.'Else Marie Holm skriver i NST XXIX hefte III s 227: 'Jubellæreren Nils Krog sogneprest til Berg utenfor Halden hadde en sønn Christen. Han er muligens den Christen Nilsen som var arkelimester på Båhus festning fra 27/4 1641, avtakket 21/9 1647 og fra 1/5 1648 til 1/1 1649. Han har C.N.K. i sitt segl.'Dette var m.a.o. ikke Christen Nielsen Holberg. Forøvrig var også Niels Krog min tipp-tipp.. :-)

Link to post
Share on other sites
Guest Arnstein Rønning

Uoverensstemmelser om Christen Nielsen Holberg:Ovenstads militærbiografier:'...lønnet som fenrik ved Stavangerske eskadron fra 14/9 1645 - 1/9 1647. Antas å ha vært i utenlandsk krigstjeneste 1647 til 1653. Lnt. i Bergenhus leen, utn. 5/2 1653, fra 1/2 s.å. kapt ved Bergenh. nasj. inf. regt. 1/8 1657 og chef først for Hardangerske komp i 1657/58 og siden for Søndfjordske komp fra 1/9 1658. Deltok i Trondhjems lens gjenerobring 1658/59...'Dansk biografisk Lexikon:' 1653 blev han Lieutenant ved akershusiske og kort efter ved bergenhusiske Regiment og erholdt som saadan, formentlig s. A., Tilladelse til med Bibehold af sin Gage at foretage en Udenlandsrejse til sin videre militære Uddannelse. Han vides at have staaet i maltesisk og venetiansk Tjeneste (i Juni 1656 var han i Venedig) samt at have gjennemvandret hele Italien. Formodentlig er han vendt hjem i Anledning af Krigen med Sverige og bleven udnævnt til Kapitajn ved søndenfjordske Kompagni, hvilket han var i Sept. 1658. Han deltog med Berømmelse i Throndhjems Tilbageerobring i dette Aar...'Men så skal han ha blitt immatrikulert i Siena (Italia) i 1656/57? NST XXIXFinnes det en avklaring på uoverensstemmelsene her - når det gjelder utenlandsoppholdet?

Link to post
Share on other sites
Guest Arnstein Rønning

Her var ikke mye engasjement...- men i 1706 dro Ludvig Holberg til England sammen med en venn, trønderen Christian Brix eller Blix. Denne hadde ei mor (med penger) i Trondheim. Et sted står det BLIX, et annet sted BRIX. Hvem var dette?

Link to post
Share on other sites
Guest Arnstein Rønning

Fant Christian Brix, sønn av danskfødt kjøpmann som var død i Trondheim da de to ungdommene dro til England. Brix ble seinere kapellan i Meldal, gift med formannens enke og fikk 2 døtre. Død i 1748.Lars Roar Langslet skriver forresten at 'Holberg viser flere steder i sine verker fortrolighet med trøndersk folklore'

Link to post
Share on other sites
Guest Petter F. Vennemoe

Arnstein, uten forhåpentligvis å ødelegge for mye for min potensielle artikkel i Genealogen, antydet jeg i innlegg 9 at flere saker peker mot at Christian Nielsen Holberg var identisk med arkellimesteren på Bahus festning fra 1640-44, fra omtrent samme tidspunkt som Hannibal Sehested ankom der. Som jeg også forsøker å underbygge, var dette en forholdsvis høyt betrodd stilling, som rapporterte direkte til Stattholder Sehested. Regner med at dette i så fall vil gjøre sansynligheten for at han begynnte sin militære karriere som vanlig fotsoldat ganske liten, i så fall må vel dette ha vært i god tid før 1640.Mht. Ludvig Holbergs egne uttalelse om at hans far fulgte krigen fra barnsben av, er det fristende å anta at dette kan dreie seg om Christian IVs felttog i Tyskland 1626-28. Flere av offiserene fra dette felttoget, inkludert Georg Reichwein, var senere på Bahus og aktive i Hannibal feiden.

Link to post
Share on other sites
Guest Arnstein Rønning

At han skulle være arkellimester på Bahusfestning fra 1640-44 i en alder av 18-20 år, rimer svært dårlig med Ovenstads militærbiografier: 'Tjente først som soldat. Fenr. ved Akh.nasj. inf. regt fra 1/3 1644 til 'in April' 1645, da han blev avtakket. Skal ha stått ved Trondhjemske regt. en stund i 1645, men blev siden lønnet som fenrik ved Stavangerske eskadron fra 14/9 1645 - 1/9 1647...'osv

Link to post
Share on other sites
Guest Arnstein Rønning

Lars Roar Langslet skriver om Christian Holberg: 'Hannibal Sehested gjorde ham til major, og i 1667 ble han oberstløytnant. Det gav ham rang blant 'eldgammel adel med hustru, ekte børn og avkom' ifølge Christian Vs rangordning. Fra 1663 førte han våpenskjold, som hadde inntegnet et berg med en hule i (hol-berg) - et merke sønnen skulle føre videre.'Langslet skriver videre at Ludvig ikke unnlot å minne om farens adelige status.Vil dette si at militærgraden gjorde at han nærmest automatisk fikk adelskap? Er det noen som har nærmere kjennskap til dette?Finnes dette våpenet hans avbildet?

Link to post
Share on other sites
Guest Arnstein Rønning

Innlegg 32 (til siste setning i første avsnitt): Ludvig sier selv følgende: 'Thi min salig Fader som var Obrist hafde tient op fra gemeen soldat' (Holbergs 1ste epistel).Men jeg kan vente på artikkelen som (kanskje?) kommer i Genealogen. I mellomtiden samler jeg opplysninger på ei hjemmeside.

Link to post
Share on other sites
Guest Arnstein Rønning

Nei, det ligner ikke akkurat Holber's-åsen. Den har jeg saumfart for 50 år siden og vel så det. Men originalen (våpenet) har et fjell med et digert hull - det har jeg heller aldri sett, og er nok bare satt der for å peke mot navnet (som nok heller ikke egentlig har noe med et hull å gjøre - snarere tvert om). Men ei skisse har jeg gjort, som er mer lik originalen enn den du viser her: http://home.online.no/~arnsroe/holberg.cfmGården ligger forresten i dag nede på 'sletta' - etter en brann i 1912, men lå tidligere opp under åskammen. Der stod tuftene fortsatt da jeg vokste opp, og frukttrærne grodde som tidligere (gann-sure epler).

Link to post
Share on other sites
Guest Jan Peter Wiborg

Da fiska du kanskje i Hotran elva også da? Det var vel noe fisk der på den tiden?Jeg vet godt hvor Holberg-gården ligger, og har 'kjent til' at Ludvig skulle være derfra i sikkert 25 år...Jan Peter

Link to post
Share on other sites
Guest Arnstein Rønning

Håtter-elva ja - der har jeg fiska mye - helt opp til Åv-kløftet!For å få opp spenningen når det gjelder det bebudete innlegget i Genealogen, kan jeg referere noe fra Else Marie Holm sin artikkel i NST XXIX s 235. Hun starter der med en ny(?) teori om at navnet Holberg kanskje kan ha kommet fra Båhuslen.Christen Nielsen Holberg måtte overta noen gårder i Østfold (hadde lånt bort penger mot pant i disse) som han raskt solgte til 'Min kjære Broder' Peder Olsen Normand.Dette var jo et vanlig uttrykk i forhold til en god venn osv. Hans 'kjære Broder' Peder Olsen Normand var sønn av presten Ole Nilsen Dorph på Idd . Det er antatt at Peder Normand kan ha vært den Peder Olsen som var dreng på Rishaugen fra 1630 - og at han dermed kunne vært som en 'bror' for den antatte Christen Nielsen på Rishaugen. Peder Olsen Normand ble fogd for Jens Bjelke etter Niels Rishaugen.Hva med navnet Holberg og Christie(?) Rishaugen? Jo, presten Dorphs mor het Lucie Brynildsdatter. I 1624 nevnes Nils Rishaugen og Bynhild Risum. Risum og Rishaugen lå like ved hverandre. Kan man her ane spor tilbake til Peder Brynildsen, spør Holm. Han bodde på Holsberg prestegård i Herrestad sogn i Båhuslen i 1590 årene.Her er det mange løse tråder, så fortsettelsen blir spennende!

Link to post
Share on other sites
Guest Arnstein Rønning

Det er da utrolig hva jeg har av gamle NST-hefter! Nå finner jeg at Else Marie Holm og Lisen Wikant to år tidligere (1982) i NST XXVIII s 333 har skrevet om seglet til Ludvig Holberg fra 1723. Jeg tar sjansen på å legge inn bildet, så får Riksarkivet heller fjerne det dersom det kommer protester fra NSF eller andre.Det er antakelig her at teorien settes fram for første gang. Det er også lagt ved ei gammel tegning av Uddevalla skanse, som like gjerne kunne forestille Holåsen eller Holberget i Skogn - sett sørfra.På Holsberg bodde presten Peder Brynildsen med kone Johanne - 5 sønner og 4 døtre. Stort mer står vel ikke av interesse, bortsett fra at fjellet i seglet til Ludvig ligner Uddavalla skanse (umulig for meg å se). Dessuten skal Christian Nielsen Holberg i sitt segl ha hatt et berg med et hull i, på samme måte som sønnen hadde i sitt baron-våpen. Se innlegg 34, der jeg henviser til Lars Roar Langslet.Holm og Wikant skriver imidlertid at i 1746 utkom ei bok om Bohuslen hvor Oedman omtaler ei hule i Skanseåsen, og at det adelige våpenet til Ludvig ble tegnet like etter. Men hva har forresten det med Holsberg prestegård å gjøre? Jeg heller sterkt til at hullet i berget - for det synes å være bare et berg - bare viser tilbake på navnet.Holsberg (skrevet med dette navnet) skal forresten bare blitt nevnt en eneste gang i kildene, og da av biskop Jens Nielssøn (i hans visitasbøker).Det var nå på mandag at jeg fattet full interesse for dette temaet. Tidligere har jeg bare lunkent observert. Men når det blir snakk om at Ludvik kanskje hadde svensk opphav - da er grensa nådd for meg! Da skal man ha svært gode argumenter. Han var nok skogning!

bilete1497.jpg

Link to post
Share on other sites
  • 3 weeks later...
Guest Arnstein Rønning

Fra ei bok jeg kjøpte på loppemarked for mange år siden:Kristian Elster: Norsk Litteraturhistorie I:Side 290: 'Holberg var bare paa morsiden av Bergens-æt, faren var fra Trøndelagen og en række av de sterkeste egenskaper Holberg viser, reiselysten, eventyrmodet, kundskapstrangen er rimeligvis farsarv. Andre typiske karaktertræk hos ham som ensomhetstrangen, heftigheten, det angrepslystne, den stundom lidenskabelige halstarrighet, trangen til at moralisere, hans sinds blanding av radikalisme og konservatisme er tydelig norske, nationalprægede egenskaper, men ikke særlig bergensiske.'Side 295: 'Holbergs far var oberstløitnant Christian Nielsen Holberg. Ludvig Holberg som ellers sjelden lægger nogen slegtsfølelse for dagen, skriver i sit første levnedsbrev de smukke ord om faren: 'Min salig far hadde nemlig fra menig soldat tjent sig op gjennem alle grader til oberst, hvilket viser, at han var en adelsmand, ikke i kraft av sin byrd, men i kraft av sin arm. Mig er det nok, at han bestandig hadde et godt lov paa sig for retskaffenhet, tapperhet og fromhet, og at han i al sin levetid skjøttet sine saker saa forstandig, ulastelig og betænksomt, at han vandt ros og kjærlighet hos alle, især hos Hans Exellense Ulrik Fredrik Gyldenløve, under hvem han i sin tid med ære hadde tjent i Norge.' Ordene er ikke bare sønlig smukke, men vel fortjente. Christian Nielsen Holberg har været en merkelig personlighet. Han var av bondeæt, rimeligvis fra Trøndelagen, og var født ca 1620. Navnet Holberg har han først tat op efter at han blev officer.Christian Holberg tjente sig op fra menig soldat. Han deltok i den norske Hannibalfeide (Ulfeltsfeiden) som sersjant og fenrik. Efter Brømsebrofreden (1645) dro han utenlands, han har hat den reiselyst og vandrefeber som sønnen arvet, en trang til at se og lære og til at utvikle sig og naa frem som forklarer at bondegutten kunde bli officer. Han gik i veneziansk krigstjeneste (1647-53?). har saa kanskje været hjemme en tur igjen, men er i 1656 at finde i Norditalien, i Venezia og Toscana. Ludvig Holberg skriver om ham: 'Han var ellers en av de Tiders store Avanturiers, havde i sin Ungdom været i Venetiansk og Malthenske Tjeneste, og siden gaaet til fods af curiositet hele Italien igjennem.' Det er sommeren 1656 Christian Holberg vandrer sydover Italien. I 1657 kom han hjem igjen og blev utnævnt til kaptein, - han var blit løitnant i 1653 - i det Bergenhusiske Regiment. Han deltok i krigen 1657-60 og oplevet i 1665 slaget paa Bergens Vaag og i 1667 rykker han op fra major til oberstløitnant og opnaar en adelig rang. Samme aar giftet han sig med den tyveaarige Karen Lem, datterdatter av den kjendte biskop Ludvig Munthe og i slegt med de fleste fremstaaende bergenske og vestlandske familier.Christian Holberg tok avskjed i 1679 og døde i 1686. Av sin samtid fik han de smukkeste lovord som en retskaffen, modig og klok og erfaren personlighet. Den sympati Holberg ofte viser den militære stand (løitnanten i 'Erasmus Montanus'), hvis ros og berømmelse han har viet den 128de epistel, skyldes ikke mindst det smukke han har hørt om sin far. I den nævnte epistel hvor han vil vise at en krigens mand kan være et agtværdig og beundringsværdig menneske, sier han om sin far: 'Om det ellers er tilladt at føye smaa Ting til store, og om man uden Vanitet kan tale noget til sine Forældres Berømmelse, da kan jeg sige, at min Salig Fader, skjønt han fra Barns Been havde fulgt Krigen, førte sig stedse saaledes op, at han distingveredes ligesaa meget ved sin Dyd og Redelighed som ved sin Bravoure. Jeg selv, saasom jeg, da han ved Døden afgik, var neppe et Aar gammel, kan herom intet mælde som et øyensynligt Vidne, men maa grunde alting paa Fremmedes Domme, og de Berømmelser, som jeg udi mine Børne-Aar hørte at alle gamle Folk ham have tillagt. Thi, hvor jeg er kommen blant Høye og Lave, iblant Officiers, Bønder og Almue, da, saa snart de have hørt, hvis Søn jeg var, have de eenstemmigen raabt: Ach! Er I Christian Nielsens Søn? Og derpaa have begyndt at anføre adskillige Historier, til Beviis, saavel paa hans Tapperhed, som paa hans Dyd, Moderation og christelige Hiertelav mod alle Mennesker. Ja disse Berømmelser vare saa mange og saa prægtige, saa at ingen i gamle Dage behøvede flere til Canonisation.'Om moren vet man litet, i grunden ikke mer end at hun skal ha været en dygtig og økonomisk husmor.'Side 299: 'Om den norske bonde bruker han [Ludvig] de ord som kom til at bli en parole for norskhetens vekst frem til 1814: 'En Norske Odelsmand er en Adelsmand i mignature!' (sitat slutt)

Link to post
Share on other sites
Guest Per Nermo

Se innlegg 24-28 i debatten 3457: 'Gerhard Ludvig Paust(e)-Cille Margrete Busch, Bre(manger)' (Lenke) vedr. mellomnavnt ' Vielum ' som enkelte slektsgranskere i Danmark har tillagt Ludvig Holberg's far.

Link to post
Share on other sites
Guest Per Nermo

Min kontaktperson, en slektsgransker i Danmark, antyder flg. mulige kilde for opplysningen om mellomnavnet 'Vielum' som skal være knyttet til Ludvig Holberg's far Christian Nielsn :Frede Terkelsen : Slægter (1960)Enevold Terkelsens slægt, kap 1, hvor der anføres 3 efterslægtslinier fra Jacob Stage:Karen Lem *1647, +1695 g.m. Christen Vielum Holberg, obertsløjtnant, *c.1620, +1684(Jeg har som det det vil framgå ikke selv sett kilden, og aner ikke om det er gitt belegg for bruken av navnet Vielum der).

Link to post
Share on other sites
Guest Torgeir Kvalvaag

Tilbake til Nils Tores referanse til et 'lokalhistorisk rykte' (7) om at Ludvig Holbergs forfedre kom fra Nordmøre. Det er muligens flere steder dette påståtte ryktet dukker opp, men her er ett sted:[url="http://home.no.net/pgjendem/artikler/pg_nytt_holberg.htm>LenkeTolleren Niels Christensen finner vi omtalt hos Svein Tore Dahl (Embetsmenn (...) 1536-1660.)Niels var toller i årene 1632-1639 og ble etterfulgt av sønnen (?) Jørgen Nielsen som hadde stllingen 1639-1642.Dette er ifølge STD 'trolig' samme mann som er nevnt som sorenskriver på Nordmøre i 1638.Hva så med Holberg-navnet? Kanskje er det en tilfeldighet, men på Smøla har vi altså fra 'gammelt av' hatt en gard med dette navnet

Link to post
Share on other sites
Guest Per Nermo

Pastor i Vadsø (Vardø ?), Ludvig Christensen Paus(t) (1652-1707) (Fra Kbh./Bergen?) og kona Christine Hansdatter Ørbech (1650-1712) fra Luster døper ca.1683/1686 en sønn Christan Ludvigsen HOLBERG Paust.Kjennes det til 'nære bånd' mellom Ludvig Paus(t) og oberstløytnant Christian Nielsen Holberg (ca.1620-1686), far til Ludvig Holberg ?Se ellers debatt 3457: 'Gerhard Ludvig Paust(e)-Cille Margrete Busch, Bre(manger)'.

Link to post
Share on other sites
Guest Randi Broli

(47): Ludvig Christensen Paus skulle vel bli fetter av Karen Pedersdatter Lem, Christian Nilsen Holbergs kone.Hva er forresten kilden for at ekteparet Paus' sønn har Holberg som mellomnavn?

Link to post
Share on other sites
Guest Arnstein Rønning

Til 46 (Torgeir):Nei – nordmøringer har alltid gått som ”reservetrøndere”, og har også sin plass i historien. De SVØMMER til og med riktig (kaver ikke bare mot seg selv).Men fra spøk til revolver: Jeg har sett dette forslaget til avstamming tidligere, men er ikke sikker på om det bare er på sida til Per Gjendem. Gjendem viser til slektsforsker Tor Wollan og til andre lokalhistorikere som skal ha identifisert baronens bestefar som toller i Lille-Fosen.Er det noen som har oversikt over annet stoff om dette?En Niels Christensen var iflg Svein Tore Dahl toller fra 1632 til 1639. Gjendem skriver at han var toller alt i 1630 og da bosatt på gården Blakstad i Batnfjord i Gjemnes. G skriver videre at han sannsynligvis flyttet til Fosen i 1642, og at han hadde uorden i regnskapet noen år før han forlot toller-stillingen.Dahl skriver at sønnen(?) Jørgen Nielsen overtok som toller etter faren, men G skriver at Christopher Nielsen Tønder overtok embetet (han skal ha vært gift med datter til toller Niels Christensen). G skriver seinere at Jørgen overtok fra 1639.Gjendem skriver videre at Christian Holberg hadde en signetring som var produsert i Ålesund (sic), med et havmotiv som peker mot Lille Fosen. Dette høres litt useriøst ut, men lå gå.Christian Holberg skal ha ført et ”våpen” som viser et berg med et hull i (se også tidligere innlegg). Sønnen Ludvig benyttet dette i sitt adelsvåpen (hjerteskjoldet). Er det noen som vet noe mer om dette?Gjendem skriver videre: ”Slektsforsker Tor Wollan mener Jørgen Nielsen, toller på Nordmøre 1639-47, som var bosatt på bruket Holberg på Smøla i Edøy prestegjeld, er relativt sikkert bestemt som sønn av Niels Christensen Holberg.”Hva menes egentlig her – at han relativt sikkert er sønn av tolleren (noe han antakelig var) – eller at han relativt sikkert var onkel til Ludvig Holberg? Jeg velger å tro at det menes det første.På gården Holberg på Smøla skal (iflg Gjendem) en av de første brukerne ha vært Anders Christensen f ca 1619 (født om lag samtidig med Christian Nielsen Holberg – dikterens far), død 1689. Denne Anders Christensen på Holberg, Smøla, er så tenkt som bror til tolleren, dvs bror til den foreslåtte far til oberstløytnanten. Aldersforskjellen blir litt stor, men sikkert mulig. Men så har Per Nermo på sine (mye brukte) sider oppført en Anders Nielsen f ca 1620 (bonde på Edøy) som bror av Christian Holberg. Er det en sammenblanding her?Så skriver Gjendem: ”Christen (Vielum?) Nielsen Holberg, f ca 1625 i Halden , Østfold (Bergen og Sogn også antydet). Han giftet seg med (1) Anna Henriksdtr Hess, gift i Kristiania, Akershus, f 1622 i Halden, Østfold, Norge (datter av Henrik Andersen Hess og Dorothea Davidsdtr. Leuch). Han giftet seg (2) Karen Pedersdtr Lem …osv”Hvor er opplysningene om hans første ekteskap hentet fra? - og fødested?I tema 3457 blir forresten navnet 'Vielum' anslått å være feiltyding av Nielsen - et forslag jeg har stor sans for.Med det samme - jeg har sett Christian Holbergs signaturer avbildet to ganger, og begge gangene skriver han CHRISTIAN.

Link to post
Share on other sites
Guest Arnfrid Mæland

Jeg har ingen løsning på hvor Ludvig Holbergs far har sine røtter, men vil legge til litt lokalhistorie fra Bergen:Ad navnet Henrik, nevnt flere ganger i første del av debbaten:Allerede i 1657 bodde en Henrik Holberg, skipper, i Rode 3 i Bergen. Han var formuende; Hus och gr. 1400 rd, hans anden formue 2250 Sum 3650. Han var blant de 30 rikeste i byen. Jeg finner ham forøvrig ikke nevnt flere ganger i Bergen. Jeg er klar over at han kan være identisk med Henrik Helberg, men adressen stemmer ikke.I 1652 ble CNH som en av tre offiserer stasjonert på Bergenhus; sammen med kaptein Jacob Due og løytnant Eiler Wisborg. CNH hadde da løytnantsgrad (kilde BBH / Hofnagel).CNH er nevnt i tingbøkene for Norhordland 6 ganger mellom 1675 og 1690, første gang 16 aug 1675 brev til Jens Andersen fra JF Marscalc;'Mens dersom Nogle dette W-agted Imod forhaabing schulle Modvillig tilbage blifue, eller bortrømme, hafuer i dennem med Hr: Capitainens, eller Leutenantens Hielp at lade opsøge, och Her til Slottit til WelEdle Hr: Obristelieutenant Christian Nielsen Holberg, som er beordret her at forblifue, wfortøfuit at Indschiche. 'siste gang i forbindelse med'En Bøxel Seddel vdgifuen af Karen Lhem Sl: Oberst Luytenant Holberg paa En part vdj dend gaard Vogen, schyldende Aarlig 1/2 Løb Smør 1/2 hud og 1 fierding Korn, og War ditto Bøxel Sedel Dattert Bergen den 28 May 1690'Mvh 'Arnfrid på Bierget'

Link to post
Share on other sites
  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.

×
×
  • Create New...

Important Information

We have placed cookies on your device to help make this website better. You can adjust your cookie settings, otherwise we'll assume you're okay to continue.