[#38610] Ludvig Holbergs slekt.

[Gjest Knut Sandblost]

Her ser dere Ludvig Holbergs våpenskjold. Lenke Det kronede hjerteskjoldet er blått med et sølv berg med hull i!

[Gjest Kjell Fredly]

Til Torgeir! Jeg har selv sett på denne siden som det blir henvist til av deg, og jeg stusset litt over innholdet. Jeg holder nå på med siste boka i bygdebokserien for Smøla, der er også Holberg med. Tor Eddi Wollan fikk tilsendt en kladd for en stund siden over det jeg hadde skrevet til da om Holberg, men jeg har også sagt fra til ham at dette var en KLADD, og at han ikke måtte publisere noe, før boka kom ut. Den er ventet å være ferdigstilt til sommeren. Så til saken: Det står at Jørgen Nielsen bodd på Holberg. Hvor han han det fra? Den første brukeren vi finner på Holberg er en 'Laurs'/Lars/Laurits. Han og 'qvinden' bodde der ved koppskatten i 1645. I 1647 står det en Halsten 'Halbergh' under 'vergemend til Wers', altså var det Halsten som var bruker etter Laurs/Lars. Ved kvegskatten i 1657 finner vi Anders Christenson på Holberg, og ved prestemanntallet i 1664 var han oppgitt å være 45 år gammel. Noen Jørgen Nielsen finner i hvert fall ikke jeg i kildene, så det hadde vært fint om beviset blir lagt fram! Ellers merket jeg meg at Tor Wollan har skrevet at Anders sin svigerdatter, Mette Jørgensdatter, var fra Ormbostad på Tustna. Det er riktig at jeg har ANTYDET at hun KANSKJE var fra Ormbostad, men dette står i kladden slik: '(Ormbostad?)', og skal ikke tas som et bevis på at hun var derifra. Eller er det funnet bevis? Det hadde selvsagt vært OK at det hadde blitt funnet bevis for at Ludvig Holbergs slekt kommer fra Holberg på Smøla, men desverre, det er litt for mange skjær i sjøen til å si det, i hvert fall ennå. Det er derimot bevis på at Lem-slekta også kom til Skjølberg på Smøla, og senere en grein til Bekken på Nordsmøla, men det er vel også alt. At Lorentz Angell skal være stamfar til denne slekta på Holberg, må vel være en overdrivelse. Han var eier av Holberg, men Holberg var bare EN av gårdene han eide på Smøla, og som hørte til under det daværende 'Smølagodset'. Derifra og til å si at slekta som bodde der senere stammer fra ham, er vel i drøyeste laget! Håper at jeg med dette innlegget har fått klargjort noe av det som så tydelig verserer og som det blir tatt litt lettvint på som fakta. Håper jeg slipper å oppleve at jeg blir tatt til inntekt for et syn som jeg desverre ikke har beviser på. Det hadde jo vært kjekt å si at Holbergfamiliene fra Smøla er i familie med en som står på sokkel i bronse!Mvh. Kjell

[Gjest Torgeir Kvalvaag]

Med dette svaret fra Kjell (52)har vel Nils Tore også fått svar på spørsmålet som lå til grunn for dette temaet. Regner med at andre (PG) leser det.For meg er det i grunnen ett fett om Ludvigs aner kom fra Trøndelag, Båhus eller Smøla. Vi får jo håpe at spørsmålet blir løst en dag (eller natt.)Uansett var han jo dansk (sier min kilde ved universitetet i København, Ludvigs arbeidsplass.)Ellers heter det jo, Kjell, at de eneste helstøpte personene finner vi på sokkel;-DHilsen Torgeir

[Gjest Arnfrid Mæland]

Det er vel slik at CNH var stasjonert østpå frem til 1650-tallet. Er det også slik at hans første hustru var Anna Henriksdtr Hess, dtr av Dorothea Davidsdtr Lucht og Henrik Andersen Hess, og at CNH og Karens første barn var oppkalt etter henne og het Anna? Dessuten, CNH og Karen hadde to døtre som levde opp, Abel og Sophie. Det er vel nærliggende å tenke at Sophie da var oppkalt etter CNH' mor. Abel var oppkalt etter Abel Ludvigsdtr Munthe, Karens mor.Bastian Hess, Henriks bror, bodde forøvrig i nabohuset til CNH i 1675.

[Gjest Tore H Vigerust]

Snart på tide å undersøke personene på gården Holberge ved Oddevoll ?

[Gjest Christian Arentz]

Til innlegg 50, som støtter oppunder mine betraktninger i innlegg 15 og 19.Det er interessant å merke seg at Christian Nielsson Holbergs offiserskolleger på Bergenhus 1652, Jacob Pedersen Due g.m. Mette Margrethe Børgesdatter Juel (f. ca. 1635 Bergen), og Eilerich Jensen Wisborg (von Weisburg) g.m. Anna Børgesdatter Juel (d. e. 11 Jun 1701) var svogre, og alle tre samtidig anbefalt til forfremmelse i en skrivelse fra Jørgen Bjelke til kongen 2. feb. 1653 der sistnevnte gjengir sin bror, lensherren på Bergenhus Ove Bjelkes skrivelse ang. det samme. Disse to brødrene Bjelkes svoger Daniel Knudsen Bildt var søstrene Juels morbror, og eide bl.a. Vrem i Kville Sogn, Kaarød på Orust som han kjøpte 1633. Dersom Christian Nielsson Holberg (hypotetisk) var sønn av Nils Christensen fra Wisbor i Giidland (Jylland) anno 1580 (s.s. setegården Wisborg?) - Jens Bjelkes fogd på Veden i Berg sogn, Tistedalen v. Halden som han forvaltet til 1625, ville det ikke være unaturlig at også han ble forfremmet samtidig med de to andre.Kanskje Vielum kan være en forvanskning (eller unøyaktig transkripsjon) av Vrem, evt. av Veden?

[Gjest Arnfrid Mæland]

(55) fant dette fra Slektsforskerkonferansen i Åsljunga 1982:'Ludvig Holbergs - född 1684 - härkomst har länge varit okänd. Från Norge redovisades att man nu funnit att han fått sitt namn från Bohuslän i Sverige och att hans farfar kom från Danmark. Man hade kommit fram till detta efter att bl a ha jämfört en bild från Uddevalla skans i Sten Christianssons bok om Uddevalla stad och Ludvig Holbergs sigill. '

[Gjest Tore H Vigerust]

hvor fant du referatet fra 1982 ?

[Gjest Knut Fjogstad]

Jeg bidrar således:LenkeMvh Knut

[Gjest Christian Arentz]

Kan ikke dy meg for å kommentere innlegg 49 og 54 også, da nok en brikke faller på plass i forhold til Christian Nielsen Holbergs offiserskolleger, nemlig Reichwein. Se også innlegg 14 og 16.Dersom CNH kan ha vært g. 1) m. Anna Henriksdatter Hess (og ikke med en Sophie Jørgensdatter som noen tidligere har hevdet - husker ikke hvem), må i så fall denne CNHs første svigermor Dorothea Davidsdatter Leucht ha vært svigerinne til senere stiftamtmann i Bergen 1666-1667 Georg Reichwein som for å sitere Petter i innlegg 16 tjenestegjorde 1. mars - 31. des. 1644 i Sehesteds geworbene infanteriregiment til fots under Hannibalsfeiden 1644-45, sammen med bl.a. kaptein 3. juni - 31. des. 1644 Jørgen Bjelke; Peder Olsen Normand/ Nordbagge; og Christen Nielsen (trolig ansatt 1. mars 1644).

[Gjest Arnfrid Mæland]

(57-59) jeg rettet LHs fødselsår fra 1644 til 1684, OK?Forøvrig var vel Due, Juel, Lucht og Wisborg fra omtrent samme sted i Danmark, er ikke det korrekt?Og det som Gjendem skriver, at CNH var født i Fredikshald kan vel etterhvert også rime?? - men hvor har han det fra?

[Gjest Tore H Vigerust]

Minner bare om at Fredrikshald ble etablert 1665 som by med dette navn.

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Kva om ein la vekk eigennamnet Holberg ei stund og heller stilte spørsmålet om 'eit berg med hol i'? Norges mest kjente 'berg' med 'hol' er Trollhatten. Kanskje var Christian Nilssen Holberg helgelending? I alle fall var han neppe fødd i høgare stand enn bondestand sidan han byrja karriera si som vanlig soldat; i motsett fall ville han vel ha byrja som underoffiser...

[Gjest Arnfrid Mæland]

(61-62), ok, jeg mente selvsagt Halden.

[Gjest Arnstein Rønning]

Det med Torhatten var egentlig ikke så dumt - at Gammel-holbergen laga navn og våpen etter utseende på stedet han var fra. I tillegg ville dette vært like så interessant for meg, da jeg har aner på Torgnes også - og på mange andre gårder i dette veldig slektsinteressante området :-)Men det er kanskje viktig å huske på at Christian Holberg ble en kjent mann i sin tid, og at sønnen ble adlet og berømt mens han ennå levde. Jeg er helt sikker på at røttene til disse to var vel kjent av samtiden, og tradisjonen peker entydig mot Trøndelag.Jeg er ellers helt enig med Dale i at man hele tiden må ha i bakhodet at Christian Holberg helt klart jobbet seg opp 'fra intet'. Dette blir tydelig uttalt av sønnen. At han etter hvert fikk et godt forhold til deler av 'fiffen', kan f.eks. ha rot i redningsaksjoner etc under krig osv - bare fantasien setter stopp her.Jeg tror også at det er Christian Holberg som blir immatrikulert i Siena i godt voksen alder (Christianus Holberg Danus). Han var nok svært karrierebevisst, og måtte få seg en høyere utdannelse for å kunne avansere ytterligere - og i Italia var han lommekjent. U.F.Gyldenløve (som sønnen fortalte at han hadde et godt forhold til) var forøvrig immatrikulert i Siena nesten samtidig. At Christian Holberg skulle ha vært immatrikulert i Leyden to ganger tidligere, første gang 15 år før immatrikuleringen i Siena, har jeg nok ikke like stor tro på (jfr Båhus-sporet).

[Gjest Arnstein Rønning]

...TORGHATTEN..

[Gjest Christian Arentz]

Som du påpeker, Arnstein, var det en Christianus Holberg Danus som signerte besøksprotokollen ved universitetsbiblioteket i Siena et sted mellom 7. aug. 1656 og 17. feb. 1657, 2 år etter Ulrich Friederich Gyldenløve (23. nov. 1654). Det erogså interessant å merke seg at denne Gyldenløve skal ha blitt g. siste gang ca. 1691 m. Mette Marie Olsdatter Meng, datteren til Peder Olufssøn (Olssøn) Nordmand (Nordbagge)s svigerinne Maren.

[Gjest Torgeir Kvalvaag]

Hvis navnet refererer til hull i et fjell, ville de vel kalt seg Hull(e)berg?For meg ser det mer ut som to fjelltopper (36) med et skard imellom. Hvor er hullet?En liten bagatell om Niels toller: Svein Tore Dahl skriver at Niels Christensen 10.7.1630 ble skipsløytnant og 'befalt å reise til Glykstad' der han ble 'forløst' 1.5.1631.Er dette dss. Glückstadt, og hva hadde den å gjøre med den dansk/norske marine?Hilsen Torgeir

[Gjest Arnstein Rønning]

Til innlegg 68: Bildet i innlegg 36 viser et våpen som ligner det utkastet som Ludvig Holberg egentlig godkjente. Det står et bilde av dette i Elsters litteraturhistorie, men jeg tør ikke å kopiere og legge det ut. Holberg selv har skrevet: 'Dette vaaben beder jeg allerunderdanigst mig at blive forundt'.Det endelige våpen finner du antakelig i lenken i innlegg 51 - som klart viser hullet i berget. Det samme har jeg sett andre steder, se også mi side innlegg 39.Dersom noen vil ha kopi av utkastet, kan jeg skanne og sende: post krøll arnsteins.net

[Gjest Arnstein Rønning]

Innlegg 67: Gyldenløve var nok ikke gift med frk Meng, men fikk en sønn med henne, Wilhelm Ulrichsdal (1692-1765).

[Gjest Arnfrid Mæland]

U F Gyldenløve hadde tre ekteskap: 1. Sofie Urne, 2. Marie Grubbe og 3. Augusta Antonia av Altenburg.Kilde: WikipediaI 1692 fikk UFG en uekte sønn med Maria Meng (senere g Tuchsen); han ble erklært ekte og adlet, fikk navnet Wilhelm von Ulrichsdal.Kilde: Slektsbiblioteket

[Gjest Arnstein Rønning]

Innlegg 67 (Christian): Du skriver at en Christianus Holberg Danus signerte besøksprotokollen ved Universitetet i Siena. Vil det si at han kanskje IKKE var immatrikulert der? Jeg vet at dette er blitt diskutert tidligere, men jeg har ikke hatt tilgang til dette stoffet.

[Gjest Arnstein Rønning]

I NST VII s 1 skal P.R. Sollid ha diskutert det som til da (1940) var skrevet om Christian Nielsen Holbergs immatrikulering i Siena 1656?-1657?.Larvik Bibliotek har alt av NST etter VII hefte 1, men mangle altså hefte 1.Dersom noen kan skanne dette og sende meg, så blir jeg glad.

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Jeg finner grunn til å nevne noen detaljer ang. Ludvig Holbergs familie, som muligens kan være av interesse her, kfr. for øvrig (54 ), samt tema 36703 ang. Tostrup:Ludvigs søster, Sophie Christensd. Holberg, er gift med sokneprest Nicolai Jacobsen Tostrup i dennes andre ekteskap (hans første er hos Schøller). Hun har bl.a. sønnen Christian Tostrup, som av sin onkel Ludvig blir hentet til Sorø (så vidt jeg husker), for på vegne av ham å holde orden på universitetseiendommene der i egenskap av ridefogd. Senere arver Christians datter, Louise Fredrikke Tostrup (gift von Schwartzen) hele Holbergs innbo tilbake til Bergen. Det er vel sagt at Ludvig Holberg etter at han forlater Norge ikke senere har noen kontakt med sin norske familie, men det er altså ut fra dette påvislig feil.Holbergs svoger er sønn av militærkaptein Jacob Friderich(sen) Tostrup på Kvam i Meldal, gift med Mette Hansd., som helst er en prestedatter, siden to av deres sønner blir sokneprester, en klokker og en fjerde nevnes som student. Men opphavet både til Jacob og Mette er fortsatt ukjent.Jacob Tostrup tjenestegjør i følge Ovenstad bl.a. som pr.løytn. ved Ørkedalske kompani fra 1. jan. 1659 til 1672. Fra 1. feb. samme år gjennom hele perioden har han der over seg oberstlt. Eilerich J. Wisborg som kompanisjef og oberst Reinholdt von Hoven som regimentsjef. To av Tostrups sønner, Reinholdt og Eilerich, er nok i følge skikk oppkalt etter disse to.Oppsummert: Jacob Tostrup er i lang tid offiser hos Eilerich Wisborg, som nevnes i forbindelse med Ludvig Holbergs far, og Tostrups sønn gifter seg senere med Ludvigs søster. Disses sønn er ridefogd hos Ludvig Holberg i Danmark, og hans datter arver grandonkelens innbo tilbake til Bergen. Det virker altså som om Holberg har et ganske nært forhold til sin søsters familie. I likhet med opphavet til Holbergs far, er både Jacob og Mette Tostrups aner hittil ikke avdekket. Det virker for øvrig som om Tostrup har hele sin militære karriere i Norge, og han ser ut til å begynne som underoffiser.Jeg tar med dette for å utfylle «bildet» rundt Ludvig Holberg. Jo flere data en har, jo større er vel sjansen for evt. å finne riktig opphav.

[Gjest Christian Arentz]

En side av Immatrikulasjonsprotokollen i Siena viser tydelig at Christian Holberg Danus navn er skrevet nederst til venstre med 3. juli i høyre kolonne. Innførslene er ikke helt i kronologisk orden, og datoene for universitetets embetsmenn er dessverre ikke innført. Et fotografi av siden tatt på Det kgl. Bibliotek er gjengitt på s. 24 i Th. A. Müller: Den unge Ludvig Holberg 1684-1722, Gyldendalske Boghandel Nordisk Forlag, København 1943.P.S. Under bildet står det at han har skrevet sitt navn selv, mens på s. 25 i samme bok står det at han i samme protokoll har 'ladet sig indskrive... i august 1656' 3) Fotnote 3): 'se side 24'!Forøvrig oppgies det i samme bok at han 19 år senere i et brev til sin daværende sjef U.F. Gyldenløve, som også (1654) hadde besøkt Siena minner om Venezianernes forholdsvis menneskelige behandling av desertører (Bernt Moe i Tidsskr. f. norsk Personalhistorie, Ny Række 1846 s. 66).Det fantes også en kvittering fra Venezia 29. juni 1656 som viser at han på det tidspunktet ikke hadde nådd videre enn til fenrik som hjemme, med en årslønn av 150 Rdl (Øverland, Aftenpostens Holbergnummer 3. des. 1884. Olsvig s.7)Håper dette kan være til hjelp. Dessverre finner jeg ikke i farten faksimilene fra Universitetets besøksprotokoll.