[#38610] Ludvig Holbergs slekt.

[Gjest Arnstein Rønning]

Ludvig hadde tydeligvis ikke tenkt å skulle ha et holl i berget sitt, jfr utkastet som han godkjente og signetet hans fra 1723. Men så har kanskje myndighetene funnet at faren benyttet dette 'hollet', og lagt det inn i våpenet? Jfr at det er opplyst at faren benyttet et slikt våpen fra 1663 - et berg med et hull i.Hol i Holberg kommer av det gamle ordet 'holl', som betyr en høyde eller et høydedrag.'Holabergæ' er entall dativ og navnet bruktes alltid i entall i Skogn (Holberg, Holberrig) helt til langt uti det nittende århundre. Seinere ble det, slik jeg husker det, til Holb'ran (flertall).Holberg uttales i Skogn med trang 'o' og tjukk 'l'.

[Gjest Arnstein Rønning]

Hjertelig takk for dette, Christian!

[Gjest Arnstein Rønning]

Litt på sida, men ved ei synfaring den 14. des 1689 på Alstadhaug (kirka) ble det opplyst at Alstadhaug hadde 'en liden Hummelgaard i Levanger og et Tennsted under Holberg som er af liden eller ingen Werdie'.Er det noen som vet hva et 'Tennsted' er?. I bygdeboka er det lurt på om dette var et sted der kirketienden kunne leveres - 'tiendested'.Iflg jordeboka av 1648 var det to eiere av Holberg, idet lectorembetet ved Katedralskolen åtte 1,5 spann og bygselsretten, og Hr Niels Schielderup dvs Vor Frue kirkes kapellani, 2 øre. Niels var forøvrig min tipp-tipp... :-)

[Gjest Arnstein Rønning]

Det første eierforholdet vi vet om når det gjelder Holberg i Skogn, er at Aslak Bolt gjør en byttehandel med Margreta Sigvaldsdtr, slik at hun blir eier av Holberg og Mønsterhaugan.Den første oppsitter som er nevnt, heter Syordh (Sjur) på Holebergh, som i 1520 betalte 10 lodd sølv i ekstraskatt til Kristian II, 6 lodd sølv og 2 mrk penger for jordegods og 7 lodd sølv 'for barnepenge' dvs myndlingspenger som han hadde i sitt verge. Han ser ut til å ha vært velstående.Den neste er Tordt på Holberrig som i 1548 betalte 1/2 spann (vog) smør og 2 vog mel i leding.Deretter kommer den før nevnte Gunnar på Holberg på skisskattelista i 1559.

[Gjest Arnstein Rønning]

Torgeir 68: Dersom han var nordlending, ville han vel sagt HÅLL og ikke HULL - det gjør i hvertfall kona mi, som er nordfra :-)

[Gjest Per Nermo]

(67:Arentz): Jeg har fått det inntrykk at (statholder) Ulrich Fredrik Gyldenløve (1638-1704) sin sønn Wilhelm Gyldenløve Ulrichsdal (1692-1765) (som ble general) var utenomekteskapelig født av MARIA/Maren/Mette Olsdatter Meng (1662-1740), og at foreldrene ikke giftet seg. Barnemoren skal forøvrig ha hatt en yngre (ugift) halsøster kalt METTE Dorothes (Hansdatter) Meng f.ca.1677. Deres mor Maren Nielsdatter Meng var søster av Mette, 1. g. g.m. Peder Olufsøn Nordmand.

[Gjest Per Nermo]

Arstein sier jo det samme i (70). Sorry.

[Gjest Per Nermo]

(Aalborg/74:) Hvilken sønn av kaptein Jakob Fredrik Tostrup's sønner ble prest i tillegg til Herr Nicolai til Grip ?Var Christian (Nicolai's sønn / Louise Fredrikke's far) farbror til en Hans Tostrup som igjen ble far til en Nicolai Tostrup (1768-1858) som ble offiser og i 1801 bodde hos sin mor Brynhild Bolette Pavels på Sande i Hjemeland ? Hva het i så fall denne broren av Christian Tostrup ? (Herr Nicolai kjøpte Engvik på Averøy i 1694).

[Gjest Odd Roar Aalborg]

I følge 'Slægten Benkestok' s. 40 blir Reinholdt Jacobsen Tostrup sokneprest i Rødøy og gift med forgjengeren Peder Strømmers datter, Birgitte. Dahl nevner henne ikke i sin prestebok s. 286.Den senere offiseren Nicolai Hanssen Tostrup er i følge Ovenstad sønn av en proprietær og tollinspektør i Mandal, og tilhører vel helst den sørlandske slekten, men siden Tostrup i Meldal også har etterslekt der i strøket (i Øyestad ved Arendal), og en del fornavn går igjen i begge slekter, kan det vel ikke utelukkes at de på et eller annet vis kan ha et felles opphav. Dahl sier i presteboken på s. 214 at Nicolai J. Tostrup har en sønn Nicolaus, f. 1713, som befinner seg hos en sorenskriver på Lista i 1734. Forutsatt at faren her er oppgitt riktig, er dette påfallende tett innpå Sørlandets Tostrup sitt personmiljø!Denne Lenke gir en oversikt over Christian Tostrups søsken.For øvrig bør vel mer detaljert Tostrup-stoff tas på temaet om denne slekten. Jeg bringer inn Tostrup i Meldal her pga. den nære tilknytningen til både til Ludvig Holberg og Eilerich Wisborg, som nevnes i sammenheng med Ludvigs far. For øvrig er så vidt jeg husker både Wisborg og von Hoven gift med ætlinger av Nils Henriksen (Gyldenløve) til Austråt. Hvis min teori om at Jakob Tostrups svigerfar kan være presten Hans Svendsen i Inderøy skulle ha noe for seg (det er ikke så mange andre prester i strøket som passer), vil også hans kone Mette Hansd. (i følge Dahl) antagelig være etterkommer av samme Nils Henriksen. Men dette er altså foreløpig helt på det uvisse.

[Gjest Per Nermo]

(74):) Det sies om militærkaptein Jacob Friderich Tostrup på Kvam i Meldal, gift med Mette Hansdatter, at to av deres sønner blir sokneprester, en klokker og en fjerde nevnes som student. Blant disse kan vi altså identifisere Nicolai og Reinholdt som prestene, mens Hans (?) og Eilerich vel da får kives om benevnelsen 'klokker' og 'student'. Jeg har notert at (sønnen ?) Hans Jokobsen Tostrup var kaptein og eide gården Frisvold i Eresfjord. Kan det være han som var 'student', eller var det en femte sønn her ?

[Gjest Christian Arentz]

Odd Roar, mine beregninger viser at både Helle Fredriksdatter Budde og Anne Børgesdatter Juel ganske riktig nedstammer fra Niels Henriksson, idte han er tipp-tipp oldefar til dem begge, uten at jeg helt tar poenget her.Hver av linjene går nesten uten unntak vekselvis mellom sverd- og spinneside frem til ham.Kan du ellers forklare hva du mener med at Jakob Tostrups svigerfar kan være presten Hans Svendsen i Inderøy. Såvidt jeg har notert er Hans Svendsen (res.kap. Inderøy 1632-45) hans svigersønn, g. 2) m. datteren Inger i hennes 2. ekteskap, og ikke hans svigerfar. Men, kanskje det siktes til en prest med samme navn i en eldre generasjon? Uansett, hvordan kan hans linje bakover til den samme Niels Henriksson ha sett ut?

[Gjest Per Nermo]

Inger Jakobsdatter Tostrup (f. 1666), g.m. Jørgen Jørgensen Schaar (1671-1742), kan vel knapt (i tillegg) være g.m. Hans Svendsen som var res.kap. i Inderøy 1632-1645 (og som man vel må formodes å være f. rundt 1590-1605) ?

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Ja, da er det vel på tide å svare:Til (85): De har flere sønner. I følge 'Slægten Benkestok' (plansje s. 40) er Christopher (eldst) nevnt som 'student fra Trondhjem' i 1676 og broren Fredrik er klokker i Øyestad, død 1736, gift Koch, med flere barn. Hans Jakobsen Tostrup (ca. 1659-1714) er offiser, men kun premierløytnant i følge Ovenstad.Til (86): Jeg nevner dette fordi det vel på den tid nærmest er 'en militær regel' at offiserer så sant det er mulig skal gifte seg over sin stand, og i alle fall ikke under. Dette kan jo antyde noe om mannens opphav når offisersfruenes bakgrunn er kjent. Når jeg nevner Tostrup i denne sammenhengen, er det for å vinkle mot at i tillegg til at de nevnte offiserene er kolleger, riktignok på ulikt nivå, så kan det jo også tenkes at de alle kan være gift innenfor samme slektskretsen, særlig med tanke på kravet om en frue 'av høyere stand'.I følge S.T.Dahl går linjen fra Nils Henriksen til Hans Svendsen via førstnevntes utenomekteskapelige sønn, magister og kannik i Trondheim Henrik Nilssen, dennes datter gift med hr. Hans Sigurdsen (sokneprest i Inderøy og Domkirken) og disses datter Maren g.m. fut i Stjørdal + borgermester i Trondheim Svend Anderssen. Sistnevnte par er foreldre til visepastor Hans Svendsen i Inderøy, som er gift med Inger Lauritzd. Christensen. Hennes far dør i følge Dahl i byen Ålborg i 1651, men jeg gjetter likevel på at han kan være identisk med hr. Lauritz Christensen i Frosta, som virker ganske sannsynlig.Hans Svendsen er i følge Dahl i 1641 enkemann med mange små barn. Han må altså ha flere enn de to senere registrerte sønnene, gjerne også noen døtre? I barneflokken til Jacob og Mette Tostrup er det en rekke sønner, men kun én datter, Inger. Ut fra navneskikk ellers har hun helst navn etter en av bestemødrene. Er dette fra morssiden, så er Hans Svendsen og Inger her naturlige kandidater til å være Mette Hansd. sine foreldre, da forutsatt at hun er fra denne delen av landet (Møre/Trøndelag). For øvrig er Jacob Tostrup sersjant ved Tr.hjemske nasj. inf. reg. fra 1. mai 1650 og pr.lt. ved samme regiments Snåsenske kompani fra 22. juli 1654 til 1. nov. 1655, da han forflyttes til Romsdalske kompani. Hans kone er nevnt med en sønn Marcus Jørgensen Nør®ing, bosatt i Gjemnes og født i 1651 (i følge arkivutskrift fra Kåre Hasselberg), men hvis farsnavnet her kan være feilskrevet (dvs. Jørgen for Jacob) kan jo også han evt. være Tostrups sønn, som går greit i tid. Navnet Marcus brukes forresten i Trondheimmsslekten Busch, som er nær familie til Hans Svendsen. Ut fra dette er det ikke noe geografisk i veien for at Mette Hansd. kan tilhøre dette miljøet. Siden flere av Tostrups sønner får navn etter farens offisersvenner, mangler dessverre oppkallinger her som kunne være en tydelig pekepinn mot opphavet, men både farfaren Fredrik (ukjent) og morfaren Hans er i alle fall 'dekket inn'.Dette burde egentlig vært skrevet på temaet om Tostrup, men jeg prøver å gi et skikkelig svar her, derfor blir det litt langt.Til (86) og (87): Det dreier seg her om en enkelt Hans Svendsen, og hans kone Inger er altså ikke datter av Tostrup! Presten Hans Svendsen tilhører farsgenerasjonen til Jacob Tostrup.Hasselberg har for øvrig sjekket enkelte prester på Møre med fornavn Hans, men ingen av disse peker seg ut som noen spesielt sannsynlig svigerfar til Tostrup. Grunnen til at jeg tror at Mette Tostrup er datter av en prest er at det vel ikke finnes noen passende slik med navnet Fredrik, som kan være kapteinens far, og det er vel heller ikke så sannsynlig at en prestesønn blir offiser, som at han blir prest eller klokker.Dette kan bli litt mye Tostrup på en Holberg-tråd, men forbindelsen til Ludvig og hans far er tross alt ganske nær her, selv om det vel ikke dreier seg om noe slektskap.

[Gjest Finn Oldervik]

Jeg går ut fra at debattantane er klar over at det finnes et omfattende skifte etter Hr. Nikolai Tostrup (eller var det fruen?)på Grip, der Ludvig Holberg har en ganske sentral rolle. Så vidt jeg husker blir Ludvig foreslått som verge for et av barna, men unnskylder seg i et ganske så fyldig brev til skifteretten.

[Gjest Tore Kristiansen]

Det står om dette skiftet, og gjengitt hovedinnholdet i Ludvig Holbergs brev, i Averøyboka bind 2, side 17f.

[Gjest Arnstein Rønning]

Jeg kan vel også ta med at en Christen Nielsen før 1652 eide ei tomt i Trondheim. Dette framgår av en diplom datert 18. juni 1652 i Vitenskapsselskapets bibliotek i Trondheim.Ellers hadde det vært fint å fått avkreftet(?) Christian Holbergs første ekteskap - Hess... (en av tipp-tippene mine var forresten Christen Hess i Fredrikstad, som levde på 1600-tallet).

[Gjest Arnstein Rønning]

En fenrik Christen Hess nevnes forresten i Ovenstad, og fikk 01.01.1649 tillatelse for å reise i utenlandsk tjeneste. Kanskje er dette den samme som nevnt over? Det er forresten mulig at han også het Christen Nielsen, for han hadde en sønn som het Niels Christensen Hess og som fikk avskjedsbevilgning som rådmann i Fredrikstad 5/6 1680.Jeg nevner dette her, da jeg mener å huske at denne krabaten har vært nevnt i forbindelse med Christian Holberg - eller tar jeg feil?

[Gjest Per Nermo]

(Aalborg/88:) Beklager at jeg er tungnem, men jeg skjønner ikke dette.Du skriver i innlegg 86 at ''Såvidt jeg har notert er Hans Svendsen (res.kap. Inderøy 1632-45) hans (Jakob Tostrups, nevnt tidligere på samme linje, min anm.) svigersønn, g. 2) m. datteren Inger i hennes 2. ekteskap ... ''.Utav dette leser jeg at Hans Svendsen var g. 2. g. m. (enken) Inger Jacobsdatter Tostrup.

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Til (93): Se skikkelig etter -- innlegg (86) er da ikke mitt! I (88) korrigerer jeg jo (86). Forvirringen her skyldes nok at Hans Svendsens kone heter Inger, men hun tilhører besteforeldregenerasjonen til Inger Jacobsd. Tostrup, f. 1666. Sistnevnte er for øvrig mitt opphav (antagelig tredobbelt).

[Gjest Christian Arentz]

Beklager hvis jeg har skapt endel forvirring vedr. Hans Svendsens kone. Jeg har henne faktisk som en annen Inger, nemlig Lauritsdatter Kristensen, men overlater til andre å bedømme hvem som kan være hennes foreldre. Det gikk litt i stokk da jeg i sin tid noterte en historie om Inger Jacobsdatters ferd over fjellet fra Meldal til nabobygda!Så til noe nytt: Christen Nielssen Holbergs segl fra 1669, det er vel det nærmeste vi kan komme en beskrivende primærkilde, sønnen Ludvig var tross alt født i Bergen, og Ludvigs segl viser kanskje et fjell han ikke en gang har sett selv, mens farens bør være representativt dersom seglmakeren har gjort en bra jobb:

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Til (95): Den interessante historien du nevner om fadderferden til Inger og hennes foreldre over fjellet i 1681, dessuten Lisbet, mester Jørgen stigers (antagelig Ingers senere svigermor Lisbet Schaar) og Karen, salig Christen Andersens (Karen Andersd. Bruse, enke etter Meldalsfuten Chr. A. Riiber) har jeg nevnt i en del sammenhenger, men husker dessverre ikke hvor jeg leste den en gang på 80-tallet. Har du noen ide om hvor den er å finne? Noe av det spennende her er jo hvem disse da er faddere for.

[Gjest Christian Arentz]

Odd Roar, mener det må ha vært i NST, som jeg har gått nokså systematisk gjennom, uten alltid å notere nr. og sidetall.Til andre med interesse for dette temaet, kanskje spesielt Petter F. Vennemoe som kjenner dette godt, kan noen scanne og legge ut Christian Nielsen Holbergs signatur i ett eller flere eksemplarer?Til Arnstein, vedr. en Christen Nielsen, ref. Petters innlegg nr. 9 (over).

[Gjest Per Nermo]

Arentz / Aalborg : Jeg beklager at jeg blingset på forfatter av innlegg 86 (mine innlegg 87/93) !

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Takk for opplysningen. Antok også at det enten måtte være i NST eller PHT. Da går det jo an å søke i registrene, men det er jo greit å vite hvilken serie som er den mest sannsynlige. Årstallet skal for øvrig være 1682, da Inger er 16 år gammel (ganske ung til å være fadder).

[Gjest Odd Roar Aalborg]

(99) er svar til (97). Her ble to innlegg lagt inn omtrent samtidig.