[#38610] Ludvig Holbergs slekt.

[Gjest Arnstein Rønning]

Innlegg 95: Fint å få se Christian Holbergs segl fra 1669. Jeg klarer ikke helt å se at det er et fjell. Er 'originalen' din klarere, Christian?

[Gjest Christian Arentz]

Paradoksalt nok synes jeg bildet over er tydeligere enn min 'original', fordi det har større kontraster (sort-hvitt). Kanskje det er noe annet, evt. fjellet vist fra en annen side, med noe foran? Ta en tur til Riksarkivet på Sognsvann, da vel! Ellers er selvføgelig stempelputen i metall selve originalen (vel aldri funnet), lakkforseglingen som er avbildet kun et avtrykk, fotografiet i boka en reproduksjon og mitt scannede bilde igjen en reproduksjon av en reproduksjon. Så lakkseglet bør kunne fortelle mye mer.

[Gjest Arnstein Rønning]

Når det gjelder Christian Holberg påståtte første ekteskap (Anna Henriksdatter Hess), har jeg hentet fram følgende (som jeg ikke kan garantere):Generasjon 1: Toller i Helsingør, David LuchtGen 2: Dorothea Davidsdtr Lucht, gift med major på Akershus, Henrik Andersen Hess (en bror Bastian Hess f i Helsingør, bodde ved siden av Holberg i Bergen, jfr Arnfrid over her)(Drothea hadde en bror, Hans Lucht, som var den første toller i Porsgrunn)(Dorothea hadde ei søster Karen Lucht, gift med borgermester i Christiania, Niels Toller f i Haderslev, død 1642/49. Disse to hadde en sønn, Jens Nielsen Toller f 1636, adlet Rosenheim i 1676, bla. overkrigskommisair. Karen gift 2. med generalmajor Georg Reichwein)Gen 3: Anna Henriksdtr Hess f 1622 Halden gift med Christian Holberg. Denne siste opplysningen har jeg foreløpig bare funnet på sida til Gjendem, se over her.Er det noen som har flere opplysninger om disse? Hvem var far til Henrik og Bastian Andersen Hess f.eks?

[Gjest Christian Arentz]

Jeg har tidligere notert at Henrik og Bastian var sønner av nordlandshandler fra 1580-tallet, rådmann i Helsingør Anders Hansen Hess og Dorothea Henriksdatter Rosenvinge. Ser også at Bastian skal ha vært g.m. en Elisabeth Schrøder. Skulle gjerne visst mer om henne.

[Gjest Arnstein Rønning]

Takk, Christian. Ovenstad skriver ganske kort: 'Hendrich Hess slottsmaj. på Akershus 22/12 1630. Ob.l. over garnisonen på Akershus festn. 1/1 1649, men døde s.d.'

[Gjest Arnstein Rønning]

Eilerich Wisborg er nevnt flere ganger over her. Han er også en merkverdig person, som startet sin militære karriere med 4 år som menig soldat i Nederlandene, seinere bl.a. i venetiansk tjeneste samtidig(?) med Christian Holberg, adlet i 1671 (von Weisburg) osv. Ovenstad skriver:'Eilerich Jensen Wisborg. F. Omkr. 1620, antagelig på Gotland. -Tjente først som menig i Nederlandene i 4 år. -Kom derfra til Norge for å delta i Hannibalfeiden. -Fenr. ved Sehesteds Livregt. til fots i 1644/45. -Fortsatt til Akh. nasj. Inf.regt. 1/10 1645. -Fratrådte 1/5 1646. -Fikk så perm. til fremmed krigstjeneste fra 4/8 s.å. Tjente først som volontør i den franske armé under prins Condée. -Så var han med venetianerne i deres krig mot tyrkerne. -Tjente derefter som lnt. ved det Bayerske regt. kyrasserer, og endelig under kongen av Spanien som lnt. under Don Jean d'Austria. -Oppebar under hele denne sin tjeneste pens. herhjemme. -Kpt.lnt ved Bergenh. ekstraordinære garn. 5/2 1653. -Maj. der 22/7 1654. -Maj. ved det gjenoprettede Bergenh. Nasj. Inf.regt. og chef for Søndhordlenske komp. 1/8 1657. - Avtakket 1/5 1658 efter Krabbekrigens slutt. -Da krigen allerede høsten s.å. igjen brøt ut, blev han påny ansatt som maj. ved samme regt. Og nu som chef for Nordhordlenske komp. fra 1/9 1658. -Deltok i Trondhjems gjenerobring 1658/59. -Blev obl. ved Trondhj. nasj. Inf.regt. og chef for Ørkedalske komp. fra 1/2 1659. -Adlet 1/8 1671 under navnet 'von Weisburg'. -Oberst og chef for Smål. nasj. Inf.regt. 1/10 1673. -Bodde i 1675 i Rygge. -Var med ved Marstrands erobring i 1677. -Blev av statholderen beordret til tj.gjøring ved Fr.sten, da overkom.danten, oberst Tønne Huitfeldt, var død (12/9 1677). Og blev efter fredsslutningen i Lund 26/9 1679 ved kgl. ordre ansatt som overkom.dant ved Fr.sten, antagelig fra 1/1 1690. -Krigsråd…(mangler ei linje) 1691(?), men hans svoger kpt. William Scott oplyste at W. Da nettopp var død og skulde begraves om 8 dager. -Gift med Anne Juel, datter av Børge Juel og Blanchefor Blidt ' (skal kanskje være Bildt).

[Gjest Arnstein Rønning]

Både Christian Holberg og Eilerich Wisborg deltok under den såkalte 'Gyldenløvefeiden'. Holberg i 1675-76 og Wisborg ved Marstrand i 1677. Men min tipp-tipp... Wessel Harches deltok under HELE krigen! (jeg synes det er så mye artigere når jeg kan kople egen slekt til historiene).Denne Wessel ble forresten etter krigen premierløytnant i Hardangerske komp. og hadde som sjef da en Johan Forbus (Forbes). Forbus var gift med ei Dorothea Lucht, faktisk!

[Gjest Arnstein Rønning]

Herman Bjelke er nevnt over her. Ovenstad skriver: 'Herman Bielche -Sønn av Jens Bielche til Østraat og Sofie Henrichsdtr Brockenhus. -Immatrikulert i Leyden 1641 og 1646. -Fenr. ved statholderens livregt. 1/3 1644. -Kpt. ved Trondhjemske nasj. inf.regt. 20/5 1645. -Fortsatt til Bergenh. nasj. inf.regt. 1/10 s.å., lønnet der til 1/8 1647, da regt.et blev opløst. -Død i Sameur (Saumur?) i 1647.'

[Gjest Arnstein Rønning]

Da skal jeg også ta med det Ovenstad skriver om Peder Olsen Normand - før jeg gir meg.'Normand (Norbagge), Peder Olsen (Ollesen). -Sønn av sogneprest i Idd Ole Nielsen Dorph og Elline Pedersdatter. -Var først regt.profoss ved Tunsbergske regt. -Mønsterskriver ved Bahusiske regt. 3/7 til 1/11 1644. -Var en tid fange i Sverige. -Lnt. ved Landvakten 1/1 1644 til 28/6 1645, da han så vidt sees er fratrådt. -Kom atter i tjenesten, nu som maj. ved Smålenske Landdrag.regt. fra 9/10 1658. -Blev senere obl. -Har foreslått byggingen av en skanse ved Fr.hald. -Død 1/11 (1/4) 1676. -Gift med Mette Meng, datter av borger i Fr.stad, Niels hansen Meng og Johanne Christensdtr.'

[Gjest Christian Arentz]

Interessant, Arnstein! Og ikke gi deg ennå!Har hittil bare rukket å lese ditt innlegg 106, der jeg har noen kommentarer som kanskje kan bidra til å oppklare noen av uklarhetene forbundet med Ovenstads anførsler. Dessuten egen observasjon fra Brickas Dansk Biografisk Leksikon, med mulig relevans til Christien Nielsen Holberg:Et interessant trekk ved Eilerich Wisborgs tidlige karriere er at han utmerket seg som fenrik under kampene ved Baahus 1645 (ref. C.F. Bricka, DBL). Dette var samtidig med den Christen Nielsen Capitain Des Armes som var i 3 kompani under Løitnant Peder Brandt 3 juli - 1 november 1644, og fremdeles 1 jan - 5 juni 1645 i major Christian Brandts kompani, alt iflg. Petter Vennemo, debatt 38509, innlegg 2. Se også mitt innlegg 5 i samme debatt.Senere, etter overkommandant ved Fredriksten Tønne Huitfeldts død 12. sept. 1677, var Eilerich Wisborg som regel i felten med sitt regiment og oberst Frederik Otto Budde sto derfor som overkommandant der fra 1678 til sin død 1679. Eilerich var så overkommandant fra 26/9 1679-81, og ble krigsråd 1681. I 1683 skal han ha blitt forflyttet som kommandant til Akershus festning. Hva som skjedde med ham 1. jan. 1690 synes ikke klart. Han skal være død 2 jun. 1697 på Lungegården i Bergen, og altså begravet 8 dager etter svogerens opplysning om hans død. Skifte skal være avholdt s.st. 1698.Kan Eilerich ha vært fra Visborg på Gotland, eller mer sannsynlig fra setegården Wisborg på Jylland som Jacob Seefeld skrev seg til?Sistnevnte sted var ant. s.st. som Jens Bjelkes fogd på Veden gård i Berg, Fredrikshald, Nils Christensen kom fra (Wisbor i Giidland (Jylland) anno 1580).Denne Nils Christensen var en av, om ikke den mest sannsynlige, av Christian Nielssen Holbergs angivelige fedre.mvh Christian

[Gjest Arnstein Rønning]

Nei - skal bare gi meg for helga :-)Jeg synes at det legges litt for stor vekt på at en del personer opptrer på samme sted samtidig. De var soldater, like gamle, og de måtte være der det var krig. De ble venner (befalingsmenn). De fant seg også koner i samme krets.Niels Christensen fra Wisbor er interessant, men koplingen mot Holsberg/Holzberg (nevnt en gang i kildene) og foreløpig uten relevans til saken, er litt for spekulativt - på dette tidspunkt.

[Gjest Arnstein Rønning]

...og til slutt (for i dag); hvem ble forlagt i Fersdalen i Stjørdalen fram mot fredsslutningen med Sverige 27/5 1660? Jo, det var Christian Holberg. De måtte vel ha en kjentmann der! Jfr Stjørdalens Krønike av Hans Olav Løkken.

[Gjest Leiv Skjerve]

Hei Arnstein.Jeg hadde ikke tenkt å blande meg i denne debatten, men ønsker å nevne at jeg i 30-årene engang ble (frivillig) forlagt til Litjvollen i Fersdalen,som vistnok hører til Meråker, etter skitur fra Levanger over jordene til gården Holberg.Samtidig kan jeg minne om at det høsten 2002 var en Holberg-debatt i 'No.fritid.slektsforsking.etterlysing.' hvor jeg bl.a. henviste til Trondhjemske Samlinger Rekke 3-Bind 2 - Hefte 4. 1967, hvor det finnes en artikkel av Nils Hallan: 'Farsætta til Ludvig Holberg'Vennligst Leiv

[Gjest Arnfrid Mæland]

Legger inn en lenke til en debatt om HolbergLenke

[Gjest Christian Arentz]

Arnfinn, og andre interesserte:Du skriver at Eilerich Wisborg også er en merkverdig person, som startet sin militære karriere med 4 år som menig soldat, seinere bl.a. i venetiansk tjeneste samtidig(?) med Christian Holberg, adlet i 1671 (von Weisburg).Dermed indikerer du, i likhet med for eksempel Kristian Elster i Norsk Litteraturhistorie I, at også Christian Holberg er en merkelig person. Dette er forståelig om man lar seg farge av denne og andre sekundærkilder, som alle impliserer at Christian Holberg må ha vært en enkel, norsk bondegutt fordi han ikke startet som offiser.Men hva er tilfelle med Wisborg og hans bakgrunn?Ovenstads militærbiografier om Wisborg:Eilerich Jensen Wisborg. Født omkr. 1620, antagelig på Gotland. Tjente først som MENIG i Nederlandene i 4 år. Fenrik ved Sehesteds Livregiment til fots 1644/45. Akershus nasj. inf.regiment 1/10 1645 - 1/5 1646. Fikk permisjon til fremmed krigstjeneste fra 4/8 s.å. Tjente først som volontør i den franske armé under prins Condée.Mine kommentarer:Antakelig var dermed heller ikke Wisborg av adelsslekt. Prins Condée høres veldig fint ut, og er en tittel, men ikke navn på noen enkeltperson. Siden Eilerich var volontør i den franske arme må det ha vært enten under Henri II de Bourbon (f. og fungerte 1. sept. 1588– 26. des. 1646), sønn av Louis I de Bourbon de Condé), og/eller Henri IIs sønn og etterfølger Louis II Francois de Bourbon de Condé, f. 7. sept. 1621 (regjerte 26. des. 1646 – 11. des. 1686), siden Eilerich fikk perm 4. august 1646 og var hjemme igjen 16. feb. 1653. Henri II var tipp (8) oldebarn av kong Louis IX, så prinsetittelen satt løst den gangen.En ting er sikkert, Ludvig var født i Bergen av norsk mor og sannsynligvis norsk far, uansett om Christian Holberg var fra Trøndelag eller fra Bohuslen (som også tidligere var norsk). I dag ville han ha fått betegnelsen “Annen innvandringsbakgrunn”, sålenge han var norskfødt men med EN utenlandsfødt forelder. Så her må vi stå på for å finne flere norske aner på farssiden!

[Gjest Arnfrid Mæland]

Er det noen som har prøvd å finne Christen og Karens forlovelse og/eller vielse? Ble de viet i Bergen eller Fana? Finner bare et par i den aktuelle perioden i DK og det er Christen Nielsen og Karen Offesdtr i 1666. Men de kan jo ha blitt viet annet sted, selvom jeg finner Hans Hanssøn Smidt og Maria Pedersd. Lem viet i DK Mar 14 1675.Finner dem heller ikke blant døde i Bergen.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Kan Christen ha vært stasjonert på Voss rundt 1670, siden vi ikke finner de eldste barna døpt i Bergen? Finner denne fadderen i NK i 1670: 'H Christen Nielsen paa Wos'

[Gjest Christian Arentz]

Hei, Arnfrid. Har notert meg at Christian Nielsen Holberg var kaptein og sjef for Søndfjordske kompani på Dingemoen i Dale, Fjaler, Sogn og Fjordane 1657, major 1660, nestkommanderende ved regimentet 1667 (utnevnt til ob.ltn. 23. mars 1667), og i 1672 fremdeles i Søndfjord komp. Han fungerte flere g. som kommandant på Bergenhus, første g. 1670-71 i mer enn et år, senere sept. 1675- apr. 76 og i 1678-april 79, tils. 4 år, da han tok avskjed 12. mars 1679 etter ansøkning, med 200 rdlr. i pensjon. Hvor han har vært til enhver tid i denne perioden er vanskelig å si.

[Gjest Astrid Ryen]

Jeg finner heller ikke selveste Ludvig født i Bergen i de digitaliserte kirkebøker. Vil gjerne ha en lenke om noen finner ham!

[Gjest Arnfrid Mæland]

Ludvig skal visstnok være f i 1684, og for 1680-tallet er det bare KK som er digialisert. De bodde i NK sokn, så det er nok forklaringen på (119). De finnes heller ikke på mikrofilm. Mange kirkebøker fra NK gikk dessverre med i brannen i 1944.

[Gjest Arnstein Rønning]

Hei Leiv! Fint å se at du holder koken! Jeg var også i det samme området da jeg var rekrutt på Steinkjersannan - en god del år seinere.'Den vakre ørnen på Bierget' har sendt meg en mer detaljrik versjon av seglet til Christian Holberg. Det er svært vanskelig å se, men jeg mener at det litt til venstre for midten på skjoldet befinner seg noe som ligner ganske mye på ei forholdsvis stor, regelmessig stjerne. Det KAN også være en røykdott etter en kanon som avfyres - eller er det dette som er hullet i berget?Ved første øyekast slo det meg at våpenet ligner på den danske slekten Juel sitt - stjerne med tre bølger under.Dette er fra 1669. Langslet skriver at hans segl er kjent fra 1663. Det finnes vel flere også, kanskje?Ludvig har - etter mitt syn - også kanoner(skjulte) som avfyres fra et fjell.

[Gjest Christian Arentz]

Ser at tegningen av Christians segl fra 1669 som du gjengir, sannsynligvis er laget etter originalseglet i Riksarkivet (95), over.

[Gjest Arnstein Rønning]

Ja, det er jeg som laget tegningene - nå i formiddag, og utgangspunktet er egentlig det sammme som du la inn (95), men med flere detaljer (vet ikke hvordan Arnfrid fikk til dette).

[Gjest Christian Arentz]

Arnfrid? Kanskje noen har vært på Riksarkivet? Originalen er vel tredimensjonal, og da kommer det selvfølgelig frem mer detaljer. Sønnen Ludvig skal forresten være født 3. desember 1684, det er vel notert av noen før kirkeboka brant/forsvant.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Jeg sendte ver til deg også, Christian, men kanskje du har fått ny mailadrr. Her er ver 4'Arnfrid på Bierget'