[#38610] Ludvig Holbergs slekt.

[Gjest Liv S. Hansen]

Jeg tar med teksten på bautaen som står på Veden gård i Tistedal, som tidligere er nevnt her:' Niels Christensson, fød i Wisbor i Giidland Anno 1580. Kom til Norige til Elingaard Ao 1595. Kom til Wedengaard Anno 1599. Hafde den at forvalte til Anno 1625, 20 aar i regenskap, 4 aar i forpaktning. Nu paa Rishaug Idt 1628. Hafde med sinn sal. husfru Elin Erlandsdotter 7 born paa Weden: Ofve, Hele, Christie, Giertrud, Wivick, Bergete, Ells'.

[Gjest Arnstein Rønning]

Takk til Liv (det samme står jo i NST - ser jeg).Christian - jeg forstår ikke helt, var Eline datter av Ole Dorph d.e.?Odd Roar: Interessant! Skal kikke nærmere på dette.

[Gjest Arnstein Rønning]

Odd Roar: Statsarkivet i Trondheim har i sin personaliasamling ei formularbok, på permen S.C.H.N. 1602. Boka tilhørte opprinnelig Sigvard Christophersen Holch , prest i Skogn (min tipp-tipp). Den er også benyttet til slektsnotater, bl.a. av Bodil Pedersdtr Bredals (også en slektning) to ektemenn, rådmann Jens Jensen Randulf og Anders Nielsen Aalborg.Jeg har ikke sett denne, men er det dette du viser til over her?

[Gjest Arnstein Rønning]

Jeg ser forresten nå at de nevnte slektsnotatene også er trykt i Personalhistorisk tidsskrift, 1. rekke, bd 5, 244ff.

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Til Arnstein: Det er Tønsberg-Holck jeg snakker om i (174), og det er helst en annen enn slekten med samme navn på Møre og i Trøndelag. Jeg har forlengst lest familienotatene i PHT 1. rekke. Der nevnes ikke Peder Vemundsen med noen etterslekt i det hele tatt, men det spørs jo om absolutt alle familiebegivenheter er kommet med. En mulighet er jo at hr. Peder og Raune Holck kan ha fått en datter i 1601 før de foreskrevne 9 mnd. er passert, i så fall har det vel ikke vært egnet for eksakt datering i Holcks 'dagbok'. Om så skulle være, forutsetter dette at Raune er født rundt midten av 1550-tallet, som passer greit med morens alder, og til Raunes første fødsel på tidlig 1580-tall. En datter nr. 2 i 1601 passer meget godt til mannens alder på Fjellskål og med Berits barneflokk der i perioden 1621-45, og samsvarer godt også med ekteskapsforbindelsene til familien der, samt andre forhold. Dette får vel være nok her, siden dette jo egentlig er en Holberg-tråd.Ang. Anders Nielsen Aalborg i Trondheim, så kjenner jeg til ham, men har ingen data som tilsier at han er av min slekt, noe Hornemanns opptegnelser feilaktig oppgir.

[Gjest Christian Arentz]

Ref. (175) og (177). Eline Erlandsdatters bakgrunn kjenner vi selvfølgelig ikke. Gikk litt fort i svingene, skulle stått: Eline Erlandsdatter skal ha vært fogd Niels Christensens 2. el. 3. hustru, ref (158), og hans (forøvrig ukjente) FØRSTE hustru skal event. ha vært en datter av Ole Nielsen Dorph d.e.

[Gjest Christian Arentz]

Siden vi som allerede påpekt av Odd Roar har en Holberg-tråd her, vil jeg gjerne for egen del ta med at Christian Nielsen Holbergs sønnedatter Cathrine Frederikke Frederiksdatter Holberg ble g.m. biskop F. Arentz i Bergen, hvis sønnesønn Hans Severin Arentz 1827 ble utnevnt til sogneprest i Skogn ved Levanger, og virket der til sin død 1853, etter 1834 å være valgt til prost i Innherred prosti. Hvorfor nevner jeg dette? Jo, denne Hans var min tipp-oldefar, og min oldefar Peder Schjelderup Nissen Arentz (hadde 12 barn, av noen kalt P-nissen) bestyrte kallet etter sin fars død, 1853-56. Deretter bestyrte han kall i Senja og Bynesset, og ble pers. kap. i Meldal 1858 og res. kap. i Nedre Stjørdal 1861. I 1869 ble han utnevnt som sogneprest til Skogn og virket der i ca. 18 år til sin død. Prestegården - Alstadhaug - var i hans tid et stort gårdsbruk, med en besetning på 6 hester, 30 kuer og 24 småfe. Innmarken var på 513 mål med 466 mål skog foruten 12 husmannsplasser. Dette var en av nabogårdene til Holeberg, som aldri var nevnt som noe mulig farsgård for Ludvig Holberg. Slekta har derfor hatt sogneprester i Skogn i et halvt hundre år, kun avbrudt av Arnsteins ……….Biskopens far, Hans Petersøn Arentz, for øvrig min tipp (4) oldefar var for øvrig prost i Fosen 1718, og sogneprest i Stadsbygden 1696-1720. Dermed har slekta ytterligere 24 års prestegjerning bak seg i Trøndelag, til sammen nær tre-kvart århundre.Dette er altså i all beskjedenhet MIN slektsbakgrunn, alt overveiende fra Trøndelag. Ikke desto mindre mener jeg det er viktig å lene seg litt tilbake og være avslappet i forhold til hvor denne, i mitt tilfelle, tipp (5) oldefar Christian Nielsen Holberg måtte være født, så lenge hovedoppgaven er å få verifisert at han var NORSK.

[Gjest Arnstein Rønning]

Artig, Christian! Men jeg lurer på hvilken gård Holeberg som var nabogård til Alstadhaug?Jeg har ellers boka 'Kristenliv i Skogn' (av R. Bolling - som konfirmerte meg). Der er det bilde av Hans Severin Arentz og tre sider som omhandler ham. Jeg kan kopiere og sende bildet, dersom du ikke har dette. Dersom jeg husker riktig, henger maleriet i kirka (der min bror forøvrig er klokker).

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Kan kort nevne at en av biskop Arentz sine sønner, professor og rektor Frederich Christian Holberg Arentz, to ganger (med enda en kone imellom) er gift med døtre av min slektning, sokneprest i Fana Jørgen Evensen Meldal fra Tynset. En god del mer eller mindre berømte bergensere ætter fra denne kombinasjonen av Nord-Østerdalen og syvfjellsbyen, deriblant dennes nåværende ordfører.I denne sammenhengen kan jeg heller ikke dy meg for å nevne at ovennevnte prost Peder Vemundsen i Sandefjord, altså fra Osterøy ved Bergen, attpå til med gård i forlening der, har en kapellan (Hans Henriksen Prytz) som deretter blir kapellan i Vang ved nåværende Hamar for min sannsynlige slektning, sokneprest Mikkel Andersen Aalborg, og der ved forgjengerens død blir ny sokneprest og gifter seg med Aalborgs enke. Samtidig blir han da stefar til andre konen til Tynsetpresten og grunnleggeren av Kvikneverket, Hans Lauritzen, som er min 7-tippoldefar. Altså oppstår det her en 'kort' tretrinns personkontaktlinje (riktignok med 'mellommann') mellom forfedre på Osterøy i Hordaland og i Nord-Østerdalen på 1600-tallet, noe en kanskje skulle tro mer hører nåtiden til. I det samme miljøet i Tynset-trakten er også inngiftet ætlinger av Randi Holck, søster til Peder Vemundsens kone, Raune Holck. Det gjelder grener av Schjelderup, som bl.a. er gift i slektene Aalborg og Meldal. Dette illustrerer vel en ganske utrolig mobilitet i et samfunn basert på smale, krokete hestestier og seilbåter rundt en værhard kyst.

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Så lenge ein ser vekk fra at Christian Nilssen Holberg starta karriera sin som 'gemeen' soldat vil ikkje dette ordskiftet innebere meir enn ønsketenkning. Denne mannen var altså fødd i den såkalte ålmugen, og det er vel nettopp derfor sonen eller andre ikkje skreiv om ætteopphavet hans, som altså ikkje var noke å skryte av, men derimot la vekt på den personlige innsatsen hans, som virkelig var noke å framheve.At Christian Nilssen Holberg skal ha vore immatrikulert på eit universitet er ellers heilt umulig, då måtte han jo ha gått latinskolen først; han trong ellers ikkje vere immatrikulert for å vitje universitetsbiblioteket.At Christian Nilssen Holberg var rotnorsk, som ei gran, er vel ikkje noke tema?Namnet Holberg kan vise til ein konkret stad med dette namnet, og i så fall er Holberg i Skogn den mest sannsynlige, i og med at Holberg på Smøla snautt var meir enn ein rydningsplass på denne tida. Eventuelt kan namnet, som eg har nemnt, vise til eit 'berg med hol i', t.d Torghatten (ikkje Trollhatten, som eg kom i skade for å skrive).

[Gjest Arnstein Rønning]

Randi Holck er min tip-tipp.., og du nevner også Meldal, der 'stamfaren' lensmann Anders Foss er min tipp-tipp.. :-)Til Christian: Nå har jeg lest det som står om Hans Arentz - bare ros. Så er det faktisk foto av Peter Arentz, din oldefar, og to sider om han også (den siste 'godsherren' på Alstadhaug - som det står, dvs som drev prestegården). 'Unge Arentz vart gravlagt jamsides far sin, og Skogn herad har tatt på seg å sjå etter gravstaden for all framtid.'

[Gjest Arnstein Rønning]

Til Bjørn J. Dale (før jeg legger meg): Jeg er helt på linje med deg!

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Etter hva jeg for en god del år siden har lest skal kaptein Tostrup i Meldal, altså Ludvig Holbergs søsters svigerfar, og farfar til samme Ludvigs ridefogd i Sorø, ha hatt flere soldater i sitt kompani med navnet Holberg. Som kaptein er han senest sjef for Nordmørske kompani (fra 1680), men jeg vet ikke om opplysningen gjelder dette (i så fall helst Holberg på Smøla). Siden han er kapteinløytnant fra 1672, kan det også dreie seg om Værdalske kompani eller Nye Trondhj. nasj. inf. regt.

[Gjest Arnstein Rønning]

187: Etter å ha tenkt meg litt om; ikke HELT på linje, men nesten! Det var sikkert mulig for en ambisiøs og intelligent befalingsmann å få seg noe skolegang 'i mellom slagene'.

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Har du prøvd å lære latin mellom slaga?

[Gjest Arnstein Rønning]

Nei - det er fortsatt gresk for meg :-)

[Gjest Jan Peter Wiborg]

Arnstein; ser at du stusset på 'nabogården' Holeberg til Alstadhaug...Det er det vel ikke helt rett å kalle de 2 gårdene nabogårder, det er tross alt nesten 5 km mellom de... , men det er ingen annen plass som kalles Holberg/Holeberg i nærheten.//Jan Peterps: Klokkeren lærte meg forøvrig å kjøre bil! :-)

[Gjest Per Nermo]

(Arentz / 182:) Såvidt jeg vet hadde biskopens sønn, matematikeren Fredrik Christian Arentz (1736-1825) mellomnavnet HOLBERG, i likhet med flere av dennes barn fra både 1. og 2. ekteskap (av 3), bl.a. eldre halvbror av den nevnte Skogn-prest Hans Severin Arentz (1789-1853), nemlig Frederik Christian HOLBERG Arentz (1774-1833), som var kapellan i Radøy og senere Øyeslebø, samt sogneprest i Tønsberg.Det kan vel ikke ha gått upåaktet hen i disses samtid at slekta brukte et mellomnavn som var slående likt nabogarden i Skogn ... ?

[Gjest Jon Gunnar Arntzen]

Forklaringen på mellomnavnet Holberg hos rektor Arentz og hans barn er nok at rektorens mor var født Holberg. Ifølge Lampe: Bergens stifts biskoper og præster, bd. 1, s. 22, var rektorens foreldre biskop i Bergen Frederik Arentz (3.12.1699 - 22.11.1779) og dennes 1. hustru Cathrine Fredrike Holberg (1715 - 1.12.1738). Hun var datter av res. kapellan til Eid i Nordfjord, senere sogneprest i Nykirken i Bergen, magister Frederik Christian Holberg (24.3.1683 - 1748), Ludvig Holbergs eldre bror.

[Gjest Per Nermo]

Ja, nettopp. Slik det framgår av innlegg 182. Mitt poeng er at dersom familien var kjent med at Ludvigs far kom fra Holberg (i prestens nabolag i Skogn) (om det var det han gjorde !), så ville man i prestens samtid (1800-1850) selvsagt være kjent med dette (og opphavet til mellomnavnet), og dermed hadde antakelig ovenstående diskusjon om herkomsten ikke vært nødvendig !

[Gjest Christian Arentz]

Per (193) og (195):Matematikeren Fredrik Christian Holberg Arentz (1736-1825) hadde som allerede nevnt mellomnavnet HOLBERG etter sin mor, som var født Holberg. Slektsnavnet Holberg gikk videre både i hans bror Michael Stub Arentz (sogneprest i Haus)’ etterslekt, og hos sønnene til flere av matematikerens barn (fra alle tre ekteskap) bl.a. barna til min tipp-oldefar Hans Severin Arentz (1789-1853), barna til dennes brødre Peter (res.kap. Bergen NK) og Jørgen Michael Meldahl (sogneprest i Nannestad), og barna til disse tres halvbrødre Ole Tidemann Arentz (sogneprest Tysnes) og Frederik (Christian?) HOLBERG Arentz (1774-1833), som var pers.kap. i Manger (Radøy), senere Bjelland (i dag Marnardal), res.kap. i Bergen DK og sogneprest i Tønsberg. Ca. 30 av disses etterkommere er døpt med mellomnavnet Holberg, inklusive min egen onkel.Alle biskop Frederik Arentz’ 7 barn ble født i Askvoll i Sunnfjord, der han var sogneprest 1729-60, m.a.o. var både matematikeren Fredrik Christian og hans bror Michael født der, langt fra Skogn. Men, min tippoldefar bodde jo i Skogn med kone og tre barn, og min oldefar med kone og 12 barn som alle ble født og oppvokst i nærheten av Hollebergh, hvorav min farfar var en av dem. Du har selvfølgelig rett i, Per, at det ikke kan ha gått upåaktet hen i samtiden til minst tre generasjoner av min slekt, at slekta brukte et mellomnavn som var slående likt nabogården i Skogn, dersom dette var en relevant problemstilling. Personlig tror jeg ikke de var så opptatt av denne gården, fordi de må ha kjent til en annen slektsbakgrunn. Litt forunderlig er det jo, dersom ikke biskopens far, som jo var prost på Fosen, “nabobygda” til Skogn, eller rettere dennes enke allerede i bryllupet i Bergen 8 aug. 1730 ikke kan ha kjent til at svigerdatterens, dvs. brudens far hadde en far fra Hollebergh i Skogn. I hvert fall er ikke dette overlevert videre i min slekt.

[Gjest Arnstein Rønning]

Jeg tror det er enklere å si at etterkommerne raskt glemte hvor navnet stammet fra - om de i det hele tatt hadde registrert det. Det var en forholdsvis ubetydelig gård og i utgangspunktet ei 'ubetydelig' slekt.Dersom det var far til Chrstian Holberg som hadde opprinnelse i gården (slik jeg tror), og at sønnen kanskje var født i Trondheim eller andre steder, så er det enda større grunn til at kunnskapen om opprinnelsen til navnet ganske raskt ble borte.Prestene i Skogn uttalte selvfølgelig sitt navn som 'Hållberg', mens skogningene om gården sa 'Holberg' med trang 'o' og tjukk 'l'.

[Gjest Arnstein Rønning]

For ordens skyld; jeg svarte på Per sitt innlegg 195. Christian svarte før meg, uten at jeg så det før jeg la inn mitt innlegg.

[Gjest Arnstein Rønning]

Når det gjelder navnet på gården, skriver Rygh når det gjelder aktuelt tidsperiode: Holberg 1559. Holberg 1610. Holberrig 1626. Holberg 1664. Hoelberg 1723.

[Gjest Per Nermo]

(Arentz / 196:) Hva er dine tanker om hva f.eks. preste-slektningene i Skogn kan ha ''kjent til'' om ''en annen slektsbakgrunn'' for Holberg-famlien ? Altså da alternativt til Holberg i Skogn ? (Hvis du da ikke allerede har tilkjennegitt ditt syn på dette blant de 198 innleggene over ....)