[#38610] Ludvig Holbergs slekt.

[Gjest Arnstein Rønning]

Da jeg har vært en av 'pådriverne' her, vil jeg for egen del konkludere (midlertidig?) med at det som er kommet fram hittil, styrker min tro på at Christian Nielsen Holberg hadde navnet fra Holberg i Skogn.Inntil det eventuelt kommer fram nye opplysninger, er østfoldsporet etter min mening dødt. Det samme gjelder for nordmøresporet.

[Gjest Arnstein Rønning]

Jeg var kanskje for bastant i min foreløpige konklusjon for 14 dager siden, da jeg synes å ha 'kneblet' hele debatten. Det var ikke meningen :-)Odd Roar skriver i innlegg 188 at kaptein Tostrup hadde flere soldater med navnet Holberg. Det blir bl.a. spekulert på om disse kunne ha vært fra Smøla, da Tostrup bl.a. var sjef for Nordmørske kompani.Jeg tror at jeg har funnet den opprinnelige opplysningen i NST X (Sollid). Der står at i et av Trondhjemske regiment som deltok i Gyldenløvefeiden (med Tostrup som sjef) -'var der ikke mindre enn 3 soldater Holberg, nemlig Ole Evensen Holberg (antatt 1662), Erik Nilsen Holberg (antatt 1670) og Einar Jonsen Holberg (antatt 1673) - alle fra Skogn prestegjeld.'

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Takk for opplysningen. Den bør vel ha en viss interesse i denne sammenhengen, tatt i betraktning Tostrups nære tilknytning både til Ludvig Holberg selv og til Christen Holbergs offiserskamerat, Eilerich Wisborg, som Tostrup oppkaller en av sine sønner etter. Også greit å få fastslått at det dreier seg om Holberg i Skogn. (Tar med at presten Hans Svendsen, som jeg har nevnt som en mulig svigerfar til Tostrup, i følge Dahl er kapellan i Skogn i årene 1628-32, før han flytter til Inderøy.)

[Gjest Arnstein Rønning]

Den kjente danske heraldikk-spesialisten, Poul Bredo Grandjean (tidl arkivar i det danske riksarkiv) har i sin artikkel 'Ludvig Holbergs borgelige Segl' (P.T. 10 R. 2 B (1930) gjort oppmerksom på likheten mellom Ludvigs og farens segl.Alle henvisninger til tidligere litteratur som Sollied gjør i NST X viser at alle er enig om at seglet til Christian forestilte et berg. Han skriver også: 'Hjelmprydelsen i oberstløitnantens segl er den almindelige i så mange officersvåben: en arm svingende et nedad mot heraldisk venstre vendt sverd.'Så der traff jeg bra, jfr tegningen i innlegg 160.Sollied skriver også: 'Hans [Ludvigs] første segl (fra 1723) forestiller et fjell eller et berg, som stikker opp av sjøen et langt stykke borte fra en by, men i hans friherrelige våben av 1747 har han som nevnt også fått granen med, og i det stikk av våbenet som blev laget for ham i hans siste leveår, er berget nu blitt hult.'Sollied skriver videre at berget i seglet til Christian Holberg er tydelig nok.

[Gjest Arnstein Rønning]

...samtidig - det jeg har oppfattet som ei stjerne eller en røykdott fra en kanon, har vel justitiarius J.Chr. Berg i note til 'Tvende Skjøder af 1669 vedkommende Ludvig Holbergs Fader' antatt var grantrær, noe imidlertid ovennevnte Grandjean har forsøkt å avvise.

[Gjest Arnstein Rønning]

Holber's-karan likte nok å krige. I sakefallsregnskapet for 1609-10 (Trondheim len) måtte Lauritz på 'Houberrig' bøte for at han stakk Oluf på Skjerve i Skogn.Samme regnskap 1612-13 står at Erik Eriksen var nødt til å verge sitt liv for Tord Holberg og stakk ham ihjel med verge.

[Gjest Arnstein Rønning]

...hvorvidt dette er den samme Tordt på Holberrig som i 1548 betalte 1/2 spann (vog) smør og 2 vog mel i leding, er vel ikke godt å si, men han må i tilfelle ha vært over 80 år på det tidspunkt han ble stukket. Mest sannsynlig er dette farfar og barnebarn.

[Gjest Arnstein Rønning]

Nei, nå må jeg slutte, og heller lage ferdig maten til min bedre halvdel - men jeg synes det er interessant at tre Holberg-soldater fra Skogn dukker opp i Gyldenløvefeiden (der også Christian Holberg deltok) med tre forskjellige farsnavn. Dette var noen år før Holberg ble dragonkvarter, så det kan ikke ha noe med dette å gjøre, og det er tydelig at de tok vare på navnet selv etter at fedrene var flyttet til andre gårder. De kjente vel til slektningen(?) som hadde bygget seg opp fra vanlig soldat til oberstløytnant, og ville forsøke seg på noe liknende. Men dette kunne selvfølgelig også ha vært husmannssønner under Holberg eller drenger.

[Gjest Arnstein Rønning]

Potetene koker og trøndersoddet er satt på!Den første husmannen som nevnes på Holberg er Anders husmann, nevnt i 1657 og 1661. Ole husmann nevnes også i 1661 - det kan kanskje være han som er med i Gyldenløvefeiden (Ole Evensen - antatt som soldat i 1662).Prøvematrikkelen av 1723 opplyser at det er to husmenn under gården (antakelig Leirvik og Nygård).

[Gjest Christian Arentz]

Arnstein, i innlegg 22 nevner du krigsbokholder 1725 ved nordenfjelske dragonregiments legdskasse Aaage Rasmussen Hagen, som iflg. Bricka var bondegutt fra gården Hage i Værdalen, eide mange gårder i Skogn og som iflg. tradisjonen nedstammet fra en adelig norsk familie. Videre iflg Bricka må de på en eller annen måte - før Holbergs første henvendelse om å representere seg i forbindelse med boksalget i Norge — ha gjort hverandres bekjentskap. Hva vet vi idag om hans bangrunn, kan foreldrene, dvs. Christian Nielsen Holberg og Rasmus Hagen ha hatt nærmere kontakt? Selvom du i innlegg 111 synes det 'legges litt for stor vekt på at en del personer opptrer på samme sted samtidig i og med at de var soldater, like gamle, og måtte være der det var krig, ble venner og fant seg koner i samme krets', mener jeg slike 'tilfeldigheter' faktisk kan være gode indikasjoner på at de også var direkte beslektet før de ble gift. Også Åge Rasmussen Hagen kan være et slikt eksempel, jeg funderer nemlig på om han kan ha vært bror til Anna Rasmusdatter Hagen (datter av Rasmus Ågeson Hagen og Siri Olsdatter) som ble g.m. sersjant 1698, senere (1736)oberstløytnant Wentzel Wentzelson Ausig d.y. som overtok sin fars kompani i 1713?. Isåfall styrker vel dette Skogn-sporet. Hvem kjenner Åge Rasmussen Hagens foreldre?

[Gjest Arnstein Rønning]

Sollied sier i NST:'B. Moe og O. A. Øverland ('Hvorfra stammer Ludvig Holbergs æt?' i Aftenpostens Holberg-nummer 3/12 1884) har meddelt at der i flere store trondhjemske slekter (Skjevig, Lyng, Skavlan, Hagen m.fl.) lever en tradisjon om felles utspring med den Holbergske ætt. En sådan tradisjon har jo i og for sig ingen beviskraft, men det har jo forbausende ofte vist sig at en sådan tradisjon kan inneholde en sann kjerne'...(og Sollied sier seinere)...'I henhold til tradisjonen skal hans far [CNH's far] hete Nils Pedersen; foruten Christian skal han ha hatt en sønn Ole (som også en tid var militær), som var stamfar for den ansette Haga (Hagen)-slekt i Værdalen. Den proviantforvalter Åge Rasmussen Hagen som var Ludvig Holbergs bokkommisjonær i Trondheim, var sønnesønn av nevnte Ole Nilsen. Øverland har i militærrullene for 1629 funnet en gefreider Nils Pedersen, som godt kan ha vært Christian Nilsens far, men det er naturligvis bare en hypotese.'Les mer om Hagen i innlegg 22, se lenken - les alle sidene.

[Gjest Arnstein Rønning]

Jeg ser at jeg har notert at Åge Hagen forekommer i Skogns Historie i forbindelse med følgende gårder: Hagen, krigsbokholder Åge Rasmussen - Øvre Rinnan, Ertsås, Kolberg, Tomtvasslia, Reistad - IIA s 12, 146, 170Og en major Ausig: Aussig, major - på gårdene Ertsås, Buran, Reistad, Kolberg, VenåsJeg skal kikke nærmere på de som er felles (Ertsås, Kolberg og Reistad).

[Gjest Arnstein Rønning]

Jeg starter med Rinnan, selv om den ikke er felles.'Fra 1711 har vi flere ekstraskattlister med opsitternes navn. På Øvre Rinnan bodde løitnant Claus Alexandersen von Hagen. Han står på tiendelisten med...osv Claus von Hagen blev ved på Øvre Rinnan til han døde i 1726...skifte 27. okt 1727. Han hadde giftet seg påny...Anne Helene Oldersloe, datter av kapt Oldersloe på Bergvinan og en sønn fra første ekteskap, Alexander som nu var kaptein...En måned efter, den 28. nov, fikk Niels Zachariassen Rette (Reitan) bøkselsbrev på 'Ytter Rinden' (Øvre R) av krigsbokholder Åge R. Hagen og betalte osv..Hvorvidt Age Hagen og von Hagen har noe å gjøre med hverandre, vet jeg ikke.må ta de andre gårdene seinere...

[Gjest Arnstein Rønning]

Nei, Åge Hagen administrerte vel bare bygslingen... resten seinere.

[Gjest Leiv Skjerve]

Har gården Halsan Nord i Skogn (nabo til gården Holberg) vært embedsmannsgård?Sommeren 1936 i Levanger fikk jeg besøk av Jens Bolling og Ingrid(?) Botner pr motorsykkel.Ingrid kunde fortelle at hennes bestefar Harald Botner en tid bodde på Halsan mens han ledet Stjør-og Verdal sorenskriverembede i Levanger.

[Gjest Arnstein Rønning]

Hei Leiv! Halsan ligger i Frol - ved Levanger, og er minst 1 mil fra Holberg, som ligger syd for Skogn sentrum - i retning Ekne/Ronglan. Grunnen til at du blander inn Halsan, er vel at Karl Ulrik Holberg, som eide Holberg, solgte gården i 1867 til en med det flotte navnet Johan Mølmann Lysholm, og kjøpte i stedet halvparten av Halsan vestre. Denne slekta hans har imidlertid beholdt Holbergnavnet og bor/bodde på Halsan fortsatt - i hvertfall da jeg vokste opp.

[Gjest Arnstein Rønning]

Ertzås/Ersåsen: 'Imidlertid solgte arvingene efter mag. Johan Schjelderup sine arveparter til hans bror amtmann Ove Schjelderup, og denne solgte igjen både Ersaasen og Kolberg og Tomtvasslia den 17. okt 1739 til krigsbokholder Aage Rasmussen Hagen. Denne solgte både Ersaasen og en del andre gårder til major Aussig (denne overdragelsen er ikke tinglæst), og så solgte Aussig både Ersaasen og Buran og Reistad og Kolberg og Venaasen og en del gårder i Verdalen den 1. juli 1768 til generalauditør Kierulf og kaptein Hermann Bay.'

[Gjest Arnstein Rønning]

Reistad: Her står ikke så mye mer enn det som er nevnt over her, men jeg kan ta med følgende: 'Den 21. mars 1758 fikk justisråd Hagen [Åge] sagbrev av kongen på å sage 3000 bord av tømmer fra Redstad, Venaas, Erdsaas og Kolberg.'

[Gjest Arnstein Rønning]

Kolberg: 'Den 17. okt 1739 solgte amtmann Ove Schielderup igjen det samme til krigsbokholder Aage Rasmussen Hagen for 270 rd.....Imidlertid skiftet gården eier. Fra A. R. Hagen var den ved testamentarv gått over til major Aussig, og denne solgte så Kolberg sammen med Buran, Reistad, Ersaas og Venaas og en del gårder i Verdalen den 1. juli 1768 til generalauditør Lars Kierulf; sagen fulgte med...

[Gjest Arnstein Rønning]

Venås: 'Fra Ebbe Carstensen gikk eiendomsretten over til en som het Ernst Laurentius Venzel, og han solgte gården til justisråd Aage Rasmussen Hagen den 22. februar 1745. Da så Hagen døde gikk den i arv til major Wenzel Aussig, og den 1. juli 1768 solgte Aussig den til...osv'

[Gjest Arnstein Rønning]

Når det gjelder Hagens slekt, ser jeg at Kolberg i 1761 er eid av Rasmus Brodersen Hagen som seinere solgte til Johan Widerø Thonning i Trondheim. Denne Rasmus er vel en slektning av Åge, og med et så uvanlig navn som Brodersen, skulle det være mulig å komme videre...

[Gjest Arnstein Rønning]

Finner noe hos Per: Lenke

[Gjest Odd Roar Aalborg]

I lenken ovenfor oppgis Rasmus Brodersen Hagen født i 1740 på Maritvold i Verdal.I artikkelen om 1600-tallsslekten på Gjørv i Inderøy (av Fyr Gullik Dahlstedt) i Genealogen 1/2001 opplyses det på s. 35 at handelsmann Rasmus Ågesen Skevik (Hagen) i 1732 dør nettopp på Maritvold, som er grunnen der strandstedet Verdalsøra ligger (slik jeg tolker teksten). Han bygsler både dette stedet og flere andre gårder.Forholdet er vel da at Rasmus Brodersen er barnebarn av Rasmus Ågesen Skevik og nevø av Åge Rasmussen Hagen, vil jeg anta.

[Gjest Arnstein Rønning]

Flott Odd Roar! Jeg har jo Genealogen, og ser at her er det mange som heter Åge. Skal studere dette i ro og mak så snart jeg har gjort alle andre oppgaver jeg er pålagt av overkommandoen (for å holde oss til det militære).

[Gjest Christian Arentz]

Ut fra ovenstående utleder jeg at Åge Rasmussen Hagens gårder Kolberg i Skogn (kjøpt 17. okt 1739), Venås (kjøpt 22. februar 1745) og Erdsaas alle (muligvis også Redstad) gikk videre som testamentsarv til major Wenzel Aussig etter at Aage først fikk kongebrev (21. mars 1758) på å sage 3000 tømmerbord fra Redstad, Venaas, Erdsaas og Kolberg, og drev med dette frem til sin død. Denne major Wenzel Aussig som senere 1. juli 1768 solgte disse gårdene sammen med sagen, Buran og en del gårder i Verdalen videre til generalauditør Lars Kierulf må vel være en søstersønn av Aage, som bar samme navn som sin far. Wenzel Aussig d.e. som vel var g.m. Aages søster, ble oblt. 1736 og døde 1745, mens Wenzel Aussig d.y. f. ca. 1719 i Norge var offiserssønn, sekondmajor, tok avskjed 1767, og døde 1773. Han har m.a.o. tatt avskjed fra det militære så å si samtidig som han solgte gårdene og saga, ant. p.g.a helsa. Dermed står vel min hypotese om forbindelsen mellom krigsråd Aage Rasmussen Hagen og oblt. Wenzel Aussig relativt sterkt. Derfra og videre burde det være en interessant oppgave å finne frem til eventuelle private/militære forbindelser mellom Ludvig og hans far Christian Nielsen Holberg, Aages far Rasmus Hagen og Wenzel Aussigs far, Wenzel Aussig d.a.e (kaptein Inderøy og Ytterøy 1711-13, løytnant 1676).