[#39126] Var Martin Erlingsson ein Bjarkøyættling

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Knut: Etter å ha granska dei kildene eg har tilgjengelig er eg litt sjokkert over kor lite historikarane har gjort for å kartlegge dei håløygske adelslektene i mellomalderen. Her er det svært mykje å gjøre.Trondenesjordebøkene er eit unikt utgangspunkt; så vidt eg veit finst det ikkje noke slikt 'tett' tilfang fra andre landsdelar. Diplomtilfanget er ikkje stort, men det også langt på veg unytta. Aslak Bolts jordebok er også ei viktig kilde, men ikkje for Nord Hålogaland sin del.Bjarkøyætta har tydeligvis vore inngifta i Torgarætta; kanskje var kona til Erling Ivarson av denne ætta? Eg tenker på Arne Erikson som selte 1/6 av Senja til fru Ingebjørg og herr Sigurd. Han kan vel ha vore son av riddaren Erik Viljalmson i Torgar, nemnt som daud i 1334 (RN 4-1085), som igjen kan ha vore son av Viljam i Torgar og Brynhild (Aslak Bolts jordebok).Bjarkøyætta må også ha vore langt meir mann- og kvinnesterk enn ein før har rekna med. Bjarne og Erling kan ha hatt fleire brør og søstre, og Bjarne Erlingson fleire barn enn sonen Andres. Kanskje var den kortliva riddaren (eller baronen) Ulvhedin Bjarneson, nemnt i 1300 og 1302, ein son av Bjarne; eg trur ikkje han var austlending, slik Tore Vigerust greitt slår fast.Eit seminar om Bjarkøyætta er absolutt på sin plass.

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Knut: Etter å ha granska dei kildene eg har tilgjengelig er eg litt sjokkert over kor lite historikarane har gjort for å kartlegge dei håløygske adelslektene i mellomalderen. Her er det svært mykje å gjøre.Trondenesjordebøkene er eit unikt utgangspunkt; så vidt eg veit finst det ikkje noke slikt 'tett' tilfang fra andre landsdelar. Diplomtilfanget er ikkje stort, men det også langt på veg unytta. Aslak Bolts jordebok er også ei viktig kilde, men ikkje for Nord Hålogaland sin del.Bjarkøyætta har tydeligvis vore inngifta i Torgarætta; kanskje var kona til Erling Ivarson av denne ætta? Eg tenker på Arne Erikson som selte 1/6 av Senja til fru Ingebjørg og herr Sigurd. Han kan vel ha vore son av riddaren Erik Viljalmson i Torgar, nemnt som daud i 1334 (RN 4-1085), som igjen kan ha vore son av Viljam i Torgar og Brynhild (Aslak Bolts jordebok).Bjarkøyætta må også ha vore langt meir mann- og kvinnesterk enn ein før har rekna med. Bjarne og Erling kan ha hatt fleire brør og søstre, og Bjarne Erlingson fleire barn enn sonen Andres. Kanskje var den kortliva riddaren (eller baronen) Ulvhedin Bjarneson, nemnt i 1300 og 1302, ein son av Bjarne; eg trur ikkje han var austlending, slik Tore Vigerust greitt slår fast.Eit seminar om Bjarkøyætta er absolutt på sin plass.

[Gjest Knut Hansen]

Hei.Bjørn, fisker du med dobbelt agna redskap nå?Det enkleste for deg, Bjørn, ang. avsnitt 3 er å lese Snorres kongesagaer som en begynnelse, for det vil ta alt for lang tid og kreve mye plass for å redegjøre for persongalleriet som KAN ha ført gods på Helgeland til Bjarkøy-ætta.For avsnittene 2 og 4, Ja jeg har sett at Bjarkøy-ætta har atskillig tettere medlemsmasse enn det som er offentliggjort hittil som Bjarkøy-ætt.Når det gjelder Ulvhedin, vel, jeg syntes navnet var spesielt.Hvordan i himmelens navn skulle en sønn av Viljam arve Vidkun Erlingsson?MvhKnut

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Hev blikket, Knut!

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

Når det gjeld Torget-ætta (Bjørn 227), so har eg samla ein del kring dei i dinne tråden her Lenke .

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Den tråden er interessant. Du har funne mykje, Leiv Magne. Her er noke meir:Viljam Herbrandson ga til erkebisp Aslak ein gard Sund, nemnt mellom Ytre Torge og Våg. AB, s 147.Erling Vidkunson ga Tjøtta og Tilrem til erkebisp Olaf for pengar og gull osv. Trulig samtidig ga Torleif Erlingson det han eigde i Tjøtta til erkebispen. AB, s 145.Torleif Erlingson ga likeeins ein gard Våg, trulig ved Torge, til erkebispen. Denne garden skulle følge hustru Sigrid Torleisdatter så lenge ho levde. AB, s 147.Litt av kvart å tygge på.

[Gjest Knut Fjogstad]

Det vil etterhvert her kunne bli en opplysende sammensetning som bringer inn Agdesiden. Da på den måte at noen av de der i forumet tidligere initiativ finner sitt fremskritt.Undres på om Kristian følges ad?Mvh Knut

[Gjest Are S. Gustavsen]

Nå tror jeg du traff spiker'n på hodet, Knut! ;-)Are

[Gjest Lars Løberg]

Beklager Leif, skulle svart deg før (224), men ja - Ivar Ogmundsson er en tenkelig Ivar som både kunne ha gifteferdige døtre og gi en slik medgift som det her er snakk om. Vi vet positivt at han hadde gifteferdige døtre noen år senere.

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

Ja Bjørn, der har du ein interessant kar. Han er utan tvil av Torget-ætta. Herbrand er nok eit ættenamn, knytt til Torgetætta (Knut/Kristian). Det er svært intressant kva som kjem fram når ein med berre nokre tastetrykk kan saumfare mange ulike kjelder på ein gang. Stakkars Munch og hans generasjon, der dei satt å bladde i dårleg lys frå oljelampa.

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

Ja Lars, Ivar Ogmundsson er klart ein kandidat, men geografisk tenkte eg lagmannen passa bedre. Men eg har ingen kjelder som fortel at lagmannen nokon gang hadde døtre, so for all del.

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

Eg veit at Jo Rune (dr. avhandlinga hans) ikkje er einig med meg i at Viljalm i Torget og ei Brynhild var dei same som opptrer her Lenke , men som Bjørn syner i 226 har det eksistert eit par med desse namna knytt til Torget-ætta.

[Gjest Knut Hansen]

Hei.Før sørlandsgenealogene tar over og Sørlandsgenealogien diskuteres i sin fulle bredde.Bjørn, innleggene 226,227,229, mener du at det var Torget ætta som var jordeier ætta på Senja? (undres på om jeg har hevet blikket nok)MvhKnut

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Mellom Ottar sist på 800-tallet og Arne Erikson i 1363 er det nær 500 års soge. Ottar sitt hovdingsete kan godt ha vore Bjarkøy; i så fall 'eigde' han vel Senja. I dei nær 500 mellomliggande åra hendte mykje, og korleis Senja kom til å bli delt i seks partar veit i vissa ikkje eg noke om.Men no trur eg at håløygane snart må klare seg sjølve og ikkje mase på møringane for å få soga si på plass...

[Gjest Knut Hansen]

Hei.Ut i fra persongalleriet som er kjent, må Senja først ha blitt delt i 2, deretter er en halvpart delt i 3 – i stedet for å skrive 1 tredel av en halvpart skriver de altså 1 sjettedel, noe som er akkurat like rett.Forøvrig har jeg ingen problem med å hoppe av lasset, det var ikke meg som verken startet tråden eller slengte ut påstand etter påstand i håp om at noen skulle forbarme seg over meg med korrigeringer.Jeg skal ikke hefte deg bort, så med alle mulige ønsker om at du må få boka ferdig i tide, lykke til Bjørn.MvhKnut

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Ingen bøker blir ferdige 'i tide', Knut. Den boka som for lenge sidan skulle ha vore gitt ut, men som enno ikkje (så vidt eg veit) er påemna, er boka om dei håløygske adelsgodsa og adelsættene i mellomalderen. Axel Coldevin gjorde ein god jobb med boka 'Jordegods og storgårder i Nord-Norge', men bare for det som gjaldt tida etter mellomalderen.Dei historikarane som arbeider med Nord Norge har, som Coldevin, fare med harelabb over den håløygske mellomalderen, og denne tidbolken er no i ferd med å bli 'samisk'. Eit samisk Hålogaland treng ikkje noke norsk aristokrati i mellomalderen, og i alle fall ikkje no. Nord Norge treng ei anna soge enn som så, og i denne soga vil t.d Tore Hund (= hónd, storfiskar) bare bli nemnt dersom han var hovding i Bjarkøysiida'en (og om 'Bjarkøy' kan tydast som eit namn av samisk opphav). Før soga er skreve kan ho altså bli omskreve. Trist.

[Gjest Knut Hansen]

Hei.Bjørn, ja, det er ikke mye som er utredet, og det lille som er, er mangelfull og tildels feil. Kanskje forbedrer det seg med tiden.ang. samisk vinkling så får du takke prioriteringene til universitetet i Tromsø for den. Det er så ille at om det ikke er samisk, så blir det ikke undersøkt med mindre det ligger så til de grader oppe i dagen at unger leker med det.Om Nord-Norge trenger en annen historie enn den samiske, tja, si det. Om vi skulle få en sann historie ville ikke samene lenger være urfolk her, og hva tror du oddsen for det er?MvhKnut

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

For tida er nordnorsk historie meir ideologi enn vitskap.

[Gjest Knut Hansen]

HeiNei, ikke ideologisk. Bare sterkt fordreid og politisk korrekt i det offentlige rom, dvs. UiTø.Om den samiske vinklingen skal fortsette, så må det også få konsekvenser for kunnskap om når samisk kultur faktisk kan dokumenteres i området, og det er ikke så langt tilbake i tid (relativt sett).Jeg er mere bekymret for at fakta må vike, og at de første bosetterne som dukket opp i Norge for ca 15 000 år siden skal bli definert som samisk, da ryker alt som er norrønt. samisk imperialisme kan altså få konsekvenser for etnisk definisjon i norden.MvhKnut

[Gjest Knut Hansen]

Hei.Leiv Magne, jeg forsto det slik at jeg skulle svare på spørsmål i temaet om Giske og Bjarkøy seminar i dette temaet.?.Det er vel ikke så mange Herrer Halstein på denne tiden, den som muligens passer best er vel han som er nevnt like etter århundreskiftet 12-1300. men noen 'legitim konjektur' :) har jeg ikke gitt meg inn på. Jeg prøver å få folk plassert i forhold til hverandre, om de er nevnt i andre deler av landet gir jeg meg katta i foreløpig. bare se på innlegg 221, og prøv med en slektskapsrelasjon på disse.MvhKnut

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

Ja det var han sysselmannen og sonen eg hadde i tankane eg og. Alt ettersom kvifor den svenske historieprofessoren Nils Gabriel Ahnlund i verket AhnlundJämtland (vistnok s 223) vil plassere hrr Hallstein på Egge i Sparbu, so kan ein kanskje sei litt meir om Håkon hjelt også.Den som måtte ha verket for handa, må gjerne gjer eit oppslag for meg der!

[Gjest Knut Hansen]

Hei.Ja, Håkon Hjelt ga kirka 3 mb i Eggan i Skaun. Som ”tilfeldigvis” ligger i Trøndelag der også Bjarne eide jord som han ga deler(?) av til kirka ihht testamentet. Det er vel pussige tilfeldigheter at flere eier i de samme geografiske områdene uten påviselig slektskap?MvhKnut

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

Det var ikkje heilt det eg tenkte på Knut. Meir det at om det var Eggan i Skaun som var Hallstein sin gard, og ikkje Egge i Sparbu, so er det litt meir truleg at det er den same hrr Hallstein vi har med å gjere. Altså Hallstein Torleivsson. Men først må ein vite kva grunnlag Ahnlund har for å plassere sysselmannen i Sparbu. Ahnlund kan ha svært gode motiv for nettopp det.

[Gjest Knut Hansen]

Hei.Både Gunnstein og Karle, Asbjørns Sigurdsson selsbanes drapsmann holdt hus på Langøya, er det noen tanker om hvordan gårder her er kommet i Håkon Hjeltes eie?MvhKnut

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

Nei Knut, spennet i tid er for stort til at eg har brukt tid på det. Men interessant er det.