Gå til innhold
Arkivverket

[#39126] Var Martin Erlingsson ein Bjarkøyættling


Gjest Leiv Magne Apelseth
 Del

Recommended Posts

Gjest Leiv Magne Apelseth

Eg ser at den Gyda a Sunnese, som er nemnd i jordeboka for Trondenes kirke, og er nemnd i Aslak Bolt si Jordebok (Jørgensen 1997, side 166), der ho hadde gitt 2 spann i ein gard Steinfjord sør ved Ersfjord. Ein kan vel ikkje beinvegs konkludera med at disse to Gyda`er er uadelege, men ingen av dei bar fruetittel so langt eg kan sjå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Jonson Dale

Jaudå: Gyda i det første brevet er 'husfrøya', og meir adelig var det vel ikkje råd å vere.Gyda i det andre brevet ga ei spannsleige i Leirvåg mot ei spannsleige i Dale; den andre spannsleiga i Leirvåg ga Erling i Bjarkøy. Denne Erling er vel den som i neste linja er innført som Erling Bonde i Bjarkøy, som i 1264 ga ei halv spannsleige (helst i Bjarkøy) til Bjarkøy kirke, 'for sjela si'.No er det heilt klart at Gyda i dette brevet også må ha vore høgadelig, i og med at den garden ho fikk ei spannsleige i, Dale, jo er ein del av øya Bjarkøy; dessutan hadde ho sameige i Leirvåg med Erling i Bjarkøy.Det er vel ikkje urimelig at Gyda var svigerdatra til Erling Bonde i Bjarkøy, og sidan ingen av dei kjente sønene hans, korkje Bjørn Erlingson eller Vidkun Erlingson var gifte med noka Gyda, er det likt til at han hadde endå ein son som var gift med ei Gyda.I kaupstaden Borgund finn vi bygarden Marteinsgard i 1338, [url="http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=251&s=200&str=>Lenke, og det skulle ikkje forundre meg om denne hadde namnet sitt etter Martin Erlingson. Pussig nok hadde også kaupstaden Veøy ein Marteinsgard, nemnt 1368:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Leiv Magne Apelseth

Til 3. Vi har Martin kongsfrende i Kinsarvik, men han tilhaure vel ein generasjon eller to før Martin Erlingsson.Til 4. Tanken har slått meg, derfor spørsmålet i mitt innlegg 35 under tema 35953.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Leiv Magne Apelseth

Er det kjent andre barn av Erling Ivarsson i Bjarkøy enn Bjarne , Vidkunn og Ingebjørg ? Eg ser i Navneregisteret for NST at Bjarkøyætta er behandla i tre ulike bind, 14: 103, 19: 65 f, 21: 237f . No er det vel slik at det ikkje er 'gull' alt som er trykt i NST i forne år, so, er det nokon som kan tipsa meg om disse artiklane held mål i dag?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Leiv Magne Apelseth

Til 7 Nja, han må vel forbli på hold ei lita stund til trur eg, sjølv om det pr. d.d. ser greit ut å plassere han som son til Erling Ivarsson i Bjarkøy. Det er derfor eg vil gå i gjennom og studera kva andre arbeid kring ætta har kome fram til i f.eks. NST.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Hansen

Hei.Kanskje blir det mulig for meg å få vite når, og hvorfor Senja var delt i 6 parter? Og hvordan Arne Eriksen var i sameie med Ingeborg og Sigurd?DN b.I s.302, Nr: 394, Dato: 8 April 1367. Sted: Bjarkö ”...Arna herra Siughurdde [til] handa ok fru Jnghibiorghu Ellinghs dottor. þan sætta parten er [fyrn]emdr Arne atte j Seniu j samæighum mæd þratnemdan herra Siughurd ok fru Jnghibiorghu... ”Sammendrag: Philippus Gudbrandssön, Chorsbroder i Nidaros, og 5 andre Mænd vidne, at Holte Gunnarssön paa Hr. Sigurd Hafthorssöns og Fru Ingeborg Erlingsdatters Vegne kjöbte af Arne Eirikssön Sjette-Parten i Senjen. (jfr. No. 395).MvhKnut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Hansen

Hei.Den sjettedelen av Senja som Ingeborg og Sigurd eide burde vel inneholde minst de gårdene som var nevnt i Junker Hans Sigurdssons skifte i 1490:DN b.VIII ss.436 – 439, Nr: 426, Dato: 11 Septbr. 1490. Sted: Bergen: ” … jtem Yriøn j Seniene med bodom holmana jtem Kerlingewiken jtem Stena jtem Lenwoga jtem Hwndestada i Qwidafiorden jtem all tredie parten aff landworden j Øyefiorden Grylefiorden och Toskana …”--Men av hvem var Torsken (Toskana) gitt bort på 1200 tallet:RN b.4, s.127, Nr: 306, Dato: [før 1324 okt 5], uten sted: ” Provsbrev om gården Torsken: Gudbrand Toreson svor at biskop Narve [av Bergen] hadde tatt landskyld av Torsken fra 1292 til 1306, og at tredje året etter kong Eiriks død var han selv og hans mor med da hans far betalte landskylden i bispegården i Bergen. Arnbjørn og Sigurd svor at de var på Torsken da Tore korlægemadr's kone Gunnhild svor at biskop Narve tok landskylden av Torsken fra 1292, og at andre året etter kong Eiriks død var hun med da mannen betalte den i smørkjelleren i bispegården til Berdor brak og sira Berg”.--Det burde vel muligens også være flere i Bjarkøætta som ikke er registrert som Bjarkøættlinger. Det var i alle fall mange jordeiere i traktene rundt Bjarkøy, og mange av disse har ”mistekelige” navn:DN b.VI s.392, Nr: 356, Dato: uden Dag 1400. Sted: [Nidaros]: ” Swa margar jarder hafua uaret gefuet till Þrondanes kirkio medan Gudmunder prester song þer Petersson. Jtem j litlo Skanøyarlande þriggia spanna leigo jardar firir s l Øysteins j Suderwikum. Jtem j Barmundawikum er ligger j Raftasundum ii spanna leigo jardar firir lægstad ii barna Hakenar skialx. Jtem j Fiettrastodum er ligger j Ønglø ii spanna leigo jardar firir s l Gudrwnar dottor Arna lagmannz Stæigg. Jtem Gauxænge firir s ll Sigwrder halfua spanz leigo. Jtem j Finnanese halfua pundz leigo er gaff Margret a Lokhello firir sall sonar sins. Jtem gaf Reidar. Jtem gaf Haken. Hakon hiælter iii spanna leigho jardar j Wik er ligger (j) Langgøy ser til bøna haldz. Jtem j Brimwik spanz leigo jardar er gefuen war firir sall Hælgo j Biærkerøy. jtem J Skoge i Dyrøy spanz leigo at forno. Jtem gaf Øywinder Ogmundzsson *gaf halft Røykenes j Erwikk Þrondanes kirkio firir s ll Groo Gudmundz dottor. atte kirkian ader halfua. En nw kirkian alla. Jtem spanz leigo or Skiældersuikum er gefuen war firir s ll Hælgha j Øyngilsdale ok halfua spanz leigo firir s ll Peters frænda hans. Jtem war gefwen spanz leiga firir s ll Þronder Haugom j Hinar nese gaf fader hans. Jtem gaf herra Halstein firir sall frv Sigridar Hakonar dottor ii punda leigo. Jtem Dyrøy j Læikangum. Jtem gaf Eiwor er atte Olafuer sækker firir s ll sina spanz leigo j Skoge j Dyrøy. Jtem gaf Gudrid husprøy Leikangrum kona Reidars bonda halfua spanz leigo kirkione en halfua prestenum till bord. Jtem Reidar bonde gaf halfua spanz leigo jardar or fyrnemfdum *Leirkangum kirkione Þrondanese. Jtem gaf Arne søger er gaf Þrondanes kirkio .v. punda leigo j *Homfm. er ligger j Dyrøy. Jtem *gaf war gewen spanz leigo or Wadeskinne firir s ll Ranweigar Biærna dottor. Jtem g f Birger j Fauskauagom xviij marka læigo j Skiældeswikum. Jtem Martein j Nordwikum er gaf halfua spanz leigo j Skilderswikum. Jtem gaf Bærgwllfuer spanz leigo jardar or Skanøylande. Jtem gaf Sunnifua a Stufru .iij. spanz leigo. En Hwatmoder þridio or fyrnemfdre jordo Stufru. Jtem gaf fader Gudbranz halfua spanz leigo or #AAom firir s ll hans.” MvhKnut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Leiv Magne Apelseth

Knut Hansen (9) og (10)Det er slett ikkje utenkjeleg at det kan finnast 'fleire' Bjarkøyættlingar skjult i kjeldene. Eg har ikkje fått tid til å leita so mykje i kjeldene enda, men f.eks. jordebøkene til Trondenes Kirke er interessante,NST, DN og RN ,Håløyminnesamlinga og ymse bygdebøker i Nordland og Troms kan kanskje også gje oss 'ny' informasjon. Nokre bygdebøker har vel tatt inn stoff fra P.A.Munch sine ætteoppsett. I tillegg finnast det ei mengd faghistorisk littratur som på eit eller anna vis streifar innom Bjarkøyætta og godset deira. Du Knut Hansen, som bor i Tromsø har vel kort veg til UIT sitt bibliotek der mykje av dinne littraturen er å finna?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 måneder senere...
Gjest Leiv Magne Apelseth

Eit anna moment eg vil trekkje fram med tanke på etterslekta til Jon i Bjarkøy, er at det kan vere feil at det har vore nokon Ivar Bjarnesson. Ingen kjelder nemner han ser det ut til. Han er vel konstruert for å få ein son til Ragna Erlingsdatter og lagmannen Bjarne Mårdsson. Han skulle då vere far til Erling Ivarsson bonde i Bjarkøy. Her må ein nok sjå på andre alternativ og, som t.d. at førenemnde par, Ragna og Bjarne, kunne hatt ei dotter som vart gift med ein Ivar. Eit argument her kan vere at namnet Ivar elles er totalt fråverande i denne slektskrinsen, so langt eg kan sjå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...
Gjest Knut Hansen

Hei.En liten oppfølging til innlegg 4.Etter å ha sett på testamentet i DN og RN, har jeg kommet frem til at Jon (Joe) ikke var sønn til en biologisk bror av Bjarne (Bjørn) Erlingson.Fra diplomet hentes dette: ” aff min kiere hustruis Margrettis thestamentt aff aldt dett, der stander wdj, da legge ieg i stedenn igienn Orniisz i Sogn, att mand der aff tager saa megitt, wdelucht er i samme hindis thestament Joe, min broderszenn, giffuer ieg 9 maaneders mat-tebooll jorder i Thalgeszether i Sogn” –Her refererer Bjarne til kona Margrethes testamente, det er derfor også sannsynlig at det var kona Margrethes brorsønn som var arvemottaker.Spørsmålet blir vel da hvem denne broren til Margrethe var?MvhKnut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Leiv Magne Apelseth

Eg er ikkje overbevist ang. tolkinga di av testamentetteksten Knut. Fortsatt held eg ein knapp på at (Jon) Joe er ein Bjarkøyværing. Bjarne skriv at om noko er utelukka eller utsletta frå Margretes testament så (legg han inn) i staden for det som er (wdelucht [och wd-szlett aff min kiere hustruis Margrettis thestamentt) av det han sjølv eig i Ornes i Sogn. Deretter kjem den delen som omhandlar (Jon) Joe som Bjarne omtalar som sin brorson.Men dette er no slik eg tolkar teksten..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Jonson Dale

Slik les eg også dokumentet. Denne 'Jon' fikk ellers ei svært lita gave (9 månadsmatbol svarte til vel 2 bondebruk), og eg trur han kan vere Vidkun Erlingson sin 'lausunge'.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Hansen

Hei.Jeg regner ikke med å overbevise noen.Min oppfatning av testamentet er revurdert etter lengre tids ”tygging” på problemet.Opplysningen om Jon (Joe) som arving, i diplomet, kommer etter at Bjarne (Bjørn) har gått gjennom listen med sine slektninger (arvinger), etterfulgt av Margrethes slektninger (arvinger), for så å ende opp hos Jon (Joe) på slutten av Margrethes liste med slektninger.I RN kommer det enda klarere frem at Jon (Joe) kommer på slutten av Margrethes liste av slektninger: ” … hans kones søsterdatter Sigrid og brorsønnen, Jon jordegods…. ”Nå er vel ikke RN sammendraget helt i trå med hvordan jeg ville sammenfattet diplomet, men det er vel en grei referanse.Og for å understreke avstanden slektskapsmessig til Jon (Joe), så sier Bjarne (Bjørn) senere i betingelsene angående Jon (Joe) sin arv: ” da schall samme goedtz falde wnder mig och mine arffuinger igenn” –Dette sammen med gårdens bagatellmessige størrelse og strenge vilkår henger ikke på greip sammen med annen arv som blir tildelt.Og det er definitivt mulig å lese Jon (Joe) sin posisjon som uekte født Bjarkøy-ættling, men hvorfor så mye strengere betingelser heftet til arven?MvhKnut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Leiv Magne Apelseth

Knut.Korleis vil du forklare arvegangen til Giskegodset, om gamle Nikolas på Giske hadde hatt ein soneson som var i livet so seint som i 1309 ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Leiv Magne Apelseth

BjørnGyrid på Stårheim var vel Vidkunn si kone nr. 2 Kunne ikkje Vidkunn ha vore gift i sogn med ei kone nr. 1 , og at Jon var av det ekteskapet. Det kan forøvrig forklare ein del om kvifor Stårheimsætta sat med gods i sogn, og mykje mogleg og den nære forbindelsen det var mellom Kvåleætta og Stårheimsætta? Eg har ikkje studert dette ingående, men det virkar litt pussig at det einaste ein brorson av ein Bjarkøyværing arvar frå onkelen sin er knappe to gårdars verdi i Sogn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Jonson Dale

Vidkun Erlingson hadde nok ikkje vore gift før, men litt kjønnsomgang hadde han hatt, sidan han hadde tuska med ei taus som var i slekt med Gyrid: Pave Nikolaus IV tillader Vidkun Erlingssön, Ridder, at ægte Gyrid Andresdatter, da derved et alvorligt Familiefiendskab haabes bilagt, og over- drager Biskop Eyvind i Oslo at dispensere Vidkun, med Hensyn til at han havde forhen havt kjödelig Omgang med en Kvinde, der var Gyrid beslægtet i 4de Led.Latinarane kan lese meir her:LenkeDet er dermed klart at Vidkun Erlingson faktisk hadde minst eitt barn, rett nok uektefødd, men av høg stand på begge sider.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Leiv Magne Apelseth

Nei kanskje dei ikkje hadde vore gift, men det rokkar ikkje ved at Jon var i slekt med både Bjarkøyfolket og dei på Stårheim. Då blir dei 9 mmb svært lite ! Var det verkeleg so ugunstig i dei sosiale krinsane i den tida å vere uekte fødd ? Eg trur nok Jon må ha fått meir av far sin, enten i sogn eller andre stader. Dei harde bindingane på gåva Jon fikk kan kanskje tyde på at dette var odelsjord som var litt spesiell for ætta. på Stårheim.Er forresten garden 'Thalgeszether i Sogn' identifisert?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Hansen

Hei.Når Jon (Joe) ikke ser ut til å arve særlig mye, så er han ikke blant de nærmeste arveberettigete, så gjelder det da å finne en plausibel forklaring på forbigåelsen.En mulig forklaring med denne Jon (Joe), er om faren også var uektefødt, så ville vel ikke Jon (Joe) ha arverett i det hele om han også var uekte, han kunne derfor ”avspises” med ” en pølse i slaktetiden”.Jeg kjenner ikke nok til jussen som omfatter materien om arvegang etter Nikolas, og om hvorvidt Jon (Joe) skulle ha arvet ham under enhver omstendighet. Da må vel Jon (Joe) først plasseres i en arveklasse, med noenlunde sikkerhet, for deretter å avgjøre hvilken rettigheter han hadde ovenfor andre arvinger?--Thalgeszether i Sogn har jeg ikke sett noen historikk på, men jeg antar at gården senere er blitt delt, og at det som var gården Talle i Johan Kruckow sitt eie i 1531 (17. August), og senere dukket opp i Trond Benkestokks skifte med ” Thalle rennther arligenn ij lop smør” er deler av samme gård.MvhKnut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Hansen

Hei.Jeg vil også vise til det Margrethes søsterdatter fikk tildelt i arv i tesamentet til Bjarne (Bjørn): ” Öigerdh, minn Margrettis syster datter, giffuer ieg v # guld och v maannidhers mateleie i disze jorder, szom saa heder, i Rochedhall 2, i Gongstad -3, om hun giffter sigh med min minde och tilladellsze”. Da det ikke er flere heftelser sto det henne fritt etter ekteskapsinngåelsen å pantsette, selge eller på annen måte overdra arven til andre.Om 5 mark gull var vert 4 mmb vet jeg ikke, men siden disse var nevø og niese skulle vel arveforholdet være lik bror søster? Dette er kanskje ett ”bevis” for at Jon (Joe) var en uekte sønn? Og at han sidestilles med søsterdatteren?(Jeg burde vel kanskje ha jobbet like lenge med ett innlegg som jeg har ”tygget” på testamentet, for å få frem alle detaljene, sammenhengende)MvhKnut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Jonson Dale

5 merker gull vog ca 1024 gram (når ein reknar med ei norrøn mark på 208 gram, og ikkje den kølnske på vel 214 gram). Dersom gull var 16 gangar meir verdt enn sølv (slik det var kring 1600), ville 5 merker gull svare til 80 merker sølv.80 merker sølv svarte til verdien av 53,33 månadsmatbol; dette vil seie at gava til Øigerd (Sigrid i Regesta Norvegica) nær 60 månadsmatbol eller snautt 7 gangar meir enn det Jon fikk.Om jordprisen kring 1300: I 1301 blei garden Årbakke i Nordfjord på 4 månadsmatbol selt for 6 merker sølv, DN XII-129, Bergen, 1301. Samme pris per månadsmatbol, 12 øyre (brent) sølv (1,5 mk), finn vi året før, då Peter Gudleikson selte 20 månadsmatbol i Stryn, DN XII-24, (Bergen,) 22. mai 1300, likeeins DN-28, (Munkeliv,) 3. april 1301. Eit avvik finn vi i 1303-04, då Peter Bonde overtok 7 månadsmatbol for 5 merker sølv, men dette var ikkje ein rein jordhandel, men eit forlik, DN XII-39, Bergen, 1303-04.Korleis verditilhøvet mellom gull og sølv var kring 1300 har eg enno ikkje funne ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Hansen

Hei.Ok, Bjørn - da var ikke Jon (Joe) i nærheten av å bli sidestilt med søsterdatteren til Margrethe.Alle monner drar sa musa å pissa i havet - det må vel være et dekkende ordtak for hva Jon kan ha følt da han fikk høre hva han arvet etter tanta og den styrtrike baron onkelen.MvhKnut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.