Gå til innhold
Arkivverket

[#40400] Hva betyr 'direkte' etterkommer


Gjest Eivind Stenshorne
 Del

Recommended Posts

  • Svar 92
  • Opprettet
  • Siste svar
Gjest Per Helge Seglsten

Skulle det være noen grunn til å bruke direkte etterkommer i stedet for bare etterkommer, måtte det jo være for å vise at man er etterkommer i rett nedadstigende linje. Man kan jo, i hvert fall i arvesaker o.l, kalle seg etterkommer etter en grandonkel, uten å regne seg som direkte etterkommer av denne. Eller hva?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Marita Brandsøy Lystad

En liten kommentar fra meg: det er far som avgjør hvilket kjønn barnet får, så jeg kan ikke se at kona til Scott har gjort ham noen stor urett. Tvert i mot, han får skylde seg selv ;-)Tror heller ikke noe på at sønner likner mer på far enn på mor, og døtre mer på mor enn på far. Genetisk arver man jo 50 % av sine gener av hver, og vil dermed ligne på begge. Det er forøvrig riktig at Y-kromosomet kun arves av far, men når sant skal sies er jo dette et lite og puslete kromosom, med svært lite innhold ;-)Når det gjelder besteforeldre tror jeg kanskje man får mest til felles med den av dem man har mest med å gjøre, som andre også har nevnt. For min del er det en morfar og en farmor...Mvh Marita

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Else Thorsen

Jeg skulle gjerne sett dokumentasjon på at sønner skulle ligne mest på sine fedre, og døtre mest på sine mødre. Det stemmer iallefall ikke i vår familie, og jeg kan heller ikke se at det kan settes opp som en generell regel i andre familier jeg kjenner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Iver Mosvold

Jeg er ”direkte etterkommer” av min mor og far. Således blir jeg indirekte etterkommer av alle de andre på anetavla !(Denne definisjonen holder selvsagt ikke mål i praksis, men….)IM

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Eivind Stenshorne

Innlegg 27: Ethvert menneske har akkurat de samme genene som sin hele og biologiske onkel. Uti fra et biologisk syn, vil hvert individ ha som mål å føre sine gener videre. Altså få etterkommere. For en onkel vil det derfor være like smart å oppfostre/ta vare på sin nevø/kusine som sitt eget barn. Dette vet man at gjøres i mange maurkolonier. Dinn f.eks. nevø vil ha samme gener fra din familie som ditt eget barn.Hvis du da oppgir å føde eget barn og heller 'satser' på f.eks. ditt brors, så er det kanskje en etterkommer av deg!?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Eivind Stenshorne

Innlegg 29: Hei Elin! Det er et samfunnsvitenskapelig faktum at kjønnsroller alltid har eksistert. Forventninger har blitt knytter opp til et enkelt kjønn og det har utviklet seg til å bli en norm. For å lære å fylle forventinger, for å unngå negative sanksjoner, har barnet måttet ta denne 'kjønnslærdommen' fra den av foreldrene med samme kjønn.Men dette betyr ikke at det finnes unntak.Samfunnsvitenskap handler om å finne sannheter som går igjen i samfunnet. Man kan ikke lære om enkelttilfellene

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Marita Brandsøy Lystad

Hva mener du med at ethvert menneske har de samme genene som sin hele og biologiske onkel?Man har selvfølgelig noen gener til felles med sin onkel, men langt i fra alle. Man har mer genetisk materiale til felles med en forelder enn en onkel.Søsken har (hvis jeg husker riktig) ca 25 % likt genmateriale. Man arver 50 % genmateriale av hver forelder. Av disse 50 % vil en onkel kun ha ca 25 % igjen.Med andre ord: man har 50 % felles gener med sin far eller mor, men kun ca 12,5 % felles med en onkel eller tante. Så med tanke på å videreføre genene sine, så lønner det seg nok å få barn :-)Mvh Marita- som kan ta feil mht tallverdiene, men som er nokså sikker på at et barn genetisk sett har mer til felles med sine foreldre enn sine tanter og onkler.Men man har selvfølgelig genetisk mer til felles med nieser og nevøer enn andre, tilfeldige mennesker- sånn at det er sagt også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arild Kompelien

I flere av innleggene tas det for gitt at uttrykket 'direkte etterkommer' også ble brukt tidligere. Kan det gis eksempel på det, fra f.eks. 1700-tallet?Forøvrig må det legges til at det er et vanlig fenomen at ord og uttrykk kan ha flere betydninger uten at det ene er mer rett enn det andre. Det blir sammenhengen som gir meininga.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Marita Brandsøy Lystad

Forøvrig uenig med deg i at man lærer 'sin' egen kjønnsrolle utelukkende fra andre med samme kjønn.Sin egen kjønnsrolle utvikler man etter min mening gjennom kontakt med flere mennesker. Mor og far er selvfølgelig veldig viktige i den prosessen, men det er også slik at en gutt kan lære noe om sin kjønnsrolle fra sin mor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Leif Kåre Solberg

En noe merkelig debatt! Særlig flertallsformen ”etterkommere” er vel motsatsen til det like mangetydige begrepet ”forfedre”. Historisk brukt i minst fem betydninger: Lenke1) Om personer/folk som lever i en senere tidsepoke enn dem det kan være referert til i en bestemt historisk kontekst i et land eller distrikt.2) Den kommende slekt i vid betydning, etterslekten. ”Jeg overlader . . den øvrige Deel af den Danske Historie til Efterkommerne . . efterdi jeg formedelst mine ringe Kræfter ikke kand love noget stort Arbeide meer. (Holberg )3) Person, som kommer etter en annen i et embete eller lignende: etterfølger, pretendent.4) Personer som er åndelige arvtagere etter ideologiske eller religiøse ledere. ”Atheismen skal selv opdrage dem; hverken denne Generation eller den næste eller den næste igjen vil kunne bære Atheismen, det ser jeg godt, men i hver Generation vil der altid være Enkelte, der ærligt vil kæmpe sig til et Liv paa den og en Død i den, og de vil saa i Tidernes Løb danne en Række af aandelige Ahner, som Efterkommerne med Stolthed kan se tilbage paa, og vinde Styrke ved at betragte.” (JP Jacobsen: Niels Lyhne (1880))5) Personer, som nedstammer genealogisk (eventuelt også biologisk) fra en bestemt person. Jeg kan ikke finne belegg for at termen er brukt i en mer innsnevrende betydning enn dette. Da blir for eksempel debatten om bare mannslinjer meningsløs.Hvorvidt man er etterkommer av f.eks. en grandonkel blir vel et spørsmål om man bruker tolkning 5) eller konteksten tilsier en mer utvidet tolkning som 1) eller 2). Jeg er enig med Tore H. i at man på grunn av ren usikkerhet lett legger til unødvendige forsterkende småord, men i denne sammenheng blir ”direkte etterkommer” meningsfullt fordi det presiserer tolkningen til ”genealogisk etterkommer”.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Eivind Stenshorne

Innlegg 35: Hei Arild! Har ingen eksempler fra 1700-tallet, men fra starten av 1800-tallet. Maurits Hansens novelle 'Luren' lese man om en odelsbonde som er direkte etterkommer av, tror det var, Harald Hårfagre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Eivind Stenshorne

Innlegg 36: Hei Marita! Ja, det er nettopp det du sier som jeg også mener. Både fra kvinner og menn får man forventinger og sanksjoner uavhengig av hva slags kjønn du er av. Men for å få positive istedenfor negative sanksjoner ter vi oss, i sammenhenger som har med kjønn å gjøre, ofte som den av foreldrene med samme kjønn.Men la ikke dette bli en kjønnsdebatt. Jeg kom bare med et tankesprang for å forklare mulige betydninger av 'direkte' i gammelhistorisk tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Eivind Stenshorne

Innlegg 28: Hva mener du med at far avgjør kjønnet?Kjønnet avgjøres faktisk for det meste av hvor mye BEGGE foreldrene har vært eksponert for sollys. Jo mer sollys foreldrene har vært eksponert for, jo større sjanse for at barnet blir en datter og vise versa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Eivind Stenshorne

Jeg ber folket legge merke til at i flere slektsprogram, deriblant det jeg selv bruker, så kommer alltid den rett nedadstigende farslinjen først ut fra individet. Dernest disses koner.Først under alle fars slektninger, så kommer mors slektinger.Så kan en stille seg spørsmålet: Hvorfor framstilles det på denne måten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ellef Ellefsen

Tilbake til innlegg (1):Hva uttrykket 'direkte etterkommer' betyr, har heller ikke jeg svaret på. Her kan vi fortsette å kverulere, vri og vrenge, og sette utrykket inn i forskjellige sammenhenger.Men-, dersom utrykket var brukt i slektsgranskning, betydde det vel den ubrutte mannslinje (den agnatiske)? Slik tolker i alla fall jeg det, dersom jeg legger kveruleringen på hylla. At disse linjer idag ikke er gjevere enn de kognatiske, blir en annen skål.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kurt Østbye

Nei da, jeg tror ikke uttrykket har noe med hvorvidt anen er en mann eller en kvinne. Derimot så brukes uttrykket når man f.eks. er etterkommer av bror eller søster til den anen det refereres til.Eksempel: Er jeg etterkommer av en bror av Henrik Ibsen er jeg altså ikke direkte etterkommer etter salig Henrik. Refereres det derimot til Henriks far, ja da er jeg direkte etterkommer etter ham. Verre er vel ikke dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kenneth Holter

Kurt: Jeg synes ikke det høres rimelig ut. Er du efterkommer av en bror av Henrik Ibsen er du ikke efterkommer av Henrik Ibsen, hverken direkte eller indirekte. Hvis man kunne kalle seg det, ville man jo strengt tatt kunne kalle seg efterkommer av hvem som helst, om enn indirekte.Jeg har alltid oppfattet uttrykket brukt om en ren agnatisk linje og har dermed også alltid benyttet det i slik sammenheng. Ikke dermed sagt at det er korrekt, men jeg synes det høres ut som en plausibel forklaring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Marie Skålnes

Eg er enig med m.a. knut østby (43) om betydningen av direkte etterkommer. Her er ei enno snevrare betydning:Under denne lenken Lenke om Jacob I finn eg følgjande:Dersom Jakob var legitim, ville han ha vært en direkte etterkommer av Henrik VII, ettersom hans oldemor var Margaret Tudor, søster av Henrik VIII.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Else Thorsen

Kommentar til innlegg 32. Jeg er forsåvidt ikke uenig i det du sier her. Det er klart at en gutt vil ligne mer på sin far enn på sin mor i den forstand at de begge er av hankjønn, og har en mannlig kjønnsidentitet.I innlegg 17 sier du: 'Nå snakker jeg altså om atferd, holdninger, normer og verdier osv.' Atferd kan nok være relevant her, men jeg kan ikke se at utviklingen av denne kjønnsidentiteten fører til at ens normer og verdier nødvendigvis ligner mer på den av foreldrene som man er av samme kjønn som.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Eivind Stenshorne

Det er nok ulike meninger i fagkretser rundt dette temaet.For å ha mitt på rene: Når jeg listet opp begrepene atferd, normer og verdier så gav jeg i hu og hast eksempler på det abstrakte i mennesket for å sette et klart skille mellom det og det genetiske. Dette for å kunne prøve å forstå hvorfor, hvis det da er tilfelle, at mannssiden opp gjennom historien har vært 'viktigst' for individet.Men jeg mener allikevel at et barn, i mange tilfeller, etterhvert vil, om enn ubevisst, internalisere både normer og verdier lettere hos den personen som barnet allerede er sterkt preget av. Dette fordi barnet allerede har fått positive sanksjoner for kjønnsatferden og har derfor, om enn ubevisst, erfart at det lønner seg å gjøre som den og den personen i det og det tilfellet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Til 40: Far avgjør kjønnet i den forstand at en kvinnes kromosomer er XX og en manns XY, dvs. at det bare er mannen som har Y-sædceller, som bestemmer om fosteret blir en gutt eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Marita Brandsøy Lystad

Vedrørende innlegg 28:Mente ikke noe annet enn at barnets kjønn blir avgjort av om egget blir befruktet av en sædcelle med Y-kromosom eller en sædcelle med X-kromosom....og sædcellene kommer som kjent fra far .Sollys-teorien høres jo morsom ut, men hvor mye dette øker sjansen for å få jente stiller jeg meg litt tvilende til. Tror ikke det blir født prosentvis så veldig mange flere jenter i mer solrike strøk, men for all del..jeg kan selvsagt ta feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Det er selvfølgelig bare mannen som har sædceller i det hele tatt ;-), men det er altså Y som bestemmer om fosteret blir en gutt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.