[#40400] Hva betyr 'direkte' etterkommer

[Gjest Eivind Stenshorne]

Jeg er enig med Kenneth Holter i innlegg 44. Hvis man skulle bruke betydningen av uttrykket slik Kurt Østbye bruker det i innlegg 43, så ville de fleste av oss vært etterkommere av ekstremt mange mennesker(!).Med forklaringen som Østbye legger til grunn så er det vil ingenting som skulle sperre for å kunne kalle seg etterkommer av din oldefars fetter. Og hvorfor ikke da kalle sin tippoldefars firmenning for en av dine forfedre! I så fall slekter vi nok alle på mange storheter gjennom tidene!

[Gjest Kurt Østbye]

Les mitt eksempel litt nøyere, så ser dere hva indirekte avstamming betyr .....jeg er direkte etterkommer etter Henrik Ibsens far, men kun indirekte etterkommer etter Henrik.Indirekte avstamming gjelder når den 'indirekte' anen (Henrik) har en felles direkte ane (kvinne eller mann) med probanden (meg).

[Gjest Egil Theie]

Ergo er Henrik Ibsen etterkommer etter sin bror?

[Gjest Kurt Østbye]

'Etterkommer' er et uttrykk for sammenhenger - direkte eller indirekte - mellom generasjoner. Det tror jeg det er lite diskusjon om.

[Gjest Birger Forsmo]

Med fare for å tråkke midt opp i salaten så stiller jeg spørsmålet: Snakker vi om 'blods-arvinger' eller hva når vi snakker om 'direkte etterkommer'? Av hva jeg har lest og latt meg fortelle så arver barnet kun sin fars blod, men har gener både fra far og mor.Med vennlig hilsenBirger Forsmo

[Gjest Eivind Stenshorne]

Innlegg 52: Og hva mener du da med direkte ane, Kurt?Men jeg forstod nå innlegg 43 mer som intensjonen din var, tror jeg. Altså at du ikke er etterkommer av en fetter/kusine av din oldefar fordi de er blandet med ett nytt slektsledd som du ikke har.(?)

[Gjest Kurt Østbye]

En direkte etterkommer er en person som er biologisk barn, barnebarn, oldebarn, tippoldebarn, etc., til en navngitt referanseperson (ane).

[Gjest Jan Erik Aas]

Innlegg 34 nevner at forventningen er på 12,5%, når det gjelder felles gener mellom en person og denne personens onkel/tante.Denne forventningen må da bli på 25%.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

55: Nå er det en stund siden jeg hadde biologi på skolen, men der lærte jeg at blod (blodtyper) arves på samme måte som f.eks. øyenfarge, dvs. som et produkt av begge foreldre. Dvs. hvis man har blodtype A, er det genetisk egentlig 'AA', og B er egentlig 'BB', med h.h.v. en A og B fra begge foreldre. Hvis derimot en forelder er AA og den andre BB, vil barna få blodtypene AA, AB og BB. (Mendels arvelover - husker dere erteblomstene og bananfluene?)Et kompliserende element er så rhesusfaktoren. Akkurat hvordan dette arves, vet jeg ikke, bortsett fra at rh - er et ressessivt gen. Siden noen av oss likevel arver dette på tross av at en av foreldrene er rh +, betyr vel det at den som er rh + i det aktuelle tilfelle er bærer av det ressessive genet.

[Gjest Per Helge Seglsten]

'Kjønnet avgjøres faktisk for det meste av hvor mye BEGGE foreldrene har vært eksponert for sollys.'Hahahahahahaha!!!!Det riktige skal selvsagt være fars inntak av selleri sommeren før unnfangelsen. Nå er selvsagt sellerihøsten avhengig av sol, så slik sett... men altså:Hahahahahahahahaha!

[Gjest Kjellaug Robberstad Petit]

Til 59: Her kan du regne ut de forskjellige tilfeller. Et barn som har foreldre A og B, kan og være O: [url="http://www.biology.arizona.edu/human_bio/problem_sets/blood_types/inherited.html#calculator>LenkeEt par som begge er A+, kan få barn A+/- eller O+/-

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

61: Var ikke klar over at det er AO og BO istf. AA og BB, så takk for informasjonen. Rh-faktoren arves slik jeg antok, takk likevel for lenken.

[Gjest Eivind Stenshorne]

Synes kanskje debatten nå går litt utenom det som var det virkelig temaet. Vet jeg har bidratt selv!Det er lenge siden jeg hadde om dette på skolen men til Per Helge Seglsten: Jeg vet ikke om fars inntak av selleri før unnfangelsen har noe å si for hvilket kjønn barnet blir. Men det kan jo godt være, når du nevner det mener jeg.Men når det gjelder sollys-eksponeringen så vet jeg hvertfall helt sikkert at dette er et akseptert 'fenomen' i naturvitenskapelige kretser. Det trenger, derimot, selvsagt ikke gjelde i alle tilfeller, men det kan ofte være en påvirkende faktor.med vennlig hilsenEivind Stenshorne

[Gjest Marita Brandsøy Lystad]

Til innlegg 58: Hvordan mener du at det blir 25 % felles mellom onkel/ tante og niese/nevø?Jeg er ikke noen stor ekspert på dette, men 25 % kan vel ikke stemme? Søsken har ca 25 % felles gener, mener jeg å tro. Med andre ord vil en mor og tante (søstre) dele 25 % av genene.Et barn i neste generasjon, vil arve 50 % av mors gener, og dermed altså 50 % av de 25 % som tante også har. Det blir vel sånn ca 12, 5% det?Sikkert andre med bedre greie på genetikk og matematikk her inne enn jeg har, så korreksjoner tar jeg gjerne i mot, dersom dette skulle være helt på jordet.

[Gjest Marita Brandsøy Lystad]

Ja, vi er vel litt på viddene her inne, men det er ihvertfall en engasjerende debatt!Sollys-teorien har jeg ikke mye greie på, men jeg stiller meg svært tvilende til at mengde sollys er veldig avgjørende. Som du selv sier, det kan kanskje være en påvirkende faktor, på samme måte som en del andre ting.I utganspunktet fødes det ca 50 % av hvert kjønn (litt flere gutter enn jenter), så jeg tror nok tilfeldighetene er det som avgjør mest.

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Her har enkle meg falt helt av lasset, men vil bare opplyse om at jeg ALDRI spiser selleri, og har 4 barn, to av hvert kjønn.Og jeg er enten direkte eller inndirekte etterkommer av noen.Mvh Lars Ove

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Mener å huske at det som skjer ved en befrukting er at mors og fars gener 'splittes', slik at fosteret blir en sammensetning av (alle) genene til sine foreldre, men i praksis kommer det da 50% fra hver forelder. Slik må det nødvendigvis bli med evt. søsken også som har begge de samme foreldrene, dvs. at søsken har 100% samme gener. Men dette er ikke det samme som at alle de samme genene er 'slått på' hos søsknene. De fleste vet vel også om eksempler der gener tilsynelatende hopper over en generasjon eller to, for å manifistere seg i en senere generasjon. Det viser at genene ligger der, men kan være inaktive, derfor også forskjeller hos søsken.

[Gjest Kjell Ove Hattrem]

Denne debatten minner meg på denne gamle diskusjonen:Lenke

[Gjest Marita Brandsøy Lystad]

Mulig jeg har misforstått, men jeg har altså ikke forstått det på den måten.Tror man får halvparten av genene, ikke at de splittes. Dersom søsken hadde 100 % like gener, ville de vært som eneggede tvillinger. Det er regler for hvilke gener som dominerer, og som dermed er slått på. Ved 100 % like gener, vil de samme være slått på hos begge, og så like er ikke søsken.For å ta et eksempel med øyefarge:Mine foreldre har henholdsvis blå øyne (far) og brune øyne (mor). Brun er dominant over blå. Brunt øyegen har bokstaven B, blå øyegen bokstaven b (stor B og liten B).Min far har genene bb, og dermed blå øyne.Min mor har genene Bb. Det vil si at hun har brune øyne (stor B dominerer), men at hun også har et gen for blå øyne.Vi er to søsken:Jeg- som har arvet b (blå) fra far og b (blå) fra mor. Jeg har dermed blå øyne.Søster- som har arvet b (blå) fra far og B (fra mor). Hun har dermed brune øyne.Marita- heeelt på siden av den opprinnelige debatten. Redaktøren får si ifra hvis det blir for mye av det gode :-)

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Ta en titt på denne siden:LenkeUnder 'gen' står det her bl.a. følgende: 'Alle gener foreligger parvis, ett på hvert kromosom i et kromosompar. Ett gen er arvet fra mor og ett gen er arvet fra far'. - Det er her jeg mener at splittingen ved befruktingen kommer inn. Jeg har en diger bok om DNA hjemme, og skal studere dette litt nærmere når jeg får tid (ikke i dag).

[Gjest Eivind Stenshorne]

Jeg vet hvertfall at jeg er en direkte etterkommer av min far. Men om jeg er det av min mor har jeg, etter denne debatten, blitt noe mer usiikker på!

[Gjest Marita Brandsøy Lystad]

Takk for bra lenke! Innholdet der er helt i tråd med det jeg prøver å forklare, men jeg tror kanskje vi snakker litt forbi hverandre, og at vi egentlig mener det samme?Genene blir ikke 'splittet', men genparet blir delt opp, og kun en av delene fra hver forelder går videre, slik som jeg forsøkte å forklare i eksempelet med øyenfarge.

[Gjest Marita Brandsøy Lystad]

Skjønner ikke hvordan du kan være usikker på om du er direkte etterkommer av din mor. Hva er alternativet?

[Gjest Eivind Stenshorne]

'Spør støvet på veien, spør løvet som falder. Spør skibene på havet. Spør de tolv måndeder. Spør hjertets gådefulde Gud. For ingen anden vet sådant'

[Gjest Jan Erik Aas]

Innlegg 65: Grunnen til 50% forventning på felles gener mellom søsken:Si at far har genene A og B og mor C og D. Si at de har et barn som arver genene A og C (AC). Mulige kombinasjener for neste barn er AC (100% felles gener), AD (50%), BC (50%) og BD (0%). Forventningen blir dermed (100% + 50% + 50% + 0%) / 4 = 50%.50% vil man få som svar uansett hvor mange gener man regner med. Forskjellen blir, jo flere gener, jo mindre blir sjansen for 100% eller 0%. Med mange gener vil det altså bli en sterk opphopning rundt 50%.