[#42015] Køhler-saken

[Gjest Bjørn Davidsen]

Eg har no funne fram alle papira eg har frå 'bevisopptaket'. I Rettsbok for Kristiansand Byrett 23. august 1945 står føgljande:'Fremstod 1ste vitne: fru Anna Köhler, 66 (77?) (dobbeltskrive/rettet), bopel Vestre Strandgate 23, Kristiansand....Vitnet traff Hugo Köhler første gang i Bergen i 1897. Köhler hadde vært i Bergen siden 1896. Han var bestyrer av Tollefsens Lithografiske forretning. Han kom da fra Danmark enten Aarhus eller Horzens. Köhler fortalte henne at han tidligere hadde vært i Tyskland, Sverige og Finland, men oppga aldrig noe årstall. Hverken vitnet eller Køhler har vært i Tyskland siden 1896. ...'Sa altså kona i 1945.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Bjørn, (1226) sto det noe om hva Anna uttalte om Hugos barn med Clara Levin? F eks at det var hans stebarn el adoptivbarn?

[Gjest Per Helge Seglsten]

I så fall må han jo være å finne i ligningsprotokollene/skattelistene for 1896 og/eller 1897. En del av de listene er kommet ut i bokform, og nokså lett tilgjengelig, men det skjedde kanskje først etter 1896?Det ser uansett ut til at mye av materialet ved statsarkivet i Kristiansand enten er oversett eller ikke presentert her tidligere, så dersom noen tar turen, burde det som er relevant i det stoffet, legges ut i debattforumet i sin helhet. Smakebitene vi har fått, tyder jo på at det er mange uoppgåtte spor å følge der.

[Gjest Bjørn Davidsen]

Dei papira eg har, er frå Statsarkivet i Bergen, men opptaka er gjort m.a. i Kristiansand.I opptaket frå 23.8.45 nemner kona ikkje desse borna i det heile, men det gjer dottera Gudrun:'Köhler hadde to barn som han hadde overtatt sammen med Köhlerpapirene. De er begge nu døde, men vitnet husker de fortalte om flotte damaskmøbler som de hadde der de bodde hos avdøde i Danmark. Et av disse barnene kom siden en gang til Köhler for å få rede på hvem dets egentlige foreldre var. Avdøde svarte da at det var meget bedre at hun ikke fikk rede på det. Vitnet ble edfestet og dimittert.'

[Gjest Rigmor Waler Iversen]

Arnfrid : o) Fra Fedrelandsvennen i desember 1945:Nå har også Stavanger fått sin Habsburger, etter det avisen »Rogaland« meddeler. Det er befrakter Ragnvald Jørgensen som er Hugo Køhlers dattersønn. Han forteller til avisen at hans bestefar var gift to ganger, og at hans bestemor døde i ung alder. Jørgensens mor, Flora Alexandra, flyttet med Køhler da han reiste til Norge, både til Trondheim, til Bergen og sist til Kristiansand. Der traff Ragnvald Jørgensens far og mor hverandre og ble gift. De har bare det ene barnet. Fru Jørgensen døde før forrige verdenskrig, mens hennes mann fremdeles lever og er bosatt på Moss. Ragnvald Jørgensen er nå 37 år gammel, er gift og bosatt i Stavanger. Han har tidligere hørt tale om at slekten skulle ha fyrstelig blod i sine årer uten å legge noen større brett på det, men nå vil han få undersøkt saken. Hvis det er tilfelle, blir det ham og ikke den 18-årige Franz Rolfsvåg, dattersønn av Køhler som blir tronarving. Men fru Ana Køhler forteller i dag sammenhengen med de to ekteskapene:” Det er galt når det sies at min mann hadde vært gift to ganger ”, sier hun. – ” Sannheten fremgår av min manns erindringer. Han kjøpte nemlig papirene til en Hugo Køhler som var født i Preussen, mot at han tok seg av hans hustru og barn. Grunnen til denne transaksjonen var at Hugo Køhler led av lungetæring og måtte ha luftforandring. Johann Orth sendte ham da for sine penger til Egypt, og fra nå opptrer erkehertugen som Hugo Køhler. Han reiste til Sverige og arbeidet som tegner og litograf: Folk trodde at Johann Orth var gift med fru Køhler, men som han selv skriver i sine erindringer, var hun bare hans husholderske, og de var knapt nok venner. Da hun fikk høre at hennes mann var død av sin sykdom i Egypt, tok hun seg så nær av det, at hun selv døde. Dette var i Odense hvor hun også ble begravet. Hun hadde hemmeligholdt Johann Salvator av Toscanas identitet inntil hun døde, men hadde på dødsleiet fortalt dette til presten, men han tidde. Erkehertugen som nå satt igjen med to barn etter Køhler, tok seg av disse som således ble med ham hvor han reiste”.Fru Køhler ønsket vel ikke noen konkurranse fra Køhlers barnebarn om en eventuell arv i Østerrike.I en annen avis kan man lese: ” I følge Køhlers norske kone Anna Lovise Hansine Henriksen skal hennes Køhler ha reist rundt i Sverige som litograf og kelner”. Det ble uttalt til flere aviser i 1945 at A.H.K. hadde kommet til Bergen i 1896.Nå viser det seg at han og hans kone nr.2 Camilla Albine Nielsen får datteren Victoria Camilla Alexandra 31.mars 1896 (Odense – Århus?) 1.mai 1896 hadde han eget trykkeri i Århus. 21.august 1896 flyttet han til Nørre Farimagsgade 60, København og 1.november 1896 holder han til i Tullingsgade 4, som Æskefabrikant, og i skatteboken 1897 - 1898 under Tullingsgade 4 står det følgende: Æskefabrikant A.K.H, angivet indkomst: 2400,- kr., Skattepligtig indk.: 2400,-kr, Skat pr. kvartal: 18,- kr... 1.mai 1898 er han registrert som utgået. Han kan selvfølgelig ha flyttet før dette ble registrert, men ikke så tidlig som i 1896.Om det har vært noe særlig godt forhold mellom Køhlers 3 kone og de to døtrene han hadde fra 1.ekteskap betviler jeg. Anna Lovise Hansine var jo bare 6 år yngre enn Køhlers datter Alexandra Flora.Jeg fikk for øvrig dette på e-post fra Gunnel Hedberg i dag, som skriver:' Jag tror att jag en gång förut har lovat att titta på detta, men jag har inte fått tid ännu. I vart fall har jag lovat någon detta. Jag har sett lite om detta med Köhler och förfalkade identiteter på nätet.Det finns ett par anstalter i Malmö, som jag kan tänka mig att han har arbetat för och vid tillfälle skall jag granska dem närmare, men jag har inte kommit så långt i avhandlingsarbetet ännu. Det är namn som Reuterdahls, som sedan blev Skånska litografiska, och Chronholms. som man får titta på. Det tillkom ytterligare någon litet litografiskt tryckeri. De litografiska anstalterna tog ju in många utlänningar, liksom många svenska lärde utomlands. Det är alltså mycket troligt att han arbetet hos någon av dessa. Jag skall försöka före jul att taga mig till Malmö stadsarkiv och leta'. HälsningJeg har også mottatt en fantastisk e-post fra Berit Frank Pagh, som jeg skal studere nærmere nå. Jeg tror også det befinner seg mer på Statsarkivet i Kristiansand, som ikke er presentert her tidligere. Nå har jo Oddbjørn sagt at han skal ta seg en tur, så det blir spennende.Her er det mye å gripe fatt i.Stort *Smil* fra Rigmor

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg har vært innom Statsarkivet i Kristiansand i dag og sett nærmere på Køhler-materialet i privatarkiv dep. nr. 1140. Intet 'revolusjonerende' nytt ble oppdaget, men jeg kommer likevel tilbake senere i dag med et innlegg der jeg gjør meg noen tanker om det jeg så.O. J.PS! Jeg rakk ikke å undersøke om det finnes noe 'uoppdaget' arkivstoff om Køhler ellers på SAK.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Det meste av innholdet i SAK, privatarkiv dep.nr. 1140 (Hugo Køhler) er jo kjent fra før (fyldigst beskrevet på Asbjørn Karlsens hjemmeside). Innenfor den begrensede tiden jeg hadde til rådighet, valgte jeg derfor å prioritere 'stamboken' og notisboken i dag.La meg da først konsentrere meg om de spørsmålene Rigmor stiller i innlegg 1180. De omtalte fotografiene inneholder dessverre ikke billedtekster som kan identifisere personene nærmere (bortsett fra 'Lillemor'). Jeg må jo ellers føye til at bøkene ikke er paginert. Derfor blir det litt vrient å henvise til sidetall (jeg hadde ikke Asbjørn Karlsens pagineringsforslag tilgjengelig). Stort sett inneholder ingen av bøkene innhold som er genealogisk interessant. Mesteparten (gjelder begge bøkene) er selvskrevne, avskrevne og innlimte dikt, aforismer og anekdoter - samt en betydelig mengde bibelsitater.Notisboken er kanskje mest interessant, først og fremst fordi bildet av personen Hugo Køhler der er tydeligst (indirekte, riktignok - gjennom utvalget ov dikt m.v.). Tegningen på 's. 4' er av et sveitserinspirert hus og har følgende billedtekst: 'Granli'. På samme side er familieforholdene til 'Louise Antoinette av Toscana' beskrevet på norsk. På neste side finner vi omtrent tilsvarende tekst på tysk:'Far Ferdinand IV av Toscana - Louise Antoinette av Toscana, Erkehertiginne av Östrige, gift 1891 med Kronprinsen av Sachsen. Lærer M. Giran forførde og flygtet med hende, Torselli senere gift m. hende, skilt, Lærerinde i Bryssel. Louise født 8 Sept. 1870'.'Louise Antoinette Maria, Erzherzogin v. Östrech (geboren 8 Sept. 1870), verheiratet mit Kronprinsen v. Sachsen 21. Novbr. 1891, Scheidung 11 Febr. 1903, führst Titel Gräfin v. Montignoso, wiederum vermählt mit Enrico Torselli i London d. 25 Sept 1907, wieder gescheidet 1908 von Tisch u. Bett'. (De språklige inkonsekvensene er Køhlers.)Jeg fant ingen dødsannonse i boken, men et løst avisutklipp var lagt inn i stamboken, og det inneholdt en nekrolog over Grossherzogin Alice von Toscana. Årstallet var ikke med (kun merknaden Kbg. Wien, 16.1 (Eigenberichtet)). Hun døde i hvert fall 'im 86. Lebensjahr' og var 'die Gattin des Grossherzoges Ferdinand IV, der 1908 gestorben ist'.Ellers: Den omtalte tyske adressen var til en tysk øyeklinikk: 'Hertig Carl Theodor's Øien Klinik i München, Nymp(?)kanburgerstr.'. Klinikken er på et annet sted omtalt slik, med en annen adresse: 'Øien Kliniker Hertig Carl Theodors Klinik i Tegernsee øvre Bayern (i øvre Bayern) specialitet Stær'. Tilføyelse: 'Professor Billroths Klinik i Wien'.Jeg tviler på om disse adressene har noen 'genealogisk' betydning. Er det noen som vet om Køhler led av en øyensykdom (f.eks. stær)? -----------------Fortsettelse følger i neste bolken (dvs. i et innlegg senere i kveld). Der kunne jeg tenke meg å reflektere litt mer over innholdet i diktene, fordi dette sier muligens noe interessant om den modne og aldrende Køhlers livsinnstilling (både politisk, religiøst og mentalt).

[Gjest Rigmor Waler Iversen]

Så spennende Oddbjørn :o)Jeg gleder meg til fortsettelsen og dine konklusjoner.Nå skal jeg slape av med en kaffekopp og litt middag og deretter skal jeg legge inn et innlegg som er ganske spennende.Køhler var ihvertfall i Norge 1897. Jeg har fått opplysninger fra Berit Frank Pagh, så følg med!Dette er på ingen måte slutten :o)*Smil* fra Rigmor

[Gjest Vidar Flesland]

Til 1232: Har noen av bildene i arkivet opplysninger om fotograf? Det kan jo eventuelt brukes til å avgrense når og hvor de kan være tatt.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Nei, dessverre. Det er snakk om små familiebilder som er limt inn i stamboken. Billedtekster var vel ikke nødvendige, fordi boken kun var ment for Hugo Køhler selv og hans kone, jf. Køhlers dedikasjon forrest i boken: 'Denne Stambok skal kun tilhøre min kjære Hustru Anna og efter hendes død brennes. Hugo Køhler'.

[Gjest E. Heindl]

LenkeMvh. Eili Heindl

[Gjest E. Heindl]

Billroth: LenkeMvh. Eili Heindl

[Gjest Rigmor Waler Iversen]

Avbrutt av en masse telefoner, kan jeg endelig få satt meg ned og skrevet ned følgende:Det vi nå vet med sikkerhet, er at Aleksander Hugo Køhler og Anna Albine Camilla Køhler f. Nielsen fikk separasjonsbevilling 30.november 1896. Da var deres felles datter Victoria Camilla Alexandra f. 31.mars 1896, 8 måneder gammel. Aleksander Hugo Køhler var registrert som Æskefabrikant & Bogtrykker under Tullingsgade 4 i København i 1897, men han befant seg i Norge 11.mai 1897. 11.mai 1897 ytrer hans 2 hustru Anna Albine Camilla Køhler f. Nielsen i et brev et tydelig ønske om å saksøke han. Anna Albine Camilla hadde da adresse Nørregade 102, Odense.Hun søkte første gang om å få ekteskapet oppløst 21.desember 1897, men fikk da avslag.14.desember 1899 søker hun på nytt om å få ekteskapet med Aleksander Hugo Køhler opphevet, så hun kan gifte seg igjen. Hun søker også om fortsatt foreldremyndighet over deres datter. 3.februar 1900 samtykker endelig Aleksander Hugo Køhler i skillsmisse, på betingelse av at han får lov til å gifte sig igjen og er fri for alle bidrag til henne og barnet. (!!!!!) A.H.K. fikk sin skilsmissebevilling fra Anna Camilla Albina Nielsen 22.februar 1900.Verdt å merke seg er at de som undertegner vandelsattest for A.H. K når han den 13.mars 1900 sender ansøkning om å få gifte seg igjen, er hans tilkommende svigerfar H. (Henrik) Henriksen og Karl Rognaldsen. Disse var senere forlovere da han giftet seg for 3 gang 17.juli 1900, med Anna Lovise Hansine Henriksen.Den tredje personen som undertegner vandelsattesten, Nils Johannesen, har jeg ikke klart å plassere enda. Det kan jo synes som om Køhler ga `blaffen´ i ganske mye for å kunne gifte seg med den nesten 18 år yngre Anna Lovise Hansine Henriksen.Han sier til og med fra seg sitt eget kjøtt og blod, og ansvaret for henne. Det stiller ikke denne Køhler, som er blitt fremstilt som en meget religiøs mann, i noe flatterende lys akkurat. Her følger hva Berit Frank Pagh sendte meg av opplysninger. Jeg har tatt meg den friheten å fornorske det litt,men ellers er det slik hun sendte meg det.På Københavns Statsarkiv finnes innførselen i borgerskapsprotokollen:Borgerskabsprotokol 1A 2199 1893-1897, side 562:'d. 10/11 96 udl. 7 Køhler Alexander Hugo, f i Sachsen 22/1 61, v. B. som Bog- og Kunsttrykker.'Forkortelsen `udl´. Foran hans nummer er tilføyd med annen skrift ute i margen.• Det betyr muligvis utlending. Det sto enkelte andre steder ved personer med utenlandske navn.Han var ikke nevnt i Magistratens 1 avd.´s journalbok - og Berit fant ingen meddelelse om opphevelse av borgerskapet.Berit kikket i Københavns veivisere for 1896 – 97 - 98 - 99 og han var kun registrert i 1897:'Køhler, - A Æskefabr. og Bogtrykker Læderst. 3 [K] T 3989 Bp. Tullinsgade 4 ,1 [V]For å komme med i veiviseren 1897 har han måttet tilmelde seg innen utgivelsen - sannsynligvis i -1896. Det later ikke til, at han har vært lenge i København.Anna Camilla Albina og A.H. K fikk separasjonsbevilling den 30.november 1896.Den 11.mai 1897 er det et brev til Fru A. Køhler, Nørregade 102, Odense fra en H. Schultz i København. Hun har tilsynelatende henvendt seg for å høre om mulighetene for å saksøke mannen. H. Schultz svarer, at det vil være forbundet med store utgifter å saksøke mannen i Norge og råder henne til, å henvende seg til Justisråd Johansen, som vil hjelpe henne til at få en understøttelse - Enten betalt av mannen eller som fattigunderstøttelse ydet til hennes mand.Den 14.desember 1899 søker Anna Camille Albina Køhler om endelig opphevelse av ekteskapet og tillatelse til å gifte seg igjen.I en utskrift fra Odense amts `mæglingsprotokol i ægteskabssager´ den 21.desember 1899, gjør hun krav på fortsatt foreldremyndighet over deres barn Victoria Camilla Alexandra, født 31.mars 1896.I en meddelelse fra Fyens Stiftamt til Justitsministeriet samme dag 21.desember 1899 nevnes, at hun tidligere - den 21.desember 1897 - har fått avslag, men at man, etter forgjeves megling, henstiller til at hun får bevilling. På det tidspunkt menes han at være i Bergen.Fra 3.februar 1900 er det en erklæring fra Alexander Hugo Køhler, hvor han samtykker i skilsmisse på betingelse av, at han får lov til å gifte sig igjen og er fri for alle bidrag til henne og barnet. Den er bevitnet av Det Kongelige Danske Konsulat i Trondhjem.13.mars 1900 innsender Køhler ansøkning om å måtte få gifte sig igjen. Her nevnes det at han fikk skilsmissebevilling den 22.februar. Vedlagt er en vandelsattest, gitt av: H. Henriksen, Øvre Korskirkesmug No 1, Bergen Nils Johannesen, Bratlandssmauget No. 2, Bergen K. Ragnvaldsen, Lille Øvregaden 32, Bergen og som garantist for de 3 mennenes troverdighet er residerende kapellan Vilhelm Holdt ved Korskirken. Vedlagt er også en avskrift av Køhlers konfirmasjonsbevis, som Berit gjenga på Digitalarkivet i går. (Innlegg 1206)Mange hilsener og *Smil* fra Rigmor

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Fortsettelse av innlegg 1232:'Stamboken' og notisboken inneholder mye av det samme: Mange selvskrevne dikt, andres dikt (noen i avskrift og noen klippet ut av div. aviser og blad). Dessuten en del aforismer/fyndord, samt noe mer anekdotisk stoff. Det er mest av dette i notisboken, men mye av det er dessverre uleselig - enten fordi mange sider er klippet i stykker (eller revet ut), eller fordi de er skrevet med blyant og nå nesten utvisket.Det mest interessante her er tematikken. Gjennomgående handler det om ensomhet, sykdom og død. Man får et inntrykk av at den modne og aldrende Hugo Køhler var preget både av sviktende helse, tristhet og depresjon. Få av tekstene er datert, men det kan se ut som om nedtegnelsene starter en gang rundt 1. verdenskrig og fortsetter til et stykke ut i mellomkrigstiden. Dersom vi kan snakke om en utvikling her, kan det se ut til at Køhler blir mer og mer religiøs etter hvert. Mange av tekstene kretser rundt dommedag og det evige liv. En del av dem er også sterkt selvransakende (på et nokså 'generelt' grunnlag, riktignok). Det virker som om det er en dypt ensom mann som fører ordet, og at han kun har to nære fortrolige: Kona Anna og Vårherre.Skulle jeg prøve å bestemme hvilken type religiøsitet det er snakk om, så likner det avgjort mer på streng lutherdom enn på katolisisme - først og fremst på grunn av den sterke kretsingen rundt begreper som synd og nåde (og om å gjøre opp sitt livsregnskap). Den apokalyptiske opptattheten (bl.a. dommedagsvisjonene) kan også få en til å tenke på den type vekkelseskristendom som preget den tids baptistiske bevegelser. Her kan jeg jo dessuten føye til at notisboken inneholder en henvisning til sang nr. 542 i 'Schibboleth' (som er sangboken til De frie evangeliske forsamlinger). Det gjelder da sangen 'Jeg er en seiler på livets hav'. Nederst på en av sidene finner vi også følgende kommentar: 'lagt i bøssen på gendøbernes Nedre Lundsvei 5'.Stambokens siste tekst - rammet inn i rødt - er denne: 'Hver gledesstund du fik paa jord/ betales skal med sorg./ Om flere følges ad saa tro/ de gives kun paa borg'. Litt tidligere i boken finner vi et utklipp av det Hugo Køhler selv tolker som 'Et digt om døden av Knut Hamsun'.'Stamboken' - og i særdeleshet notatboken - inneholder også en rekke bibelsiteter (de tiltar i hyppighet utover på sidene), bl.a. dette fra Markus 8, 36-38: 'Thi hvad gavner det et Menneske om han vinder den hele Verden og tager Skade på sin Sjæl'.Og slik lyder titlene på noen av Køhlers egne dikt i notisboken: 'Den dødsdømte - eller den uskyldig dømte', 'Barnemordersken. Recitation 'die Kindesmörderin' (muligens oversatt fra tysk), 'Livets mening' og 'Når dommedagen kommer'.Et friskt pust i alt det dystre er det humoristiske (og selvironiske?) diktet 'Teddy Cigaretter' - med to svardikt 'til poeten' fra psevdonymet 'Tiedemann' (med tilføyelsen at de er forfattet av H. K.).I notisboken finner vi også noen politiske dikt, og særlig i ett av dem gir han tydelig uttrykk for en bestemt sympati. Diktet bærer tittelen 'Verdenskrigen' og er signert Hugo Köhler 1918. Det er 'Tilegnet hans Majestet Kaiser Wilhelm den andre'. Jeg siterer siste del:Store Kaiser, vær kun rolig'efter regn kom solskinsdag'hver vi fylkes om din boligkæmper for vor gode sagdu vor fører atter bliverseiren skal da blive vorsort - hvid - rød til veiret flyvervores Kaiser han er storog dit navn en gang skal lysei historiens klare lysman din gjerning da vil prise- efterpå er alle vis(e) - 'Stamboken' inneholder for øvrig hele teksten til 'Deutschland, Deutschland über Alles'.-------------Vi skal selvsagt være tilbakeholdne med å trekke for vidtgående konklusjoner ut fra dette materialet - men jeg mener likevel at vi kan ane konturene av et nokså frustrert, desillusjonert, depressivt og ensomt menneske bak det hele. Et par spørsmål som da melder seg som aktuelle, er følgende: Ser vi her et menneske som (jf. den nærmest monomane opptattheten av død og 'fordervelse') gradvis glir inn i en form for sinnsforvirring, der han etter hvert - som et resultat av tiltagende realitetsbrist - etter hvert havner i den vrangforestilling at han egentlig er en annen?OK - det er risikabelt å stille den type spørsmål - men likevel, mener nå jeg, ikke irrelevant.Mvh OddbjørnPS! Jeg kan jo føye til at jeg ikke fant noen referanser i Køhlers egne dikt som peker mot en hertug-fortid. Og det er vel litt påfallende?

[Gjest Rigmor Waler Iversen]

Et flott og tankevekkende innlegg det der Oddbjørn :o)Det er jo underlig at han (som Østerriker) skriver en hyllest til den tyske keiser Wilhelm II.Han ble vel mer og mer religiøs og tankefull, jo eldre han ble. Tanken på de to barna som døde i 1 ekteskap. Hans 1 kone. Skilt fra sin 2 kone. En datter han ga avkall på og aldri så igjen.De siste døtrene fra 1 ekteskap, som døde så unge. (Hhv. 1911 og før 1914)1 barn (kanskje 2) i det 3 ekteskapet.1 og 2 verdenskrig.Nå har vi fulgt ham hele veien, og noe annet enn Litograf Aleksander Hugo Køhler blir han ikke, uansett hvor mye en snur og vender på det.Det synes som han har drømt seg inn i en egen verden ettersom årene gikk.Får håpe hans etterkommere også vil innse dette snart.Mvh og *Smil* fra Rigmor

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jo, bildet av litografen blir stadig klarere.Her er nok den Nils Johannesen du omtaler i innlegg 1238, Rigmor: LenkeDet er riktignok ikke nevnt noe patronymikon her, men han bor i Bratlandssmuget 2, og han har en sønn som heter Johannes. Dessuten har han to døtre i arbeid ved en litografisk anstalt!Underskriverne av vandelsattesten har altså alle hatt en (mer eller mindre) personlig tilknytning til Hugo Køhler - og kan vel neppe anses som upartiske...

[Gjest Reidar Oddløkken]

Teddy Sigaretter ja, (innl. 1239), jeg husker de eskene, og jeg er ikke sikker, men lurer nok på om det merket var med av det som ble 'smugrøkt' i sin tid:)

[Gjest Reidar Oddløkken]

Glemte vel å beklage at jeg forstyrret debatten med Teddy-sigarettene (1242) men ble bare grepet av litt nostalgi.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

En 'forstyrrelse' fra eller til i denne laaange tråden spiller vel mindre rolle. Dessuten var Køhlers dikt om Teddy Cigaretten (inkl. de to psevdonyme 'svarene') den litterært sett mest lesverdige delen av notisboken!

[Gjest Arnfrid Mæland]

En ordentlig trist sak, spør dere meg.Man kan da også ganske sikkert tilføye at den måten AHK bedro sine nærmeste på må ha vært en meget sterk påkjenning for den aldrende mannen.Jeg vil samtidig benytte anledningen til å takke Rigmor, Oddbjørn og Berit for fremragende forskning de siste dagene.Samtidig, fordi de fleste vel leser denne debatten, vil jeg minne om at Norsk Attraksjon kommer i reprise i kveld kl 23.30 på NRK2 (innslaget om hvem som drepte Karl den 12. bl a med Nedrebø). Se også (5) her Lenke Ha en fortsatt fortreffelig aften!Mvh Arnfrid

[Gjest Bente Aaris]

Samtlige personer i husstandenOdense, Odense, Odense Købstad, Nørrebro, , 273, FT-1901, C1149 Navn: Alder: Civilstand: Stilling i husstanden: Erhverv: Fødested:Peter Nielsen 28. Maj 1841 Gift Husfader Bådfører NørrebyJohanne Nielsen født Larsen 23. December 1838 Gift Husmoder Munkebo SognAnna Kamilla Albine Nielsen 26. Marts 1874 Ugift Logerende Syning OdenseVigtoria Kamilla Alexandra Køller 1896 Ugift Barn Århus *********************************************************

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Meget interessant registrering, Bente! Det ser altså ut til at Victoria Camilla Alexandra ble født i Århus - og det er jo nå også en teoretisk sjanse for at Hugo Køhler har en - hittil ukjent - etterslekt i Danmark...

[Gjest Rigmor Waler Iversen]

Det var interessant Bente :o)Da giftet ikke Anna Camilla Albine seg igjen når hun sa hun skulle 14.desember 1899.Kanskje hun brukte det at hun ønsket å gifte seg igjen, som et påskudd til å komme unna ekteskapet med A.H.K? Hun hadde forsøkt å komme vekk før, uten å lykkes.Det er synd at kirkebøkene i Danmark på nettet bare er fram til 1891, så kunne en fått sett hva som sto ved hennes fødsel også.Det er absolutt mulighet for at Køhler har etterkommere i Danmark, hvis datteren Victoria vokste opp.Mvh og *Smil* fra Rigmor

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Folketellingen 1916 for Odense er skannet og lagt ut på www.arkivalieronline.dk. Et praktisk problem er det imidlertid at indeksering mangler.Ellers ser jeg at jeg vel har glemt å kommentere et par ting du har spurt om ang. Hugo Køhlers stambok og notisbok, Rigmor. Den tyske teksten på s. 10 i stamboken er et dikt (ant. skrevet av H.K.). Og diktet 'Fra en ensom på sykestuen' står i notisboken.

[Gjest Rigmor Waler Iversen]

O.K. Oddbjørn :o)Da får jeg ta en titt i FT 1916, og se om jeg finner de.Jeg skrev i innlegg 1240 at: `Det er jo underlig at han (som Østerriker) skriver en hyllest til den tyske keiser Wilhelm II´.Vil bare presisere at det var ment hvis A.H.K. skulle vært identisk med Erkehertug Johann Orth, men ikke så veldig merkelig at A.H.K., som var tysker gjorde det. (De fleste forsto det sikkert likevel)JFJ: Hva mener du selv om det som kommer fram?Mvh hilsen og *Smil* fra Rigmor