[#42015] Køhler-saken

[Gjest Bente Aaris]

Det må jo også stå noget om ham i Politiprotokollerne fra de respektive byerne han startet forretning eller arbeidet i i Danmark. Han kunne da ikke bare starte en geskjeft sådan uten videre og vel slet ikke med nasjonaliteten Sachsisk, han måtte jo få sitt pass påskrevet hos politiet og bli registrert i Randers - Odense - Aarhus - (kanskje også Horsens som er nevnt her).Politiprotokollerne skal nok findes på Landsarkiverne i Viborg og Odense, ser at det er lagt ut opplysninger om ham fra Københavns Politi.Landsarkiver De fire landsarkiver i København (www.sa.dk/lak), Odense (www.sa.dk/lao), Viborg (www.sa.dk/lav) og Aabenraa (www.sa.dk/laa) tager sig af arkivalier fra lokale, statslige myndigheder (amter, kirkesogne, politikredse og andre). Derudover afleverer mange primær- og amtskommuner deres arkivalier til landsarkiverne.Erhvervsarkivet Erhvervsarkivet indsamler dokumenter, regnskaber m.m. fra erhvervsvirksomheder og erhvervsorganisationer (www.sa.dk/ea).Det samme måtte han vel også her først i Bergen og Tr.heim, melde fra om inn- og utflytting til Fremmedkontrollen/Politiet.Ble han Norsk Statsborger ? Hvis ikke måtte han vel ha konsesjon når han handlet eiendommer, men det var kanskje i hustruens navn?

[Gjest Yngve Nedrebø]

Lithograf Alexander Hugp Køhler er registrert i innflytterprotokollen til Bergen under nummer 1052/1905, og igjen under 866/1906.Det var ikke passtvang i Norge før i 1915, slik at han kunne flytte uten at Politiet var interessert i ham av andre grunner enn av hensyn til Fattigvesenets regler.Han står ikke i registeret til Firmaregistrene i Bergen.

[Gjest Rigmor Waler Iversen]

Først og fremst vil jeg få gratulere alle fedre med farsdagen i dag :o)Deretter vil jeg få korrigere det jeg skrev i innlegg 1238 `11.mai 1897 ytrer hans 2 hustru Anna Albine Camilla Køhler f. Nielsen i et brev et tydelig ønske om å saksøke han. Anna Albine Camilla hadde da adresse Nørregade 102, Odense´. Dette er noe jeg har gjettet meg til i forbindelse med at H. Schultz i København i svarbrev 11.mai 1897 til Fru A. Køhler, Nørregade 102, Odense, som skriver at det vil være forbundet med store utgifter å saksøke mannen i Norge og derfor råder henne til, å henvende seg til Justisråd Johansen, som vil hjelpe henne til at få en understøttelse - Enten betalt av mannen eller som fattigunderstøttelse ydet til hennes mand.Ut fra dette trakk jeg konklusjonen om at hun tilsynelatende har henvendt seg for å høre om mulighetene for å saksøke mannen. Hva mener andre om det?Jeg syns det er helt fantastisk at det kommer fram så mange fakta, og at vi forholder oss til de faktiske opplysningene som kommer fram.Likevel sitter en jo og grubler og lurer på hvorfor, hvordan etc. i enkelte sammenhenger. Det er fortsatt mange ting jeg skulle likt å få svar på. • Hvor lenge bodde Køhler og Clara i Møllegade 2 i Randers, hvor de bodde da datteren Alexandra Flora Køhler ble født 17.sept. 1885, før de flyttet til St. Knudsgade 48, Odense i 1890? Dette er adressen de har når datteren Eleonore Fanny blir født 26.november 1890, men jeg finner de ikke på denne adressen i folketellingen som ble foretatt i Odense 1.februar 1890. • Så er det tidsrommet mellom Alexandra Floras dåp 11.april 1886, fram til datteren Eleonore Fannys fødsel 26.nov. 1890. Det er en periode på ca 4 år - 4 år og 7 måneder som er blank her. Kanskje kan en gjette på at de i denne perioden også fikk flere barn.Det er en opplysning på Asbjørn Karlsens hjemmeside, som sier at A.H. K er registrert i borgerregisteret er registrert som Bog og Kunsttrykker 10.november 1886. • Hvor i Århus bodde de da datteren Victoria Camilla Alexandra ble født 31.mars 1896? • Levde Anna Camilla Albine fortsatt sammen med Køhler da han hadde eget trykkeri i Århus 1.mai 1896? • Var Anna Camilla Albine og datteren Victoria Camilla Alexandra med da Køhler 21.august 1896 Flytter til Nørrefarimagsgade 60, København. Det sies at han i København står oppført som gift med Clara Alvine Nielsen(!) f. 26.mars 1873 i Odense) • Hvilke bevis har vi, eller finnes det bevis for at han var i Horsens? • Var Køhlers døtre fra 1 ekteskap med hele veien? • 1.nov. 1896 Bor Køhler i Tullingsgade 4, København som Æskefabrikant. Han løser borgerskap i november som det samme. Det skal være her det står at han var/bodde i Århus 1.mai 1896 og at datteren Alexandra Flora på samme tid var/bodde i Horsens. • Aleksander Hugo Køhler og Anna Albine Camilla Køhler f. Nielsen fikk separasjonsbevilling 30.november 1896. Hvorfor ønsket Anna Camilla Albine å separeres fra Køhler når datteren Viktoria Camilla Alexandra bare var 8 måneder gammel? Hva var grunnen? Utroskap?Hadde han reist til Norge og gitt `Blaffen´, da han møtte den nesten 19 år yngre Anna Lovise Hansine i Bergen? • Hva kan `Mæglingsprotokollen´i Odense fortelle? Kanskje forteller den ikke annet enn at megling var forsøkt forgjeves. - Var han til stede ved meglingen?Betalte han noen gang penger til kone nr.2 Anna Camilla Albine? Hvordan klarte hun seg alene med sin lille datter?Ønsket hun så inderlig å forlate Køhler, at hun brukte det som et påskudd at hun ønsket å gifte seg igjen? Måtte hun leve på fattigunderstøttelse?Tenker på utsagnet en av døtrene ifølge JFJ skal ha kommet med om at de hadde det så fint i Danmark med nips og flotte ting. I debatt 42713, innlegg 14 og Asbjørn Karlsens hjemmeside kommer det fram at Anna Camilla Albine Nielsen beholder navnet Køhler, og at hun finnes i 1908 og 1910 som `husbestyrerinde´ i København og er innlagt på hospital der 2.nov. 1929 fra Tårnby. Et skifte efter Annas død bærer tilsynelatende Køhlers underskrift, men sier ingen ting om når hun døde. Ut fra de forgående opplysningene var hun i live 2.nov. 1929, men var død før 6.mai 1945 da et skifte etter hennes død skal inneholde Køhlers underskrift.Hvorfor trengtes Køhlers underskrift på et skifte etter henne?• Når forlot vår venn Køhler Danmark? - Når kom han til Norge?Men, så er det også dette med registreringen i København i 1897. Det er litt å tenke på ja. Godt at vi er flere som tenker sammen. Berit Frank Paghs gjengivelse av vandelsattesten innlegg 1273 var fin å få med seg, men veldig betenkelig med tanke på hvem som har skrevet den.Ellers syns jeg Bente Aaris gir mange fine tips om hvor en kan lete for å få mer informasjon.Yngve: Du skriver at han er registrert i innflytterprotokollen til Bergen under nummer 1052/1905, og igjen under 866/1906. Står det ingen ting mer om han der?Mange hilsener og *Smil* fra Rigmor

[Gjest Berit Frank Pagh]

Indlæg 1278:Til dit 2. spørgsmål om de fik flere børn i tidsrummet 1885-1890: Ja, det gjorde de! : )Jeg har netop gennemgået kirkebøgerne og finder dette:Randers amt, Støvring herred, Randers Skt. Morten 1887-1891, Fødte opslag 257:1888 Nr. 40 Født: 4 Marts 1888. Sigrid Florentsia Malvina Køhler. Døbt: i Kirken d: 8 April 1888.Forældre: Stentrykker Alexander Hugo Køhler og Hustru Anna Klara Josephine Levin. Karolinegade 8, 28 Aar.Faddere: Skomager A. Liehmann og Hustru, Mads (Nielsen?), Mad. E. Godtfredsen.Skt. Morten 1873-1891, Døde opslag 174:1888 Nr. 69 - Død: 15 April. Begravet 19 April. Sigrid Florentia Malvina Køhler. Lithograf A.H.Køhlers Datter. 1 Maaned.I dåbsindførslen er der da ihvertfald endnu en adresse. : )Hilsen, Berit.

[Gjest Rigmor Waler Iversen]

Så flott Berit :0)Enda et barn og enda en ny adresse!Jeg hadde det i tankene tidligere idag, å kikke etter flere barn i Randers, men sliter med en stiv nakke idag, så jeg lot det være. Kjempefint!Mange hilsener og *Smil* fra Rigmor

[Gjest Arnfrid Mæland]

På en privat samlerside fant jeg denne boken:Johnsen, John G. 'Steinene taler' Den litografiske bransjen gjennom 200 år. Stavanger: Mesi A.s/Stavanger Grafiske Forening, 1998.Noen som kjenner til den?Samme side hadde informasjon om Tollefsens Litografiske Anstalt, som ser ut til å ha eksistert i hvertfall fra 1897 til 1915.

[Gjest Liv-Inger Jørgensen]

Hei Rigmor! Ikke bare enda et barn og enda en adresse, men også enda et navn! Ser du at ved fødselen til den til nå ukjente datteren Sigrid Florentsia Malvina født 1888(1280) er moras navn oppgitt til Anna Klara Josephine Levin. I dødsannonsen for Sigrid Josephine Doris den 17. mars 1893 er moras navn også oppgitt til Anna Køhler (ditt innlegg 813). Hvorfor kaller AHK plutselig kona si for Anna to ganger? I dødsannonsen for henne selv, den 7. september 1893, kaller han henne bare Clara Josephine Levin (som hun het i Sverige). Du spekulerete jo selv over om AHK i dødsannonsen til datteren kunne ha ment elskerinna Anna Albine Camilla Nilsen .... God bedring!

[Gjest Siw Sværholdt]

Het alle 3 konene Anna?

[Gjest Arne Langås]

Sitat fra Anbytarforum: '[Norrköpings Sankt Olai, Födelse- och dopbok, C:10, s 595]. Clara Josephina (o.ä.), född 1860 16/11, döpt 23/11. Mor: pigan Helena Petronella Josephina Levin, 30 år gammal, boende på Nr. 71.' LenkeIngen Anna nevnt her... Det kan jo tenkes at 'Anna' ved Sigrid F.M.s dåp er feilskrift (det forekommer jo at en av foreldrenes navn blir feilskrevet), men når det også står Anna ved den neste Sigrids dåp, kan man jo begyne å lure.

[Gjest Rigmor Waler Iversen]

Hei igjen :o)Det er Clara Josephine Levin, som er mor til den datteren Sigrid Florentsia Malvina født 1888. Hvorfor det er skrevet Anna vet jeg ikke. Pussig. Kanskje Berit Frank kan bekrefte riktigheten av dette. Hvorfor det var skrevet Anna i 1893 også vet jeg ikke.Litt underlig er det også at også denne datteren døpes Sigrid. Jeg kommer til å motta en god del papirer imorgen, som jeg skal gå gjennom. Så får vi se hva de kan fortelle av nyheter,og jeg lover å holde dere informert.For å slå fast en ting. 1. kone het Clara Josehine Levin, 2. kone het Anna Camilla Albine Nielsen og 3. kone Anna Lovise Hansine Henriksen.Jeg gikk forresten igjennom Folketellingen 1890 for Karolinegaden 8. Der fant jeg dem ikke. Jeg fant ikke engang en bygning med nummer 8 og det var jo underlig.De har altså flyttet fra Karolinegaden 8 før 1890, hvis det var noen nummer 8 da? Jeg lette derfor gjennom alle i Karolinegade, men fant ingen.Ellers takk for god bedring ønske Liv-Inger. Det varmer :o) Jeg er stokk stiv, så det blir nok en tidlig kveld.Mange hilsener og *Smil* fra Rigmor

[Gjest Bente Aaris]

Ser nå at han ble norsk statsborger:'Angjælende som har erhvervet norsk statsborger-ret indflyttet hertil fra Bergen i 1906 og begyndte litografisk trykkeri i Skippergaten nr. 9 '[url="http://www.123hjemmeside.no/hugo-koehler/10757216>http://www.123hjemmeside.no/hugo-koehler/10757216Har noen egentlig funnet denne Statsborgerbevilling og set hva det står, på tro og ære o.s.v., den er vel 60 års taushetsbelagt eller er det 100 ??? Og på hvilke arkiv finnes den ???LenkeHvorfor han forlot Danmark og søkte nye gressganger kan vel tyde litt derhen at han løp fra sine økonomiske forpliktelser og hvem vet kanskje det også finnes konkurssak/skattesak på hans firma i København, den må ant. så være å finne på Stadsarkivet(Rådhuset) i København:

[Gjest Dag Søpler]

Lurer bare på hva trådstarter mdner om alle disse opplysningene.Det er vel ingenting som skulle tilsi en DNA-test nå?DAG

[Gjest Berit Frank Pagh]

Til 1286:Anna Camilla Albina Køhler blev ikke nægtet bevilling til forældremyndigheden første gang hun søgte om skilsmisse.Hun blev nægtet bevilling til skilsmisse.I 1899 gjorde hun fordring på 'fremdeles at beholde Forældremyndigheden over det eneste i Ægteskabet værende Barn'Hilsen, Berit.

[Gjest Christian Arentz]

Johan Orth skal i følge Gotha-almanakken etter å ha kommet i land fra forliset ha kjøpt identifikasjonspapirene til Hugo Køhler i Danmark og flyttet sammen med hans kone for å ta seg av familien. Er denne delen av historien nå sjekket ut? Savner en sammenstilling av Johans og Hugos bevegelser i dette tidsrommet.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Ja, den 'historien' bør vel nå være grundig nok utsjekket! Dessuten er det jo ikke Gotha-almanakken som sådan som hevder noe slikt, men Hugo Køhler selv.

[Gjest Jan Frode Johansen]

Arnfrid Mæland skriver i innlegg 1264 : 'Da er vel hele AHK liv og levned klarlagt.'Så enkelt er det nok ikke.Livet hans i Tyskland er ikke kartlagt.I tillegg finnes det nok langt mer dokumentasjon og finne både i Sverige,Danmark og Norge.Ingenting av det som har fremkommet er noe ekstraordinært stoff. Vi har fått endel ny informasjon , men jeg er uenig med Nedrebø at det har blitt fremlagt mer nå enn på halvannet år.Vi har samlet et enormt materiale,både meg selv,Benn limann og Arne Mjåland. Jeg har tre fulle store ringpermer med dokumenter! Noe av dette er fremlagt i debattene.Ganskemye. Men det er klart at kontakter i Danmark hjelper. Mvh Jan Frode Johansen

[Gjest Johan I. Borgos]

Nedrebø omtalte vel bare denne debatten da han skreiv: 'På seks dager er det kommet nesten 300 nye innlegg, og mer nytt stoff om Hugo Køhler enn gjennom det foregående halvannet året!'

[Gjest Harald Søren Storaker]

Det er klarlagt meir enn nok materiale omkring Hugo Køhler til å bevise at han ikkje er identisk med Johann Orth.På permsida i Gotha-almanakken står det:'Erzherzog Johann Salvatore gennant Johann Orth kaufte Hugo Køhlers Legitimitionspapiere in Hamburg auf der Herberge im Januar 1881. Musste doch die in den Papieren genannte Kartographie aus Lithogaphie umändern da ich die Karthographie nicht kannte reiste als Lithograph nach Schweden, Jønkjöbing, Norkjöping, Malmö, Helsingborg, Landskrona Kjøbenhavn, Randers, Odense, Horsens, Kjøbenhavn, Bergen, Drontheim, Bergen und Kristianssand S.' Wunderliches Schi..sal berue mein Sehr..t doch nicht. leben ...fur edle tod - - JohannJohann Orth levde dokumentert som Johann Orth til 12. juli 1890.Dersom det hadde vore Johann Orth som døde i Kristiansand 1945 må ein anta at hensikten med testamentet var å gi etterkommerane et bevis for at han virkelig var Johann Orth. Da trengte han bare å fortelle noe innsides informasjon som så kunne etterprøves. Han har ingen slik innsides informasjon, ingen fakta. Det beviser at den avdøde var den ekte Hugo Køhler, som laga et falskneri med sitt testamente bygd på historiene og mytene omkring Johann Orth.Ein kan spekulere i korfor Køhler var så lite gjennomtenkt med sin svindel at han skreiv to motstridande forklaringar i Gotha-kalenderen. Kan det vere slik at januar 1881 har referanse til ein hendelse i hans eget liv? Var han ein lurendreier som kjøpte seg falske fagbrev i januar 1881?Barndomserindringane er også litt interessante http://www.123hjemmeside.no/hugo-koehler/10757209 - siste del av første avsnitt (med delvis svensk oversatt tekst). Han forteller nemlig om opphold i Leipzig, og det spesielle er at han nevner at der var han inkognito, - og at da han kom tilbake til Østerrike fikk ikkje onkel Frans Josef vite det. Det er faktisk mulig at her blander Køhler inn virkelige minner fra sin egen barndom, og på ein snedig måte gjør det vanskelig kontrollerbart.

[Gjest Dag Søpler]

Det ser ikke ut til at det nytter med alle mulige bevis på at Køhler var Køhler,og ikke Orth.JFJ har tydeligvis bestemt seg, så da så.Bare så synd at han ikke vil ta realitetene inn over seg. DAG

[Gjest Are S. Gustavsen]

Dag:Det synes jeg er en grei konklusjon fra din side, og dermed skal vi vel slutte å avkreve JFJ å underkaste seg andres premisser, skal vi ikke?Med dette mener jeg at det ikke har noen hensikt å forsøke å fremtvinge noen innrømmelser. Dette får komme av seg selv. Det er viktigere ting å foreta seg, nemlig å få ro rundt fremdriften av kompletteringen av Alexander Hugo Køhlers biografi.Vennlig hilsen Are

[Gjest Dag Søpler]

Har ingen planer å forstyrre mer her jegdag

[Gjest Bjørn Davidsen]

I Köhler-saka er der to skjæringspunkt:1. Då han kom til Noreg på 1890-talet og fortalde tredje kona si at dei to borna han slepte på, ikkje var hans, men nokre han hadde teke hand om.2. Då han kring 1911 gjekk inn i Orth-psykosen, truleg på grunnlag av skriverier i pressa om Orth-saka.Det er med bakgrunn i desse skjæringspunkta ein må lese dei vitneprova som er gjeve i 1945; både av tredje kona og borna frå siste ekteskap.Det nytter lite å taka tredje kona sine utsegn på alvor om ein ikkje klarer å skilje mellom kva ho visste før han døydde - og kva ho hadde fengje kunnskap om etter å ha lese det som kom fram i papira hans etter hans død. Likeeins for dottera Gudruns (og dei andres) vedkomande.Orth-skrømtet er noko dei fekk kunnskap om etter at han var død - og dette vevde dei saman med ting dei hadde opplevd medan han levde, til ein herleg suppe.Difor er det meste av det som er skrive (av Köhler) og uttala i 'bevisopptaka' av heller liten verdi - om ein ikkje tek omsyn til desse to skjæringspunkta og har kronologien på plass.Med andre orde må alle utsegn i saka sjåast i samanheng med når dei fekk kunnskap om det dei snakka om; det vera seg slekta, Karlsen, Johansen eller andre.Når vi no, etter at uttallige framifrå slektsgranskarar har grave i saka, ser på stoda, er det underleg at det framleis finst folk som trur Köhler var Orth. Men dei om det.Slik eg ser det, er saka - nok ein gong - løyst, noko vi meinte ho var alt for halvanna år sidan. Men no er det til dei grader gjort like grundig som utenriksminister Halvdan Koht leste Hitler teksten etter 'City of Flint'-saka - ned til minste komma i fotnotene.Der er nemleg ikkje tvil attende om at Köhler var Köhler - og ikkje Orth. Men at han var den Köhler som no har stige fram - som gratass og ... - det var det vel få som hadde trudd. Men slike folk fanst - på den tida, som no. Diverre, for familien, har dei trudd på fusentasten og gått ut offentleg med historia. Då må dei òg tola å få den bretta ut i all si sanning - for alt og alle. Slik er det berre.

[Gjest Per Helge Seglsten]

Vel, for de aller fleste ville dette vært en herlig historie å kunne fått gravd fram om sine forfedre. Inenting er vel mer spennende enn når man kommer over en forfar med et fargerikt liv, selv om det som regel betyr at han har vært noe helt annet enn sin mors beste barn (rettsprotokoller og skiftekrangler er nå en gang ofte mer spennende enn kirkebøker og branntakster). Problemet i dette tilfellet er jo at etterkommerne (muligens med hjelp og oppildning) har stått fram med sin kullsviertro på en håpløs røverhistorie, og attpåtil mer enn antydet at de håper på å kunne fravriste den østerriske stat (eller hvem det nå må være de ser for seg) verdier for milliarder av kroner. Da framstår man fort som de som får en epost om at de bare gjennom sin blotte eksistens har vunnet millioner av dollar i et eller annet ukjent lotteri, og ender opp som utledde når de lar grådigheten slå ihjel fornuften.Selv har jeg hatt god lyst til å kikke nærmere på Ely-slekten, hvis etterkommere i følge en gammel slektsbok (om Campbell-slekten og noen tilhørende grener av andre familier)visstnok ble etterlyst gjennom Riksarkivaren på 1850-tallet fordi de kunne ha krav i arveoppgjøret etter en tysk adelsfamilie. Men vær grei, og slå meg i hodet med noe hardt om jeg noengang skulle antyde at jeg har krav på så mye som en slottsruin der nede.

[Gjest Bjørn Davidsen]

Ikkje for å driva reklame for eigen nettstad (eg tener ikkje det grann på det), men denne saka er nærliggjande: http://home.online.no/~fndbred/holl.htm

[Gjest Per Helge Seglsten]

Som sagt: Slå meg i hodet. Hardt.