[#42696] Innsyn i Kriminalsaker - Politiets etterforskningsdokumenter -Sperregrense

[Gjest Yngve Nedrebø]

Dette temaet synes å være avsporet. Gå tilbake til start.Problemstillingen til spørrer var: Hvordan kan man få tilsendt etterforskningsdokumenter fra politiet så sent som i 1970 (Isdalsaken) til fullt gjennomsyn m.o.a til bruk for roman eller forskningsarbeid, mens henvender du deg til Arkivene er det lagt ut sperregrense?Jeg har forsøkt å besvare dette spørsmålet og de mange andre underspørsmålene.Svarene kan jeg kort repetere her: Det er ikke sant at 'man (kan) få tilsendt etterforskningsdokumenter fra politiet'.Politiet er underlagt de samme reglene som resten av norsk forvaltning.Det er rett at kvalifiserte forskere kan få forskeradgang, men da mot å skrive under på erklæring om taushetsplikt forsåvidt gjelder noens personlige forhold m.m. Slike søknader avgjøres av Riksarkivaren (for materiale i Arkivverket), av Riksadvokaten (for materiale hos politi og påtalemakt).Hvem er 'politiet' som det stadig refereres til her. Er det en hvilken som helst person som har hatt arbeidsplassen sin ved et politikammer? Hender det at noen underslår kopier av dokumenter? Hender det at noen bryter taushetsplikten sin? Svarene på dette er dessverre utvilsomt ja, jfr f. eks. de mange lekkasjene til norsk presse i straffesaker. Det faller fra tid til annen også dom for slike brudd på taushetsplikt.Selvsagt sirkulerer det kopisett blant etterforskerne. Etterforskerne er underlagt reglene for taushetsplikt. Taushetsplikten gjelder også etter at de har sluttet i tjeneste.Men det at det finnes utro tjenere betyr ikke at det skal være ulik praksis med hensyn på forskerinnsyn i politiet fra det som skal praktiseres i Arkivverket. Jeg tror fortsatt at det var det spørsmålet dreide seg om!

[Gjest Berit Knudsen]

Burde ikke denne debatten overflyttes til Arkivforum siden debatten startet med et enkelt og tydelig spørsmål som angår dem og ikke brukerne? Spørsmålet er:'Er det spesielle regler for Arkiver? Kan de overprøves av vedkommende politidistrikt for dispensasjon ?'

[Gjest Arnfrid Mæland]

Siterer bl a Nils E. Øy, generalsekretær i Norsk Redaktørforening:Lenke'Alt, også taushetsplikt, har sin ende. Hovedregelen hos oss er at taushetsplikt etter forvaltningsloven opphører etter 60 år når det gjelder personopplysninger. For enkelte saksområder kan vernet vare lenger, for eksempel i barnevernsaker 80 år, og adopsjonssaker i 100 år.Når disse tidsgrensene nås, befinner opplysningene seg stort sett i Arkivverket, og Riksarkivaren har fått fullmakt til i enkelte saker å forlenge taushetsplikten til 80 år.Tolkningen av hva som omfattes av taushetsplikten er i dag et større problem enn selve grensen, ettersom Arkivverket har nektet innsyn for eksempel i straffedommer, med den begrunnelse at opplysninger om kriminelle forhold er taushetsbelagt - selv om opplysningene og dommene er gitt i offentlighet, og de ikke er vernet av taushetsplikt så lenge de oppbevares i domstolene. Dersom Arkivverkets praksis er riktig, så vil altså opplysninger i dommene være uten taushetsvern i omkring 25-30 år til de blir overlevert Arkivverket, og så være taushetsbelagt i cirka 30, før taushetsplikten oppheves - med mindre Riksarkivaren ytterligere forlenger til 80 år, slik man hittil har forsøkt å gjøre.'

[Gjest Kjell Ove Hattrem]

Ad (27): Nedrebø har allerede besvart begge spørsmålene, så hvorfor starte en ny debatt om det samme i arkivforumet?

[Gjest Berit Knudsen]

Kjell Ove.Jeg skrev ikke at det skal startes noen ny debatt. Bare at DENNE burde overflyttes til der den hører hjemme. Da vil den også kanskje dø ut av seg selv når ingen ser den hele tida (et lite håp).

[Gjest Jan Frode Johansen]

Leiv Magne Apelseth:Jeg for min del kommer ikke til å oppgi mine kilder eller kontakter-,Egil Theie: Hva i all verden betyr dette: 'Dette er en betingelse for utlån fra andre enn direkte kopier'? - Det betyr at Poliytiet vil vite hvem som låner det kopisettet som vedkommende hasr i sitt eget hjem eller kontor. Jan Frode Johansen

[Gjest Jan Frode Johansen]

Endel kjenner på Hamar- sikkert til boken Arsenikkmysteriet av Michael Grundt Spang . Denne saken ble heller aldri oppklart.Den er interessann å studere og jeg håper på å få innsyn i politiets etterforskningsdokumenter i den saken. Fikk opplyst av en høytstående tjeestemann i Politiet at dersom man får avslag kan man klage det inn for Høyere Politimyndighet eller retten. Denne saken hører under Hedmark Politidistrikt. Se forøvrig litt om saken her: Lenke mvh Jan Frode Johansen

[Gjest Jan Frode Johansen]

En annen sak som fortsatt er et stort mysterium og for intresserte i nnen Kriminalogi er Hollekim saken i Bergen i 1958 : Lenke mvh Jan Frode Johansen

[Gjest Yngve Nedrebø]

'Arsenikksaken' er for mer enn 20 år siden avlevert til Statsarkivet i Hamar, den vedkommer følgelig ikke lenger Hedmark Politidistrikt. Se for øvrig lenken ovenfor til påtaleinstruksen 3.5 m.h.t. hvem innen påtalemakten som kan gi forskerinnsyn.Kravene til 'forsker' i denne sammenhengen er gitt av Stortinget: utdanning tilsvarende cand. mag. under veiledning, eller høyere. Det må også normalt avgis taushetserklæring.

[Gjest Jan Frode Johansen]

Det er ingen tvil om at det som Yngve Nedrebø skriver i innlegg (34) er korrekt. Dette bestrider jeg overhode ikke.Men det finnes altså kopisett av Politiets etterforskningsmateriale i kriminalsaker i private hender.Jeg har fått dette bekreftet gjennom kontakter.Hvorledes det har latt seg gjøre vet jeg intet om og ønker heller ikke ha noen mening om.Arsenikksaken er bare en av mange saker som sikkert finnes kopisett av. Det skulle ikke forundre meg det minste. Michael Grundt Spang skrev en bok om dette som ble konfiskert ,senere utgitt. mvh Jan Frode Johansen

[Gjest Jan Frode Johansen]

Jeg har lykkes å få innsyn i en meget kjent drapssak i Bergen 1970 med tillatelse fra Politiet. mvh Jan Frode Johansen

[Gjest Yngve Nedrebø]

Hvem er 'Politiet'?Det vil i og for seg kunne være en sak for det særskilte etterforskningsorganet for politisaker, om melding 36 skulle medføre et snev av riktighet.

[Gjest Jan Frode Johansen]

Hordaland Politisistrikt.Det har sin riktighet ja.Det finnes flere kopisett av saken og Politet har full oversikt om hvor disse befinner seg til enhver tid. mvh Jan Frode Johansen

[Gjest Jan Frode Johansen]

Mitt formål med innsyn var å skrive en Kriminalroman helt anderledes slik Tore Osland har skrevet.Han skrev mer dokumenrisk med innslag av fri fantasi. mvh Jan Frode Johansen

[Gjest Per Helge Seglsten]

Det du sier er altså at du har fått tillatelse til innsyn i denne drapssakens dokumenter av Hordaland Politidistrikt? Jeg går ut fra at du da mener ledelsen ved politidistriktet, all den tid pensjonerte, utro tjenere ikke har myndighet til å gi deg tillatelse til noe slikt innsyn.

[Gjest Hans Cappelen]

Kanskje kan det her være oppstått en misforståelse fordi forsvarsadvokater i straffesaker kan ha fått utlånt politiets saksdokumenter ?Jeg arbeider ikke med straffesaker, men forstår det slik at forsvarere normalt ikke gir klientene kopier av dokumentene. Forsvarerne gjennomgår imidlertid dokumentene med klientene, av hensyn til forsvarerarbeidet. Det skal visstnok likevel ha hendt at klienter har fått kopier av dokumenter.At forsvarerne kan få utlånt dokumenter, er jo noe helt annet enn at mediareportere, kriminalforfattere, slektsgranskere eller andre kunne ønske seg kopier av sensitive og taushetsbelagte dokumenter.Hilsen Hans

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Yngve Nedrebø skriver i sitt innlegg 34:'Kravene til 'forsker' i denne sammenhengen er gitt av Stortinget: utdanning tilsvarende cand. mag. under veiledning, eller høyere'Nå har ikke JFJ fortalt hvilke utdannelse han har, men jeg formoder at han tilfredstiller dette kravet. Hvis ikke er vi her vitne til noe som ikke tåler dagen lys.Mvh Lars Ove

[Gjest Jan Frode Johansen]

Jeg er ikke Cand. Mag og det er heller ikke flere andre jeg kjenner som har fått innsyn i samme saken.Jeg presenterte meg som forfatter og det gikk kort og greit. mvh Jan Frode Johansen

[Gjest Jan Frode Johansen]

Fra Riksarkivet har jeg fått tilsendt mender av etterforskingsdokumenter i saken om Lensmannsmordene i 1926.Dommen fikk jeg også tilsendt i sin helhet 1 år før fristen gikk ut for dommen bøle holdt i 1927.(0 år for Straffesaker-60 års sperregrense for Sivile saker for retten.Jeg prøver nå få tak i saken på Hamar 1964 den såkalte Arsenikksaken.Jeg forsker Kriminalogi og Genealogi. mvh Jan frode Johansen

[Gjest Per Evensen]

Selvsagt på siden av saken som dröftes ovenfor, det til tross: Min far ble arrestert av Gestapo i 1944. Er saksdokumenter i slike saker tilgjenglige ? Isåfall, hvor kan jeg henvende meg ?Mvh Per

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Hei PerJeg er ikke helt sikker på hvordan de reglene er, men jeg vet at landsviker-saker er unntatt en del regler, og de får man innsyn i hvis man har et rett nedad, eller oppadstigende familieforhold til den straffede.Jeg skulle tro at det også vil gjelde her. Sakene er oppbevart enten i Stats, eller Riksarkivet.Mvh Lars Ove

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Til (46): Det er temmeleg stor skilnad på desse to gruppene. Etter krigen var ein Gestapo-arrestant nærast offentleg kvalifisert som 'god Nordmann', og hadde neppe nemneverdig bruk for å få opplysningane verna. Landssvikaren derimot, kunne ha god bruk for at arkiv-opplysningar vart skjerma.Men svaret til (45) er at papira sannsynlegvis er øydelagde ved slutten av krigen, eller i beste fall vanskeleg tilgjengelege, jf. Lenke

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

IvarJeg er delvis enig med deg, men grunnen til at arkivsakene for landsvikere delvis ble åpnet for ane eller etterkommer av svikeren var begrunnet i medias ofte unyanserte beskrivelse av ugjerningen. Ved å få begrenset innsyn ville ane/etterkommer ofte få det riktige 'bildet' av svikeren og ugjerningen. Dette i følge statsarkivaren på Hamar.Mvh Lars Ove

[Gjest Yngve Nedrebø]

Til innlegg 45: Se etter i fangeleksikonet til Kristian Ottosen. Der vil man ventelig finne opplysninger om når arrestasjonen fant sted, hvor vedkommende satt, og når løslatelse fant sted. Ottosens bok bygger på gjennomgåelde av kildemateriale fra ulike deler av landet, se f. eks. kopien vi har lagt ut: Lenke

[Gjest Roald Sjursen]

Til Per i innlegg 45.Hvis du oppgir navn og fødselsdato på din far kan jeg skrive inn dataene fra Ottosens bok her. Legger du inn epost kan den sendes deg privat.Mvh Roald