[#43222] Hjelp til tyding av skifte - Winther på Tranøy

[Gjest Arnstein Rønning]

Jeg skriver av skiftet etter Jacob Pedersen Winther på Tranøy i Dyrøy - 1734. Jeg kommer til å legge det ut på hjemmesida mi, slik jeg har gjort med en del andre skifter.Men jeg trenger litt hjelp, se vedlegget. Jeg er kommet fram til følgende (vil gjerne ha hjelp der det står ?):1 halvbrugt fembøringsbaad, med tilbehør for 4-'-'1 Nyt Seiel dertil for 6-'-'1/2 parten [ ? ] 6-'-'1 Laxe Noed ungefehr 30 Favne lang for 7-'-'1 Mølle qværn med [? Spen-Naal og Seigle ?] 1-3-'

[Gjest Arnstein Rønning]

'Spen-Naal og Seigle' - dette er kanskje seil som spennes opp under kverna for å samle opp melet?

[Gjest Kristian Hunskaar]

Står det ikke '1/2 parten i Ruten'? Siste linje tror jeg du har transkribert rett.

[Gjest Arnstein Rønning]

Takk, Kristian! Jeg kom fram til det samme, men fikk ikke noe 'vettugt' ut av det. Men her er noe mer. Jeg tror det står følgende (og jeg mangler noe):1 gl: Kiel veier 1/2 vog ...?...?... 3-0-01 kaaber Dörslag 0-3-03 Nÿe Soufskindsfelder á 9 f 4-3-01 ..?.. vævet(?) overseng med Duun udj 5-0-01 brugelig bonster med lap paa, [?veier vel veiet?] 1 vog for 2-3-01 ...? skind hoved pude med duun udj veier 5 1/2

[Gjest Kristian Hunskaar]

1. linje: ... ansees for brom á 8 s:4. linje: 1 hiemvævet ...5. linje leser jeg slik du har gjort.6. linje: 1 Semsk Skinds ...

[Gjest Arnstein Rønning]

Ja! Hjertelig takk!Jeg mente det stod 'brom' - husker far kalte 'dårlige greier' for 'brom', men fant ikke noe som passet i den anledning ved å google.

[Gjest Arnstein Rønning]

Her tror jeg det står:3 grønne Rastes(?) Gardiner med 2 bendiler(?) i, er 3 al: lang, med kappe til for 2-2-0Mor lærte meg å binde kornband. Da laget vi først en 'bendil' til å 'bende' rundt kornbandet. Kan dette over være bånd til å knyte rundt gardinene?

[Gjest Finn Oldervik]

Ville ha lest dette omlag slik:3 grønne Raskes(?) Gardiner med 2 bredder i, er 3 alen lang, med kapper til for osv.Er litt i tvil om den siste bokstaven i Raskes?Det siste må vel være et slags stoff?

[Gjest Per Nermo]

'Brom' er såvidt jeg vet i enkelte landsdeler et ord for metall-skrap. Hos brom-handleren kan du kjøpe skrap-metall 'i løs vekt'.

[Gjest Finn Oldervik]

Per har helt rett hva gjelder 'brom' og 'brom'handler. På våre kanter av landet er dette et godt kjent ord, i det minste av oss som har levd en tid. Bromhandleren for ofte rundt på gårdene og kjøpte opp forskjellige utrangerte ting av malm og metall, slik som gamle sprukne ovner o.l. Trolig solgte han det meste videre til større mottak for gjenbruk.

[Gjest Arnstein Rønning]

Takk Finn - du har nok rett i 'bredder' og 'Raskes'. Det var jo egentlig lett å se når det ble påpekt!

[Gjest Arnstein Rønning]

Skriveren har alltid en ekstra sving på bokstaven 's' når den kommer i slutten av ord, så 'Raskes' er nok riktig.Lykken står den kjekke bi, så jeg fortsetter:1 gl: kaaber Fÿrstav(?) 0-2-81 Eble=skie=pande(???) med 5 ..?.. udi osv1 gl brendeviinspande med hatt(?) og piiber, veier 2 pd osv (den var forresten høyt verdsatt 6-5-4)1 grÿde med ..?.. vejer 2 pd for osvFor ordens skyld, så er det mye jeg også klarer UTEN hjelp :-)

[Gjest Finn Oldervik]

Siden ingen andre føler seg kallet så får jeg prøve igjen.Det du kaller for 1 gl(=gammel) kaaber Fyrstav tror jeg må leses som Fyrfad. Det er kanskje noe de brukte før fyrstikkenes tid for å ta vare på ilden?Videre leser jeg; i gl: Eble-Skiv-Pande med 5 Rune udi (Hva det kan bety vet jeg ikke. Var det et slags vaffeljern, eller var det noe de stekte epleskiver i med noe slags mønster (Runer) ?)Brennevinspannen er vel grei slik du har transkribert. Videre; 1 Gryde med wreeden Holde veijer 2 pd osv.Er også usikker på hva dette skal bety, men forslår en gammel gryte med vridd håndtak (hank)

[Gjest Arnstein Rønning]

Du er flink, Finn!Fyrfad er sikkert riktig - jeg var også inne på Eble-SKIV-Pande og Rune.Det siste var vanskelig, men er antakelig riktig tolket av deg.Takk igjen!

[Gjest Aud Sandbu]

Eble-Skiv-Pande med 5 Rum udi.Er usikker på om det her menes det jeg kjenner som munkepanne, eller om det er ei plettepanne. Vi har begge deler her hjemme, ganske riktig med fem 'fordypninger' i støpejernet.

[Gjest Per Helge Seglsten]

Min danske nabo lager æbleskiver, og det er en slags munker - uten epleskiver i, selv om hun ikke kan utelukke at noen i tidligere tider har brukt/fremdeles bruker epleskiver. Ellers ser jernet ut slik Aud beskriver det.

[Gjest Finn Oldervik]

Naturligvis skal det være Rum ja. Det gir jo mere mening enn Rune. Kan det være at de kalte det for epleskivepanne fordi det også blir 5 rom i ei epleskive om man skjærer epla på tvers?

[Gjest Arnstein Rønning]

Hjertelig takk for nye innspill!Jeg er straks ferdig, men må gå tilbake og hente opp litt småplukk:1 Kar(?) Knap på 4 osv1 Haandqværn1 gl: taflebord med Stoel for1 Kier...? (kanskje skal det være Kierne - kjerne smør)1 Lost(?)Kiste med hachelaas

[Gjest Arnstein Rønning]

Men hva med denne:1 half...? Oxe(jeg leste det først som en haltende okse)

[Gjest Finn Oldervik]

Får vel gjøre et forsøk igjen, men ser gjerne at andre kommer med suppleringer og rettinger.Første setningen tror jeg er riktig transkribert, men hva det betyr er jeg usikker på. Trolig er det snakk om en beholder som tar 4 tønner.'1 Håndkvern' er riktig.'1 gammelt Taffelbord med Stol (Taflebord med Stoel)' er også riktig.1 Kierne er også rett. I min barndom kalte vi det kinne. Jeg kan så vidt huske at det ble kjernet (kinnet) smør og jeg kan også huske den gode smaken på dette smøret.1 KostKiste med HackeLaas ville jeg sagt om det siste. En kostkiste må trolig være det samme som vi kalte sjømannskiste i min barndom. Jeg husker at min bestefar hadde en slik som han hadde tørrmaten i når han dro til Lofoten og Finnmarka i såkalt slofart. En viktig del av sjømannskosten den gangen var kavring husker jeg.

[Gjest Arnstein Rønning]

Takk igjen, Finn! Jeg tenkte på los-kiste. Får ikke dette helt til å bli en 'K' - eller hur?Mormor hadde ei såkalt 'strokk-kjerne' (tror jeg det het). Morfar hadde ei Lofot-kiste (han var med og rodde fra Trøndelag til fisket i Lofoten). Den husker jeg godt, men far hogg den opp til ved - sammen med strokk-kjerna, vugge, skatoll osv.

[Gjest Kristian Hunskaar]

Ad 19: Bokstavene du ikke har tydet, leser jeg som forkortelsen for merke/mark (måleenhet), men jeg må innrømme at jeg ikke får det til å stemme med sammenhengen.

[Gjest Aud Sandbu]

Et taflebord, altså et tavlebord, var et slags spillebord. Tror det var rutet opp, og man spilte med terninger. Noen tavlebord var også sammenleggbare.

[Gjest Aud Sandbu]

Når det gjelder det første, 1 Kar Knap, så tenker jeg på en sølvknapp til et herreplagg, og at sølvgehalten er angitt med 4 ett-eller-annet, men det kan selvfølgelig være helt bak mål.

[Gjest Kristian Hunskaar]

Til 24: Da tror jeg nok likevel mer på Finn (innlegg 20), for tegnet/tegnene etter 4-tallet er en forkortelse for tønner.