Gå til innhold
Arkivverket

[#43222] Hjelp til tyding av skifte - Winther på Tranøy


Gjest Arnstein Rønning
 Del

Recommended Posts

Gjest Finn Oldervik

Til 21.Jeg tror nok det må være en K, selv om den er litt ulik den i linja over. Den har de samme elementene om løkka fremst har blitt litt mislykkest. Sammenligner du derimot med L-en under, så har den en annen begynnelse og L-en mangler noen av elementene til K-en.Når det gjelder 1 kar, så kan det jo også være ment et kar knapt på 4 tønner, men at bokstaven t mangler i knapt.Oksen tror jeg ville ha vært lettere om vi fikk se hva som stod både før og etter. Står den i lag med husdyrene, så er det jo en okse, men ellers har jeg jo også sett øks skrevet omlag på samme måte, selv om det neppe fantes halve økser i boet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Den halve oksen ser jo ut til å ha blitt taksert for 1 rd. Hvordan stemmer det med taksten for ei ku?. Kunne det være at boet åtte halvparten i en okse? Det kunne vel hende at flere åtte en avlsokse i lag, uten at det forklarer hvordan man skal tolke skriften.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Hunskaar

Felleseie i en okse høres plausibelt ut.Angående tolkning ellers - av innlegg 28 ser jeg at det også er ei 'marche-qvie'. Hvis vi løser opp forkortelsen får vi tilsvarende 'march(e) Oxe'. Kan det være dyr som gikk ute på marka? (Mark-tegnet ble noe ganger brukt kreativt, f.eks. til å skrive Hed[march] eller Tele[march].)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnstein Rønning

Ei voksen ku 2,5 rdlr, kviga 2 rdlr og en halv marche-oxe 1 rdlr. Kanskje er det slik, ja - at de eide den sammen (jeg var faktisk inne på tanken - men ikke at det var en marche-oxe - den var ny - og god).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Jeg er litt usikker på hvordan man eventuelt skal tolke marche- kvige og marche-okse. Nå vet vi jo at f.eks. kirken hadde kyr som ble bortleid. Kunne det være at også oppsitteren (?) på Tranøy leidde bort krøtter for betaling og at leien var en mark. Var det derfor de kalte det en markekvige/markeokse? Jeg har mindre tro på at det har noe med at dyrene gikk i marken. Det gjorde jo alle husdyr den gangen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gunnar Sigdestad

Til innlegg (1) og (2): Spenål og sigl er enkelt forklart nokre jerninnretningar til å halde og styre kvernsteinane, desse orda er/var i bruk i Nordfjord òg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnstein Rønning

Før jeg drar på jobb;27: Jeg tror Finn har rett når det gjelder et kar på knappe 4 tønner.21: At dette er en K (som Finn skriver) tror jeg også.32: Når det gjelder marke-krøtter, så har jeg tidligere vært borti opplysninger om at noen dyr som ikke behøvde melking gikk i marka (jeg er fra Skogn - der har vi Skogns Markabygd - langt opp mot fjellet og almenningen - morfar var fra Leksviks Markabygd - langt opp mot fjellet). Om disse stedsnavnene direkte har å gjøre med felles mark - vet jeg imidlertid ikke.33: Takk til Gunnar for opplysningene om Spenål og Sigl!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnstein Rønning

Jeg ser i en samling av gamle ord og uttrykk at en mark-okse er en 2 års oksekalv - mark kvige er også oppført som en 2-åring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnstein Rønning

...jeg koplet ikke kost-kiste med mat (kost) før ved lunsjtider i dag (de små grå blir stadig færre og treigere)...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Egil Theie

HeiFra Norsk Historisk leksikon, Imsen og Winge : 'Markokse, fra Helgeland og nordover betegnelsen på omtrent toårig okse. Tilsvarende brukes (noe sjeldnere) markkvige. I samme område betegner halvmarkokse/-kvige det ca. ettårige dyret. Etymologien er uklar. Det synes ikke å være sammenheng med mark/mork, f., i betydningen skogsfôr, og da kan betegnelsene kanskje ha en oppr. forbindelse med verdimålet mark.'

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Utrolig hva man lærer her inne. Da er altså den halvmarkoksen som er taksert til 1 rd det samme som en ettårs gammel oksekalv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnstein Rønning

En siste liten bit, så er jeg ferdig.Efter at forretningen saaledis som indbemelt var til Endebragt, sagde Enchen at som hun fornemmer at der paa hendes hovedlod er falden en haab Creature og ----? (resten har jeg problemer med, men det ender med at hun deler ut ei ekstra ku til alle barna - eller sauer/geiter til verdien av ei ku).

bilete1441.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnstein Rønning

Takk, Kristian! Veldig raskt levert!Da skal jeg skrive dette inn på maskina - kommer tilbake seinere med henvisning til hvor skiftet blir lagt inn - for eventuelle interesserte.Den avdøde, Jacob Pedersen Wint(h)er, finnes forøvrig på de utmerkede sidene til Simon Ellefsen, her: http://www.nose.dk/Norge/winther.html#37Hjertelig takk til alle som hjalp meg!Mh Arnstein

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnstein Rønning

Her dukket det opp noe mer. Det er snakk om to dyner. Den siste klarte jeg etter skanning å lese selv:1 sÿed benckdÿne 3 al: langDen andre er en skinddÿne, men hva står først her?

bilete1442.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnstein Rønning

Da har jeg lagt inn skiftet her: http://home.online.no/~arnsroe/skiftejwinther.cfmFor andre som har Jacob Pedersen Winter og Mariette (Marte) Høstmark som aner (jeg vet det er mange), så kan jeg nevne at mi linje går slik:1. Jacob Pedersen Winther gm Mariette (Marte) Nielsdtr Høstmark2. Maren Jacobsdtr Winter gm Jacob Hansen Kienapel3. Niels (Winther) Jacobsen Kienapel gm Rebecha Bentsdtr Brems4. Elisabeth Nielsdtr Kiær Kienapel gm Niels Andersen Schjelderup5. Petrikke Nielsdtr Schjelderup gm John Andersen (Trane)6. Elisabeth Rebekka Johnsdatter gm Johan Christian Augustinussen Røgh7. Oldemor Dorthea Nikoline Røgh gm Anders Rønning

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Det er jo ikke så innelysende hva som skal stå der, men jeg leser det som; 1 kraattet Skinddyne, som da helst må bety en dekorert/pyntet skinndyne. Har ikke noe bedre forslag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnstein Rønning

Jeg visste at jeg hadde hørt om 'Marcke Nød' tidligere, og så fant jeg i et skifte etter Margrethe Anfinnsdatter Holck (som jeg tidligere har transkribert) følgende:Fæe og Creatur.1 gammel Hest - 1-3-02. MedalldrigeHester á 3 dlr-3 mk er - 7-0-017. Kiør, á 2 rd. 3. mk. tillsammen - 42-3-05. Marche Nød; á 1 rd. 3. mk, - 7-3-08. HalfsMarch Nød, á 1 rd. - 8-0-03. Bucher á. 3. mk. - 1-3-017. Geder á 2 mk. 8 sk. 7-0-820. Smaler ã 2 mk. 8 sk. - 8-2-0se også her: http://home.online.no/~arnsroe/skiftemholck.cfm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnstein Rønning

...og her finnes også et Kaaber Fÿrfad.Fra en samling av gamle ord og uttrykk: 'Fyrbekken = metallbeholder/fat til oppbevaring av glør, brukt til oppvarming av mat og drikke (fyrfat)'Men hva er '2 eeg Ostformer'? Egg, ost, steke-former i kobber? - se underKaaber.En kaaber Kiedel 1-5-4Et par lÿsestager 1-4-0Noch et par dito 1-3-0Et fÿrfad 0-2-0Et RiffJern 0-0-8Et Bechen 0-2-0Et StrÿgJern 0-3-0En Morter med støder 1-0-0Et dørgslag 0-1-02de Eeg Ostformer 0-0-12

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.