[#45186] Alexander Hugo Köhler alias Johan Orth?

[Gjest Benn Limann]

AHK skriver i sine notater at han kjøpte identiteten til en 'kartograf'. Er det ikke nå snart på tide at vi får skiftet etter Clara Levin på bordet. For det er vel sannynlig at dette dokumentet fører opp hvilket yrke ektemannen hennes utøvde.- Eller mener JFJ at et slik utskrift av skifteprotokollen er uvesentlig?

[Gjest Bjørn Davidsen]

Det treng du ikkje, for JFJ og andre har alt skaffa fram (i den andre debatten) utskrift av kyrkjebøker m.a. i Sverike som fortel at mannen til C. Levin og far til borna hennar var litograf Köhler. Dette har eg påpeika fleire gonger, men JFJ vil ikkje høyra på det øyret avdi det riv grunnen vekk under saka. Difor tok eg det oppatt no. Der har aldri vore nokon kartograf Köhler; i alle høve ikkje som gift med Clara Levin.

[Gjest Jan Frode Johansen]

Jeg har aldri påstått at 'den HugoKøhler' som angivelig Johan Orth kjøpte identitetspapirerene av var Kartograf, det er det Køhler skriver i Gotha almanakken.Jeg skrev at Enkefru Anna Køhler i Kristiansand sa til morgenavisen i kristiansand i 1945 'at hennes mann var Kartograf i det Østerrikske militære',og der har ikke den tyske Køhler vært etter hva jeg kan finne.Johan Orth- om han var den falske Køhler reiste alltid som lithograf i Sverige,Danmark og en tid i Norgre før han ble kjøbmand i Kristiansand.Fra Asbjørn Karlsen's hjemmeside-Køhler:Clara Josephine Levin står oppført i 1893 i Kirkeboken for Odense, St. Knuds sogn i forbindelse med afdøde kvinner. Her står det:5. September1893 Clara Josefine Køhler, f. Levin født i Norkjøbing i Sverrig d. 16. November 1860, 32 år Begr. 9. September Assistens Kirkeg. gift med Lithograf Alexander Hugo Køhler, St. Knudsgade 32Dagen etter står det følgende i Odense Herreds skifterett no. 310 for 1893-94:Tilmeldes Odense Herreds Skifteret. Aar 1893, C 6. September, anmelder Lithograf Alexander Hugo Køhler, at hans Hustru, Clara Josefina Levin, 32 Aar gl., igård er død, efterladende sig 2 med ? hendes Mand i Ægteskabet sammenavlede Livsarvinger, nemlig 1. Datteren Alexandra Flora Køhler, 7 Aar gammel 2. - ' - Eleonora Fanny Køhler, 3 Aar gammel Enkemanden erklærer, at han vil forblive hensiddende i uskiftet bo med nævnte Fællesbørn - St. Knudsgade B2 A.Køhler

[Gjest Bjørn Davidsen]

Framhald av (127): Frå den fyrste Köhler-debatten innlegg 60, skriven av JFJ:'Derimot har jeg også fått opplysninger fra Landsarkivet i Malmø,Sverige og der blir det opplyst følgende vedr. dåpen til en av hans døtre: Ang er förfrågan rörande Josefina Sigri Doris Köhler: Josefina Sigri Doris, född den 7 december 1882 i Malmö S:t Petri församling. Fader var litograf Alexander Hugo Köhler, född den 22 januari 1861 i Eilenburg i provinsen Sachsen i Tyskland. Moder var hans hustru Clara Josefina Levin, född den 16 november 1860 i Norrköping. Föräldrarna var gifta den 1 juli 1882, fadern var inflyttad från Tyskland den 6 maj 1882 och modern var inflyttad från Norrköping den 12 april 1882. Familjen var skriven på kv Rosen V i Malmö S:t Petri församling fram till den 7 februari 1883 då de flyttade till Helsingborg. Källor: Malmö S:t Petri församling, Aid:38 s 179.'Med andre ord: Den Köhler som drog kringom i Sverike og Danmark på 1880-talet, var gift med og sette born på Clara Levin var LITOGRAF. Den Köhler som Kristiansand-Köhler skriv han kjøpte identitet frå (då han skifte frå Orth til Köhler), var KARTOGRAF. Nett dette gjer Kristiansand-Köhler eit nummer av ved på skrive at han måtte endre tittel i identitetspapira frå kartograf til litograf avdi han sjølv var litograf og ikkje kjende kartografyrket.Det er her det skurrer, i alle høve om ein flyttar årstalet til 1891. For fram til då hadde mannen til CL vore litograf.Og gjer ein ikkje det, men tek Kristiansand-Köhler på ordet at det var i 1881, ja då er han sjølv far til CL sine born - og historien om at han berre flytta saman med henne og 'overtok' borna, rein sprøyt.

[Gjest Jan Frode Johansen]

Jeg tenker slik.Den Køhler som i 1882 flyttet inn til Sverige og reiste rundt omkring som Lithograf,ble gift med Clara Levin og fikk barn med henne, DEN køhler var det som hadde lungetæring og trengte luftforandring (foresste døde nesten alle barna til claras Levin inkludert henne selv av Lungetæring), den Køhler fikk 20.000 Gylden av Johan Ort for reisen til Egypt mot at han tok seg av familien.Så måtte han tre inn i Rollen som Lithograf.Dette MÅ ha skjedd på begynnelsen av 1890 årene etter min mening , sannsynligvis i 1891. At det har vært nevnt at Orth var Kartograf har jeg bare enkefru Køhlers uttalelse til Christiansand Morgenavis å bygge på. Intet annet.mvh Jan Frode Johansen

[Gjest Arnfrid Mæland]

Det er problmemer med forumene i kveld, så det er nok noen som ikke kommer inn i denne debatten,men; du skriver 'foresste døde nesten alle barna til claras Levin inkludert henne selv av Lungetæring',Vet vi at det var flere enn 'Lille Doris' i familien Köhler som døde av tuberkulose? Står det noe sted hva Clara døde av?

[Gjest Arnfrid Mæland]

Men jeg tenker at noe slikt som dette kan bli stående om han for ettertiden:Alexander Hugo Köhler f 1861 i Eilenburg av enslig kvinne,utdannet litograf,flyttet i 1882 til Sverige, der han traffClara Levin f 1860, død sept 1893,giftet seg med henne og fikk tre døtre;'Doris' i 1882, død av tuberkulose mars 1893'Flora' i 1885, gift 1908, død 1914'Fanny' i 1890, forøvrig usikker skjebneMens Clara var syk (trolig en god stund), traff han Anna, som han siden, i 1894, giftet seg med. De forble imidlertid barnløse og ble skilt allerede i 1896.Köhler flyttet til Norge sammen med døtrene 'Flora' og 'Fanny', der han kanskje hadde kjente eller slekt.Köhler led av en svært alvorlig personlighetsforstyrrelse, som bl a medførte at han fullt og helt trodde han var Johann 'Salvator' Orth, noe som nåtiden har motbevist, bl a ved øreflipp- og nesebevisene (2).Köhlers liv er en utrolig historie, men det at han levde som en livsløgner, i hvertfall store deler av sitt voksne liv, må ha påført hans familie stor smerte og lidelse, ja til og med kan det ha forårsaket noens død, -hvem vet?

[Gjest Arnfrid Mæland]

Men jeg tenker at noe slikt som dette kan bli stående om han for ettertiden:Alexander Hugo Köhler f 1861 i Eilenburg av enslig kvinne,utdannet litograf,flyttet i 1882 til Sverige, der han traffClara Levin f 1860, død sept 1893,giftet seg med henne og fikk tre døtre;'Doris' i 1882, død av tuberkulose mars 1893'Flora' i 1885, gift 1908, død 1914'Fanny' i 1890, forøvrig usikker skjebneMens Clara var syk (trolig en god stund), traff han Anna, som han siden, i 1894, giftet seg med. De forble imidlertid barnløse og ble skilt allerede i 1896.Köhler flyttet til Norge sammen med døtrene 'Flora' og 'Fanny', der han kanskje hadde kjente eller slekt.Köhler led av en svært alvorlig personlighetsforstyrrelse, som bl a medførte at han fullt og helt trodde han var Johann 'Salvator' Orth, noe som nåtiden har motbevist, bl a ved øreflipp- og nesebevisene (2).Köhlers liv er en utrolig historie, men det at han levde som en livsløgner, i hvertfall store deler av sitt voksne liv, må ha påført hans familie stor smerte og lidelse, ja til og med kan det ha forårsaket noens død, -hvem vet?

[Gjest Jan Frode Johansen]

Jeg tror det lyder bedre slik:Alexander Hugo Köhler f 1861 i Eilenburg av enslig kvinne,utdannet litograf,flyttet i 1882 til Sverige, der han traffClara Levin f 1860, død sept 1893,giftet seg med henne i 1882 i Malmö¨og fikk etterhvert tre døtre med henne'Doris' i 1882, død av tuberkulose mars 1893'Flora' i 1885, gift 1908, død 1914'Fanny' i 1890, forøvrig usikker skjebneMens Clara var syk (trolig en god stund), traff han Anna, som han siden, i 1894, giftet seg med. De er uvisst om de fikk barn sammen og ble skilt etter i eller etter 1896.Köhler flyttet til Norge Nærmere bestemt Tronheim sammen med døtrene 'Flora' og 'Fanny', Det er ikke påvist noen slekt der.Köhler skjulte for sin egen familie og samtid sitt opphav som Johan Salvator iflg. ham selv. Først da han ble alvorlig syk og da han lå for døden fortalte han sin familie hvem han var.Men hans hustru hadde hatt sine mistanker.Köhlers liv er en utrolig historie,om en erkehertug som frasier seg sin rang og titler og ønsker å leve et stille og rolig liv i Kristiansand,hvor han til slutt døde.Hvem vet - kanskje det hviler en Erkehertug på Kristiansand Kirkegård- han skrev en gang selv: 'Tod Für der welt'

[Gjest Jan Frode Johansen]

Jeg tror det lyder bedre slik:Alexander Hugo Köhler f 1861 i Eilenburg av enslig kvinne,utdannet litograf,flyttet i 1882 til Sverige, der han traffClara Levin f 1860, død sept 1893,giftet seg med henne i 1882 i Malmö¨og fikk etterhvert tre døtre med henne'Doris' i 1882, død av tuberkulose mars 1893'Flora' i 1885, gift 1908, død 1914'Fanny' i 1890, forøvrig usikker skjebneMens Clara var syk (trolig en god stund), traff han Anna, som han siden, i 1894, giftet seg med. De er uvisst om de fikk barn sammen og ble skilt etter i eller etter 1896.Köhler flyttet til Norge Nærmere bestemt Tronheim sammen med døtrene 'Flora' og 'Fanny', Det er ikke påvist noen slekt der.Köhler skjulte for sin egen familie og samtid sitt opphav som Johan Salvator iflg. ham selv. Først da han ble alvorlig syk og da han lå for døden fortalte han sin familie hvem han var.Men hans hustru hadde hatt sine mistanker.Köhlers liv er en utrolig historie,om en erkehertug som frasier seg sin rang og titler og ønsker å leve et stille og rolig liv i Kristiansand,hvor han til slutt døde.Hvem vet - kanskje det hviler en Erkehertug på Kristiansand Kirkegård- han skrev en gang selv: 'Tod Für der welt'

[Gjest Jan Frode Johansen]

Jeg tror det lyder bedre slik:Alexander Hugo Köhler f 1861 i Eilenburg av enslig kvinne,utdannet litograf,flyttet i 1882 til Sverige, der han traffClara Levin f 1860, død sept 1893,giftet seg med henne i 1882 i Malmö¨og fikk etterhvert tre døtre med henne'Doris' i 1882, død av tuberkulose mars 1893'Flora' i 1885, gift 1908, død 1914'Fanny' i 1890, forøvrig usikker skjebneMens Clara var syk (trolig en god stund), traff han Anna, som han siden, i 1894, giftet seg med. De er uvisst om de fikk barn sammen og ble skilt etter i eller etter 1896.Köhler flyttet til Norge Nærmere bestemt Tronheim sammen med døtrene 'Flora' og 'Fanny', Det er ikke påvist noen slekt der.Köhler skjulte for sin egen familie og samtid sitt opphav som Johan Salvator iflg. ham selv. Først da han ble alvorlig syk og da han lå for døden fortalte han sin familie hvem han var.Men hans hustru hadde hatt sine mistanker.Köhlers liv er en utrolig historie,om en erkehertug som frasier seg sin rang og titler og ønsker å leve et stille og rolig liv i Kristiansand,hvor han til slutt døde.Hvem vet - kanskje det hviler en Erkehertug på Kristiansand Kirkegård- han skrev en gang selv: 'Tod Für der welt'

[Gjest Benn Limann]

JFJs innlegg 128 og 130Jeg forstår det slik at du godtar AHKs anmeldelse til Odense Herreds skifteret no. 310 for 1893-1894 som et gyldig dokument i rettslig forstand. Av dette skrivet går det fram at AHKs hustru, Clara Levin, er død, 32 år gammel. AHK og Clara Levin etterlater seg to sammenavlede livsarvinger, Alexander Flora Köhler (7år) og Elenora Flora Köhler (3år).Samtidig bygger du på AHKs notater i Gotha-Almanakken som er funnet i Kristiansand. Disse notatene er av høyere verdi for deg. Din hypotese er at AHK ovetok den 'opprinnelige' Köhlers rolle, ' sannsynligvis' i 1891.Mitt spørsmål blir da: Hvordan begrunner du at AHKs private utsagn i Gotha-kalenderen har større troverdighet enn AHKs offentlige anmeldelse til Odense Herreds skifteret no. 310 for 1893-1894?

[Gjest Arnfrid Mæland]

Det er vel linkproblemene som er årsak til at både mitt og JFJs siste innlegg er kommet flere ganger i kveld,men for å minne deg på øreflipp-, hårfeste- og nesebevisene, JFJ

[Gjest Bjørn Davidsen]

JFJ (130): 'Jeg tenker slik.Den Køhler som i 1882 flyttet inn til Sverige og reiste rundt omkring som Lithograf,ble gift med Clara Levin og fikk barn med henne, DEN køhler var det som hadde lungetæring og trengte luftforandring (foresste døde nesten alle barna til claras Levin inkludert henne selv av Lungetæring), den Køhler fikk 20.000 Gylden av Johan Ort for reisen til Egypt mot at han tok seg av familien.Så måtte han tre inn i Rollen som Lithograf. ...'Så då er det altså tull det Köhler har skrive i Gotha-almanakken med eigen hanskrift (får vi tru) at han i 1881 kjøpte identiteten av ein KARTOGRAF Köhler - og måtte endre teksten i identitetspapira til LITOGRAF, for det var det han sjølv var utdanna?I så fall kan saka avsluttast med at det berre har vore ein Hugo Köhler; han var litograf, reiste rundt i Sverike og Danmark, vart gift og fekk born med Clara Levin og hamna seinare i Noreg. Alt ståket om denne apokryfiske Köhler som selde identiteten sin til Johan Orth for å dra til Egypt - og Orth oppi dette, er berre draumar frå Köhler si side.

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Jan Frode Johansen: Eg har lyst til å skrive ein roman om ein mann som meiner at ein nedstopparnase kan bli til ein oppstopparnase i løpet av nokre få år. Sjølv ikkje med dagens estetisk-medisinske teknologi er ikkje dette mulig. Det er sannsynlig at Køhler ville ha barna til å tru at han var av svært høg stand, men det er lite sannsynlig at han faktisk var det. Dette er det fullt mulig å skrive ein roman om.Det er likeeins fullt mulig, og svært freistande, å skrive ein roman om ein person som ikkje ser skilnad på oppstoppar- og nedstopparnasar, samt der til høyrande ulike hårfeste og øyreflippar.Det kunne også vere artig å skrive om ein mann som kaller seg 'prosessfullmektig' utan, tydeligvis, å forstå meininga med omgrepet. At ein slik person heller ikkje meistrar norsk 'rettskriving' (kva no dette skulle vere) på det mest elementære planet er også interessant. Problemet er at romanlesarene ikkje vil like ein slik hovedperson.Jan Frode Johansen: Du har fått hundrevis av gode råd om korleis du kan gå fram i denne saka, men du har ignorert dei aller fleste. Dei mest innlysande sjølvmotseiingane dine er blitt påpeikte gang på gang, men det virkar som om du held deg for øyrene. Samtidig held du ikkje kjeft.På dette Brukarforumet er dei fleste debattantane både positive og greie; men du held på ditt, samme kor usannsylig, og jamvel dumt, det er. Slik er du med på å drepe det frie ordskiftet, for du utnyttar andre sin velvilje til å fremme dine eigne, heilt grunnlause synspunkt.Du treng kanskje ikkje ein diagnose?

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Det kom inn ein dobbel negasjon i første avsnittet. Eg håper likevel at meininga er tydelig likevel.

[Gjest Jan Frode Johansen]

Benn Limann skriver:Mitt spørsmål blir da: Hvordan begrunner du at AHKs private utsagn i Gotha-kalenderen har større troverdighet enn AHKs offentlige anmeldelse til Odense Herreds skifteret no. 310 for 1893-1894? Svar: Han hadde jo gått inn i rollen som Hugo Køhler,overtatt identitspapirer,familien så han måtte vedkjenne farskap til disse innfor skifteretten. Ellers ville det blitt ugler i mosen.Bjørn skriver ' På dette Brukarforumet er dei fleste debattantane både positive og greie; men du held på ditt, samme kor usannsylig, og jamvel dumt, det er. Slik er du med på å drepe det frie ordskiftet, for du utnyttar andre sin velvilje til å fremme dine eigne, heilt grunnlause synspunkt.'Svar: Jeg er selvsagt i min fulle rett til å holde på mine teorier.Alle har rett til å ha sin egen oppfatning av saken.Jeg er ikke med på å drepe det frie ordskiftet.Jeg vil prøve å forholde moin tone saklig og forbeholder meg retten til å la være å kommentere 'floskete' bemerkninger.Når det gjelder nese-hårfeste-øre- nesebevis har jeg sagt at dette vil komme med i en HELHETSVURDERING av saken. Da vi allerede flere ganger har vært inne på disse bevis akter jeg å konsentrere meg om å finne ut mer om Køhlers bevregelser 1880-1900. Jeg vil innhentende dokumentasjon fra sikre kilderJan Frode Johansen Prosessfullmektig

[Gjest Arnfrid Mæland]

1) JFJ; har du en teori, så må den ha blitt utsatt for mange og kritiske tester uten at disse har resultert i at den kunne motbevises..... Du driver jo forskning, sier du.2) Er det andre enn JFJ som mener at de to personene (138) er samme person?3) Hvor er fotografiene av Køhler-familien fra tiden før 1891?4) Hvilke sikre kilder tenker du på, JFJ?

[Gjest Jan Frode Johansen]

Arnfrid Skriver:JFJ; har du en teori, så må den ha blitt utsatt for mange og kritiske tester uten at disse har resultert i at den kunne motbevises..... Du driver jo forskning, sier du.Svar: Ja jeg har baren e teori og jeg sier IKKE at Køhler ER identisk med ORT men at vi prøver å finne ut OM han var identisk. Dette har jeg gjentatt flere ganger.2) Er det andre enn JFJ som mener at de to personene (138) er samme person?3) Hvor er fotografiene av Køhler-familien fra tiden før 1891?SVAR: Jeg er like intressert i å få tak på slike fotos som deg, om enn mere....4) Hvilke sikre kilder tenker du på, JFJ?Da tenker jeg på dokumenter som forteller oss noe mer enn det vi vet hittil.Slike dokumenter kan være etter Johan Salvator eller offentlige.

[Gjest Jan Frode Johansen]

Arnfrid foreslo i innlegg 133 om hva som burde stå om Hugo køhler for ettertiden.Statsarkivet i Kristiansan har skrevet dette skriv som jeg liker langt bedre

[Gjest Arnfrid Mæland]

Fikk dette brevet fra en 'forskerkollega' av oss i Danmark i dag:'Hej Arnfrid.Livlig debatt-og en festlig'prosessfullmektig' som evner å holde gryten i kok-uten selv å yde så meget til noen oppklaring.Nu ser jeg at Bjørn J Dale kunne fristes til å skrive en bok- hvad mon tittel skulle være? 'Den tossede prosessfullmektig'? Det har du jo fortalt dem forlenge siden - kan være du skal ta pennen fatt og producere en bestseller.Næsen? det er mulig--selv Tyco Brahe hadde en i sølv. -kanskje litt svært å gå fra en aristrokatisk form til en oppstopper.??? ha,ha Der er da ikke annet enn skæve personligheter i denne historie---Køhler- ham kan vi snart. --så er der Clara Levin og barnene(særlig henne på 8 )-ingen protester- noen meget diskrete naboer etc. som ikke løftet et øjenbryn.Så er der Orth--han rejste med sin brud og forliste (ingen identitetsskifter her) Meningen var nok at skipet skulle nå havn- men det gikk så grueligen galt. -og Orth med en pose penger-smykker-medaljer etc. blir skyllet på land. Og se- nu var det om at gøre at skifte identitet. Så av alle steder på jorden- vader han rundt i Hamburg (hvor genkendelse vel var højst mulig) Her møter han en syk man-som for højstbydende er villig til at sælge sin syke familie derhjemme i Danmark. -for selv å søke helsebot i Egypt. HVADBEHAGER ??For Orth var dette et drømmetilbud--så han tar til dk- siger goddag- og tiltross for at en mann af hans stand vel neppe har beskæftiget sig med hverken litografi eller kartografi- så går han på med krum hals. Økonomisk var det helst skralt- (der blev flyttet hvergang der var flyttedag) Der blev også flyttet opp og ned ad norskekysten . Alle disse flytninger har garantert ikke noe med flugt å gjøre, men med økonomi. Men efterhånden blev denne dog ikke værre end at der blev ansatt en lærling (Håper denne fikk en forsvarlig utdannelse?).Jeg vil tro at en mann som Orth ville ha funnet på noe mere fikst enn dette kjøp - dersom han ville forsvinde fra offentlighetens søkelys. Som han fortelles, så er her nok en person med problemer---bare med omvendt fortegn fra litografens.Så berettes om papmedaljer-div. genstande- fotos av en herre med oppstoppernæse- behængt med ordener-- helt ute av stil med medfødt elegance.. Datter som var 8-blev ældre-men hun flyttet med hele vejen helt til hun holdt bryllup i sitt fædrenes hjem. Hun hadde nemlig aldri hatt annet enn den samme person som far. Ellers hadde dette mønster ikke holdt-men der hadde vist sig en reaktion undervejs.Jeg tror at Køhler har hatt det fint med sin livsløgn--men om han tok højde for at hans 'stunt' ville bli endevent 100 år senere- er jeg ikke så sikker på.Familien behøvde ikke å vite noe som helst- han kan ha drevet sin 'hobby' som andre samler frimærker.Når jeg forsøker å se på hver enkelt persons handlemønster, så synes jeg ,helt klart, at det fremkommer som forfattet av samme person. -så Køhler var klart Køhler hele vejen. At man kan bli så opptatt av noe så tullete? Underligt.Ha det godt'

[Gjest Jan Frode Johansen]

Morsomt brev,men hun kjenner nok ikke historien så godt.Jeg vil uten tvil hevde at jeg er den som sitter på flest dokumenter,aviskopier,rettspapirer,dåpsinførsel, bilder av fam køhler i Norge

[Gjest Jan Frode Johansen]

JOHAN ORT SETT I EGYPT RUNDT ÅRHUNDRESKIFTET 1900Sørlandet Fredag 7. desember 1945Köhleraffæren i svensk belysning.nteresse, forbauselse og skepsisStockholm, 6. desember (Ass. Press). Den eiendommelige historien om at en mann som var død under navnet Hugo Køhler, skulle være identisk med den meget omskrevne østerrikske erkehertugen, Johan Salvatore, som man trodde var omkommet allerede i 1891, virker ennå mer eiendommelig i lys av visse dokumentariske opplysninger i svensk eie, skriver «Svenska Dagbladet» i dag. Man behøver nemlig bar å henvise til den svenske overintendant Axel Gauffins (1877-1964) store Augelibiografi, for igjen å måtte stille seg det gamle spørsmålet: Hva er sannheten? I det materiale som nå sist i 1941 ble fremlagt i annen utgave av dette augeliverk, går det fram av orginalbrev som forfatteren fremdeles ha i sitt eie, at Johan Salvatore som etter Mayerling-dramaet i 1899 frasa seg sine rettigheter og utvandret under navnet Johan Orth, så sent som i 1905 besøkte Kairo. Han var da i beste form sammen med en sultan som var blitt avsatt av franskmennene. Disse to var medarbeidere i den italiensk-arabiske avisen, som ble redigert av Ivan Augéli (1869-1917). Det er imidlertid ikke bare den svenske kunstner som nevner erkehertugen som man trodde var død, som en av medarbeiderne i Kairoavisen «Il Convito». En høyt ansett fransk embedsmann som i årene like før den første verdenskrigen hadde stillingen som generalinspektør for de skjønne kunster i Kairo, har i et brev av 1939 bekreftet Johan Orth alias erkehertug Johan Salvatores tilværelse i Kairo like etter århundreskiftet. Kan både de franske embedsmenn og Aguell ha latt seg dupere av en foregitt erkehertug, eller kan muligens litografen Hugo Køhler også ha vært Aguelis medarbeider i 1905? Det gjenstår å besvare spørsmålene. En kjent østerriker som f. t. bor i Stockholm og som tidligere var sjefsredaktør for Wieneravisen «Freie Presse», dr. E. Benedict, erklærer at han er like mistroisk overfor Norgehistorien som overasket, men er interessert i disse nye bidragene til Johan Orths-forskningen som dr. Gauffins har klart å prestere i sitt arbeid om Aguell. Meldingen om at erkehertug Johan Salvatore skulle ha ført en så vidt oppslukt tilværelse i Norge, virker fullstendig utrolig, hevder dr. Benedict, både på grunn av sine liberale anskuelser, som på grunn av sin mess allianse med den vakre Emilie Stubl, søsteren til den i sin tid så berømte operettestjerne Loris Stubel. Erkehertugen falt i unåde ved hoffet og hadde forlatt landet. Det ansees nå autentisk bevist at hans skip gikk under med mann og mus under en storm skipet møtte på reisen til Syd-Amerika. Dr. Benedickt forteller videre at han selv bodde en tid i samme villa som Loris Stubl, og hun fortalte at hennes søster om hun hadde vært i live, sikkert ville ha latt høre fra seg. Såvidt Benedickt kunne huske, ble noen brev som erkehertug hadde skrevet til Syd-Amerika, offentliggjort. Disse brevene som var skrevet før han gav seg ut på sin skjebnesvangre reise, beviser klart at han var begynt på ferden. Dr. Benedickt minner også om at Johan Orth-legenden i Østerrike alltid har spillet samme rolle som legenden om Mayerling-dramaet. Stadig vekk kunne det dukke opp personer som påstod at de hadde sett Johan Orth. Det skulle forbause hvis Johan Orth kunne ha noe nytt å fortelle om Mayerling-dramaet, da han jo ikke var til stede sel da kronprinsen døde, og de som var til stede, har forpliktet seg til ubrytelig taushet. Det er også påfallende at meddelelsen fra Norge ikke nevner noe om den tidligere erkehertugens frue, eller Emilie Stubl. Selv om de norske opplysninger stiller seg i et noe tvilsomt lys, slutter dr. Benedict, så må jeg erkjenne at det er med den største interesse og forbauselse jeg får rede på hvilke hittil ukjente dokumenter ang. Johan Orth, dr. Gauffins har i sitt eie. Kilde: Asbjørn Karlsen's nettside)

[Gjest Jan Frode Johansen]

Sørlandet Fredag 7. desember 1945Köhleraffæren i svensk belysning.Interesse, forbauselse og skepsis Stockholm, 6. desember (Ass. Press). Den eiendommelige historien om at en mann som var død under navnet Hugo Køhler, skulle være identisk med den meget omskrevne østerrikske erkehertugen, Johan Salvatore, som man trodde var omkommet allerede i 1891, virker ennå mer eiendommelig i lys av visse dokumentariske opplysninger i svensk eie, skriver «Svenska Dagbladet» i dag. Man behøver nemlig bar å henvise til den svenske overintendant Axel Gauffins (1877-1964) store Augelibiografi, for igjen å måtte stille seg det gamle spørsmålet: Hva er sannheten? I det materiale som nå sist i 1941 ble fremlagt i annen utgave av dette augeliverk, går det fram av orginalbrev som forfatteren fremdeles ha i sitt eie, at Johan Salvatore som etter Mayerling-dramaet i 1899 frasa seg sine rettigheter og utvandret under navnet Johan Orth, så sent som i 1905 besøkte Kairo. Han var da i beste form sammen med en sultan som var blitt avsatt av franskmennene. Disse to var medarbeidere i den italiensk-arabiske avisen, som ble redigert av Ivan Augéli (1869-1917). Det er imidlertid ikke bare den svenske kunstner som nevner erkehertugen som man trodde var død, som en av medarbeiderne i Kairoavisen «Il Convito». En høyt ansett fransk embedsmann som i årene like før den første verdenskrigen hadde stillingen som generalinspektør for de skjønne kunster i Kairo, har i et brev av 1939 bekreftet Johan Orth alias erkehertug Johan Salvatores tilværelse i Kairo like etter århundreskiftet. Kan både de franske embedsmenn og Aguell ha latt seg dupere av en foregitt erkehertug, eller kan muligens litografen Hugo Køhler også ha vært Aguelis medarbeider i 1905? Det gjenstår å besvare spørsmålene. En kjent østerriker som f. t. bor i Stockholm og som tidligere var sjefsredaktør for Wieneravisen «Freie Presse», dr. E. Benedict, erklærer at han er like mistroisk overfor Norgehistorien som overasket, men er interessert i disse nye bidragene til Johan Orths-forskningen som dr. Gauffins har klart å prestere i sitt arbeid om Aguell. Meldingen om at erkehertug Johan Salvatore skulle ha ført en så vidt oppslukt tilværelse i Norge, virker fullstendig utrolig, hevder dr. Benedict, både på grunn av sine liberale anskuelser, som på grunn av sin mess allianse med den vakre Emilie Stubl, søsteren til den i sin tid så berømte operettestjerne Loris Stubel. Erkehertugen falt i unåde ved hoffet og hadde forlatt landet. Det ansees nå autentisk bevist at hans skip gikk under med mann og mus under en storm skipet møtte på reisen til Syd-Amerika. Dr. Benedickt forteller videre at han selv bodde en tid i samme villa som Loris Stubl, og hun fortalte at hennes søster om hun hadde vært i live, sikkert ville ha latt høre fra seg. Såvidt Benedickt kunne huske, ble noen brev som erkehertug hadde skrevet til Syd-Amerika, offentliggjort. Disse brevene som var skrevet før han gav seg ut på sin skjebnesvangre reise, beviser klart at han var begynt på ferden. Dr. Benedickt minner også om at Johan Orth-legenden i Østerrike alltid har spillet samme rolle som legenden om Mayerling-dramaet. Stadig vekk kunne det dukke opp personer som påstod at de hadde sett Johan Orth. Det skulle forbause hvis Johan Orth kunne ha noe nytt å fortelle om Mayerling-dramaet, da han jo ikke var til stede sel da kronprinsen døde, og de som var til stede, har forpliktet seg til ubrytelig taushet. Det er også påfallende at meddelelsen fra Norge ikke nevner noe om den tidligere erkehertugens frue, eller Emilie Stubl. Selv om de norske opplysninger stiller seg i et noe tvilsomt lys, slutter dr. Benedict, så må jeg erkjenne at det er med den største interesse og forbauselse jeg får rede på hvilke hittil ukjente dokumenter ang. Johan Orth, dr. Gauffins har i sitt eie. Kilde: Asbjørn Karlsens nettside

[Gjest Jan Frode Johansen]

Hva er det som skjer? Hvorfor får vi stadig doblre innlegg? Flere ganger idag og igår har jeg hatt store problemer med å komme inn på debattforum. serverproblemer?