Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Johs H Hammer

[#45237] Bergiut Torlevisdatters formødre og -fedre

Recommended Posts

Gjest Johs H Hammer

Bergiut(Birgitte?) inngår i slektstavla over Jon Hallvardsen (Smør) sine etterkommere. Hun var gift med Trond Tordssøn Benkestok, nevnt i DN II nr 886 og VIII nr 324. Tore Vigerust har gitt en grundig beskrivelse av denne slektskretsen i rapporten fra Benkestok-seminaret, side 6-43. Han plasserer Trond som embetsmann i Båhuslen.Foreldrene til Bergit er kjente, Ingeborg, datter av Ulvhild Jonsdatter, g.m. Torleiv Erlingsson (Oxe). Han var rådmann i Bergen og sysselmann for Helgeland. Han er nevnt i DN I nr 670 og 713 og V nr 619. Han ga til Nidaros erkebispesete fra Tjøtta gård og fra Våg i Brønnøy.Navnet til mormora til Bergiut og navnet på Ulvhilds far (Jon Hallvardsson) og farfar (Hallvard Jonsson) er kjente. Av disse er det bare Jon Hallvardsson som ikke regnes som ukjent. Dette er litt overraskende.Jeg har notert at Jon Hallvardsson, med stor sannsynlighet er den som er nevnt i 1375 i DN II nr 435,440 og 441. Videre at Ulvhild antakelig eide Husebygårder og Skråtorp i Råde i Østfold.Hallvard Jonssons bror Torgaut gir til kirkene i Rygge og Råde (Røde Bok 445, 517, 518, 545 og 547). Hallvards svoger Svale Ølversson gir til Kros alter (RB 275), bispestolen (239) og til Rygge kirke (518 og 547).Det er ikke mulig å finne at Hallvard, sønnen Jon Hallvardsson eller sønnedatra Ulvhild gir noe til kirkene i samme område. Men det fins en Jon Hallvardson, kalt Jon i Platenom (RB496 og 498), som det spørres om er den som er nevnt i 1375. Denne gir til Borg kirke.Jon Hallvardson (Smør) sin bror Hallkjell er nevnt i Verne klosters brevregister 138-144, s. 10-11. I 140 heter det at han avhender alt det gods han har arvet sønnafjells. Jeg leser det slik at han da sitter igjen med arvegods nordafjells. Om ikke Hallkjell hadde livsarvinger, ville vel etterkommerne til Jon arve dette.Når Ingeborg og Torleiv Erlingsson gir til erkebispestolen i Nidaros tyder vel det på at de hadde setegården sin nordafjells. Vigerust omtaler Torleiv's slekt som Meløy-ætten. Men var ikke Oxe en dansk ætt, lengre tilbake i tiden?Vigerust har dokumentert noe tilknytning for Smør-slekta til Østfold. Forliket i DN XXI nr 1062 viser et stort gods vestafjells, omtalt som Smørs-gods. Siden Svale Ølversson var sysselmann på Hålogaland, vil jeg ikke bli overrasket om også gods nordpå kom til Benkestokene via Smør-ætta.Mon den Jon Hallvardsson som selger en gård i Brønnøy i DN I nr 497 er en Jon Smør? At salget skjer i Gryllefjord, er medvirkende til at jeg stiller spørsmålet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Hansen

Hei.Her var det utrolig mye som det kunne gripes fatt i, men jeg skal nøye meg med å spørre om du har reflektert over Smør tavla og tidfestingen av denne?MvhKnut

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Johs H Hammer

Tavla skal være fra 1548-1557, i følge Vigerust. Den antas laget ifm avgjørelse av arvestrid om Smørs-gods på den tiden.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Personen i 1386-kilden kunne kanskje kalles Jon Håvardsson (i hvertfall hvis staveformen i diplomet legges til grunn), - jeg vet ikke hvorfor de har normalisert til Hallvardsson. Utgiveren av Regesta Norvegica VII har også normalisert til Hallvardsson, og har holdt denne Jon H ifra den Jon Hallvardsson som var kongens ombudsmann i Bergen.Jeg tror ikke at JH i 1386 (Brønnøy) var lik JH (Smør). Og det var vel det spørsmålet dreide seg om?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Are S. Gustavsen

Argumentene for å gi Kane-Smør-tavlens (1500-tallet) Jon Smør Hallvardsson et samtidig kildebelegg i den Jon Hallvardsson som er nevnt i et par kilder fra 1375 må vel først og fremst være rollen som kongelig ombudsmann i disse kildene. Og en slik bergenstilknytning i 1375 har vært den hittil beste forklaringen på hvorfor en gren av den våpenførende slekten 'Leopardhode under Sparre' (Ofte kalt Smør-våpen, feilaktig ifølge vitenskaplig baserte navngivere) skulle få tilhold på Vestlandet, hvor grenen død ut med en ridder og høvedsmann på Bergenhus. Skal se vi ikke kommer til å finne ut av hvordan Jon Smør Hallvardsson kan passe inn blant de andre bærerne av samme våpen, de som har sin tilknytning til Rygge i Østfold. Eller er det noen som har en troverdig løsning på lur? : ) mvh Are S. Gustavsen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Det finnes flere andre debatter her i Brukerforumet der det er forsøkt (med hell?) å identifisere de eldste ledd i slekten Smør. (F eks Jon Ragnvaldsson = Jon Smør ?)Jeg vet ikke helt om det er riktig å videreføre den samme diskusjoner her. Kanskje trådstarteren ville diskutere Torleiv Ellingssons farsætt ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Johs H Hammer

Til (5). Ja det var ett spørsmål. Et annet er denne Jon i Platenom, som det spørres om i fotnote i den Røde Bok.Til (6). Man har regnet Torgaut Jonsson som bror til Hallvard Jonsson, far til Jon Hallvardsson Smør. Det framgår blant annet i Vigerust's tavle over Smør-slekta i rapporten fra Benkestok-seminaret. Trekkes denne i tvil?Til (7). Jeg har vel startet et par av disse trådene. Jeg kan ikke si at vi har klart å identifisere de eldste ledd i slekten Smør. For min del er det ok, hvis andre er interessert, å videreføre noen av diskusjonene her.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Johs H Hammer

Godt nytt år!I tråden med temaet Er Ulvhild Jonsdatter genealogisk plassert? [url="http://da2.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=33290>Lenkeble hun med ganske høy visshet plassert. Ellers ble diskusjonen, for meg, en meget nyttig gjennomgang av kilder. Når det gjelder spørsmålet om gjaldkjeren Jon Ragnvaldsen = Jon Smør, har jeg vel inntrykk av at denne teorien står svekket etter diskusjonene, i alle fall gjelder det for min del. Men det er også klarlagt at P A Munch mente at dette uten tvil var riktig (i Bergen Kalvskinn).Tråden om Hallvard Jonsson gm Ølversdatter og fedrene deres

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Slekten knyttes til Meløy / Rødøy senere på 1500-tallet, - i våpenbøkene finner vi f eks teksten til våpnene (oksehodet) som:''Peder Tholoffsen förte dette effter sine foreldre, hand var Præst i Rödoen.'' (Hirtzholms norske våpenbok ca 1680, Nasjonalbiblioteket, Oslo, ms 4o 597 No. 169.)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Johs H Hammer

I Aslak Bolts jordebok er det noen interessante innførsler under Meløy, s 150B. Bolga (5 spannsleier og 8 merker smør) ble 'betalt' av fru Elisabet. Dette er datter av Otte Rømer.Mer spennende - om enn kanskje ikke for det temaet jeg har avgrenset her - er det at ei Gjertrud, som sies å være søster til en Sigurd Digrefot, gav 1 pund av Valla. Kan hun være den Gjertrud av Austråt-slekta som ble gift med Otte Rømer? Hvis hun ikke er det - åpner det for andre hypoteser enn at eiendommene kom via Austråt-ætta.I Jordegods og storgårder i Nord-Norge, skriver Axel Coldevin under Tjøtta, side 80 at gården Våg, som Torleiv Erlingsson gav av til erkebispesetet hadde tilhørt Tjøttagodset som også etter 1350 tilhørte Bjarkøy (s. 80).Hvis Torleiv Erlingsson var en etterkommer etter Bjarkøy-ætta, må det i så fall ha vært via ett eller flere kvinneledd, siden faren Erling ikke kan ha vært av den ætta. Er denne hypotesa forkastet, eller står den åpen?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Hvordan vet du at fru Elisabet i AB var datter av herr Otte Rømer ? (dvs Elsebe, som var gift med herr Jacob Fastulvsson.)Hvorfor kan hun ikke være en annen frue, f eks fru Elsebe, gift med herr Johann Molteke ? Denne fruen tilhørte også slekten Rømer.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Johs H Hammer

Der vil jeg henvise til indeksen (altså utgiveren Jon Gunnar Jørgensen's tolkning?) for jordeboka, hvor det framgår.De to innførslene sammen kan tyde på at eiendommene kommer fra Austråt-ætta, hvis Gjertrud virkelig er den hittil ukjente kona til Otte Rømer.Mht Torleiv Erlingsson. I DN I nr 713 er han domsmann i en arvetvist om Giske gård og gods. Man har hittil sett på dette som om han representerte lokalkunnskap nordpå.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Johs H Hammer

Vigerust: Du skriver i rapporten fra Benkestok-seminaret, s.33 at Trond Benkestok var i rettssak med Vincents Lunge og fru Inger Ottesdatter til Austråt (1528,1529, 1539). I 1539 var det rettssak om Meløy og Meløygodset, samt Øren og Ørengodset.At Trond B. fra 1539 skrev seg til Meløy, kan skyldes at han vant den siste rettssaken, skriver du i rapporten side 34.Fins det noen kilder som omtaler utfallet av saken?En hypotese kan jo være at striden i 1539 gjaldt arv etter Svale Ølversson. I så fall var det vel Rømer-arv og ikke Austrått-arv som var involvert.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Jeg kjenner ikke arvegangen til godset før saken i 1539.Dermed kan jeg hverken bekrefte at det var noen Rømer-arv (hva det enn skulle bety). Svale Ølversson tilhørte ikke slekten Rømer, verken på far- eller morsiden eller ved sitt ekteskap, etter hva som er kjent.Ei heller kan jeg bekrefte at det var Austrått-arv (et begrep jeg heller ikke vet hva skulle bety). Jeg kan ikke se at Trond Benkestokk ættet fra en tidligere eier av Austrått.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Johs H Hammer

Geirr I Leistad har i 'Om ættene Rømer og Smør...' vist at både Otte Rømer og Jon Hallvardsen Smør er sønner av to søstre av Svale Ølversson. Begge sidene arvet etter Svale.Det var flere rettssaker mellom disse to 'sidene', blant annet som nevnt i (14). Innholdet i tvistene kjenner ikke jeg.Etterkommere av Otte og Jon eide i samme gårder flere steder (Galgen i Bergen og Joranger, i alle fall).Jeg har fra NBL, 1. utgave, om Otte Rømer: ' Efter herr Svale arvet han også sjøhusene i gården Galgen i Bergen, og dessuten finner vi ham senere som eier av spredt gods i Trøndelag og Hålogaland.' Arven i Østfold etter Svale er først nevnt.Jeg har ingen hypotese om noen sammenheng mellom Benkestok og slekta til Gjertrud, kona til Otte.Derimot har jeg en hypotese om at etterkommere av Jon Hallvardsen Smør arvet etter Svale Ølversson nordafjells, f eks via Hallkjell Hallvardsson. Men den er spinkelt tuftet.Vigerust - du skriver i 'rapporten' om Torleiv Erlingsson: 'Hans kongelige embede i Nordlandene skyldes sikkert at slekta var derfra, og vi kan også regne med at slektas jordegods var omfattende. Det jordegodset i Nordlandene som Jon2 Benkestok arvet på skiftet i 1570, var sannsynligvis alt sammen arv fra slekten Oksehode.'Jeg synes vi skal åpne opp for muligheten av arv via kona til Torleiv, Ingeborg, og mor til Torleiv, hvem nå enn det var. Begrunnelsen er bla rettssaken i 1539.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Enig, vi må selvsagt holde denne muligheten åpen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Johs H Hammer

Er det noen som kan opplyse hvor Øren og Ørensgodset var lokalisert?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Jeg mener det må ligge på Helgeland et sted.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Johs H Hammer

Av NRR I s 57 går det fram at det var en rettssak mellom Inger Ottesdatter og Trond Benkestok om Meløy og Meløygodset, samt Øren og Ørengodset i 1539. Vi får anta det var en arvesak.LenkeSiden Svale Ølversson, den siste kjente felles forfar for dem, døde i 1350-årene, kan jo dette synes rart.Uansett hva årsaken til rettssaken kunne være, så synes jo den mest nærliggende hypotese å være at det gjaldt at en side (antakelig Inger til Austråt) hadde arvet noe den andre side (antakelig Trond Benkestok) mente seg bedre berettiget til. Begrunnelse for hyptosa er at Rømerne eide i Meløy og at Trond B. skrev seg til Meløy etter 1539.Konklusjonen må jo dermed være at det må være noe mer sannsynlig at Trond kom til Meløy-godset via Smør-arv enn via Oxe-arv.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Johs H Hammer

Det ligger et sted kalt Ørnes ikke langt fra Meløy. Det kan jo ha en tilknytning?Jeg har sett gjetninger, et sted, på at det kunne være i nærheten av Ørsta på Sunnmøre. I skiftet etter Trond Benkestok (DN VI nr 805) er det ca 10 våg med gårder fra Sunnmøre. Men av disse ligger bare Åm i Ørsta, så i så fall kan vel ikke Trond ha vunnet den saken??

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Johs H Hammer

I innlegg (20) lagde jeg en lapsus. Det var jo selvsagt ikke Svale, men faren Ølver, som var den sist kjente forfar.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Johs H Hammer

Premissene i (20) ble kanskje noe 'rufsete'. I tillegg til at et par feil snek seg inn i forhold til hva vi vet. Det var Inger til Austråt som var saksøker.LenkeSamt at Ølver, far til Svale Ølversson, var den nærmeste (kjente) felles forfar til partene i saken.I et forsøk på å 'lete seg bakover' fra Bergiut regner jeg med det kan ha betydning å søke å klarlegge hvordan arvegangen har vært.I skiftet etter Trond Benkestok (DN VI nr 805) framgår det at han hadde eid både i Valle og Bolga gårder i Meløy. I Bolga eide Elisabet Ottesdatter, så Rømerne eide i Meløy.Jeg skal ikke helt utelukke at Vincents Lunge og Trond Benkestok var i slekt via Oxe-ætt. Vincents Lunges farmors søster het visstnok Lucie Pedersdatter Oxe.Det er ikke for å pirke, men for å formulere en mer sannsynlig hypotese: Meløy-godset kom til Trond Benkestok via Ingeborg Ulvildesdatter og ikke via Torleiv Erlingsson.Når det gjelder gårdene Våg og Norvigen i Alstahaug, så er jo dette ganske sikkert arv etter Torleiv Erlingsson (jf inførslene i Aslak Bolts jordebok, s. 147).For de øvrige gårdene som Trond B.'s sønn Jon arvet i Nordland (noen gårder i Gildeskål, Beiarn, Bodø og Vesterålen), så har ikke jeg noe grunnlag for å formulere en begrunnet hypotese.Det hadde vært interessant å få kommentarer fra Vigerust på disse forhold.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Geir Aasmoe

Om (18): Øren/Øra har jeg alltid sett i forbindelse med gården Øysund (Øsund), nord i Meløy, på eidet/øra ut til halvøya Kunna. I Meløy bygdebok (bind 2, side 592) står at de sydligste bruk på matrikkelgården har vært kalt Øysund, mens de nordligste har vært kalt Øyra.Øysund var eid av Benkestok'ene, og er bl.a. nevnt i skiftet fra 1570.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Johs H Hammer

Til (24): Ja, det kan jo være en nærliggende mulighet.Ellers kan det sikkert framstå som et lite interessant spørsmål hvordan Meløy-godset kom til Trond Torleivsson (Benkestok). At det var via Berigut - eller hennes slekt - synes klart.Hennes bror Peder hadde antakelig gods i Rødøy og hennes søster Sigrid hadde i alle fall inntekter av Våg i Brønnøy.Så et visst omfang kan arven nordpå etter Torleiv Erlingsson og Ingeborg Ulvildesdatter ha hatt.Men for 'mysteriet' om hvor Smør-forfedrene og mødrene til Berigut 'hørte til', så vil ikke en avklaring av hvem Berigut arvet Meløy av spille særlig rolle.Jeg antar at Torleiv og Ingeborg bodde i Bergen, så lenge Torleiv var rådmann der.For 'mysteriet' kan kanskje forliket mellom Erik Ormssøn og Trond Benkestok om arv etter Magdalena Bagge, samt en 'analyse' av gårdene i skiftet etter Trond B. være til hjelp. Men det siste synes å være komplisert. Det er godt mulig at det første også er det, selv om dette skulle være Smør-gods.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.