[#47559] Giske og Bjarkøy: Miniseminar i Busevika i Ålesund

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Tore (245): Sjølvsagt har granskinga av Giske komme eit godt stykke vidare med Lars si greie oppsummering av dei ymse hypotesene dei siste 150-160 åra (ikkje minst av siste års ordskifte her). Synd at ikkje Finn Oldervik si frilledatterhypotese kom med, men denne sette han neppe fram før deadline var nådd.Leiv Magne (248): Ingen nye, til no ukjente kilder er lagt fram i stykket.Lars Løberg skal i alle fall ha stor takk for arbeidet sitt, sjølv om ingen av dei store spørsmåla har fått sine endelige svar. Kanskje får dei det aldri. For meg blir det sjølvsagt mykje enklare å skrive om arvegangen til Giske når eg kan forholde meg til Lars si oppsummering (og hans eigne, spretne hypoteser).Knut (249): Bjarne skreiv 'arffuinger', og det er vel ingen tvil om at han hadde ei rekke, potensielle arvingar, men tyder du dette som livsarvingar?

[Gjest Knut Hansen]

Hei.Finn (250), Jeg vil nesten gå så langt som til å si at om Helge arvet Bjarkøy, så arvet han også Giske. Når dette ikke har skjedd må det skyldes at Helge ikke kan arve Kristin, dermed kan heller ikke Erling Vidkunsson arve henne. Arvegangen viser at Bjarne Erlingsson dy disponerte Giske før faren, Erling Vidkunsson, er ikke dette en liten smule problematisk for deg? Du mener at Bjarne dy kom foran faren Erling Vidkunsson i arveklasse etter Erlings fetters datter. Hvordan?Bjørn (251), det spiller for så vidt ingen vesentlig rolle om det var livsarvinger eller andre lovmessige arvinger Bjarne hadde. Arvingene må uansett deles inn i hvilken posisjon de hadde til å ta arv. Når Helge i Bjarkøy har forrang på arv i Bjarkøy vil han også ha forrang på Giske, Helge kan dermed ikke avskrives som uekte og uten rett til arv etter Baron Bjarnes sønnedatter. Men for å svare mer direkte på spørsmålet, det er tolkningen av hvem Jon var som avgjør om arvingene var livsarvinger eller ikke. Dersom Jon var sønn av Bjarnes biologiske bror blir ordlyden ”mine arvinger” grensegang for hvem som hadde arverett. Når Jon ikke har samme arveklasse som Baronenes arvinger er det neppe nevøer som arver ham, dette inkludert Erling Vidkunsson. (nå er ikke jeg den som har tolket Jon som brorsønn av Bjarne, bare så det er sakt)MvhKnut

[Gjest Tore H Vigerust]

Til min opplysning om at Knut Hansen er omtalt flere ganger i Lars Løbergs nye artikkel, svarer Knut Hansen i innlegg 230:''Men det lover ikke godt å være utsatt for debatt uten å kunne forsvare uttalelser.''Det er nå engang slik at når en forfatter skriver en artikkel og omtaler andre debattanter, får disse ikke komme til ordet i den samme artikkelen. Selvfølgelig ikke. De får heller svare for seg f eks ved å forfatte tilsvarsartikler.Slike nye debattartikler kan vi samle til det kommende Giske-seminaret.

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

No kan Knut trøyste seg med at han er flatterande omtalt i Lars sitt stykke (s 66): 'De hyppigste debattantene har utvilsomt vært trådeierne Apelseth og Dale, som har lagt fram konstruktive hypoteser, mens Knut Hansen, Tromsø, og jeg sjøl har hatt rolene som skeptikerne, som har betvilt gamle sammenhenger og søkt å stille kildekritiske spørsmål til etablerte sannheter.'

[Gjest Finn Oldervik]

Til Knut (252)Helge i Bjarkøy kan godt vera ein son til ei syster av Bjarne. Døtre hadde også arverett etter foreldra og da kunne Helge verta eigar av ein part av Bjarkøy. Han kunne likevel ikkje arva Bjarne så lenge Erling var i live, ergo kunne han heller ikkje få noko av Giske.Påstanden din om at: 'Arvegangen viser at Bjarne Erlingsson dy disponerte Giske før faren, Erling Vidkunsson' forstår eg ikkje. Kanskje du kunne forklare påstanden nærare?

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

I 1344 opptrådde Erling Vidkunson for første gang som 'giskeherre', nemlig då han kjøpte garden og øya Humla av Ogmund Erikson, ein gard som blei liggande under Giskegodset i meir enn 300 år. Dette inneber ikkje at herr Erling eigde Giskegodset, men at han 'disponerte' det, slik Lars Løberg vil uttrykke det.30 år før, i 1314, hadde Erling Vidkunson også ei rolle i samband med Giskegodset, nemlig då han fikk kvittering på at somme av Bjarne Erlingson sine testamentgåver var mottatt av dei tilgodesette.Lars Løberg vil gjøre Erling Vidkunson i 1314 til ein slags testamentfullbyrdar, men etter Bjarne Erlingson sitt testament fra 1309 var han ikkje dét, men bare eitt av vitna. Kva var han så i 1314? Mitt forslag er at han var formyndar for giskearvingen framfor noken, Kristin Andresdatter.Då Erling Vidkunson i 1354 'testamenterte' Giske (Giskegard og noke til) til datra Ingebjørg må han ha eigd i vissa dette. Denne gåva var i samsvar med den avlidne sonen, Bjarne Erlingson den yngre, sin siste vilje. Det interessante her er at herr Erling tok atterhald, fordi det ikkje var visst at dei andre døtrene og mågane hans ikkje ville godta denne disposisjonen. I så fall skulle Ingebjørg få både tiand- og fjerdingsgåve i staden.Her er tvillaust enno mykje å tygge på.

[Gjest Finn Oldervik]

Har lest litt for å prøve å forstå kva Knut meiner med sin påstand om at Bjarne d.y. disponerte Giske før faren, Erling Vidkunnsson. Eg forstår at han siktar til det faktum at Erling måtte ha sonen, Bjarne d.y sitt løyve til å gje Giske til Ingeborg. Dette gjev Lars Løberg ein plausibel forklaring på i sin nye artikkel. Det var odelsloven som kom forstyrrande inn. Bjarne d.y. hadde naturlegvis odel på Giske på det tidspunktet og han måtte difor 'seia frå seg odelen' slik vi ville ha formulert det i dag.Av den grunn ser eg det som ein grunnlaus påstand å hevda at Bjarne d.y disponerte Giske før faren, Erling.Når det gjeld Kristin Andresdotter og arven etter henne, så er det ikkje noko stort spursmål. Kristin kunne ha døydd før farfaren og da ville arven (Giskegard) falla attende til Bjarne den eldre, og Erling som einaste brorson i live, ville også ha arva Giskegard, saman med resten av Giskegodset. Eg trur det ville ha gått same vegen med Giskegard også om Kristin hadde døydd etter Bjarne. Erling ville uansett vore næraste slektning på farsida hennar.

[Gjest Finn Oldervik]

Den tida eg dreiv og putla med litt matematikk, hugsar eg at eg ofte kasta meg over oppgåver som såg litt vanskelege ut med kompliserte og vanskelege tankerekkjer som oftast ikkje førte fram til løysinga. Derimot skugga dei for den enkle og logiske løysinga slik at ho vart vanskeleg, for ikkje å seia umogleg å få augo på. Eg har ein mistanke om det er det same som har hendt her.Både Bjørn, Lars og kanskje Knut har sett at her er noko som ikkje stemmer med rådande oppfatning av det gjekk føre seg i hundreåret mellom at Nikolas Petersson i Giske døydde i 1264 og fram til Erling Vidkunnson overlet taumane til andre. Men i forsøket på å laga truverdige løysingar har dei grava seg ned i kompliserte forklaringsmodellar, der nye personar både har vorte oppfunne og gamle har vorte teke livet av. Eg har jo sjølv delteke i denne prosessen.Eg er så fri å hevda at min forklaringsmodell gjev svar på dei fleste problem og spørsmål knytt til Bjarne sitt testamente og den vidare arvegangen i Bjarkøyætta.Oppsummert kan ein føra det slik;1. At Kristin var frilledotter til Andres Bjarnesson forklarar korleis Bjarne kunne ha full eigedoms- og disposisjonsrett til Giskegodset inkl. Giskegard i 1309 då testamentet vart utferda sjølv om han hadde ei sonedotter i live (som hadde arva Andres om ho hadde vore ektefødd)2. Vidare gjev det forklaring på kvifor Bjarne fann det naudsynt å gje Kristin denne store gåva i testamentet sitt. Om ikkje ville ho verta utan noko som helst av verdi frå farsslekta si, noko Bjarne var klar over.3. Det gjev også forklaring på korleis Erling Vidkunnsson kunne verta sitjande med heile arven etter Bjarne, sjølv om Bjarne hadde ei sonedotter i live. At brorsonen Jon ikkje fekk noko av arven kan lett forklarast med at han var Vidkunn sin frilleson.4. Knut sin påstand om at Bjarne d.y. disponerte Giske før faren ser eg på som grunnlaus.Hypotesen gjev likevel ikkje noko sikkert svar på kven Bjarne var gift med. Det kan godt vera Margrethe Nikolasdotter og helst er det henne. At Bjarne gjev nettopp Giskegard til sonedotra kan tyda på det. At Bjarne også gjev ei gåve til ei søsterdotter av kona må då tyda at Margrethe likevel hadde ei syster som soga ikkje nemner.

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Finn: Eg har stor sans for teorien din. Han er i alle fall like 'frekk' som min, og dette liker eg godt. Eg må likevel be om litt tenketid før eg tar til å hakke han i stykke og bitar...

[Gjest Knut Hansen]

Hei.Ja Tore (253) det er nok så, og uttalelsen var ikke så alvorlig ment. :-)Finn (255, 257), Erling får direktiv om hvem som skal ha Giske av sønnen, forståelig nok om kona til Andres Bjarnesson var tanta til Bjarne dy. Hvilken søster var Helge sønn av? Hvilken part av Bjarkøy arvet han? Hvorfor skulle Helge arve Bjarne når det var Kristin som satt med Giske? Hvorfor skulle Helge arve baronen og ikke Kristin? Hvorfor titulerer ikke Erling Vidkunsson seg med Bjarkøy om Helge bare hadde en bit av øya? I skiftet i 1490 finner vi både Øvergården og Nergården på Bjarkøy, dette indikerer at Erling satt med minst 2/3 av Bjarkøya ved sin død, han hadde da alle muligheter til å titulere seg med Bjarkøy noe han også gjorde, men ikke før etter at Helge i Bjarkøy var død. Og hvor finner du Kristin Andresdtr nevnt? Og så glemte du arven til Helge i Bjarkøy (punktene i 258).Bjørn (256), nå er du langt inne i fantasiens rekker, hvor ser du Kristin Andresdtr nevnt? Tyder ikke ”maktbruket” om Giskearven på at Erling gjorde det han kunne for å hindre etterkommerne i å tilbringe resten av historia i rettssaker? Hvorfor skulle Bjarne dy instruere faren om han ikke hadde eiendomsretten til Giske? For øvrig har jeg ikke nektet for at Erling arbeidet med avslutningen av testamentet, det gjaldt jo bare gaver tross alt. Resten av arven ble delt mellom arvingene til baronen. :-DOg Bjørn, ja vi skulle bare vist hvor mye som må tygges på bare på Bjarkøya, så hadde vi gitt opp. :-)MvhKnut

[Gjest Knut Hansen]

HeiBjørn, hvordan går det med boka, er den gått i trykken?MvhKnut

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Nei, boka er ikkje gått i trykken. Eg har utsett deadline til 1. september 2008. Dersom du vil at synspunkta dine skal komme med i boka må eg be om at du uttrykker deg i klartekst. Altså: Kva er DI, meir eller mindre grunngitte oppfatning av arvegangen?Gjetteleikar kan vere artige, men eg ser ikkje noke poeng i gjetteleikar når det gjeld norsk historie i høgmellomalderen.Du må skrive det du meiner, klart og uttrykkelig. Så lenge du ikkje gjør dette blir t.d 'Helge i Bjarkøy' ein slags fantasifgur.Ellers burde det jo no vere klart at Bjarkøyætta allereie på 1200-tallet var ei, for det meste, vestlandsk stormannsætt...Det nordnorske opphavet (eller veldet) ga ætta likevel ikkje slepp på, for Bjarkøy var langt meir enn bare eit 'adelsnamn'.

[Gjest Finn Oldervik]

Løberg hevder i artikkelen sin at; 'Det ble i debattene godtgjort at ikke bare Bjarne, men også Martin Erlingsson og Erling Vidkunnsson eidde gods på Nordmøre. De tre skulle i utgangspunktet representere tre ulike brorparter av det samme godset, ytterligere et indisium på at Erling Bondes kone var Andres Nikolassons søster med arvegods på Nordmøre og med forfedre på Giske'.Etter min meining er det på ingen måte godtgjort at Martin Erlingsson åtte gods på Nordmøre. Erling åtte truleg ikkje anna gods der enn det han hadde arva frå onkelen (Bjarne). Konklusjonen vert da at berre Bjarne av dei tre brørne frå Bjarkøy åtte gods på Nordmøre og dette måtte han ha arva etter sonen, Andres.Dette kan like godt vera eit indisium nettopp på at Andres si mor var Margrethe Nikolasdotter.

[Gjest Knut Hansen]

Hei.Skøyer du Finn?Og kona til Andres, Finn, var hun Kristin Toresdatter?MvhKnut

[Gjest Finn Oldervik]

Andres hadde inga kone, berre ei frille. Det er ikkje muleg å avla ei frilledotter med ei kone i lovleg ekteskap.

[Gjest Knut Hansen]

Hei.Jeg gir opp å forklare deg Finn at du mangler flere kilde nevnte personer i arverekka di, mens du insisterer på at ikke nevnte personer har levd og att på til gir dem nøkkelroller. Helge i Bjarkøy satt på Bjarkøy FØR Erling Vidkunsson, det kunne han ikke gjøre om Erling var arvingen til baronen. I tillegg, ”arvingen til baronen” står i grell kontrast til baronens egne ord ”mig och mine arffuinger”.Bjørn (262), jeg har da vært temmelig klar i talen så langt!? Jeg har vært nødt til å gjøre Helge i Bjarkøy til kjepphest for å vise at den gamle arverekka ikke holder, at Finn i de siste innleggene insisterer på at Erling Vidkunsson arvet baronen Bjarne Erlingsson Bjarkøy viser med all tydelighet at det å komme med nye navn i ei slekt og ei arverekke (i en debatt) er som å skvette vann på gåsa, gamle sannheter står og nye opplysninger blir mer eller mindre elegant oversett eller avfeid.. For øvrig var det vel greiest å få utsatt trykkingen av boka til du hadde fått flere opplysninger, noe du vel anser at du har gjort?MvhKnut

[Gjest Finn Oldervik]

Knut, eg undrast korleis du kan vera så sikker på at Helge 'i Bjarkøy' kan tilhøyra Erling Bonde si slekt. Var det Helge sjølv som omtala seg som Helge 'i Bjarkøy' eller var det skrivaren? Eg er heilt samd med Bjørn i at Helge like godt kan vera ein ombudsmann for Erling, eventuelt Bjarne som at han sjølv tilhøyrer ætta. Eg går ut frå at du ikkje har kjeldebelagt Helge sitt patryomonikon, eller kanskje sat Helge med gods som tvillaust tilhøyrde Bjarkøyætta? Om du kan leggja fram slike prov, så vil du bli teken meir seriøst.Når Bjarne snakkar om 'seg og sine arvingar', så er det ei frase som vert nytta ved alle slike høve, og kan ikkje tilleggast nokon vekt. Dessutan hadde Bjarne sjølvsagt fleire arvingar enn Erling. Haken var berre at Erling var den fremste i rekkja av desse arvingane. Men om Erling døydde før Bjarne, så stod det sjølvsagt andre klar til å overta arven.

[Gjest Finn Oldervik]

Er det dette som er din Helge kanskje Knut? Det var jo ikkje uvanleg at ombodsmennene vart skuldig herren sin pengar. Helge Kvasse var ikkje snauare enn han betalte med ein gardpart og denne gardparten låg ved nordenden av Tjeldsundet, eller Sandtorgstraumen som det også heiter i nord. Denne låg jo slett ikkje langt frå Bjarkøy og enda nærare Trondenes. At dermed Helge kunne vera ein slektning av Erling og ombudsmannen hans for Bjarkøygodset i nord held eg for svært truleg. Eg held det difor som sannsynleg at Helge Hvasse er identisk med Helge i Bjarkøy.Men kven som er herren er det ikkje tvil om!B I s. 142, nr. 163 Sammendrag: Agmund Prest paa Throndenes og Ivar Lagmand paa Halogaland bevidne, at de i Oddshus i Vaagen saa Helge Hvasse betale Hr. Erling VidkunssönDato: 8 Mai 1321. Sted: Vaagen. Brevtekst (fra den trykte utgaven): Ollum monnum þæim sem þetta bref sea eða h/oe/yra, sænda Ogmundr prestr a Þrondarnese ok Jwar loghmaðr a Haloghalande, Q. G. ok sina, yðr se kunnikt. at vit varom þar i hia i Oddzhusum i Vaghom a friadaghen nesta æptir kross messo vm varet anno domini millesimo, trescentesimo, vicesimo primo. er Hælgi huasse lauk herra Ellingi Viðkunnar syni með handa t/oe/ke spannzlæighu iarðar i Sandtorghe j sakar/oe/yri þan sem Hælgi var honom skylldugr, frialsa ok væðeslausa firir huærium manne. Ok til sanz vitnisburðar sættom vit okor insigli her firir.

[Gjest Knut Hansen]

Hei.Finn (267 og 268), jeg forstår at Bjarkøy er ett fremmed eksotisk land langt borte fra Giske, med sære skikker og regler som ikke er mulig å gjenfinne andre steder i Norge.Hvor mange Giskeherrer som var tjenere under ”lendmenn” i andre perifere steder av landet er merkelig nok ikke ett tema, muligens fordi lendmenn var øverste overhodet på Giske. I et innlegg i en av debattene som omhandler Bjarkøy-ætta beskrev Bjørn lendmennene som admiraler med ansvaret for flere skip. Blant ”admiralene” var Erling Ivarsson bonde i Bjarkøy, han hadde altså ansvaret for flere skip som følge av at han var øverste overhode på Bjarkøy. Erling ble etterfulgt av sønnen baron Bjarne Erlingsson i Bjarkøy, også han hadde samme ansvaret for å stille en flåte med skip til disposisjon for kongen (barontittelen overtok for lendmannstittelen). Baronen Bjarne Erlingsson i Bjarkøy ble etterfulgt av Helge i Bjarkøy. Etter Helge kom ridderen Erling Vidkunsson (barontittelen var fjernet, ridder var høyeste tittel). Erling Vidkunsson brukte tittelen i Bjarkøy første(?) gang i 1338, da var Helge død.Spørsmålet blir nå, er det sannsynlig at tituleringen i Bjarkøy var brukt av en tjener. Til sammenligning kan det spørres, hvor mange var titulert ”i Giske” og var tjenere.Finn, det er lite hjelp i å spørre hva som er ”min” Helge i Bjarkøy, du må identifisere ”din egen” Helge i Bjarkøy. Hva er det som tilsier at Helge Hvasse er identisk med Helge i Bjarkøy? Hvorfor er han ikke identisk med Helge i Øyngilsdalen?For øvrig er det flere personer som ikke er kartlagt i forbindelse med Bjarkøy-ætta, Ragna Jonsdatter, Erling unge, Ragna Martinsdatter osv. alle disse har potensiell arverett til Bjarkøy-gods. Var de uekte hele gjengen? (avhengig av tolkning kan også Sigrid/Øygerd ha hatt arverett). Ragna Jonsdtr og Ragna Martinsdtr kan vel ha navnet sitt fra Ragna Bjarnesdtr dattera til Bjarne Mårdsson?MvhKnut

[Gjest Finn Oldervik]

Knut (269)Med nokre få unntak har eg prøvd å halda meg til Giske og Bjarkøyætta sitt tilhøve til Giske og Giskegodset. Det verkar som du blandar saman arveretten til Giskegodset og Bjarkøygodset. Dette er to heilt ulike problemstillingar. Giskegodset kom heilt sikkert (etter mi meining) til Bjarkøyætta gjennom Bjarne Erlingsson sin son Andres. Så lenge Bjarne ikkje hadde eigne livsarvingar og så lenge han hadde brorsøner i live, så ville brorsønene, (eller i dette tilfelle brorsonen Erling Vidkunnsson)utelukka alle andre frå arv kva gjeld Giskegodset.Om du kan prova at andre enn Erling Vidkunnsson og etterslekta hans frå Bjarkøyætta hadde arva noko av Giskegodset, da har du prova at Bjarne hadde fleire brorsøner enn Erling i live då han døydde. Så lenge du ikkje kan det, då kan du heller ikkje hevda at Bjarne hadde fleire brorsøner enn Erling då han døydde.Noko heilt anna vert spørsmålet om kven som arva Bjarkøy og Bjarkøygodset etter, til dømes Erling Bonde. Der var nok Erling Vidkunnsson langt frå den einaste arvingen. Riktig nok arva han heile parten til farbroren Bjarne og truleg det meste av godset etter faren, men vi han vel ikkje vera heilt sikre på at han ikkje hadde systre. Også Martin kunne ha døtre som førte slekta vidare, men her står det nok enda att ein god del kartlegging som du skriv. Det er kanskje heller ikkje opplagt at Bjarne , Vidkunn og Martin ikkje hadde systrer, skjønt seksdelinga av Senja tyder kanskje på det motsette?

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Med eitt, ørlite unntak ser det ikkje ut til at Giskegodset på Sunnmøre 'skalla av' før eit stykke ut på 1400-tallet. Sunnmørsdelen av Giskegodset kan, då Bjarne Erlingson døydde, ha vore på kring 3000 månadsmatbol (kring 750 bønder eller 6000 menneske).Litt av sunnmørsgodset blei testamentert vekk, men noke meir ser ut til å ha komme i eiga til den ætta som oftast blir kalt Synnesætta (Synesætta). Eldste mannen i denne ætta heitte Jon Bårdson (nemnt 1429), og ein del av jordegodset hans kan ha vore eldre giskegods (Synes, Søvik, Austrem m.m).Jon Bårdson kan også ha hatt jordegods på Nordmøre, og kanskje kan han knyttast til Aspeætta.Eg har tenkt meg at Synnesgodset på Sunnmøre kan ha vore eit 'klientgods' i høve til Giske, dvs eit gods som giskeherren hadde gitt til ein 'klient', t.d ein lokal godsstyresmann. (Garden Synes ligg svært strategisk til for å verne Giske.) Kanskje kan det tenkast at Synnesætta var ei frillegrein av Giskeætta. Synnesgodset kan neppe ha vore større enn 100 månadsmatbol.Jordeigedomssoga tilseier altså at Giskegodset på Sunnmøre gikk udelt fra Margrete Nikolasdatter og utetter til første halvdelen av 1400-tallet. Altså er det svært lite som tyder på at Bjarkøyætta hadde noke med dette godset å gjøre før Bjarne Erlingson ekta Margrete Nikolasdatter. (Dette vil sjølvsagt gjøre Lars Løberg sin hypotese til nær inkjes.)

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Jon Bårdson 1429: [url="http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=725&s=n&str=>LenkeJon Bårdson 1422: LenkeJon Bårdson 1490-1500:

[Gjest Knut Hansen]

Hei.Finn (270) første linje. Her er det at vi skiller lag i oppfattelsen av hva som er hva. Jeg ser Bjarkøy-ætta og Giske-ætta som samme sak.Martins eiendomsoppkjøp på Møre ville gått i glemmeboka om det ikke var for diplomet som viste at det var nødvendig for kirka å få bekreftet at det ikke var arvet/odels-gods som var gitt til kirka. Denne problemstillingen kan bare oppstå om Martin faktisk hadde arvet Møregods.Erling Vidkunsson eide gods på Nordmøre, Sunnmøre og noen gårder i nærheten av Giske, i tillegg til sjettedelen av Senja og noen andre gårder i Bjarkøytraktene, enkleste vei for denne godsmengden er som arv fra faren Vidkun. Vidkun sjøl var bosatt i Oslo Bispedømme, her var han neppe jordløs, men det er ikke gjort rede for eiendommer her.Bjarne Erlingsson eide noe Giske-gods, noe gods på Nordmøre, Sunnmøre, og i opplandene som det kommer frem i testamentet, i tillegg må det antaes at han eide noe Bjarkøy-gods.Om antakelsen om delingen av Bjarkøygodset er noenlunde rett, at godset først var delt i to og at ene halvdelen ente opp hos Erling Ivarsson, må det også forventes at Bjarne og Martin eide hver sin respektive sjettedel på lik linje med Vidkun.Sunnmørsgodset kan antakelig godskrives arv, bl.a. fra Arnmødlingen Jon Arnesson og søstera til sunnmøringen Jon Drumba. Det kan vel forventes å finne arv i disse traktene (Sunnmøre) hos alle tre Erlingssønnene.Et problem nå ser ut til å bli å forklare Nordmørs-godset og Giske-godset, og finne ut hva som var Giske-gods før Erlingssønnenes inntog.Kristin Toresdatter forklarer Giske-gård, men ikke resten av Giske-godset.Om Erlingssønnenes mor brakte arveretten til Giske med seg forklarer det derimot hvordan det har seg at Erlingssønnene eide Nordmørs-gods og Giske-gods.Eiendommene på Østlandet er det ingen noteringer om hvor det ble av, og heller ikke hvor det kom fra.Slik jeg ser det blir arverett på Giske også arverett på Bjarkøy og vise versa i leddene etter Erlingsønnene.MvhKnut

[Gjest Finn Oldervik]

Takkar Knut for greitt, men sjølvmotseiande innlegg nr. (273). Eg set pris på desse innlegga dine fordi eg får høve til å utdjupa mi eiga hypotese om korleis det heile hang saman.I andre avsnittet i innlegget ditt skriv du om Martin Erlingsson og dei tre gardane han gjev til Hallvardsprebendet. Det går altså tydeleg fram av brevet frå 1298 at dette er gods som Martin har kjøpt, noko som vert stadfest av Gyda. Vidare vert det opplyst at kjøpet er gjort i Nidaros. Haken ved dette er at vi ikkje veit kvar desse gardane låg. Når brevet er stila til Bjarne Erlingsson og sunnmøringane, så er eg ganske viss på at desse gardane måtte liggja der, trass i at dei ser vanskelege ut å identifisera i dag.I sjette avsnittet hevdar du at Sunnmørsgodset truleg kan godskrivast arv frå Arnmødlingen Jon Arnesson og systra til Jon Drumba. Vidare; ”Det kan forventes å finne arv i disse traktene (Sunnmøre) hos alle tre Erlingssønnene” (sitat slutt).Spørsmålet mitt vert da; Er det ikkje rimelegare å tru at i og med at Martin eventuelt hadde arva gods på Sunnmøre, så såg kyrkja det som viktig å opplysa om at dei tre gardane som Martin hadde gjeve til kyrkja var kjøpegods og ikkje ein del av ein eventuell ”Sunnmørsarv” (som det kunne vera odelskrav på). Det må då verta temmeleg toskute å opplysa Sunnmøringane om at Martin eventuelt hadde kjøpt gods på Nordmøre. I så fall var vel Nordmøringane nærare til å motta ei slik opplysning.Konklusjonen min her vert altså at det ikkje finst fnugg av prov på at Martin åtte gods på Nordmøre. Eg kan heller ikkje sjå at Vidkunn Erlingsson står oppført med Nordmørsgods nokon stad. Den einaste av dei tre brørne som tvillaust åtte Nordmørsgods var Bjarne. Dette går tydeleg fram av det mykje omtalte testamentet hans og dette måtte han ha arva etter sonen og at det dermed opphavleg kom frå Giskegodset..I neste generasjon er det ikkje tvil om at Erling Vidkunnsson eig Nordmørsgods (Sjå m.a. debatten om Erlend Serksson). Etter min meining kan det heller ikkje vera tvil om at dette er arv etter farbroren, Bjarne. Nokon annan frå Bjarkøy-ætta kan eg ikkje sjå har eigedomsrett til slikt gods.Eg skulle også gjerne visst kven andre av Bjarkøyætta enn Erling og etterslekta hans som åtte Giskegods, slik du hevdar i niande avsnittet?Vidare hevdar du at ei Kristin Toresdotter (konstruert kone til Andres Bjarnesson Min merknad) forklarar korleis Giskegard kunne koma til Erling og hans etterslekt, men ikkje resten av Giskegodset.Ja, er du så sikker på ei slik forklaring. Om Bjarne hadde odelen, så var det også ein odelsmann som følgde etter han. Denne odelsmannen var Erling Vidkunnssson. Dette er ei problemstilling som også Lars Løberg drøftar i den ferske artikkelen sin og han konkluderer med at om Bjarne skulle gje bort Giske til sonekona, så måtte i tilfelle Erling Vidkunnsson seia frå seg odelen først. Også dette problemet vert eit anna om Bjarne hadde arva Giskegard etter sonen. Om det var tilfelle ville ikkje Erling kunne ha hevda odel og Bjarne stod fritt til å gje bort eigedomen (noko han da også gjorde, men til Andres si frilledotter, Kristin). Teoretisk kunne Erling ha godteke den tenkte gåva til den like tenkte Kristin Toresdotter i og med at han var til stades då testamentet vart utferda. Men som du seier, dette løyser ikkje problemet med å forklara korleis resten av Giskgodset kom i hendene på Erling Vidkunnsson.Også Lars Løberg får problem med å forklare dette tilhøvet med hypotesa si i det nyutgjevne festskriftet til Weidling. Også Lars må bruka den konstruerte Kristin Toresdotter for å forklara korleis Giskegard kunne koma i eiga til Erling V. I tillegg har heller ikkje han nokon løysing på korleis Erling kunne verta eigar av resten av Giskegodset. Eg kan heller ikkje sjå at han har drøfta denne problemstillinga i særleg grad.Konklusjonen min står fast, og eg har vorten meir og meir sikker på at mi hypotese er den einaste som kan stå seg, nettopp fordi ho gjev ei truverdig forklaring på alle tilhøve som er kjend, knytt til eigedomstilhøva vedrørande Giske og Giskegodset i tiåra før og etter år 1300. Med denne hypotesen treng vi verken å dikta opp ikkjekjeldebelagde personar eller fjerna nokon for at forklaringa skal verta truverdig.Dei fire hypotesane som Lars presenterer må alle vrakast, då ingen av dei gjev ei fullverdig forklaring på kva som hende med Giskegodset på den tida det her dreier seg om.

[Gjest Knut Hansen]

Hei.Akk ja. Finn, du må mer enn gjerne kalle din løsning for korrekt utført, ja til og med helt rett. Hadde jeg vært like sløv med å prøve å forklare arveforhold som deg, så hadde jeg ansett meg ferdig med Bjarkøy-ætta for lenge siden. Jeg har stilt spørsmål innpakket i annen tekst tidligere for at du skulle få anledning til å forklare sammenhengen, forklaringene som har kommet har ikke forklart noe i det hele. Jeg skal derfor stille ett enkelt spørsmål til slutt.Hvordan eller hvorfor tar Erling Vidkunsson all arv på Giske alene?MvhKnut