Gå til innhold
Arkivverket

[#47559] Giske og Bjarkøy: Miniseminar i Busevika i Ålesund


Gjest Bjørn Jonson Dale
 Del

Recommended Posts

Gjest Knut Hansen

Hei.Baronen Bjarne Erlingsson kunne ikke arvet kona, Margrethe, uansett hva hun ville ha arverett til.Bjarne og Margrethe hadde mer enn ett barn sammen, dette er eneste forklaring på at det ikke er nevnt en eneste gård i Bjarkøyas nærområdet i Testamentet. Det er heller ikke nevnt hva som skjedde med godset i opplandene etter at tjenerne hadde fått sitt etter ett år. Dette godset har da rimeligvis også gått over til å bli arvegods for etterkommerne, barn/barnebarn. (Det henger litt tynt foreløpig, men ett barnebarn, og det er så langt jeg kan gå her).Eneste mulighet Bjarne da har for å kunne tildele Kristin Giskegodset er om han satt med det selv, uavhengig av ekteskapet med Margrethe. Dermed skulle i alle fall Kristins identitet gi seg selv (tror jeg), og som jeg nevnte i debatten om Martin Erlingsson Lenke (innlegg 44, andre avsnitt), - er de personene som er navngitt som arvinger i testamentet, utarvinger uten mulighet til å ta arv etter Bjarne eller Margrethe om de ikke ble tildelt det.MvhKnut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Jonson Dale

Eg har ikkje påstått at Bjarne Erlingson arva Margrete.Når korkje du, Knut, eller Lars (Løberg) vil ut med språket, men bare legg fram negasjonar er det ikkje lett å diskutere med dokke. Dessutan er det svært lite i denne saka som 'gir seg sjølv'.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Stein Arne Fauske

Eg er samd med Jo Rune (15). I tillegg til å gå igjennom dei tre kjende avskriftene av testamentet, bør vi også samanlikne dei ulike avskriftene av 'Om Norgis Rige'. Eg har diverre ikkje Storm si utgåve for handa. Er det nokon som kan gi opplysningar om dei ulike avskriftene? Er der gjort forsøk på å lage eit stemma over dei ulike avskriftene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Løberg

Storm har forsøkt å gjengi de ulike variasjonene teksten, men Jo Rune mener åpenbart at det fortsatt kan være mer informasjon å hente her.Jeg forstår for så vidt frustrasjonene til Bjørn, men det er jo derfor vi trenger et seminar/symposium. Det er lite som gir seg sjøl her, og det er grenser for hvor langt en kommer med å diskutere slikt i dette forumet. Her må det stilles krav til lengre ressonnement, men det er samtidig for lite konkret til å skrive fagartikler over. Men la meg i hvert fall legge fram ett problem:Giskeherren dør i 1265 og etterlater seg iht Magnus Lagabøters saga en datter Margrete. Bjarne Erlingsson skrives til Giske allerede 1273, og er i hvert fall senere gift med en Margrete. Her er det lett å legge to + to sammen.Problem 1: Hvorfor nevner Bjarnes testamente en søster av Margrete mens Magnus Lagabøters saga tilsynelatende mener at hun er enearving?Problem 2: Hvordan kan Bjarne tilsynelatende disponere over Giske fritt 1309 dersom dette var Margretes odel og ikke hans egen?Jeg synes ikke at det på dette grunnlaget går an å si at det er uproblematisk at Bjarne var gift med giskearvingen. Det må i hvert fall kunne gis overbevisende forklaringer på de to nevnte problemene. Jeg kjenner noen slike argument, men ikke tilstrekkelig mange til at jeg er overbevist hverken i den ene eller den andre retningen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Jonson Dale

1: Sigrid/Øygerd treng ikkje å ha vore Nikolas sitt barnebarn.2: Bjarne Erlingson disponerte bare over ein del av godset gjennom testamentet i 1309, og ikkje meir enn han kan ha fått i gave av Margrete.Er det no slik å forstå at Margrete Nikolasdatter skal vere mor til Bjarne Erlingson? Det trur eg kronologien forbyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Løberg

Nei da, Margrete er slett ikke mor til Bjarne. Derimot er det mer enn en ting ved arvegangen her som tyder på at Giske var Bjarkøyættas rette odel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Hansen

Hei.Bjørn (innlegg 31), punkt 1. ordleggingen tyder på kilde Reg.Nor. og Dip.Nor. der ordlyden er at Margrethe hadde en søsterdatter.I arvesammenheng er det revnende likegyldig om Nikolas befinner seg i anetavla til søsterdattera all den tid det er Margrethe og ikke er Nikolas som blir arvet.Men A. P. Beyer kaller henne Bjarnes søsterdatter, og dersom Bjarne var morbroren hadde hun rimeligvis ingen arverett til Margrethe.A. P. Beyer kaller også Jon for Bjarnes brorsønn, han sidestilles dermed med Erling Vidkunsson ang. arv.Her må det avklares hva som er rett, og ikke velge minste motstands vei uten begrunnelse.--Siden Bjørn etterlyser mer konkrete opplysninger, ett større dilemma: I debatten om Erling Vidkunsson (45242) avviste Bjørn (Jonson Dale) at Arne Eriksson (som var medeier i sjettedelen i Senja i 1367 (DN b.I s.302, Nr: 394)) var etterkommer av Erling Vidkunsson, på bakgrunn av det prøvde jeg å spore opp en rekke som tillot arv der det ble eie i felleskap med Erling Vidkunsson. Snodig nok resulterte det i at Erling har en likestilt medarving, altså en bror. Og han heter ikke Jon. (og for sikkerhets skyld, det kommer ikke argumentasjon på dette, her!)--Bjørn og Leiv Magne (innleggene 27 og 28), Nei, hun gir seg ikke selv uten argumentasjon, men noen detaljer for en argumentasjon (som jeg ser det) ligger ganske åpent.--Nå håper jeg at frustrasjonen til Bjørn letner noe, for Erling har ingen mulighet til å arve Bjarne i ”ensomhet”, selv uten Bjarnes og Martins etterkommere. :-)MvhKnut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Jonson Dale

Eg ser at Absalon (avvskrift A) kaller Sigrid Bjarne si søsterdatter. Kanskje er då denne dama ute av bildet? I alle fall Øygerd...Eg må bare repetere det som er den mest sannsynlige arvegangen: Margrete Nikolasdatter var eineeigar til 'Giske', Giske og Giskegodset, då ho ekta Bjarne Erlingson. Ved ekteskapsinngåinga og/eller ved testamentet sitt kan ho ha gitt han ein god del jordegods, som han så kunne disponere fritt i sitt eige testament, t.d garden Giske med tilliggande herligheter. Dette godset kunne han så sjølv gi vekk, t.d til sviger- eller sonedatra Kristin.Andres Bjarneson må ha arva mora, Margrete, og sidan arva Bjarne denne sonen. Då Bjarne døydde i 1313 kunne brorsonen hans, Erling Vidkunson, arve farbroren.Likevel: Det er eit spennande spørsmål kven denne Kristin var, ho som fikk krona i juvelen i kraft av Bjarne Erlingson sitt testament. Var ho datter av Andres Bjarneson eller enka hans? Kan det tenkast at Erling Vidkunson først var gift med Kristin? (I så fall kan ho ikkje ha vore datter av søskenbarnet hans, Andres Bjarneson.)Somme har spekulert på om Kristin kunne ha vore datter av Erling Vidkunson sin (seinare) svigerfar, Tore Håkonson eller Biskopson. I så fall kan Erling Vidkunson ikkje først ha vore gift med Kristin og så med søstra Elin Toresdatter.Ellers hadde Bjarkøyætta odel til Giske, i vissa 'haugodel', for denne ætta stamma også fra lendmannen Arne Arnmodson på Giske først på 1000-tallet, og arnungane i Bjarkøy og arnungane på Giske kan godt ha blanda seg sidan den tid...Den aller siste arnungen på Giske, Margrete Nikolasdatter, kan ha døydd ugift og barnlaus. Spørsmålet blir då: Kven sto nærast til å ta over dei veldige eigedommane ho etterlet seg. Kan det ha vore Bjarne Erlingson? I så fall: Korfor og korleis? Og vidare: Korfor fann han seg ei kone av nett dette namnet, Margrete...Den som vil hevde at Bjarne Erlingson ikkje var gift med Margrete Nikolasdatter av og til Giske må legge fram meir enn slike luftige 'muligheter'. Til no har eg ikkje sett eller blitt opplyst om anna enn slike, hypotetiske muligheter. Dette er lite å bygge på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Løberg

Retorikk er en vitenskap i seg sjøl, og en skal ha respekt for gode retorikere. Men det er vel ikke akkurat god retorikk i det avsluttende spørsmålet: Korfor fann han seg ei kone av nett dette navnet.... Av alle forskjellige omstendigheter som spiller inn ved en ekteskapsinngåelse - det være seg i nåtid eller middelalder - så er vel fornavnet den desidert minst viktige. Og Margrete Nikolasdatter hadde ikke akkurat copyright på fornavnet sitt.Bjørn kan godt mene at det er både søkt og luftig å antyde at Bjarnes Margrete ikke samtidig car Nikolas' Margrete, men det finnes ingen kilde som entydig sier at hun var begge deler. Det må følgelig argumenteres for og mot begge mulighetene. Og den forklaringen som Bjørn baserer seg på - en testamentgave som vi ikke har belegg for - holder ikke spesielt mye vann.Vi kan være enige om at Bjarne disponerer Giske fritt 1309. Det kan han ikke gjøre dersom det er en testamentgave og det samtidig er andre som har odel til Giske, jamfør f.eks. Cecilia Isaksdotters tre ulike gavebrev om samme gods - framprovosert for å nøytralisere odelsberettigede. Inntil annet kan legges fram, er jeg tilbøyelig til å mene at Giske 1309 var Bjarnes egen odel. Og i så fall var han nok ikke gift med Margrete Nikolasdatter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Nå skal ikke jeg late som jeg kan eller vet noe om de spørsmålene som er drøftet på denne tråden. Jeg tillater meg likevel å stille et spørsmål som jeg går ut fra at kan besvares enkelt av de som har arbeidet med disse spørsmålene.Er det uomtvistelg bevist at Nicolas (og/eller Margrete) hadde eiendoms- og disposisjonsrett til Giske? Om så ikke er tilfelle kan jo Bjarne likevel være gift med Margrete Nicolasdotter, samtidig som han eventuelt kan ha odelen til Giske selv når han går inn i ekteskapet. Med andre ord så behøver ikke det ene å utelukke det andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Stein Arne Fauske

Dette vert fort svært komplekst, noko som berre understrekar behovet for eit seminar/symposium om Giske/Bjarkøy. Eg er samd med Løberg (30). Det er ikkje sikkert vi kjem særleg mykje lenger her på DA. No har ulike problemstillingar kring Giske/Bjarkøy vorte diskutert i fleire ulike trådar. Eg er redd berre eit fåtal greier å henge med i svingane, til det vert innlegga for korte og springande. Målsetjinga med eit seminar, bør sjølvsagt vere ein eller fleire artiklar. Dette er etter mi meining, den best moglege vegen å gå for auka kunnskap om arvegangen til desse adelsgodsa, og generelt om norske adelsgods i høg- og seinmellomalder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jo Rune Ugulen

Eg må seia meg samd med både Lars og Stein Arne, i at det er lite truleg at det er mogleg å koma stort lenger her på dette forumet, og at det er trong for eit seminar. Eit slikt seminar må derimot planleggjast betre enn kva som til no har vore gjort.Stein Arne: Eg har Storms utgåve, men ikkje lett tilgjengeleg. Bøkene mine er pakka ned og fordelte på omlag 50 kassar, som igjen står tre forskjellige stader. Kva for kasse Storms utgåve av Om Norgis Rige er i, har eg ikkje lyst til å finna ut av. Såleis kan ikkje eg hjelpa deg på ståande fot med kva handskrifter av Om Norgis Rige som er aktuelle. Men dei fleste handskriftsignaturane står nok hjå Storm. Det spørs likevel om ikkje det er trong for ein tur til København for å kontrollera dei, ettersom det i utgåva neppe står kva side i handskriftene den aktuelle teksten står. Dessutan må ein nok også her både på Den Arnamagnæanske Samling og Det Kongelige Bibliotek. Kan henda også Rigsarkivet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Løberg

Det arrangementstekniske behøver ikke å være alt for omfattende. Tore Vigerust har jo allerede lovet å bidra med de ulike avskriftsvariantene av testamentet, og en burde selvsagt sende en fact-finding-mission for å studere avskriftene av Om Norgis Rige, men Storm redegjør så vidt jeg kan se for alle tekstvariasjonene. Det gjør derimot ikke Harald Beyer, for de som måtte sitte med hans utgave. Jeg forutsetter videre at Bjørn redegjør for den tradisjonelle oppfatningen, han har jo allerede skrevet et manus som kan legges til grunn for en diskusjon. Jeg drar gjerne en bit om arveretten og hvordan den kommer til anvendelse her, og så får det være et åpent spørsmål om vi også bør knytte til oss en heraldiker - Anders Bjønnes kan, men ikke før over sommerferien - og en ekspert på jordeiendomshistorie, f.eks. Jo Rune eller Tor Weidling eller begge to. Det bør imidlertid legges opp i et format hvor folk melder seg på i forkant slik at vi vet at vi har et titalls motiverte deltagere.Jeg foreslo opprinnelig mai måned, men nå har to måneder gått uten at forberedelsenen er kommet i gang. Det kan således synes mer naturlig å ta det en av de siste helgene i august, men her må det involveres lokale krefter for de praktiske bitene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Jonson Dale

GISKEARVENI 1264 døydde giskeherren og lendmannen Nikolas Peterson, niande ættleddet i mannslinja etter lendmannen Arne Arnmodson på Giske. Nikolas etterlet seg bare eitt ektefødd barn, datra Margrete. I soga om Magnus Lagabøte omtalte forfattaren, Sturla Tordson, Margrete Nikolasdatter som ”beste giftet” i Norge, både fordi ho var fager og ”den mest høgborne og rikaste jomfrua i heile riket”. Seinast i 1276 var Bjarne Erlingson blitt giskeherre: Biarne j Giszka. Bjarne Erlingson var lendmann, men fikk tittelen baron i 1277. Då han skreiv testamentet sitt i 1309 var kona hans, fru Margrete, daud, seinast i 1307. Det er liten grunn til å tru at Bjarne si kone Margrete ikkje var lik Margrete Nikolasdatter, einearvingen til Giske og Giskegodset. På denne tida kunne ikkje ektemakar arve kvarandre, men dei kunne gi kvarandre gaver av eit visst omfang, nemlig tiandedelen av det dei hadde arva og fjerdelen av det dei hadde skaffa seg på eiga hand. Ved ekteskapsinngåinga kan Margrete ha gitt Bjarne 1/10 av Giskegodset, og omvendt kan Bjarne ha gitt Margrete 1/10 av godset han eigde, t.d noke av Bjarkøygodset på Hålogaland. Bjarne og Margrete hadde minst eitt barn som nådde vaksen alder, sonen Andres Bjarneson. Andres er nemnt bare éin gang, nemlig i faren sitt testament fra 1309, men då som daud. Om han overlevde mora er ikkje kjent.Andres hadde vore gift, og med den ukjente kona si hadde han minst eitt barn, Kristin Andresdatter. Kristin levde i 1309. Etter testamentet skulle ho få Giske med alt som låg til (øya og garden Giske, Havstein, Furkenholmen og Erkne, kanskje Valderøya med) samt gardane Runde og Goksøyr, eller heile øya Runde. Denne gava svarte i det minste til 90 månadsmatbol (150 dersom Valderøya følgte med). Bjarne Erlingson eigde dette, mest trulig fordi han hadde fått hovedgarden Giske i tiandgave av fru Margrete. Ved å gi han Giskegard både viste ho og skaffa ektemannen respekt. Det sto age av herren til Giske. Statsmannen, baronen og giskeherren Bjarne Erlingson døydde i 1313 på ei sendeferd for kongen til Skottland. Han kan då ha vore kring 65 år gammal. No skulle arven delast og testamentet fullbyrdast. Kven var arvingar? I første rekke barna hans. Hadde Bjarne Erlingson barn i live i 1313? Svært trulig ikkje, fordi vi då burde ha funne dei mellom testamentvitna i 1309, som vi ikkje gjør; ein annan familie dominerte derimot dei åtte vitna, som vi skal sjå.Dersom det ikkje var barn i live kom barnebarna inn som arvingar. Vi kjenner eitt barnebarn, Kristin, som farfaren peikte ut til framtidig giskefrue i testamentet sitt. Kristin kan ha hatt søsken, men ikkje noken bror, for i så fall måtte det bli han som skulle få hovedgarden etter farfaren sitt testament. Det er ellers lite likt til at Kristin hadde søstre. Dersom Kristin Andresdatter overlevde farfaren ville ho ikkje bare få hovedgarden Giske som testamentgave, men også heile Giskegodset i arv etter farmora. Dette arvefallet må ha skjedd allereie etter at farmora Margrete og/eller faren Andres døydde. Kristin ville vidare få alle farfaren Bjarne sine eigedommar i arv, m.a ein stor del av Bjarkøygodset. Ho ville i så fall vere rikaste mennesket i Norge, eller jamvel i Norden. I 1313 var Kristin Andresdatter enno ei småjente, fordi faren Andres Bjarneson snautt kan ha vore fødd mykje før 1280: vore han eldre ville vi ha funne namnet hans i samtidige dokument som nemner norske væpnarar, riddarar og baronar. Andres må ha døydd før han tok til å gjøre seg gjeldande i rikspolitikkken. Vi må rekne med at Kristin Andresdatter levde i 1313 og at ho tok arven sin både etter lova og testamentet. På grunn av den låge alderen (og kjønnet) måtte ho ha ein formyndar. Denne formyndaren ser ut til å ha heitt Erling Vidkunson.Denne Erling var eitt av testamentvitna i 1309. Han var son av riddaren Vidkun Erlingson, bror til baronen Bjarne Erlingson, og gift med fru Gyrid Andresdatter til Stårheim i Nordfjord. Erling Vidkunson var såleis brorson til Kristin Andresdatter sin farfar, Bjarne Erlingson. I 1314 mottok Erling Vidkunson kvittering for at ei av farbroren sine testamentgaver var blitt mottatt (av erkebispen på vegner av Kristkirka i Nidaros). Når Erling Vidkunson såleis hadde mynde til å overføre eigedommar fra Bjarne Erlingson sitt bu til testamentarvingane kan dette tyder eitt av to: enten hadde han tatt over buet sjølv eller han styrte det på vegner av andre. Det finst bare éin måte Erling Vidkunson kunne få hand om farbroren Bjarne Erlingson sitt bu på, nemlig dersom giskearvingen Kristine Andresdatter døydde før farfaren Bjarne. I så fall ville gamle Bjarne arve småjenta Kristin. Når Bjarne i sin tur døydde kunne brorsonen Erling Vidkunson arve farbroren. Dette kan ha skjedd, men særlig sannsynlig lyder det ikkje. Mest trulig opptrådde Erling Vidkunson som fullmektig, formyndar, for Kristin Andresdatter i 1314. Han var kanskje ikkje fylt 22, men var myndig, slik ein mann var etter fylte 20 år då. Det er ikkje visst at Erling var Kristin Andresdatter sin næraste, mannlige slektning, for mor hennar kan ha hatt brør, og morfaren kan enno ha vore i live. Likevel var det far hennar sitt søskenbarn som, ser det ut til, styrte med arven hennar. For å komme vidare her må vi gå tilbake, til Bergen i 1309, 25. januar dette året, då baronen Bjarne sette opp testamentet sitt. Til stades i lag med han var åtte testamentvitna og, trulig, ein skrivar. Vitna er rekna opp i denne rekkefølga: Herr Tore Håkonson, fru Ingebjørg Erlingsdatter, fru Gyrid Andresdatter, sira Nikolas Pila, Håkon Toreson, Erling Vidkunson, sira Svein Olafson og sira Guttorm Håkonson. Dei tre prestane, titulerte ”sira”, kan vi sjå vekk fra her; den mest framståande av dei, sira Nikolas Pile, var kannik (kórbror) i Bergen. Dei andre fem var baronen Tore Håkonson, kona hans, Ingebjørg Erlingsdatter, Gyrid Andresdatter, væpnaren Håkon Toreson (nemnt som væpnar dette året) og den snautt 17 år gamle Erling Vidkunson. Disse fem vitna utgjør to familiar. Baronen Tore Håkonson (eller Biskopson, sidan han var son av erkebisp Håkon), kona Ingebjørg og sonen deira, Håkon Toreson, var den eine. Gyrid Andresdatter, enke etter riddaren Vidkun Erlingson, og sonen hennar, Erling Vidkunson, var den andre. Erling Vidkunson og mora Gyrid var herr Bjarne sine frendar, men kven sine frendar var den andre baronfamilien? Vi kan også spørre slik: Kven kan denne familien ha representert under testamentutferdinga? Svaret treng ikkje å vere så vanskelig å finne, for baronen Tore Håkonson og fru Ingebjørg kan ha vore svigerforeldre til Bjarne Erlingson sin son, Andres, og dermed morforeldre til litje Kristin Andresdatter, herr Bjarne si sonedatter. No veit vi at Erling Vidkunson var gift med ei datter av herr Tore og fru Ingebjørg, Elin. I 1309 var han snautt gift, men i 1313, 21 år gammal, kan han ha vore det. Kan Elin Toresdatter først ha vore gift med Andres Bjarneson, og mor til Kristin Andresdatter? Dette vil i så fall forklare korleis Erling Vidkunson blei herre til Giske; han blei ellers aldri kalt slik (i Giska): Først som formyndar for stedatra Kristin, sidan som ektemann til mor hennar, Elin, som kan ha tatt all arven etter Kristin. Etter dette scenarioet må Kristin ha døydd barnlaus før mora. Kristin Andresdatter er bare nemnt i 1309. Var ho gift ville det ha vore med ein av dei mest framståande mennene i riket, og vi ville svært trulig ha fått greie på dette gjennom samtidige eller yngre dokument. Var ho ugift er det ikkje visst at vi ville ha høyrt meir om ho. Kristin Andresdatter kan ha sete som eigar av Giske og Giskegodset til ho døydde. Mora Elin Toresdatter ville då arve ho. Erling Vidkunson kan i så fall aldri ha vore herre til anna enn Giske, ikkje Giskegodset. Hovedgarden Giske kan han ha fått i tiandgave av fru Elin, og denne garden testamenterte han sjølv til datra Ingebjørg i 1354.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Jonson Dale

Dette blir den endelige versjonen for det som gjeld Borgund og Giske 1349-1837. Eg har til no ikkje fått inn eitt konkret, positivt forslag til alternative arvegangar. Det negative, at fru Margrete, kona til Bjarne Erlingson, ikkje skulle vere lik Margrete Nikolasdatter er ugrunna og mildt sagt spekulativt.Eg tar sjølvsagt det heile og fulle faglige ansvaret for framstillinga mi. Dersom eg ikkje får større motbør enn det eg har fått til no blir ho ståande som ovafor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Løberg

Du er i hvert fall frisk i omtalen, Bjørn, - jeg må innrømme at jeg også hadde ordet spekulativt i nærminne når jeg leste innlegget ditt, men jeg avsto fra å bruke det. Jeg vil så sterkt jeg kan fråråde deg å trykke dette. Det vil ikke stå deg til mye ære i ettertid.Påstanden om at det bare er en måte Erling kunne få hånd om onkelens bo på er ikke riktig. Han var også i slekt med Bjarnes sønnedatter, og om alle andre slektninger var døde, ville han også kunnet arve Bjarnes bo via henne.Du legger all vekt på én forklaringsmodell blant flere uten å diskutere den i forhold til andre og eldre forklaringsmodeller og du skriver deg rundt de historiske faktaene - at Bjarne disponerer Giske fritt 1309 og at Erling gjør det samme 1354 - på en måte som ikke akkurat er det mest naturlige valget. Hvorfor skulle Margrete og Elin i tur og orden gi bort hovedgården sin til ektemenn som allikevel ville ha den økonomiske råderetten i kraft av å være ektemenn? Er ikke denne hypotesen spekulativ heller enn underbygget?Det er alminnelig antatt at Kristins mor var Elins søster - hun var i hvert fall enke i ung alder. Du bør i det minste redegjøre for dette før eller mens du lanserer din egen hypotese.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Hansen

Hei.Ok, Bjørn, da står det nok i fornotene.Men du kunne jo lufte det her likevel, hvorfor tok A.P.Beyer feil når han sier at Kristin var sønnekona?Hvordan kunne Bjarne Erlingsson dy disponere over faren, Erling Vidkunssons, gods?Det er mulig at det ble nevnt, men jeg fikk ikke tak på det, hvem var det som arvet baron Bjarne (Bjørn) Erlingsson, Kristin? Hvor tok godset så veien?Det får klare seg for nå.MvhKnut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Jonson Dale

I det samtidige handskrift A (etter Storm) står det at Bjarne Erlingson ga 'all Giska ø oc de jorder der til med paa øen' til 'Kristin sin sønnedotter'. I ein fotnote har Storm tilføygd: 'Sønnedotter) Feil for Sønnehustru'. Dette er Storm si eiga meining, ikkej noke meir.Eg skriv at Bjarne og Erling kunne råde over hovedgarden fordi dei hadde fått han i gave av konene sine. Vi har ikkje haldepunkt for å tru at dei eigde mykje av Giskegodset sjølve.Lars: Korfor skal eg måtte forholde meg aktivt til 'forklaringsmodellar' som er villare enn mitt scenario? Som t.d 'det er alminnelig antatt at Kristins mor var Elins søster'. Skal ein bry seg med alminnelige antakelsar?Knut: Det går klart fram at Erling Vidkunson disponerte over sitt eige gods då han ga Giske til Ingebjørg i 1354? Bjarne hadde bare bedt faren gi Giske til Ingebjørg, nemlig det Giske Bjarne ville ha fått dersom han ikkje dreiv og døydde då.Kapitlet har sjølvsagt eit fyldig noteapparat, der visse meir eller mindre spekulative oppfatningar blir nemnte og meir eller mindre avviste, men eg kan ikkje fylle sidene med å avvise meiningar. Eg legg fram eit scenario som bedre enn noke forklarer heilskapen i bildet.Eg trur kanskje det burde tene meg til ære at eg legg fram eit sammenhengande scenario utan sjølvmotseiingar. Ellers tar eg imot gode råd, men ikkje åtvaringar.Knut: Du må lese! Kristin arva Giskegodset etter farmora, og etter farfaren arva ho det han hadde igjen etter å ha testamentert vekk jordegods. Det overskytande må ha vore noke av Bjarkøygodset, meir torer eg ikkje seie. Eg treng heller ikkje ta stilling til arvegangen for Bjarkøy og Bjarkøygodset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Løberg

Påstanden om at Kristina var sønnekone, ikke sønnedatter er ikke opprinnelig Storms, men P.A. Munchs påstand, og han argumenterer overbevisende for at det må være slik - det forklarer hele oppbyggingen av testamentet, vitnene i 1309 og hvorfor Erling først får full råderett over Giske på 1340-tallet. Du har ennå igjen å forklare hvorfor Bjarne skal behøve å testamentere Giske til Kristina dersom hun faktisk er hans eneste livsarving, var hun derimot den avdøde sønnens enke, gir det god mening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Jonson Dale

Men Munch juksa! Det sto ikkje 'svigerdatter' i testamentet (slik det også gjør i RN, trælar under autoritetar), men sønnedatter. Nemninga 'sviger' blei ikkje brukt då. Det kan sjølvsagt ha stått 'sønnekone', men kva så? Avskriftene er samde på dette punktet: Dei har sønnedatter. Alle. Så då gir eg blaffen i Munch i staden for å skrive om korfor enkelte historikarar ikkje trur på sine eigne kilder, men skriv dei om for å få dei til å 'passe'.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Jonson Dale

Eg har ikkje sett vekk fra at Kristin kan ha hatt søstre (sjå Giskearven), og dermed må Bjarne ha valt kven av dei som skulle ha Giske.Kristin Toresdatter har funnest (nemnt sist 1319). Skulle ho først ha vore gift med Andres Bjarneson ville ho vel ha gifta seg på ny då han døydde, med ein mann av høg stand.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Løberg

Det er sterkt å hevde at Munch jukset, men autoritet både var han og er han. Og hvordan kan du være sikker på at alle avskriftene har sønnedatter? Tore Vigerust lovte da vitterlig flere avskriftsvarianter til et Giskeseminar, se også Ugulens innlegg 14 og 15. Først etter en kildekritisk gjennomgang av disse kan vi med noen rimelig grad av sikkerhet si noe om dette.Slik jeg ser det, forutsetter det som du ambisiøst nok kaller et scenario for det første et ekteskap vi ikke har belegg for - Elin og Anders - dernest ikke bare ett, men to gavebrev på Giske som vi ikke har belegg for, til og med av en type gavebrev vi ikke har tilsvarende belegg for. Du gir altså en forklaring som er mulig, men som slett ikke er den eneste mulige forklaringen, og du gir den uten ett eneste belegg, men med hele tre udokumenterte forutsetninger. Løsningen din er i tråd med en del av ordlyden i testamentet - sønnedatter - men den er i direkte motstrid til det som ellers synes å fremgå av så vel testamentet som den senere eierhistorikken - det at både Bjarne og Erling disponerer Giske fritt. Jeg synes ærlig talt ikke dette virker overbevisende i det hele tatt.Vi må vel ellers regne Kristina Toresdatter som fortsatt i live 1329, da i hvert fall diplomatarieutgiverne omtaler henne som Kristina (i Giske). Hun har fruetittel, men gifter seg ikke på nytt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.