[#47559] Giske og Bjarkøy: Miniseminar i Busevika i Ålesund

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Jeg vil ikke se bort fra at du ikke forstår norsk. Derfor skriver jeg nu på dansk: Lars, du har ikke kundet give os nogen god forklaring på, hvorfor de tvende brødre Bjarne Erlingson og Vidkun Erlingson begge og, omtrent samtidigt, bleve benævnte 'i' (= til eller af) Bjarkø.Om nu baronen Bjarne Erlingson faktiskt havde været indehaver af Giske og Giske gods, hvorfor benævnte han sig aldrig derefter? I steden for at kalde sig til Giske, vedblev han at kalde sig 'i' Bjarkø.Forklaringen kan måske være at 'Bjarkø' på denne tid havde, som adelsgods, noget højere status end 'Giskø', men dette lyder ikke meget sandsynligt.Livet som middelaldergenealog har aldrig været let, men nu er det værre enn nogensinde, eftersom personer som, efter sigende, tilhører såkaldte 'bygdebokforfattermiljøer, ikke umiddelbart vil føje sig efter autoriteterne. Vidste man ikke bedre, måtte man tro de var muslamister...

[Gjest Tore H Vigerust]

Skrev de seg begge ''i Bjarkøy'' - samtidig - vil jeg anta at de hadde halvparten hver.

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

Tore, halvparten av kva, Bjarkøygodset totalt sett, eller kun av Bjarkøygarden?

[Gjest Lars Løberg]

Jeg har aldri vært opptatt av hovedgårdstittuleringene annet enn å påpeke overfor Bjørn nye kilder hvor Bjarne nevnes i Giske. Jeg ser slett ikke bort fra at Bjarkøy hadde en sterkere standing enn Giske i denne perioden, men det kan også hende at det var et følelsesaspekt. Jeg tror Bjørn er nokså alene om å hevde at Bjarne aldri har bodd i Bjarkøy. Men det er heller ikke særlig relevant. Disse politiske aktørene 'bodde' ikke på samme måte som vi gjør i dag.Dette er likevel ikke sentrale aspekt. Dersom Bjørn vil gjenåpne debatten, er det viktigere at han videreførerer gjettingene sine fra innlegg 144. A-D er ikke konjekturer, de begynner først med E, men stopper ikke der. Det er først resten av konjekturrekken fram til Sigurd i Giske som åpner opp for om det i det hele tatt er mulig å prøve gjettingen i punkt E. Kan du ikke også formulere gjettingene dine i F, G oh H?

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Det er rekka A-E som utgjør ein konjektur, og å kalle A-D for gjettingar er feil, for disse fire bokstavane står for kjensgjerningar.No er 'hovedgårdstituleringene' irrelevante i norsk høgmellomalder i dei tilfelle Lars meiner dei er irrelevante. Det er ikkje visst at høgmellomalderen bryr seg om dette.Ellers har eg enno ikkje sett snurten av 'nye kilder hvor Bjarne nevnes i Giske' fra di side. At han var 'i' Giske i 1276 har eg funne sjølv, i dei islandske annalane.Det er, som Tore skriv, sannsynlig at brørne Bjarne og Vidkun hadde halve 'Bjarkøy' kvar. Dersom då den kjenslevare baronen eigde heile Giske i tillegg er det i alle fall underlig at han ikkje nemnte dette, ikkje heilt usentrale aspektet då han skreiv testament i 1309. Dersom 'Bjarkøy' hadde 'en sterkere standing' enn 'Giske' på denne tida kan det ikkje ha vore på grunnlag av omfang, men fordi herr Bjarne skreiv seg 'til Bjarkøy'.

[Gjest Lars Løberg]

Jeg vet ikke helt hva som er intensjonen din med å legge argumentasjonen din på et slikt ekstremt lavnivå, Bjørn, men om det var å irritere meg, har du sannelig klart det.En sak er å gjøre seg morsom på andres bekostning ved å skifte til dansk i fall jeg ikke skulle forstå norsk, den spøken kan jeg leve med. Men når du bevisst tillegger meg meninger jeg aldri har hevdet og dertil selv, etter å ha harselert med andres manglende språkforståelse, demonstrerer at du ikke klarer å lese foregående innlegg engang, da er begeret fullt.Jeg er helt enig med deg i at å kalle A-D for gjettinger er feil. Det har jeg da heller ikke gjort. Leser du mitt annet avsnitts 3. setning, så begynner den med 'A-D er ikke konjekturer' altså ikke gjettinger. Likevel prøver du å få det til å se ut som om det er akkurat det stikk motsatte jeg har hevdet. Det er faktisk du selv som i innlegg 144 inkluderer dem som likeverdige deler i en gjetting, noe jeg korrigerer. Verre er det at du åpent harselerer med at hovedgårdstituleringene er blitt irrelevante i norsk høymiddelalder i de tilfellene hvor jeg mener de er irrelevante når det i mitt innlegg rett foran ikke står annet enn at jeg aldri har vært opptatt av dem. Dette er ren skjær sitatfusk og ikke en historiker verdig. Og toppen får vi i neste ledd, når du bramfritt hevder at du ennå ikke har sett snurten av nye kilder fra meg hvor Bjarne omtales i Giske, bortsett da fra 1276-kilden som du selv har funnet. Hvordan er det med nærminnet ditt, Bjørn? Husker du innlegg 211 i debatten om Martin Erlingsson? Der fikk du i hvert fall et belegg fra meg som du åpenbart ikke kjente til 28. mars i år. Men fikk jeg noen takkens ord for det? eller en flaske rødvin i posten? Neida, og kanskje var det fordi slike belegg passer særdeles dårlig inn i gjettingene dine? Ikke vet jeg, men du skal baske meg ikke slippe unna så enkelt denne gangen. Jeg har ikke annet ord for det du presterte i innlegg 155 enn direkte uhederlig.Nå forventer jeg en uforbeholden unnskyldning og et løfte om at du skal skjerpe deg.

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Erkebisp Eilif nemner i 1314 Bjarne Erlingson som 'i Giske':LenkeDet er vel denne referansen (som du ikkje ga opp) du siktar til. Unnskyld, eg var for snarfaren der. Men takk skal du ha og god vin skal du få.Eg vil ikkje oversjå dette fordi det passar dårlig inn i mine eventuelle 'gjettingar'. Det hadde vore uheiderlig. Eg er ikkje viss på om det er råd å finne ut av arvegangen til Giske fra Margrete og utetter, og i ein slik situasjon er det dumt å insistere på at ei av fleire mulige løysingar er den rette. Ordskiftet her viser dette, og det tar eg til etterretning (ikkje underretning, ikkje enno i alle fall).Eg takkar ellers for friske innlegg, og eg lover å skjerpe meg! Alltid fint å vere nykvessa...

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Med et par glass portugisisk rødvin og en 'liten' konjakk bak vesten synes jeg det kan være grunn til å forsøke å roe de to kombatanter Løberg og Dale.Utgangspunktet var et 'miniseminar'.Kan det ikke være en ide å møtes ansikt til ansikt?Som det har vært nevnt: Legg fram alle dokumenter/opplysninger før et seminar slik at vi som ikke har anledning/prioriterer kan få en mulighet til å foreta en selvstendig vurdering!Historikeres og Genealogers metode/skråsikkerhet kan være OK, men skepsisen til autoriteter ligger latent i meg.To eksempler:Neglisjering av politi/militær-orientering mot Tyskland på 1930-tallet mht historie.Munchs etc. mht genealogi.

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Det kommande seminaret er, så vidt eg veit, i dei beste hender. Det vil vere fornuftig å sende ut eit kompendium med kilder og artiklar før seminaret.Her blir det no ikkje Lars som får gjennomgå, men nokre like hardskalla biljardkuler. Her drikk folk flest øl, pussig nok, sidan her blir produsert god vin, både rødvin, kvitvin og grønnvin (vinho verde, som kan vere både grønn og rosa) og rosévin. Eg tar eit par øl, for vinen må eg spare til Lars.

[Gjest Knut Hansen]

Hei.Tore (152), det tok 7 minutter før du fikk spørsmål om hva du mente med at brødrene eide halvparten hver (153), det er interessant å vite hva du mente.Bjørn (155), siste avsnitt første linje, kan du være så snill å forklare meg hvordan du ser for deg den todelingen av ”Bjarkøy”? Er det øya, godset, gårdene eller alle deler?Og ja jeg har hørt om verge, men har problemer med innbilte/antatte verger det ikke finnes spor av.Ellers er det veldig interessant at gjengivelse av et dokument har lavere rang enn en referanse til samme dokument i en annen språkdrakt. (134 andre avsnitt)For øvrig, Bjarne i Giske:RN b2 nr. 614, dat. 1290: ” Stevning (citatio) frå erkebiskop Jørund av Nidaros til herr Bjarne [Erlingsson] i Giske, sendt med sira Lodin i Vigra og sira Jon Birkebein:….”RN b2 nr. 626, dat. 1291: ” Kunngjering frå erkebiskop J[ørund] av Nidaros: Har fåfengt sendt stevning til Bjarne [Erlingsson] i Giske (nr 614 , jfr nr 625) for at denne skulle svare for brotsverk gjort mot den heilage kyrkja,”Bjarne av Giske:RN b2 nr. 379, dat. 1285: ” Brev frå pave Martin IV til kong Eirik [Magnusson] av Norge: …. Kongens formyndarar og rådgivarar ensa ikkje erkebiskopens trugsmål om ekskommunikasjon, og da Bjarne [Erlingsson] av Giske og Andres Plytt (Pluckr) vart ekskommuniserte…. ” (dip.nor. sier i Giske)Du har helt rett Bjørn, Bjarne var ikke nevnt i Giske i nevneverdig grad, og slettes ikke over tid. Fra 1276 (innlegg 155) til 1314 (innlegg 157), med mellomliggende referanser ovenfor er for ingenting å regne, og kan glatt kostes under samme matte som Sigrid/Øygerd.MvhKnut

[Gjest Tore H Vigerust]

en presisering av innlegg 152:. . . vil jeg anta at de hadde halvparten hver - av hovedgården.

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

Knut, har du prøvd å få til nokon 'legitim konjektur' :) rundt hrr Hallstein og fru Sigrid Håkonsdatter?

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

Innlegg 162 skulle sjølvsagt postast i Martin Erlingsson debatten ( 39126)

[Gjest Knut Hansen]

Hei.Leiv Magne, ok, svar er postert der.MvhKnut

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Knut Hansen: Du er ikkje sann. Det er ikkje mitt, men ditt problem at brørne Bjarne og Vidkun Erlingsøner blei kalte 'til' Bjarkøy samtidig. Som Tore tyder eg dette som at dei eigde halvdelen av 'Bjarkøy' kvar, men kva dette 'Bjarkøy' var då er ei anna sak. Etter mitt skjønn må det ha vore meir enn hovedgarden og øya, nemlig 'Bjarkøygodset'.Når det gjeld Sigrid/Øygerd må Absalon Pederson Beier vere ein meir pålitelig formidlar enn den skrivaren som skreiv av Bjarne Erlingson sitt testament fra 1309 (eller ei avskrift av dette). Meister Absalon forsto norsk (gammalnorsk), og vi har få grunnar til å tvile på gjengivinga hans. Men når Gustav Storm (inspirert av P A Munch) 300 år seinare tar til å 'rette' Absalon si gjengiving av herr Bjarne sitt testament (i ein fotnote) er det god grunn til å stille seg kritisk.Etter mi meining er du feig, Knut. Du vil ikkje ut med det du trur å vite (til liks med Lars Løberg), men du opptrer som om dette skulle vere ei vedtatt sanning. Det er det ikkje. Så lenge du ikkje presterer meir enn som så er det tale om eit slags pisspreik.Det er ingen ting å vere redd for. Det er ikkje farlig å ta feil, det er ikkje farlig å seie det ein meiner. Men det er farlig å halde kjeft, og det er ekkelt å 'høyre på' folk som ikkje seier noke anna enn nei eller inkje. Aktive negasjonar kan føre samtalen vidare, passive negasjonar stoggar samtalen (dialogen, på fint).Knut Hansen: Kan du no, i ro og mak, prøve å seie meg det eg ikkje har forstått, men som eg lengtar sårt etter å forstå? Samme oppmodinga går til Lars Løerg. Gi meg ein 'posisjon' i staden for bare ein 'negasjon'.

[Gjest Knut Hansen]

Hei.Bjørn, innlegg 165, første avsnitt. Du kan tro meg på at det ikke er mitt problem. Det foreligger ikke ett eneste dokument som omtaler Bjarne og Vidkun til/i/av Bjarkøy samtidig. De gangene brødrene er nevnt samtidig i samme dokument er det uten unntak Bjarne som er titulert med Bjarkøy. At Bjarne og Vidkun i tillegg påståes av deg og Tore å ha hatt Bjarkøygodset tilbakevises ettertrykkelig i debatten om Martin Erlingsson (innleggene 1, 2 og 3 skulle muligens holde, ut ifra husken). I tillegg er Vidkun og Martin de eneste som kan knyttes til, og på beviselig grunnlag antaes å ha eiet jord i Bjarkøygodset. At du nå utelukker Martin som eier i Bjarkøya, og dermed også Bjarkøygodset viser hvor lite troverdig din fremstilling i innleggene 155 siste avsnitt og 165 første avsnitt i realiteten er, og hvor lite hensyn du tar til de få beviselige faktiske hendelsene som foreligger.Gjengivelsen av Absalon Pedersen Beyer er i denne sammenhengen lite egnet som kilde p.g.a. unøyaktigheter i gjengivelse av Bjarnes testamente.For sammenligningsgrunnlag legger jeg utsnitt fra gjengivelsen av Absalon Pedersen Beyer og Bjarnes Testamente fra Dip.Nor.Gjengivelsen av A.P.B. sier bl.a. ” Item hand gaff godz til Biorkaröis kircke, Dynianes kircke, S: Pers kircke j Væö, j Borgund, til Giska kircke. Item til alle kircker oc kloster j Bergen, til domkircken, til Apostel kircke, Oluffs huus, S: Nicolai kircke, Nunneseter, alle helgen hospital. Item til alle kircker oc kloster j Tonsberg, j Kongell.”. Hvor etterrettelig er denne oppramsingen?Om vi sammenlikner dette med avskriften i diplomet til Dip.Nor.: ” thill Biercheröe kierche giffuer iegh x spand leie i Sudwig i Lofodhenn, Dynneszmesz kierche iij spanleie i Wedhingenn i Lofodhenn och ij # brende, Peters kierche i Wedöe, Christ kierche och Nicoks kierche j # booldh i Rumdhall paa Strandenn, Peters kierche i Bergen (dvs Borgund), Christ kierche och Marite kierche xij maane-ders matebooll i Möe, halff prestene och halff kierchenne, Gische kierche xij manedes matebooll i Skioduiogen (hodie Skiodie) halff presten och halff kierchenn; och huis min Mar-grette gaff for szin siell till Gische kierche, schall prestenn halff eye, och kierchen heltenn, som er 6 mateleie i Sillar wage (hodie Sildervogh Sildewogh?). Christkierchenn i Ber-genn giffuer iegh for minn siell hallffdellen i Fahren till en prebende, och schall her min aars thiid ideligenn holldis med fuld szielemesz, sangh och klangh och woxliusz. [Apostlers kierche i Bergenn giffuer iegh denn andenn halffue partt i forne: Fachen (Fathen?) till en prebende, och schall de schyldigh werre min aarthid ideligh att begaa med fuld siielemesz, sangh, klangh och wox-liusz. Olluffshuszs wed konningsgaard i Bergenn giffuer iegh 6 maanederes matebooll i Biorch i Sogne, och schall en huer, szom er i dette hus, werre pligtigh att lesze . . Pater noster for min och alle christne mennischis siele huer en dag. Nicolas kierche i Bergenn giffuer ieg aldt Suarthals for min siell kierchen der- med att opholde, och schall der ideligenn holdis min ahrsztid med sielemesz sangh, klangh och woxlius. Thill Nunnesether i Bergenn giffuer ieg xxx monders matebooll i Munningdall for minn, min Margrettis och min sönn Anderszis sell, och schall her till legis en prest eller brodhre huer 12 maanidt daa att sige szielemesze huer dagh den maanedt gennem for alle christne sielle. Alle hellgen spitall i Bergenn giffuer iegh ij # brende for min, min Margrettis och minn sönn Anderszis sell, till Kata-rine spitall ij # brende och min sengh, till Muncheliff j # brende, [st: Johannes kierche j # brende, Barföder bröder i Bergenn x # brende, Predicher bröedre [i Bergenn v # brende, Mare-kierche i Bergenn j # brende, Halsznöe [kierche ij # brende, [thill Liuszekloster j # brende. Till Hymszö kloster giffuer iegh j [# booll i Einen paa Nesze [for minn, min Margrettis och min sönn Anderszis seell, Marie kierche i Thönszbergh [j # brende. Olluffsz kloster i Thönszbiergh giffuer ieg enn march booll i [suensche rude for minn, min Margrettis och min szönn Anderszis siell, Barfodhre brödre i Thönszbiergh j # brende, Barfode brö-der i Aszlo j # brende, Predichere brödre ibidem j # brende, [barfode brödre i Kongelle j # brende”Hos gjengivelsen av A.P.B. er det jo en sammenhausing av løsøre og fast eiendom, sees godt om du ser på Tønsberg. Spørmålet blir jo om A.P.B. kunne være like unøyaktig i gjengivelsen av slektsforhold, søster eller konens søster ”who cares”. Gods er gods løst eller fast spiller ingen rolle, konesøster eller egen søster er samme rakken, søster.Det som fortoner seg som problematisk for meg er:Gjengivelsen av A.P.B. ” fru Kirstin sin sönne dotter gaff hand all Giska ö oc de iorder der til med paa öen, Sigrid hans söster dotter gaff hand v # guld for uden jordegodz. Sine suenne gaff hand al sin land-skyld paa Oplandene, fattige folch j Romsdalen gaff hand ij lester korn, Jon sin brodersön gaff hand Talgeseter”.Mot Diplomet til Dip.Nor: ” Kristine, min sönnedaatter, giffuer iegh ald Gische med ald tilligellsze och den jord, som Rund hedher, schyllendis 24 maaneders matebooll och der till Gaucks-öernn, som er vj maaneders matebool, szom ligger der samme-stedtz. Öigerdh, minn Margrettis syster datter, giffuer ieg v # guld och v maannidhers mateleie i disze jorder, szom saa heder, i Rochedhall 2, i Gongstad -3, om hun giffter sigh med min minde och tilladellsze. Min tiennere, szom migh thienner och leffuer, nar iegh fallder i frae, giffuer iegh itt aars landschyld aff aldt mitt goedtz paa Oplandenn, som schall deelis och schiff-tis dennom imellom, effterszom huer kand desz werre werdh. Fattige folch i Rumszdall j lest kornn och anden lest till de fattige paa Sundemöer. Och om nogett ehr wdelucht [och wd-szlett [aff min kiere hustruis Margrettis thestamentt aff aldt dett, der stander wdj, da legge ieg i stedenn igienn Orniisz i Sogn, att mand der aff tager saa megitt, wdelucht er i samme hindis thestament Joe, min broderszenn, giffuer ieg 9 maaneders mat-tebooll jorder i Thalgeszether i Sogn medt saaden forord, att hand huerchen schall bytte eller selge bortt eller i andre maa-der affhende, och om hand iche bekommer echt liffs arffuin-ger, da schall samme goedtz falde wnder mig och mine arffuinger igenn,”.Tror du, Bjørn, at Bjarne ga bort arv til Sigrid/Øygerd og Joe/Jon uten betingelser i det hele? For gjengivelsen av A.P.B. har ikke betingelsene i sin gjengivelse. Tror du også at tjenerne fikk godset på opplandene uten tidsavgrensing? For det er det gjengivelsen av A.P.B. skriver.Unøyaktig gjengivelse er også påtakelig ang. fattigfolkene, ihht A.P.B. fikk ikke fattige i Sunnmøre noe, mens Romsdalingene har fått 2 lester. I diplomet har de fått en lest hver. Kan Sigrid ha vert utsatt for den samme unøyaktigheten?Hvorvidt jeg er feig når jeg ikke ser hensikten i å legge ut knapt nok halvferdig materiale, og så argumenteres i hjel i DAs debattforum er vel ikke nødvendigvis rett, men det din rett å synes at det er det. Det skal mye mer til enn å kalle meg feig for at du skal få viljen din på dette.Jeg er klar over at jeg rett til å uttale meg om temaer med eller uten at innholdet i det jeg sier er feil eller inneholder feil, og at det ikke under normale omstendigheter ikke er farlig. Men jeg gir meg ikke ut på hva det er du har forstått eller ikke, der er du den som suverent best kan redegjøre for det du har problemer med å forstå.Dette får holde i denne omgang.MvhKnut

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Takk for utfyllande svar. På grunn av enorme dataproblem må eg vente med å svare til ein annan gang.

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

No har eg komme meg på databeina igjen. Nei, Knut, eg har aldri hevda at brørne Bjarne og Vidkun er blitt kalt 'i Bjarkøy' i samme dokument. Derimot har eg hevda (og påvist) at begge er nemnte 'i Bjarkøy' på samme tid (samtidig). Dersom 'i Bjarkøy' er ei tom titulering, er dette greitt. Men kan dette ha vore tilfellet? Må ikkje 'i Bjarkøy' ha hatt ei meir presis meining?Då Vidkun Erlingson døydde i 1302 meldte to islandske annalar (årbøker) at riddaren Vidkun 'i Bjarkøy' var daud. Er dette uinteressant? Kunne dei islandske årbokskrivarane titulere han slik bare fordi han var fødd 'i Bjarkøy'?Konsekvent kalte Bjarne Erlingson seg aldri anna enn 'i Bjarkøy'; i nokre få tilfelle blei han kalt 'i Giske', men alltid av andre. Dette kan tyde på at 'Giske' hadde høgare status enn 'Bjarkøy' kring 1300. Dersom Bjarne Erlingson hadde vore eigar av 'Giske', slik Lars Løberg ser ut til å meine, er det vel likt til at han kalte seg 'i Giske'. Det gjorde han aldri.Som eg har nemnt før kan 'Bjarkøygodset' ha vore skifta kring 1280. På dette skiftet kan hovedgarden Bjarkøy ha blitt delt mellom brørne Bjarne og Vidkun.

[Gjest Knut Hansen]

Hei.Jeg får vel åpne litt på argumentasjonsrekka. Bjørn, nei ”i Bjarkøy” er ikke en tom tittel, for meg. Erling og Bjarne brukte den, og Bjarne var eneste bruker av tituleringen, foruten Vidkun ved en eneste anledning [1285?], ett privat takkebrev (skrevet i Bergen) til kongen av England, og da titulerer han seg selv ”Vinianus de Berkle” som er oversatt i Dip.Nor. med ” Vidkunn Erlingsson av Bjarkøy”. Vidkuns bosted er definert i 1291, og da var han bosatt i Oslo bispedømme (Reg.Nor.). Det faktum at personene, i kronologisk rekkefølge, Erling Ivarsson, Bjarne Erlingsson, Helge i Bjarkøy og Erling Vidkunsson var de eneste som brukte tituleringen, ingen andre brukte tituleringen samtidig med disse, burde vel sette Helge i ett svært spesielt lys også for deg? Men nei, i innlegg 198 i debatten om Martin Erlingsson reduserer du tituleringen til å bli brukt av en tjener (ombudsmann) til Erling Vidkunsson, tituleringen som var brukt på lendmannen Erling og Baronen Bjarne var altså ikke mer verdt enn at den kunne hektes på hvem som helst, for så igjen å bli brukt av ridderen Erling Vidkunsson. Hva er det som ikke henger på greip i argumentasjonen din Bjørn?De Islandske annalene finnes det kildekritikk på, den går på at innføringene ikke er samtidig men kan være innført flere år etter hendelsen. Påliteligheten synker vel også her med tilbakelagt tid fra en hendelse? Eldbjørg Haug: ” Ingen av de fem islandske annaler synes å være samtidige kilder som er ført fortløpende år for år. Annalene er ført etter de samme prinsipper som den karolingiske og den eldste svenske annalistikken. Annalnotisenes kildeverdi avhenger av saksforholdet. Der det kan påvises eller gjøres sannsynlig at det har vært skriftlige, dokumentariske forelegg, er notisene troverdige. Enkelte innførsler må betraktes først og fremst som berettende kilder. I disse tilfellene må opphavssituasjon og tendens vurderes.”.Dersom Giske hadde høyere status enn Bjarkøy, hvorfor ga Bjarne bort Giske og lot sine arvinger få LAVSTATUS Bjarkøy, og enda lavere udefinerbart gods på Nord-Møre, og bunnstatus gods på opplandene?Til slutt, Bjørn, glem en hovedgård på Bjarkøy på 12-1300, for den eksisterer ikke i den konteksten du setter den inn i. Det samme ser ut til å være gjeldende også for Giskegården.MvhKnut

[Gjest Knut Hansen]

Hei.For de som måtte ha interesse av det, jeg er blitt oppmerksom på at det er stilt spørsmål som vedkommer dette tema under 'parolen': ''Genealogen' har kommet ut' (av alle tema) innlegg 55 LenkeMvhKnut

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

Tja Knut, mine spørsmål i innlegg 55 i omtalte tråd, er direkte knytt mot Lars sin gjennomgang av ei utgitt bok i siste nr. av Genealogen. Dessutan kunne eg plukka fram i allefall 8 andre tråder der desse spørsmåla glatt kunne vore diskutert, så noko eksklusiv einerett for å fange opp desse spørsmåla har ikkje denne tråden.

[Gjest Knut Hansen]

Hei.Så, så, Leiv Magne, det var da ikke sakt eller ment som om dette temaet hadde eksklusiv rett til spørsmålet, men til forskjell fra ””Genealogen” har kommet ut” kommer dette temaet opp på tema-søk på Giske eller Bjarkøy, og verken Bjørn som startet denne tråden, Lars, du eller jeg kommer til å sitte til evig tid å diskutere Giske og Bjarkøy problemer. Det vil komme nye nysgjerrige, og de vil helt sikkert kunne ha interesse av spørsmålet. For tenk om Lars hadde sakt ja, det hadde vært bombe, det! Og absolutt verdt å være tillenket fra ett tema som kommer frem på tema-søk.Men om jeg forsto Lars rett, så mener han at Vidkun giftet seg med en enke. Hva tror du om det, Leiv Magne?MvhKnut

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

Jada Knut, eg kan vere einig med deg i det, men spørsmålet var sopass knytt mot Genealogen at det ville vere rettast å ta det der. Ein vidare diskusjon kunne vi pensa inn på t.d. denne tråden.Det er sjølvsagt ei moglegheit vi lyt halde open at Gyrid i 1291 var enke. Kva blir i så fall konsekvensen av dette?

[Gjest Tore H Vigerust]

Diskusjoner om enkeltslekter og enkeltpersoner (særlig hvis de går i detaljer) hører absolutt best hjemme i andre tråder enn tråden om Genealogen.

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Knut og alle andre interesserte: Eg er lei for at eg ikkje har kunna følge opp ordskiftet her den siste tida, men det skuldast tekniske vanskar, rett og slett. Det vil ta si tid før disse er overvunne.Eg er også lei for at eg ikkje har fått siste Genealogen, men eg får snart høve til å lese bladet.Endelig: Som enke etter Vidkun Erlingson ekta Gyrid Andresdatter riddaren Gunnar Tomasson. I lag hadde dei sonen Karl Gunnarson til Gimmestad (som var gift med ei Gyrid). Gyrid Andresdatter si farmor heitte Gudrid, og Gudrid var gift med Gregorius Andresson (Pott) til Stårheim (mora til Andres Gregoriussen var dermed ikkje kongsdatra Cecilie Håkonsdatter). Er dette bare ein hypotese? Eller: Kan det vere anna enn ein hypotese?Meir følger