[#50478] Sjøfar, hovednavnet i Østby-ætten - uttale og skrivemåte

[Gjest Tore H Vigerust]

fvn betyr fornvestnordisk, dvs norsk, islandsk, færøyisk

[Gjest Are S. Gustavsen]

Linds verker har fortsatt en enestående plass, dog må vi ofte søke annetsteds for å finne etymologi.Are

[Gjest Sten Høyendahl]

Navnet Sæfari fra Nordiskt Runnamnslexikon var svært interessant, ettersom det har samme førsteledd som Krukens Sævar: sæ-, sjø. Men Sæfari har da altså et annetledd som ut fra navnetolkningen sjøfarer må uttales som F. I Krukens eksempel er annetleddet usikkert.Nå har jeg begitt meg inn på et område hvor jeg kjenner meg på gyngende grunn. Er det noen med språkhistorisk kompetanse som kunne kommentere det svenske navnet Sæfari satt opp mot det norske 1400-tallets navneformer Siofar/Sioffar/Seofar/Siogfar?

[Gjest Olle Elm]

Hej Sten, I dessa namnfrågor är det väl inte ovanligt att man hamnar på 'gyngende grunn'. I Sverige hade jag i detta läge ställt en fråga till Institutet för språk och folkminnen, Namnavdelningen i Uppsala (NA) http://www.sofi.se/ Kanske ni har något liknande statligt organ i Norge. Vänligen, Olle

[Gjest Jan Erik Aas]

Innlegg 29: Joda, vi har Spørjekassa om namn som besvares av navneeksperter på Oslos universitet. Her kan man spørre om opprinnelse, betydning, uttale osv.Jeg fikk et klart svar da jeg spurte om opphavet og betydningen av mannsnavnet Avle.Lenke: Lenke

[Gjest Tore H Vigerust]

Vi har også Sjøfar i stedsnavn, f eks Säve på Hisingen (Siofar ca 1300).

[Gjest Sverre Søgaard]

Når det gjelder uttale av navn, vil stedsnavn som inneholder Sjøfar, dersom slike eksisterer i Østfold og lokal uttale av disse, fortelle om hvordan navnet ble uttalt på slutten det var ibruk.

[Gjest Sten Høyendahl]

Spørjekassa til Seksjon for namnegransking visste jeg ikke eksisterte, men her skal jeg legge inn et spørsmål.Tore: Dette med Sjøfar som stedsnavn i Säve på Hisingen - hvilke kilder bygger du på?

[Gjest Sten Høyendahl]

Korreksjon: Selvsagt ikke Sjøfar som stedsnavn, men i stedsnavn.

[Gjest Tore H Vigerust]

Sten, der er min egen hovedoppgave i historie om Kastelle kloster. Men staveformen er 'Siaffuar sokn' 1354, av andre tolket som Sjøfar. Det er jo ikke sikkert at personnavnet Sjøfar ligger i gårds- eller bynavnet her (byen het senere Kirkeby) - det kan jo være Sjøfar i betydningen fàr etter (den tidligere) sjøen.

[Gjest Sten Høyendahl]

Dette var interessant, Tore. Formen 'Siaffuar' fra 1354 viser opplagt til uttale med V.Jeg har vært inne på nettsidene dine og sett på Kastelle-gods. Der viser du til at navnet Säve er forklart i OGB IV, s. 38. Nå har jeg uten hell forsøkt å finne hva OGB er forkortelse for (mulig jeg ikke har lett godt nok). Så hva er egentlig OGB?

[Gjest Tore H Vigerust]

Ortnamnen i Göteborgs och Bohus län, IV. Ortnamnen i V[ästra] Hisings härad (Institut för ortnamns- och dialektforskning vid Göteborgs Högskola, 1936) [senere et universitetsinstitutt] Boka finnes i flere biblioteker i Oslo.Siden jeg skrev om klostergodset har jeg skaffet meg boka selv. Navneforklaringen går over nesten en hel side. Hele navnet kommer av 'sjö' (gen.sg.) (en sjø som nå er borte pga landhevingen). En parallell er Sävelycke i Jörlanda i Båhuslen ( f eks skrevet Siofua® 1388, dvs i Røde Bok).

[Gjest Jarl V. Erichsen]

'Sjøverstø' - med ulike skrivemåter - er jo også kjent i Agder. Her O. Rygh - om Holt:b.8, s.41 12,18. Sjøverstø. Udt. sjø2verstø. -- Er vel det 1670 anførteUnderbrug Schieffuestad.Kan muligens være af Mandsnavnet Sjófarr, som i den senere MA. og senere brugtes i Borgesyssel, eller af dets Biform Sjófari, jfr. PnSt. S. 218.- Jarl -

[Gjest Sten Høyendahl]

Jeg har sendt en forespørsel til Spørjekassa, og skal gjengi et eventuelt svar her på DA.

[Gjest Ole Bjørn Darrud]

Heijeg kom tilfeldigvis over denne begravelsen i Skiptvet etter en 'Schiøfar'. Lenke Nr. 26 på venstre side.Mvh Ole Bjørn

[Gjest Sten Høyendahl]

Jeg ser du har funnet Sjøfar Amundsen Karterud, død 1762 i Skiptvet, 63 år gammel. Han er for øvrig morfar til Sjøfar Jensen Eng, som Iver har opprettet lenke på i # 4.Det er ikke alltid like lett å plassere de mange aktuelle Sjøfar'ene på 1600- og 1700-tallet. En god veiviser her kan være Bent Billing Hansens oversikt: 'Sjøfarnavnets utbredelse i Østfold', Runar (Slektshistorisk tisskrift for Østfold), hefte 19 (1990) og hefte 20 (1991).Ved bruk av denne oversikten må det tas høyde for at luftige hypoteser ofte framstilles som fakta for de eldste slektslinjenes vedkommende.

[Gjest Sten Høyendahl]

Mitt spørsmål til Spørjekassa til 'Seksjon for namnegransking' står fortsatt ubesvart, så her må vi nok klare oss uten språkvitenskapens hjelp.