[#53912] Petter Christian HÖIER/HÖYER angivelig f. i Molde ca. 1790 - hans opphav sökes

[Gjest Thomas Friis Konst]

Til Per's innlegg # 287;Jeg skal mer enn gjerne fortelle om hvem den ovennevnte legendariske Mor LYNG var - dette saa snart jeg igjen har tilgang til mine notater etc.Men det er sikkert mange andre som i mellomtiden har mye aa bidra med.

[Gjest Tore Johansen]

Til Pers 287: Jeg kan ikke så mye, men finner jo ut litt fra Skjervøy Bygdebok bind 2 s 158: Ovidia Fredrikke Lyng, f Kildal i 1766 i Sand. Foreldrene var sogneprest Michael Heggelund Kildal f 1731 og hustru Anne Normann. Ovidia var bare 21 år da hun ble enke etter proprietær Johan Hysing. Hun giftet seg senere i 1793 med fogdfullmektig Thomas Andreas Lyng. Hun hadde i de 2 ekteskap 12 fødsler, men ingen av barna levde opp. Fogdfullmektig Lyng og hans kone overtok Skjervøygodset og ble dermed den første selveier på Havvnes gård, som ble hovedsete for godset.Da Lyng døde måtte Ovidia selv forestå gårdsdriften, handelen og bestyrelsen av Skjervøygodset.Madame Lyng døde 1848 og ble 82 år gammel. Hun hadde vært et hjelpsomt og hjertegodt menneske som i bygda fikk hedersnavnet 'Mor Lyng'. Til henne kunne alle gå med sine sorger og bekymringer, og mange nødlidende og fattige ble hjulpet av henne. Da hun ikke fikk se egne barn vokse opp, tok hun til seg som pleiebarn mange foreldreløse og fattigfolks barn - i alt 32 pleiebarn hadde hun.Mor Lyng opprettet i sin levetid flere legater.Madam Lyngs bo ble i 1853 taksert til 34.345 spesidaler.Dette var noe av det som står skrevet i Skjervøy Bygdebok (M. Fugelsøy).Se lenken under for litt info om Havnnes på Uløy.http://home.online.no/~oalex/history.htm

[Gjest Thomas Friis Konst]

Nettopp tilbake i det samme Brabant som Geir KAMSVAAG BERNTSEN nevner i innlegg # 289, men da i den Flamske delen av den Belgiske part. Disse to ulike Brabant-delene i Belgia, faller begge inn under den federale interim-regjering som etter flere måneders forhandelinger nå endelig er dannet.Takk for at du tok deg tid til å svare på side-spörsmålet om MERSELIS/MARCELIS så sent på en söndag aften. Du nevner også VAN ARCKEL - trolig samme slekt som VAN ARKEL, - hvor jeg har en god del data.Innleggene til Arnstin (# 266) og Per (# 274) med lenker inneholder dessuten en mengde utfyllende opplysninger.Som nevnt skal jeg om ikke så lenge til Byarkivet i Amsterdam ifm akkurat denne 'M/M'-saken og jeg håper å kunne bidra med ytterligere informasjon.Undrer i den sammenheng om det finnes noen forbindelse mellom de HÖYERs som Arnstein nevner i innleggene # 291-295 og MARCELIS/MERSELIS-etterkommere i Norge?

[Gjest Per Nermo]

(302:) 'Mor Lyng' sin første ekteman var proprietær Johan Hysing (c1753?-1787) (f. i Bodø ?), sønn av Albert/Ahlert Hysing (1720-1787), igjen sønn av Johannes Hysing f.1606 (bosatt i Molde ?), sønn av Johan Hysing og Anna Smidt.Nevnte Albert/Ahlert overtok i 1769 halve Tromsøgodset etter sin eldre bror Johan Hysing (c1720-1769), som (antakelig) ble g. i Karlsøy 1764 m. Cicilie Cathrine Fabritius. Eller var det en ANNEN Johan Hysing Cathrine ble gift med ?Johan og Albert skal også ha hatt en bror Jacob Hysing. En (Johan ?) Hysing skal ha kjøpt Rotsund-gårdene i 1787. Hvem var det, tro ?Hvem var nevnte Johannes Hysing's kone (f. rundt 1700) ? Hun giftet seg 2. gang med Friedrich Franzen (i Molde ?), og ble mor til (bl.a.) Anne Dorothea Friedrichsdatter Franzen (Hysing ?), som giftet seg i Trondhjems Domkirke i 1754 med Andreas Røst (1725-1777), godseier på Karnes i Lyngen, Troms.Var Anne Dorothes søster av Johanna Maria Frantzen (1725-1757) som 10 Sep 1749 ble viet i Vår Frue, Trondheim, med Hans Rasmussen Fyhn (1724 Trondheim - 1767 Borgund), tollinspektør i Kr.sund ?Jeg ville være takknemlig for kommentarer som kan bidra til å få bedre oversikt over ovennevnte Hysing'er, etc.

[Gjest Per Nermo]

Johannes Hysing som nevnes i første avsnitt i forrige innlegg var f. i 1696 (ikke 1606).

[Gjest John H. Aarønes]

Med fare for å avspore debatten ytterlegare frå utgangspunktet Petter CH!Johannes Hysing som skal vere født 1696 - er det klokkeren i Molde? I såfall er han omtala som Johan Albertsen Hysing (ca. 1789 - 1739) og gift med Maren Micheldatter.Veø Kirkebog 1739 19/6 gravfest i Molde Kirke Klokkeren til Stædets Kirke sal. Johan Hysing gl. 50 Aar 2 md.Romsdal geistl. Skifteprt. p. 194 : 1740 9/5 Skifte paa Molde Ladeplads efter afg. Johan Albertson forrige Klokker paa Molde mellem hans Enke Maren Michelsdttr. og deres i ægteskabet avlede Børn: Abert, Michel, Johan og Datteren Marchie. Registreret Guld: Intet. Sølv: 1 Sølvlaaget Krus -4-~; 3 Spisesølvskeer v. 9 Lod a 2 ort - 4-2-0; 3 do ligevægtige -4-2-0; 1 Sølvbæger ins. J.E.S.G., vægt 7 1/' Lod a 3 ort 3-3-0. Huser med tilhørende Grund med en Jern Kakkelovn i Stuen og en Siaa paa Bryggen - 70 Rd. Denne Bo kommer tilgode 5 Rdr., hvilke Klokker sl. Hysing haver fortjent for det halve Aar han tiltjente Hospitalets Kirke ..: fra Ny Aarsdag 1739 til den Dag han Døde. Ligeledes Klokkerlønnen som gives af Molde Indbyggere, hvilken den nuværende Klokker Anders Søbye oppeborger og efter Forening svarer - 5 Rdlr. Videre declarede Enken at hendes Mand havde tilgode paa sin Skolemestertjeneste som følger: Iver Odensen 1 Rdlr., hos Nils Smed -2-2-12; hos Christian Guldbrandsens Enke 1-3. Midler 163 Rd. 19 sk.; Gjeld 66-2-8;: Til Deling 96-2-11; Enkens Lod 48-1-5 1/2; hver Søn 13-3-5; Datter 6-3-?; Enkens Lagværge Iver Iversen paatog sig at være Formynder for Datteren Marchie, Nicolay Dawgaard for Sønnen Ablert, Jacob Friis for Michel og Hr. Lars Leganger for Johan.

[Gjest Per Nermo]

Nei, den Johannes Hysing f.1696 (bosatt i Molde ?) som omtales i 1. avsnitt (i innlegg 304) skal (som det framgår) såvidt jeg vet være sønn av Johan Hysing og Anna Smidt. Johan Albertsen Hysing kan jo ev. være en fetter ...

[Gjest Thomas Friis Konst]

Mens 'vi venter' på tilbakemelding fra Statsarkivet i Trondheim omkring dåp av en Peter Christian den 9. August 1793 i Molde - en mulig kandidat til hovedpersonen i denne tråden, PCH, - kan jeg kommentere fölgende;Jeg vet ikke mye om HYSINGs - og som John H. AARÖNES riktig nok påpeker i sitt innlegg # 306 så bör en se opp för faren om avsporing av debatten vedrörende PCH.Imidlertid er dog Per's innlegg om HYSING mer interessante enn som så da flere av PCH's etterkommere fikk naer tilknytning til Rotsund området via ulike giftermål i slekter som hadde sin tilhörighet der, også fra tiden för 1787.Da jeg som tidligere nevnt har tenkt å legge ut en tråd i 2008 om (HOLSTEIN) DANEFAER, også med sterk Rotsund tilknyttning, har jeg med andres bistand litt data om Rotsund;- Den Dansk-Norske kongen Fredrik 3. var på grunn av krig og epedemier kommet i stor pengenöd. Han måtte låne 100.000 rdlr. hos eieren av Röros Kopperverk, den rike Joachim IRGENS TIL VESTERVIG i Jylland, som også var Kongelig Majestets kammertjener. Som sikkerhet for lånet fikk IRGENS skjöte på alt krongods i de Nordenlandske fogderier, Helgeland, Salten, Senjen, Andenes, Troms, Lofoten og Vesterålen. Dog med det forbehold at Kongen hadde gjenlösningsrett. Da IRGENS döde i 1675, måtte enken overdra godset til sin svoger, den Nederlandske Baron Jacob DE PETERSEN for 80.000 gylden. DE PETERSENs arvinger solgte så i 1751 godset videre til Johan Christian HVID i Trondhjem, og i 1760 kjöpte han også gjenlösningsretten for 1505 rdlr.Godset i Troms fogderi ble i 1764 solgt til Johan HYSING for 6.000 rdlr. Allerede i 1770 ble det solgt på nytt, denne gangen til Johan HYSINGs bror, Kammerråd Ahlert HYSING i Salten, som igjen solgte det til sin svoger Andreas RÖST. Heretter fulgte en meget turbulent tid med slag, strid og prosesser, og dette endte i alle fall med at Tromsö-godset ble delt i tre.Hans Andreas MOURSUND fra Bentsjord i Malangen overtok den sörlige delen av godset, Geeorg WASMUTH på Karnes i Lyngen overtok den midtre delen, mens Kammerråd Ahlert HYSINGs sönn, Johan HYSING overtok den nordlige delen. Dette skjedde i 1783.Skjervöygodset, som den nordlige godsparten ble kalt, omfattet ca. 6.750 kvadratkilometer. Johan HYSING slo seg ned på gården Rotsund Söndre der han fikk gjestgiverbevilling og rett til handel i 1784. Ved kongelig skjöte i 1787 gikk både Rotsund Söndre og Nordre over fra å vaere krongods inn i proprietaergodset.Jeg kommer tilbake med noe data om Rotsund Nordre og Söndre fra tiden för 1787, hvor bl.a. ODERUPs spiller en sentral rolle. Disse to gårdene ligger ikke langt i fra Taskeby Store og Taskeby Lille som har sterkt tilknytning til slekten til PCH's tre hustruer.

[Gjest Thomas Friis Konst]

Til Tore's innlegg # 300 og Anne Lise's innlegg # 285;- Takk for lenken med vielsen til Martin Johan f. 1852 og Eva Caroline f. 1850 i Skjervöy den 27. August 1876.Hvem har dere (eventuelt andre) som foreldre til Eva Caroline?

[Gjest Thomas Friis Konst]

Se forövrig nytt innlegg av John H. AARÖNES i Arnstein RÖNNING's tråd;nr. 54.881 - 'Molde eksperter! Peter Christian Höyer, antakelig (?) han som döpes 9/8 1793'.

[Gjest Tore Johansen]

Til Thomas' 309:Jeg har Johan Henrik Koller/Kollar og Maria Johannesdtr som foreldre. Dette finnes ved Evas konfirmasjon i Skjervøy i 1867: [url="http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=2907&idx_id=2907&uid=ny&idx_side=-99>Lenke Jeg tror muligens det er denne Johan som finnes i Nordbotten, Kvænangen i FT1801, da med sin andre kone.

[Gjest Thomas Friis Konst]

Til Tore's innlegg # 311;- Ja, jeg er heller ikke så sikker akkurat på dette, - kjenner dessuten lite til PCH's yngste sönn.I så måte undrer jeg på hvem du har som hustru til PCH's neste-yngste sönn, Carl f. 1846, - som jeg heller ikke har mye data om.Carl angis vaere gift den 15. September 1872 med en Christine/Kristine Johannesdatter i Skjervöy.Hvem er denne damen?I deres ekteskap har jeg registret 9 barn, hvorav et giftermål var innen KJELDSBERG-slekten.

[Gjest Anne Lise Johansen]

Johan Henrik Koller/Kollar og den Johan i Nordbotten, Kvænangen er ikke den samme. Etter det jeg har funnet ut er alle barna til Johan/Johannes Koller i Nordbotten født i Kvænangen. Dessuten hadde både Johan Henrik Koller og Johan Johannesen Koller barn som ble konfirmert samme dag.Carl Pettersen sin kone Kirstine Johannesdtr. var datter til Johannes Larsen og Kjerstine/Kirstine Mathisdtr. De bodde på Nygård, Lauksletta.

[Gjest Thomas Friis Konst]

Som nevnt i mitt innlegg # 308 ville jeg forsöke å bidra med noe data vedrörende Rotsund-området fra tiden för 1787, bare meget kort.- Rotsund Nordre ble matrikulert i 1712 og det ser da ut ikke til å ha vaert fast bosetting der. Områdene hadde visstnok blitt benyttet av Lensmann i Skjervöy, Holger Jacobsen (HOLSTEIN) DANEFAER f. ca. 1666 i Danmark - og bosatt på Hamnnes.Omkring 1718 ble det gjort ny skyldsetting etter at Lensmannssönnene Rasmus og Knut Clementssen (HOFNAGEL) ODERUP hadde drevet gårdene i lag. Da Rasmus f. ca. 1660 overtok Lensmanns-stillingen og gjorde Rotsund Nordre til hovedgård ble den i en periode tingsted for Skjervöy tinglag.Hans sönn, Clement, som var Lensmann fra 1740 til 1762, bygslet Spåkenes og i 1763 flyttet hans sönn, Rasmus, inn på Rotsund Nordre.Ovennevnte Holger DANEFAER var gift med sösteren til ODERUP-brödrene Rasmus og Knud, Cecilie. Deres far, Clement Rasmussen ODERUP var födt i Odense og tok Borgerskap i Bergen i 1661 og var Lensmann i Skjervöy 1665-93.Hva angår Rotsund Söndre så ble gårdene som nevnt delt melleom ODERUP-brödrene, og Knud slo seg ned der. Han bygde visstnok flere hus og matrikkelen for 1723 viser at han også drev handel der.Rundt 1740 overdro han bygselen til sin svigersönn, Jektskipper Anders RASCH, död i 1769, som var gift med hans datter Grethe Cathrine, död i 1796.En ny familie dukker opp på Rotsund Söndre på 1760-tallet under navnet DAHL, og frem til 1780 drev ved brödrene Ole og Michel virksomheten.Skiftet etter Ole Josephssen DAHL i 1781 viste stor velstand og broren Michel var enearving.Det finnes mye mer å berette om Rotsund Nordre og Söndre men da det ikke direkte angår trådens hovedtema avslutter jeg dette innlegget nå.

[Gjest Tore Johansen]

Til Anne Lises 313:Takk for info, og for å ha gjort dette klart. Jeg slipper takket være deg å kaste bort tid på et blindspor.:-)Jeg har samme foreldre på Kirstine Johannesdtr som Anne Lise, og Kristines far Johannes var sønn av Lars Andersen (f ca 1755) og Marlena Johannesdtr (f ca 1771).Kirstine hadde en søster som het Inger f 4.mai 1848. Hun var gift med 'Laukslett Johan', sønn av Johan Hurrula.Her er en liten historie om han: 'Det er også nevnt at Johannes kone Inger var av en samefamilie bosatt på Lauksletta. De fikk 11 barn. Inger døde i barsel omkr 1880 da hun fødte tvillinger. Disse overlevde (kanskje bare den ene). En av tvillingene havnet på Skjervøy. Johan ble sittende med 11 barn. De ble satt bort.Johan hadde lånt 200 daler av N. Rasch på Skjervøy for å dra til Amerika. Men han kom seg ikke avgårde, og brukte opp pengene. Han kunne ikke betale de tilbake, og dermed ble han kastet ut fra gården på Lauksletta. Eiendommen ble overtatt av Sivert Aas, en slektning av N. Rasch som trengte et sted å bo og drive.'Dette tas med, vel vitende om faren for 'Off Topic'. Imidlertid kan det nok finnes interessant siden Rasch er nevnt tidligere.

[Gjest Thomas Friis Konst]

Til Anne Lise's innlegg # 313;- Jeg får ikke datene vedrörende Carl HÖIERs hustru Kristine/Christine f. 1848 helt å stemme.Som hennes foreldre oppgir du Johannes LARSEN og Kristine/Kjerstine Mathisdtr. - og at disse bodde på Nygård, Lauksletta.Jeg har visse problemer med å trasere denne Kristine/Kjerstine, og noen kilder opplyser at hun var fra Storvik, i den nåvaerende Nord Reisa kommune.Dessuten ser jeg hos FUGELSÖY at hennes etternavn skrives som Mathiasdatter, og ved giftermålet med ovennevnte Johannes, opplyses det at han er enkemann! - Hvem var han i såfall gift med tidligere?Uansett så har jeg registrert fölgende barn av Carl og Kristine/Christine;- Birgitte Kristine f. 1873- Caroline Christine f. 1874- Johannes f. 1876- Peder Kristian (Christian) f. 1878- Josefine Martine f. 1880- Eliva Ivanna f. 1882- Jörgine Elise Mathilde f. 1885- Ragnhild Karine Gjertine f. 1886- Mathias BERG f. 1889Stemmer dette?

[Gjest Anne Lise Johansen]

Det stemmer at Johannes Larsen var enkemann da han giftet seg med Kirstine Mathisdtr 4.4.1836. Jeg vet ikke hvem hans 1. kone var. Kirstines navn er skrevet på ulike måter, Kjerstin, Kjerstine og Kjersten, i folketellingene og i kirkebøkene. Likeså hennes far Mathis som også er skrevet Mathias. Han het Persen til etternavn og var fra Storvik.Carl/Karl Pettersen med alle hans barn finner du i 1900-folketellingen på Nygaard, Skjervøy.

[Gjest Thomas Friis Konst]

Til orientering, - vennligst se et nytt og veldig interessant innlegg av John H. AARÖNES i Arnstein RÖNNINGs ekstra-PCH tråd nr.;- 54.881 - 'Molde-eksperter! Peter Christian Höier, antakelig (?) han som döpes 9/8 1793'.

[Gjest Per Nermo]

(308:) Hvordan var dette 'svogerskapet' mellom Johan Hysing's bror, kammerråd Ahlert Hysing (1720-1787?) i Salten og Andreas Røst (1725-1777), godseier i Karnes, Lyngen ?

[Gjest Per Nermo]

(314:) Er Grethe Cathrine Knudsdatter Oderup (død 1796) sin ektemann identisk med Anders Axelsen Rasch, f. 1711 i Kvæfjord ?)

[Gjest Thomas Friis Konst]

Til Per's innlegg # 320;Ja, jeg tror det, nemlig at den Anders RASCH som jeg nevner som make til Grethe Cathrine Knudsdatter ODERUP er identisk med Anders Axelsen RASCH f. 1711 i Kvaefjord.I fölge mine notater er han et av 6 barn til Axel Nilssen RASCH og hustru Birgitte Lucie Marie(a) Augustiniusdatter (HOLDTE) RÖST 1693?-1752, i Kvaefjord.Anders og Grethe Cathrine hadde i allefall en sönn, kalt Aksel, som var födt i 1732. Jeg formoder at det er han som var gift med Sidsel Margrethe Henrichsdatter (SCHELDERUP) KLAEBOE f. ca. 1748. I deres ekteskap har jeg registrert hele 9 barn, hvorav en var gift FALCH.Ser imidlertid dine og Tore's data om KLAEBOEs nevnt ovenfor.

[Gjest Arnstein Rønning]

Jeg er av forskjellige årsaker i Stavern for tiden (på PC'n - graver etter slekt), og da tar jeg med dette 'funnet' derfra - bare som en curiositet:Anno 1769 d. 4. mars et uægte Barn til Daaben Navn: Niels - fra Sergeant John Michelsen Kleboe og Masi(?) Nielsdr. Faddere er 1 Madme, 1 Visiteur, 1 Capt og 2 Skippere.

[Gjest Thomas Friis Konst]

Det har i de senere innlegg vaert en del omtale vedrörende ODERUPs i denne tråden. Ville bare kort understreke forbindelsen til PCH i så måte.Som nevnt i Per's innlegg # 164 og i mitt innlegg # 169 så var en av PCH's svigersönner av denne slekt. I ekteskapet mellom Helfrid HÖIER f. 1827 og Christian f. 1818 var det som nevnt 9 barn og av disse fölger svaert mange etterkommere.Christian var sönnesönn av Christian Rasmussen ODERUP 1753-1816, hvis far var ovennevnte Lensmann ODERUP, - som var gift med Sissel/Cissel Christensdatter (DANEFAER) ARILD 1725-1756. Hun var datter av Christen Thomassen (HEGELUND) ARILD 1690-1743 og Kirsten Holgersdatter (ODERUP) DANEFAER 1695-1769.Imidlertid var Christian som var födt i 1818, på morssiden i slekt med sin hustru. Helfrid's svigermor, Ane Malena Nilsdatter THYGESEN-(BORCH) f. 1791 var datterdatter av Jacob (BUGGE) THYGESEN-(BORCH) 1725-1792. Altså samme opphav som PCH's tre hustruer. Jfr. Per's innlegg # 180.Stopper her med ODERUP-'curiositeter' for denne gangen - for å benytte Arnstein's uttrykk i innlegg # 322.

[Gjest Arnstein Rønning]

Mest bare for å holde saken varm, så kan jeg ta med at Mathias Borch, nevnt tidligere i debatten, fant jeg i kirkeboka for Domkirken i Trondheim, død av slag i en alder av 62 år - begravet 4/1 1789.PCH er opplyst å ha vært gift med 3 stk som skal ha vært av Borch-slekt. Kan det opplyses noe mer om aner til disse når det gjelder BORCH?

[Gjest Per Nermo]

Denne Mathias Borch (f. ca.1727 - begr. i Trondheim 4 jan. 1789) er vel da denne 'stedfaderen' til konfirmanten 'Jems Colban 16 år' den 2/4-1758 (ref. innl. #192). Hvis dette stemmer er altså Mathias 2. ektemann til Sophia Amalia Fridericsdatter, som tidligere var g. (23 Juni 1736 i Vår Frue) med Andreas Jemisen Colban (f. ca. 1700 ?). Jeg har riktignok notert ca.1737 som f.år på deres sønn 'Jemes', noe som blir fem år for tidlig, 'men pytt'.Mathias Borch (c1727-c1789) 'passer bra' kronologisk som sønn av den 'Jacob Mathiesøn Borch' (f. ca. 1690 ?) som (senere ?) engang mellom 1733 og 1748 ble g.m. Malena Erichsdatter (1693-1748) (ref. innl. #188), hvis tidligere ektemann var Niels Jenssen Mørch (1692 - 24 Mai 1733).I innl. #109 er omtalt en 'Jacob M. Bork' som var forlover den 23 Jan 1755 i Vår Frue, og som Arnstein i #112 antyder kan være den 'Jacob Mathisen Borch, som gifter seg i Vår Frue noen få år tidligere'.Hvis dette er ovennevnte Jacob Mathiesøn Borch (g. etter juni 1733 m. Malena Erichsdatter (1693-1748)), så ser det altså ut til at han gifter seg pånytt rundt mellom 1748 og 1755 i Vår frue.Arnstein / #112: Når giftet Jacob Mathisen Borch seg i Vår Frue, og med hvem ? Kan det stemme at han da giftet seg for (minst) 3. gang, og at Mathias Jacobsen Borch (f. ca.1727) ev. var sønn i et forhold før Malene ?Jeg tipper altså ovenfor at det var Andreas Jamesson's kone Sophia Amalia Fridericsdatter som ble g. 2. g. m. Mathias (J.?) Bork/Borch. Andreas var muligens far til bl.a. James Colban f. ca. 1742.Det fantes som vi har sett over også en James (Williamsen) Colban f. 1729/1731 (konfirmert 1748), som vel må være en fetter av han som var f. ca. 1742. Hans foreldre var William Jamesson Colban (1704-1753) og Else Margrethe Eliasdatter Hoff (f.1708). Sistnevnte levde i 1734, da hun fikk barn og dessuten var fadder i Vår Frue i Trondheim.Håper noen vil bidra til å få orden i ovennvente Borch og Colban.