[#55815] Erkeb. Olav Engelbrigts. og slektskr. rundt han i Trondenes og omegn

[Gjest Finn Oldervik]

Takk skal du ha! Eg går da ut frå at Kristoffer ikkje er nemnd med anna gods enn dette i jordeboka til Olav Engelbrigtsson.

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Men kva hadde dette godset i erkebispen si jordebok å gjøre?

[Gjest Finn Oldervik]

Bjørn (102)Det var nok helst fordi Kristoffer var erkebiskopens brorson. Manderup Schønnebøls likpreike er jo ein ting, Schønnebøls eigen slektsoversikt noko heilt anna. I følgje ein artikkel av N. Stene i NST III 1932 om slekten Dal til Frang, finst det ei 'innberetning' frå Mandeerup sjølv i samband med ei oppfordring i 1647 til å prova sitt adelsskap. Likpreika er elles skriven i 1682, heilt sikkert av nokon som ikkje hadde kunnskap om Manderups eigne opplysningar.Schønnebøl fekk også nedteikna 'først otte ilumineret Fæderne och Møderne Nærmeste Vaaben. Noch fire Andre u-iluminered til bedre Underretning. Widere waaben er mig icke efther mine Sallige foreldre tilhande kommen, men af gaatt folck, som endnu leffuer, bevislig at hafue seet her i Steige kircke for mine Forældris 16 fuldkomne Ahner paa Murenn att werre schildret, hvilcke er aff den Laugmand, som sallige Fader havde Succedered, udslettid, Iligemaade er oc dennem til, Som Saadanne Waaben Udi Hendene hafft haffuer, mens altt Udi mine Umyndige Aaringer forrychet och ødelagt'Manderup kan altså levere teikningar av åtte heilt sikre våpen tilhøyrande forfedrane sine og ha støttar seg til enda levende folk som har sett våpna teikna på muren el. veggen i Steigen kyrkje.N. Stene konkluderer med at Manderups nøkterne framstilling verkar svært truverdig (i motsetnad til den seinare likpreika). Stene konsentrerer seg i første rekke om Guttorm Dalesson som var ein av desse forfedrane. Det interessante i herverande tråd er likevel opplysningen om at Guttorm Dalesson hadde til kone ei Eline Trondsdotter til Lund. Dette ekteparet hadde så ei dotter, Karen som var gift med Kristoffer Grønn. Sistnemnde ektepar hadde så dotra Guren Kristoffersdotter Grønn som var Manderup si mor.Så attende til Guttorm Dalesson og Eline Trondsdotter til Lund. Først skriv Manderup at 'Guttorm Dallesen Afflede med Eline Trondsdaatter til Lund - Karen Guttormsdaatter ...' osv. Han hadde så ein teikning der våpna til Guttorm og Eline var teikna ved sida av kvarandre. Guttorms våpen skal eg ikkje kommentera her, men Elines våpen er ein tru kopi av Olav Engelbrektsson sitt våpen - rosa med dei tre liljene i kring. Manderup skriv da også at 'Denne Eline Till Lund er erckebisp Oluffs Broderdatter, huis Slechte haffuer werit Axell Fridag, gamle laugmand udi Bergen'.Om vi skal ta desse opplysningene på alvor, og det meinar eg vi bør, så viser det i det minste at erkebiskop Olav E. hadde ein bror som heitte Trond (Engelbrigtsson).Eg går ut frå at det er desse opplysningane som ligg til grunn for dei tidlegare påstandane om at også Kristoffer måtte vera son til denne same Trond og at han dermed var erkebiskopens brorson. Når Kristoffers sitt gods er oppført i Olav si jordebok, så kan det vera at Olav er brorsonen sin formyndar og verge og at det er farsarven til Olav som er nedskriven her.Det store spørsmålet er så kvar dette godset kom frå. Kan det vera frå Kristoffer si mor, den ukjende Karen Kolden. Nei, neppe ho var vel i live på det tidspunktet innførsla i jordeboka til Olav vart gjort. Eigedomane måtte slik ha kome frå far til Kristoffer, Trond (Engelbrigtsson). Diverre får vi ikkje veta kven som er Eline Trondsdotter Lund si mor ut frå det som Manderup gjev av opplysningar om slekta si. Men enten kjem Kristoffer sitt gods frå Jorunn Ivarsdotter Aspen, Trond si sannsynlege mor eller så kjem det frå Elines ukjende mor. Slik som dei andre borna til Ivar Trondsson i Aspa, måtte også Joran ha arva mykje gods etter far sin, og dei fleste av borna ser ut til å ha arva større godssamlingar kringom i landet.For Trond, far til Kristoffer var ikkje dette godset like interessant. Det var fisk som var det som gav pengar i kassen den tida han levde, slik at han truleg held til i Nord-Noreg ein eller annan staden og truleg var han jekteskipper m.m. Seinare i hundreåret vart gard og ikkje minst skog meir interessant og Kristoffer etablerte seg og familien på storgarden, Seim i Kvinherad? Sjømannsopplæringa hadde han truleg fått i unge år på faren sine jekter.

[Gjest Karin Romstad]

Jeg har i min tid forsøkt å finne ut hva som kunne vært Christoffer Trondsson sitt odelsgods.Jeg tror, merk ordlyden, at det er de eiendommene som nevnt i innlegg 99 av Thore som kan være odelsgods.Eiendommene i Trøndelag kan ha tilhørt rike Torstein Askjellson.Mht Samland/Soland. Hadde det vært Samland i Jondal, kunne en feks sagt at det var en forbindelse til en Gaute Jonsson og at Sunniva Eindridesdatter var oppkalt etter Sunniva Torkjellsdatter, men Samland er blitt rettet til Soland, og er iallelfall ført som Thore viser. Samland kunne knyttet Kristoffer Trondsson til Valo/Torsnes/Aga. Guntveit, Jondal, ref. Vincent Lunge. Spildo i Granvin, stikkord Elin Simonsdatter/Åsa Håvardsdatter på Voss.Ellers fikk han flere eiendommer i Hardanger som påskjønnelse, feks som nevnt her: Lenke

[Gjest Arnstein Rønning]

Innlegg 103: På de gjengivelsene jeg har av Olav Engelbrektsson og Eline Trondsdotter sine våpen, er det en liten forskjell, da Olav har tre hele liljer rundt rosa, mens Eline har tre halve liljer.

[Gjest Finn Oldervik]

Til Karin (104)Det kan godt vera at det var eit samband mellom Kristoffer Trondsson og 'Rustungane' i Sogn. Men eg trur at vi kanskje også må leita etter dette sambandet gjennom farslekta til Kristoffer, helst gjennom farmorsida. Om samanhengane er slik som eg har skissert, så var Jorunn Ivardotter g.m. Engelbregt Gunnarsson (foreldra til erkebiskopen m.fl.) ei sone dotter til den første Trond Ivarsson i Aspen, der den siste var sammødre bror til Fru Kristina Toraldsdotter som i sin tur vart arva av ein Bottolf Eidridesson. Eg veit ikkje om denne Bottolf er sikkert plassert genealogisk enda?Elles så har det vore litt snakk om 'Karen Kolden' verkeleg kunne vera mor til Kristoffer, fordi ingen av døtrene hans vert kalla Karen. Om 'Eline Trondsdotter til Lund' er syster til Kristoffer, så hadde dei to truleg også same mor. Og Eline hadde jo ei dotter nettopp med det namnet, nemleg Karen Guttormsdotter gift med Kristoffer Grønn.Til Arnstein (105)Kan hende har du rett i den observasjonen. Stene seier derimot at Eline hadde nøyaktig same seglet som erkebiskopen. På teikningane i NST kan det sjå ut som det er nedste delen av lilja som er borte på Elines segl. Så spørs det da kor nøyaktig Manderup har klart å gjengje våpna ut frå muntlege utsegn. Eg går ut frå at dei seglteikningane som du har også er attgjeve etter det same teikningane som Manderup sjølv fekk laga i 1647.

[Gjest Arnstein Rønning]

Finn 106: Ja, det er de samme tegningene (Manderup). Men fargene er heller ikke like (dersom vi kan legge vekt på det, da). Olav: Blått skjold, rød rose og sølv liljer. Eline: Rødt skjold, blå rose og gull liljer. Men det var vel kanskje slik de gjorde for å skille mellom generasjonene...

[Gjest Finn Oldervik]

Arnstein (107)Eg trur ikkje vi skal leggja alt for mykje vekt på detaljane i dette. Når Manderup seier at Eline var brordotter til erkebiskop Olav, og ho samtidig har eit våpenmerke som langt på veg er identisk, i alle fall kva gjeld motiv, så tvilar i alle fall ikkje eg særleg mykje på at Manderup held seg til sanninga så langt det er muleg.Ein annan ting ein skal merkja seg i det eg siterer frå Manderups utgreiing om slekta si er at han nemner Axel Fridag (til Lines i Salten) i samband med at Eline var erkebiskop Olavs brordotter.Han meiner truleg at Axel også må ha å gjera med denne slektsgreina. Spørsmålet vert da om det på nokon måte går an å knyta Axel til den same ætta. Jau, det gjer faktisk det om Eline og Kristoffer er søsken slik det ser ut.I følgje ein artikkel av Henning Sollied i NST B III 'Nogen opplysninger om slektene Kruckow, Haar og Benkestok', får vi veta at admiralen si dotter Else (Tronds) var gift tre gonger, først med Jon (Nilsson) Haar til Gjersvik d.e., så om lag 1580 med Axel Fredriksson Fridag til Lines (som først hadde vore gift med Anna Hansdotter Gaas). Axel døydde ved midten av 1580-åra og Else vart så gift for tredje gong med Anders Mowat til Hovland.Når Manderup nemner nettopp Axel, så er det truleg fordi han hadde budd i den same landsdelen som Mandrup sjølv budde, og gamle folk i området hugsa sikkert Axel enda i 1647.

[Gjest Tore H Vigerust]

Jeg har forresten dias av alle Manderup Schønnebølle Perssøns anevåpen, og dessuten dias av alle hans frues Maren Jørgensdatter Staurs aner. Planla opprinnelig en artikkel til NST, som imidlertidig ikke ble ferdig i tekst-biten. Får kanskje sende den inn etter at annet heraldisk materiale er bearbeidet. Jeg reise nå til København, og får lov til å fotografere de norske våpenbøkene i Det kongelige bibliotek. (Her er det også angivelig bilder av erkebisp O E's våpen.)

[Gjest Knut Handeland]

Har dere vurdert om den mulige Gunnar som ættefar for Erkebiskop Olav kan ha vært den Gunnar Hala som selger gods til Aspa ætta ?Jeg er også enig i at Rustung må finne blant en av Kristoffers beste foreldre. En utgave av Kristoffers oversatte skifte til bokmål finnes i Rustung kapittelet (19) i Våre felles aner. At Karen Kolden var hans mor bør vel være utdebatert.At Trond var en Sigurdsson finnes ikke beviser for.Det er en del ting som kan ødelegge teorier om at Kristoffers far var en ektefødt bror av Erkebiskop Olav. Seglet til Kristoffer var ikke Lije eller Rose våpen,men eikenøtter og kanskje en form for Stråler.Dette ligner egentlig mer på Darrenes våpen.Han er vel nevnt som av de Ekornes skjolder hva det nå måtte bety og en slektning blir jo nevnt i Kvinnherad, så en Trond kunne absolutt ha hatt tilhold i strøket.Den trond som blir nevnt i forbindelse med drapet på Lasse Skjold bør ha vært Trond Sigurdsson fra Kattenes på Østlandet.Han kan det vel ikke ha vært ?I det samme diplomet (b.II s.734 fra 1498 om Lasse Skjold) blir Dannemanden Aslak Trondsson nevnt, og han burde ha kunnet passet inn som den Aslak som er gift med Ramfrid Adelsten i Likprekenen.Er han en mulig ættefar til Lund folket i fra Nordlandene, (Andenes eller Tjøtta?)Aslak kunne kanskje ha vært gift med ei dame av Frieland ætten og ikke denne Ramfrid ?Hans barn blir da : Elene Aslaksdatter gift med Jon Haard,Anna Jondatter Haard gift med Trond Torleifsson Benkestok, Eline Jonsdatter gift med Guttorm (Magnusson ?) av Frang ætten, Hallstein den kongelige kapelan og Nils gift med Adelus Johansdatter Kruckow ?Jeg mener å ha huske å vært borti en strofe i en Tingbøkene fra Hardanger under rettsmøte om tidligere eierforhold for Sandvikgården i kvinnherad. Der blir det nevnt at Dall folkets tidliger ættegård var Store Vik og ikke den Sandvik gården de senere eide.Sandvik blir benevnt tidligere bebodd av vanlige fastboende bønder av (Johan ?)Galtung.Så Store Vik, kan den ha vært identisk med Store Omvik eller Vik Samland ? Jeg har ikke klart å finne ut av det.Kristoffer tidligste gård i Hardanger blir hevdet å være Pollen.Tore kan du tenke deg å legge ut disse våpnene eller gi de ut i ett kjøpbart hefte ? Jeg er veldig nyskjerrig på hva du har funnet.Eller kommer det noe etter debatten i Hardanger ?Mvh Knut

[Gjest Tore H Vigerust]

Det er høyst merkelig at man skal tro på opplysningen om at Christoffer Trondssons mor het Karen Koll, men forkaste opplysningen om at hans far het Trond Sigurdsson - i og med at kilden som forteller om Karen Koll og Trond Sigurdsson er en og den samme. Hvis det ene godtas som bevist, må også det andre godtas, og omvendt, forkastes den ene opplysningen om foreldre som uholdbar, forkastes begge foreldrene.Jeg er forøvrig enig i at Christoffer Trondssons mor var Karen Koll. Og enig i at Olav Engelbrektsson *kan* ha hatt en bror, Trond, som er far til Elin Trondsdotter.Christoffer Trondsson var som kjent en slektning av Olav Engelbrektsson, men ikke som sønn av denne Trond, i og med at våpnene er såvidt ulike. Tronds våpen er ikke helt likt Olavs, som påpekt ovenfor, våpnene er faktisk ulike siden linlene er hele i det siste og halve i det første. Men Trond kan allikevel være Olavs bror, da jeg antar at variasjonen i våpnene ligger innenfor det en kan regne med (med ikke vite ?( av briseringer brødre imellom.

[Gjest Knut Handeland]

Det jeg glemte var å føye til at den mystiske Trond godt kunne ha vært far til både Kristoffer og Dannemanden Aslak Trondsson jeg nevnte ovenfor.Disse kunne da ha vært født på herresetet Lund i Nord Norge. Er det noen gang funnet ut hvor Lund lå ?Det at jeg hevder Karen som mor er jo fra de Likprekenen som gir så mye hodebry.Jeg synes det var helt greit at de ble lagt ut, for en for ta det som ett kjærkomment supplemang til kildefattigdommen.Jeg har ikke sett Trond nevnt som en Sigurdson noe sted. Vi aner jo ikke hvem han var eller hvor han bodde.Alt står jo åpent og det meste trekker nordover mot Trondenes og kanskje Lund.Du sitter kanskje med svaret på flere diffuse spørsmål med de våpnene du innehar ? Du kan kanskje gi oss ett svar på hvem Haardenes stamfar kunne ha vært ?Mvh Knut

[Gjest Karin Romstad]

Til tidl. innlegg vedk eiendommer. Jeg sjekket nå den transkiberte utgaven av Kristoffer Trondsson sitt testamente. Ref. A. Stuland Kvinnherad.Fru Dorette får en halv laup smør, halvannen løb salt i Samland i Jondal. Det er de eldste dokumentene om Samland som har utløst diskusjonen om Torstein Mita, hvis du husker henne som sprang rundt på stranden i Bergen og skulle få taksert heimafylgjet til datteren sin?Det siste middelalderdiplomet om Samland er gjengitt her, der Gaute Jonsson selger jord i Samland til Sunniva Torkjellsdatter.LenkeAga folket i Hardanger kjøper opp jordparter i Samland på begynnelsen av 1600 tallet.Vedk. Kristoffers døtre. Kristina var ikke gift med Torbjørn Olavsson Sandvin i Kvam, men hun var gift med en ved samme navn, en fogd som gjorde underslag. Kan han være fra Østlandet, bror til en Kristoffer Olaffson?

[Gjest Johs H Hammer]

Det spørres i (112) etter hvor Lund i Nord-Norge kan ha vært. Jeg har ingen opplysninger om plassering av et herresete Lund.I dag ser jeg tre stedsnavn Lund plassert i Nord-Norge, ett i hvert fylke. Men det er vel ingen garanti for at stedsnavnet har overlevd. Lund i Finnmark, kunne kanskje passe, nær Alta som det ligger. Lund i Troms ligger nær Sætermoen, det tviler jeg på som noe herresete.Jeg kjenner ikke historien rundt noen av disse steder.Derimot kjenner jeg noe til Lund i Nordland. Stedet ligger på en fraflyttet øy som heter Lundøy, tett ved Skutvik i Hamarøy. Et nydelig sted der oppe. Stedet ligger ikke langt fra Engeløya i Steigen, som jo var et kjent maktsentrum lenge.Det heter i Steigen bygdebok bind II side 118-19: 'Det var to mektige knapeætter som gjorde seg gjeldende i det lokale handelsliv utover 1600- og 1700-tallet, og disse skal vi se nærmere på. Den ene ætten hadde sitt sete på Lund og Skagstad i Engel fjerding. Opprinnelig var det to ætter som smeltet sammen. Den ene ætten var representert med Torkild Jensen, Lund (1610-45), en rik og mektig mann som eide to jekter og 15 våg jordegods på forskjellige steder i Salten. Den andre ætta holdt til på Skagstad og ble dominert av jekteskipper og godseier Jørgen Nilsen.'Å finne ut om dette kan være riktig sted, blir neppe lett. Men det at Lund-ættas mann var en knape med to jekter mm, plasseringen - nær Vestfjorden, samt ganske bra med jord nær gården, gjør at stedet burde være en god kandidat. Men om det er det rette - se det er ikke godt å si.

[Gjest Finn Oldervik]

Til Tore (111)Eg er ikkje samd med deg i at om den eine av to oppgjevne i ei likpreike må forkastast, så må begge verta vraka. Det kan godt vera slik at skrivaren av preika har innhenta rette opplysningar om den eine ektemaken, men feilaktige om den andre.Som eit døme kan ein nytta nettopp likpreika over Mandrup Schønnebøl. I denne preika står det at Mandrups mormors fader var Welb: Guttorm Dall til Frang. Dette er for så vidt rett, bortsett frå at hans rette namn helst var Guttorm Dalesson.Om kona til Guttorm, som Mandrup sjølv kallar Eline Trondsdotter til Lund, heiter det i likpreika at ho heitte Fru Eline Haar til Lund i Nordland. Her kjem det inn eitt namn som truleg er tufta på ei misforståing. Eline var truleg aldri kalla eller har bruka Haar som 'ættenamn'.Skrivaren har truleg visst at kona til Axel Fridag til Lines var av den næraste slekta til Eline Trondsdotter. Kona til Axel var som tidlegare nemnd dotter til Kristoffer Trondsson og ho hadde born som skreiv seg Haar. Skrivaren har så konkludert med at sidan etterslekta til Else Kristoffersdotter skreiv seg Haar, så måtte både Eline og Elsa vera av Haarslekt. I likpreika vert da også far til Eline kalla Jon Haaer til Gierrisvig, som nettopp var første mannen til Else Trondsdotter, eit typisk eksempel på avsporing frå skrivaren si side.Då skrivaren av preika kallar far til Guttorm for Mogens Sjoundesson, bommar han ikkje så mykje, Guttorm var nemleg brorson til Mogens og son til Dale Sjoundesson (etter Stene).Poenget mitt er at preikeskrivaren kan treffa blink for ein del av anene, men kan spora heilt av når det gjeld andre. Difor kan godt Karen Kolden vera rett mor til Christoffer og kona til Trond (Engelbrigtsson), uten at det er naudsynt at Trond har patronymikonet 'Sigurdsson' slik det står i likpreika til Maren Jørgensdotter Staur. Eg seier ikkje dermed at Karen må vera rett, berre at ho kan vera det sjølv om Trond Sigurdsson er feil for Trond Engelbregtsson.Når det gjeld dette 'Rustung' - namnet som er tillagt Kristoffer og borna hans, så er det vel full semje om at ingen frå denne familen nytta dette namnet sjølv, så langt ein kjenner til. Henning Sollied meinte at denne bruken for admiralen Kristoffer Trondsson, kom av ei ombytting av namn, og at ættenamnet vart nytta av ei bergensætt. Om Sollied har rett i dette, så har det truleg lite for seg å leita etter trådar som kan knyta Kristoffer til Rustung-slekta.Når det så gjeld dei forskjellane i våpenet til Olav Engelbrigtsson og Eline Trondsdotter til Lund, så har eg ikkje så sterke synspunkt på det, men etter min noko mangelfulle kunnskap om dette emnet, så kan eg ikkje forstå anna enn at denne ulikskapen må kunne aksepterast mellom brør. Når så Kristoffer nyttar eit heilt anna våpen enn den mulege faren, Trond Engelbrigtsson, så er han vel i godt selskap kan eg tenkja meg. Kristoffer kan godt ha teke i bruk eit våpen som var nytta tidlegare i ætta, eller han fekk utforma sitt eige utan at det kan takast som noko prov på at han ikkje var son til Trond E.Til dei som framleis ikkje vil godta at Kristoffers far var erkebiskop Olav sin bror, Trond, vil eg gjerne minna om spørsmålet Bjørn Jonson Dale stiller i innlegg (102). Kvifor er jordeigedomen til Kristoffer Trondsson innført i Olav si jordebok?Einaste logiske forklaringa er etter mi meining, at Olav var verge og formyndar for arven etter far til Kristoffer, eventuelt farmora om Trond døydde før henne. Denne Trond døydde truleg ganske ung, da han ikkje ser ut til å ha sett særleg spor etter seg i kjeldene. Kan hende vart Kristoffer tvinga til å gå inn i rollen som skipper på faren sine jekter alt i tenåra då faren fall frå. Slikt gjer at ein ungdom bråmognar, og det er kanskje årsaken til at Kristoffer vart slik ein dyktig sjømann som han vart.Når det gjeld det andre godset som Olav listar opp og som ligg i Trøndelag, så kan det kanskje vera hans eigen arv etter foreldra, eller helst mora? Det er muleg at Olavs private gods vart trekt inn til fordel for krona då Olav rømde til utlandet, men akkurat dette spørsmålet er vel ikkje utgreidd?

[Gjest Tore H Vigerust]

Hvorfor skriver dere 'Kolden' og ikke Koll eller Kold ?

[Gjest Finn Oldervik]

Beklager Tore, berre slurv!

[Gjest Tore H Vigerust]

Finn, jeg ser at Knud Handeland gjør det samme.Christoffer Trondssons våpen finnes i farger allerede i en serie dansk-norske våpenbøker fra 2. del av 1500-tallet; disse foreligger nå i 4 håndskrifter, det yngste skrevet omkr 1594, det eldste påbegynt etter 1560, trolig i 1580-årene. Våpnet kalles her De Truidssønner. Muligens finnes he rogså hans frues våpen, men i såfall står våpnet uten tilhørende tekst. Dette får jeg avklart neste uke.Christoffer Trondssons våpen og hans frues, ''Karens'', våpen finnes deretter i alle versjoner av assessor Iver Hirtzholms (d. 1693) norske våpenbøker. Men, såvidt jeg kan se, ikke våpner til Christoffers eller hans frues mødre. Merkelig at fruen er kalt Karen i våpenbøkene, men Maren i skiftebrevet 1578.Også våpnet til vestlandsslekter Haar(d) er med i alle de ovenfornevnte våpenbøkene.I Fridrich Rostgaards norske våpenbok, forfattet ca 1698, er igjen alle disse våpnene med. Her er også slekten Rustungs våpen med. I en enda yngre våpenbok tilhørende Rostgaard (kall den gjerne nr. 2), trolig fra ca 1700, ikke yngre enn 1725, tillegges Christoffer Trondsson slektsnavnet Rustung, og kobles til den andre Rustung-slekten. I dette håndskriftet er også slekten Koll med.

[Gjest Tore H Vigerust]

Etter Bertel Christian Sandvigs Norsk Våbenbog (ca 1770) bind I nr. 23, skal Knud (Pedersson) Skanke til Vik, erkedegn i Trondhjem, ha en søster, Maren (Pedersdotter) Skanke, som skal ha hatt en sønn med erkebiskop Olav Engelbrektsson. Marens brordatter (og datter av Knut) skal ha vært den Karen (Knudsdotter Skanke) som var gift med Christoffer Trondsson.Etter bind I nr. 156 skal denne sønnan ha hatt navnet Engelbret Olufsson til Dalhammer i Jemtland og være gift med Birgitte, en datter av mester Hans Gås i Trondhjem.Våpenbokens våpenbilder under de samme numre er kopier av våpen i Fridrich Rostgaards norske våpenbok fra ca 1698, men teksten er altså ny.

[Gjest Finn Oldervik]

Knut (110) m.m.Det kan sjå ut som du blandar litt likpreikefiksjon med fakta frå andre kjelder i dette innlegget. Elles er eg samd med deg, slik du skriv i (112) at også ein Aslak Trondsson godt kunne vera son til denne Trond Engelbregtsson 'til Lund'.Karin (113)Det er svært interessant det du skriv om Samland i Jondal, ein stad eg forresten vitja to gonger siste hausten i jobbsamanheng (dvs. Herand). Så vidt eg hugsar var også ho med heimanfylgjet sagt å vera av 'Erling i Hildugards ætt', noko som etter mi meining kan vera nok eit indisium på at noko av jordegodset til Kristoffer Trondsson kom frå Jorann Ivarsdotter og hennar oldemor, Adalis Erlingsdotter, som også er rekna å vera av den same 'Hildugardsætta'. Dette verkar å vera eit spor som eg trur det kan vera interessant å arbeida vidare med.Johs (114)Eg har stor sans for plasseringa di av Lund som ein stad i Hamarøy. Hamarøy er jo nabokommunen til Steigen, der våpna til Manderups aner var måla på kyrkjeveggen. I tilfelle var det kanskje ikkje så rart at herresætet, Lund låg nett der. I velmaktsdagane, då fisken var vegen til rikdom og makt, slik som første halvdel av 1500-talet nådde truleg ein slik stad høgdepunktet kva gjeld status som handelsstad og kanskje adelssæte. Seinare då fisk ikkje lenger vart så godt betalt på verdsmarknaden, miste helst mange av desse handels/adelssæta i Nord-Noreg også noko av sin status, og slekta etter Engelbregt Gunnarsson og Jorann Ivarsdotter fann seg andre arenaer å utfalda seg på, gjerne som geistlege, eventuelt verdslege yrker som futar, lagmenn osv. Eg ser likevel ikkje bort frå at denne Torkil Jenssen Lund kan vera ein avleggar av erkebiskopslekta, så framt det er rette Lund du har identifisert.

[Gjest Finn Oldervik]

Tore.Det du skriv i dei to siste innlegga dine gjev vel for ein del dei same opplysningane som ein finn i Maren Jørgensdotter (Staur) si likpreike. Så langt det er muleg å kontrollere desse opplysningane, verkar det som ein bør ta dei med minst to klyper salt. Får elles vona at Københavnreisa di vil føre til at eitt og anna spørsmålet som vi grundar på av slektssamanhengar kan få si avklaring. God reise!

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Lund i Steigen (ikkje Lundøya, og ikkje på Hamarøya, men på fastlandet) må ha vore ein storgard. Lund ligg like nord om Leines og aust om Måløya, begge sete for adelsætter på 1500-tallet. Andre kandidatar til likpreike-Lund finn eg ikkje andre stadar på torskekysten.Vik er det flust av, og dei aller fleste Vik var storgardar og midtgardar i sine respektive skipreide. Her blir det meir som å leite etter nåla i høystålet. Trond Benkestokk eigde i Vik i Gursken på Sunnmøre, utan at dette treng tyde noke her. Ein må leite etter Vikgardar med høgtståande eigarar på 1500-tallet.

[Gjest Finn Oldervik]

Om dette var den rett Lund-garden. så må ein jo seia at mannsnamnet, Trond har gammal tradisjon der på staden.Lenke

[Gjest Johs H Hammer]

Hvis Bjørn har belegg for at (fastlands-)Lund i Steigen var sete for adelsætt, så avgjør vel det saken?I grunnen er det likevel noe underlig. For den Lund-ætta som omtales i bygdeboka tidlig på 1600-tallet er plassert i Engel fjerding. Det andre Lund har jeg ikke vært klar over før Bjørn forteller om det.

[Gjest Finn Oldervik]

Utan ein grundigare undersøking, så er det vanskeleg å avgjera dette for visst. Lund-garden som Bjørn påviser ligg svært strategisk til slik han ligg rett innaføre Grøttøya. Den siste staden var vel og på ein måte eit knutepunkt. Det var her ein måtte forlata innaskjærs farvatn for å gje seg i kast med Vestfjorden, om ein no skulle tvers over til Skrova/Vågan eller om ein skulle vidare nordover mot Tjeldsundet og Trondenes osv. På same viset var det når ein segla sør. Når ein nådde Grøttøya var ein berga frå den mektige Vestfjorden. Enda i det forrige århundret, i alle fall første halvdelen, var vel Grøttøya ein sentral stad i Salten. Eg har forresten sjølv vore med å lege i Grøttøya for å venta på betre ver før vi gav oss i kast med Vestfjorden.I høve plasseringa til Grøttøya var altså Lund ved Sørskot ein svært sentral plass i sin tid, og kanskje høyrde Grøttøya til under denne garden i eldre tid?