[#57287] Ole Fartegnson Tveit, kalt 'Ole Bagge'

[Gjest Karin Romstad]

Brynhild avstod arven etter Sigrid Torsteinsdatter til Botolv Einrideson sine barnLenkeForbindelsen bør vel finnes på Voss /Sogn og Fjordane.

[Gjest Ole Gilje Dale]

Flinke Karin. 'Forbindelsen' finn du i Kaupanger og i Kvamsætta i Sogn.--Ikkje på Urnes-- heilt sikkert på Voss. På Norheim i Hardanger bur onkelen hennar og elles nære skyldingar på Torsnes. Varaldsøy er sentralt.Du som er så flink med teknikken, har sikkert lagt merke til at 'vår' Brynhild er medeigar i mange andre eigedomar, t.d. Eiker. Dette er i område der Gaute Eriksson også var kjend. Ja, dei hadde høyrt om han i heile Valdres,Vestfold,Telemark, Rogaland, Ryfylke. Norheim og Torsnes har sendt frå seg personar som er deler av dei spanande sogene som me vrir og vrengjer på i dag. Det er elles merkbart kor katolisismen vart 'skremd' vekk frå alle desse områda.Har du forresten funne noko om halvbror-sonen til Herborg på Linga, han som var munk og måtte flykta ut av landet? -Elles er eg litt i tvil om me skal rekna med Enno, sonen til Chrisoffer du veit. Me likar han ikkje-. helsing Ole

[Gjest Ole Gilje Dale]

Knut Handeland. Brynhild Josefsdotter har ein onkel på Norheim. Altså bror til Josef Karlshovedsson.Har du gløymt 51153 og dei to slektsirklane dine der?. Du har notert at Sigrid Sigurdsdotter Ulvastad er mor til Gaute Eriksson. Dersom dette er rett, er Brynhild tanta til Sigrid?. Du veit me er nøye med dokumentasjon. helsing Ole

[Gjest Ole Gilje Dale]

Leif Erik Otterå. Vonar at utviklinga her også er eit slag vidareføring av oppstarten din?.Eivind Dahl har skrive: 'Hardanger og Rogalandsproblemer' Konklusjonane hans fell godt saman med 'våre' 'oppdagingar'. Matssønene var engasjerte også i Rogaland, Talgje t.d., Du har kanskje den artikkelen?Eg 'innbillar' meg at eg ser ei godssamling som omfatar Sogn, Valdres, Buskerud. Vestfold, Telemark. Agder, Rogaland, Ryfylke og Hordaland. Og også Færøyane.Filippus Fartegnsson og sonen hans vitna 13/11 1415 at Gyrid Sigurdsdotter gav jord på Lista til Munkeliv Kloster. Kor kom Gyrid frå?, eit mistenkjeleg Torsnesnamn, truleg kona til Filippus. På Kaupangar dukka namnet Skak opp. Det namnet finn du også i Eiker. Kaneslekta i Tønsberg,Kanestraum i Valdres, Rømer, Galle, Haftorsønene. Fritsø i Larvik er på ein måte framhald frå før Gaute Eriksson si tid. Jernskjeggane kjende godt til namnet Galle. Fosseholm. Når eg studerer Dahl sitt stykke, synest eg å finna samanheng til Talgje og Rogaland.Og Ole Bagge. Helsing Ole

[Gjest Lars Løberg]

Her ble det mange spørsmålstegn og løse tråder på en og samme gang, Ole. Men noen av dem kan vi sikkert avklare raskt:- Det er vel lite trolig at Filippus vitner om Gyrids gave uten at det samtidig i brevet sies at han er mannen hennes, derfor tror jeg ikke han var det.- Skak-navnet på Kaupanger er av langt nyere dato og må ses i samenheng med slektskretsen på Samsal.- Noe Kanestraum finner du nok ikke i Valdres.- At Jernskjeggane (eg Baden) kjente til navnet Galle, er sikkert og visst. Den første av dem i Norge, Iver Jensen, var gift med Karen Galle, alle de senere var etterkommere.Mye av dette er å slå inn åpne dører, men jeg ser ingen konklusjoner etter oppramsingen din. Hva vil du fram til?

[Gjest Ole Gilje Dale]

Lars, det var denne Brynhild Josefsdotter. Ho åtte halve Ænes. Slekta hennar, Karlshovedætta, er også sterkt innslag på Norheim og Torsnes. Såleis er slektene på Torsnes, Norheim, Voss og Sogn nær knytte saman. Sjå 228 og det eg viser til der. Gaute Eriksson er ikkje anonym lenger?.Eivind Dahls teori omhandlar nærmast det same? helsing Ole

[Gjest Tore H Vigerust]

Det er en sammenheng mellom gården Kanestrøm og slekten Kane, mellom slekten Kane og slekten Galle, mellom slekten Kane og Gaute Eriksson (Galtung), mellom slekten Kane og slekten Rømer, mellom slekten Rømer og slekten Galle, og mellom Galle og Iver Jenssens ætt på Fritsø, mellom slekten Smør og slekten Kane via omveier, mellom slekten Smør og Olav Bagge (!) osv osv. Er det ikke fantastisk ! En eller annen sammenheng må det også ha vært mellom Gaute Eriksson og ætten på Torsnes. Og mellom Havtorsønnene og Rømer, og mellom Rømer og Galle. Det er vel dét Ole Dale ville frem til . . . .

[Gjest Are S. Gustavsen]

Tore:Prøver du nå (metodisk) å si noe á la: At om man f.eks. har én fetter på farsiden og én fetter på morsiden, så vil ikke disse to fetterne nødvendigvis være innbyrdes fettere de også?Altså at man lett kan gå seg fullstndig vill i det å overkoble sammenhenger som finnes med de som ikke finnes. :-)Are

[Gjest Karin Romstad]

Til 227Hei Ole. Her er lenken til det tredje og siste diplomet vedk. Brynhild Josefsdatter;LenkeKanskje noen vet hva som skjedde videre med disse eiendommene?Forøvrig er jeg tilbøyelig til å være enig med deg i at det kan være etterkommere etter de gamle Sandven ættene, spesielt hvis Peter Niculasson kunne vært sønn av en Niculas Olavsson, men da blir han isåfall bror til Sunniva og Kjetil, og det må jeg tenke litt mer over. Hvis det ikke er Josef Karlshovudson, er det vel ikke andre alt. på Voss enn Josef Hallsteinson.Mvh Karin

[Gjest Ole Gilje Dale]

Til Are. Me to har vore borte i dette før. Sjå nr. 51153. Eg er så godtruen at eg trur at m.a. du har lese mykje meir enn eg har om dette. Innlegget 233 tyder ikkje på det.Men dersom du ikkje har lese dette før, så vil eg rå deg til å ta eit studie om Gaute Eriksson. Systra hans var gift Kane. Men kven var foreldra til Gaute og systra? Han heitte Erik, må me tru, men kvar kom han frå? Når eg svarar deg etter nr. 233, så er det lett å vera flåsete. Det ynskjer eg minst av alt. Venleg helsing Ole

[Gjest Tore H Vigerust]

Are, det jeg forsøkte på, var å gi svar på Lars' siste spørsmål - altså om hva som var Oles hensikt med innlegg 229.Tilbake til Olav Bagge.Vet noen om det finnes kilder som navngir en Olav Knutsson Bagge og en Olav Nilsson Bagge omkring 1490-1540 ?

[Gjest Ole Gilje Dale]

Karin. Når eg les innlegg om Karlshovud, får eg inntrykk av at denne 'slekta' er eit slag katalysator, mest som i kemien. Ja, Jo Rune Ugulen har i eit innlegg sagt at Karlshovud på Kaupanger ikkje har noko med Karlshovud på Norheim å gjera.Karlshovud(Karlshoved?) på Kaupanger er nemnd i 1322-1324. Han var 'stor' godseigar. Søner: Josef og Bård. Josef var Gulatingslagmann og kona (Jfr 51153) var Aasa Brynjulfsdotter, Sunrin(Søndre Ål. Bård kom til Norheim og sette tydeleg preg på Torsnes og Nordheimslektene.Finn fram i Kap:Foss/Tøtland!Fevold/Trane i Odd si flotte samling. Arne Jørundson Rev. På Fevold og Skiftun finn du namnet Sevat, eit gamalt hallingnamn som er i bruk også i dag. Leit i dukumentsamlinga(lenke) di, og du vil finna at Josef Karlshovudsson selde gods i Hallingdal. Åse Håvardsdotter og Botolv Einridesson på Voss er tidlegare nemnde.Endeleg nemner eg Brynhild Josefsdotter på Ænes.Bård kom til Norheim og etterkomarane vart medeigarar i Torsnes- og Norheimgods. NB! Du finn dei også på Talgje i Ryfylke!!.Jfr. Eivind Dahls teori.Altså: Karlshoved er ingen katalysator, DNA-prøver vil visa den fulle sanninga.Karin, eg tykte at eg 'måtte' få fram dette framifrå gode innlegget, no også på ein fin, kald haustmorgon i Skien, der Gaute, kanskje noko intimt?, sto i nær kontakt med nonneklosteret her. Venleg hausthelsing frå Ole

[Gjest Ole Gilje Dale]

Lars. Det må vera frå Filippus Fartegnsson si kone at gods som Seim, Ænes, Linga m.fl., vert overførde til dei tre døtrene til Fartegn, Anna(Matssønene), Gudrid og Margrete. Derfor 'trur' eg at Gyrid Sigurdsdotter også er kona til Filipp. Helsing Ole

[Gjest Karin Romstad]

Hei OleHer har det snødd idag, men etterhvert tittet solen frem og det ble rene påskeværet da vi hentet epler idag. Det er vakkert med knallrøde epler i et vinterlandskap.Jeg er fortsatt enig med deg, at det må være Josef Karlshovudson som er faren. Her har du Sigrid, Torstein Skalles datter, som ble arvet av Brynhild Josefsdatter.LenkeRart at ingen østlendinger vet hva som skjedde med eiendommene Brynhild solgte til Peter (234)

[Gjest Are S. Gustavsen]

Karin:Den sannsynlige far til Peter Nikolasson er nevnt i Rødeboka (Biskop Eysteins Jordebok). Han er fra Båhuslen. Henning Sollied har behandlet dette i sine artikkelserie i NST om Bolt omkring 1940.Når det gjelder godset som Peter skaffet seg i 1388, vil jeg ikke utelukke at dette kan ha inngått i den godsmassen som Peder Hanssøn (Litle) skaffet seg omkring 1540 i oppbyggingen av Fossesholmgodset. Det angjeldende dokumentet har ingen annen proveniens enn dette: 'Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv.'. Som vi ser er brevet trykt i DN bind 3. I de første bindene av DN er ikke proveniens oppført nøyaktig nok, slik som i bind 7-8 og utover, dermed kan den antatte referansen til Geheimearkivet (Sehested. Breve) mangle.De mange middelalderbrev fra Eikerbygdene er bevart i all hovedsak på grunn av Hannibal Sehesteds fall i 1651. Han hadde blant annet skaffet seg Fossesholmgodset, og dermed ble hjemmelsbrevene som Peder Hanssøn skaffet seg på 1540-tallet bevart for ettertiden gjennom at Geheimarkivet overtok alle disse brevene i forbindelse med at Sehesteds eiendommer ble konfiskert.Are

[Gjest Lars Løberg]

Ole (238): Hvorfor må disse gårdene ha kommet via Filippus' kone? - vi vet jo ingenting om hvor han sjøl kom fra og hva slags arvegods han sjøl hadde.

[Gjest Arne Gjerstad]

Til Ole (238)Kvar finn du kjeldebelegg for at desse gardane var i dei 3 systrenes eige?Arne

[Gjest Ole Gilje Dale]

Som me ser for Spildo, kan det vera fleire eigarar til ein gard. Brynhild Josefsdotter åtte halve Ænes. Lars Spildo arva først ein del av garden Spildo og kjøpte meir seinare, veit me.Matssønene og syskinborna deira arva Torsnesgods(som eg kalla dette) På kva annan måte dei sit med dette, veit ikkje eg. I Sverike kunne dei nok få gods på ulike måtar, men ikkje i Noreg, med den eldgamle odelslova. Du vil ha store vanskar, Arne, å finna ein annan grunn enn rein odelsarv.Nå er det slik at me ikkje står heilt opprådde. Dei same Matssøneættlingane, og også Samson på Linga, melde seg i 1599 som odelsarvingar til Amla gard i Kaupanger. Her vert dei tre systrene også nemnde. Ein av tidlegare eigarar av Amla, Heiberg, har samla ei mengd materiale om rettsaka og ulike eigarar av Amla gard. Så langt eg skjønar er Amla, i alle fall delvis, reint Torsnesgods via Bård Karlshovudsson på Norheim. Her vil de også finna dokumentet eg viste til tidlegare, datert 12/11 1415.Der står det at Filippus Fartegnsson og Fartegn Filippusson vitnar om Gyrid Sigurdsdotter si gåve til Munkeliv Kloster i Bergen. Slik eg les artikkelen i NST om 'Semeleng-ætta i Valdres og Losna-ætta i Sogn' synest det som om den einaste som har Torsnesgods av desse er Gyrid Sigurdsdotter.(Men kven ho er, veit ikkje eg).Karin, du veit truleg at Per Tysse og Lars Nilsson Nes på Spildo hadde felles slektingar på Linga. Eg treng vel ikkje nemna det ein gong. Venleg amatørhelsing frå Ole.

[Gjest Arne Gjerstad]

Til Ole (243)Eg finn ingen stad der det står at dei 3 systrene eigde noko som helst korkje i Linga eller på Enes. Då hjelper det lite med gamal odelslov.Arne

[Gjest Tore H Vigerust]

Det Ole i realitetet har sagt i innlegg 243, er at i Norge har man ikke kunnet kjøpe jord. Aldri, - fordi vi har odelslov.

[Gjest Arne Gjerstad]

Til Tore (245)Om du les innlegg 238, så forstår du kva eg spurde om! 'Desse gardan vart overførd til dei 3 systrene' kvar er kjeldegrunnlaget for det?Arne

[Gjest Tore H Vigerust]

det er vel bare Oles fantasi som løper løpsk

[Gjest Ole Gilje Dale]

Tore. Eg nemnde to gardar der det var sal og kjøp. Spildo i Granvin og Amla gard i Kaupanger.I Spildo har me utruleg mange sal av partar. Odelslova har vore underliggjande heile tida. Ein part som tidlegare var 'gåve' frå Kongen, kunne også ha vore odelsgods. Det kunne også ta lang tid å opparbeida odelsrett. Så har me dette med bygselen. Ofte var det slik at den som hadde bygselsretten, var einaste som vart nemnd. Tore. I denne samanhengen tek eg det som stor ære å verta rekna som fantasirik. Det var vel fantasirik du meinte?, vonar eg. helsing Ole

[Gjest Tore H Vigerust]

Ole, jeg tror ikke jeg ville ha anvendt ordet fantasirik og personer hvis fantasi har løpt løpsk

[Gjest Ole Gilje Dale]

Tore, eg skal freista å nærma meg dette på ein annan måte. Men då må du vera snild og dokumentera, du også.Svartedauden tok livet av halvparten av folket i landet. Men landet, skogen og jorda låg der framleis. Eg studerar det andre har funne fram til før. T.d Eivind Dahl er kjend. Og spørsmålet er vel for oss båe to: dei som åtte jord i 1500, korleis har dei fått jorda?. Eg er viss på at du også må bruka all den fantasien du har fått, skal du greia å finna korleis eigarrekkjefylgja ser ut.Namnet Gyrid Sigurdsdotter liknar mykje på Torsnes- Norheim-namn. Ho åtte jord i Lister. Oldefar og bestefar til Matssønene vitna at Gyrid gav jord til eit kloster. Lars hadde merknad til dette. Eg er mykje spent på om du har klar eigarrekkjefylgje frå t.d. Gaute Eriksson og til dei som åtte Ænes på Matssønene si tid.Var ikkje dette flott innlegg? helsing Ole