Gå til innhold
Arkivverket

[#57287] Ole Fartegnson Tveit, kalt 'Ole Bagge'


Gjest Leif Erik Otterå
 Del

Recommended Posts

Gjest Christian Arentz

Ole, dette må jeg ha inn med teskjeer: Hvordan kan en Herborg Samsonsdatter være datter av en Fartegn og ikke av en Samson?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjarne Hollund

Tilbake til innlegg 165, 166 og 167.Diplom NM nr 16537 er som nevnt gjengitt i Sunnhordland 1957. Det dreier seg om kvittering fra Olav Torbjørnson på Sandven og Laurits Johanneson på Torsnes til arvingene etter Torgils Johannesonsom for skadeerstatning. Torgils hadde kommet i skade for å ta livet av Samson Lødensønn (ordrett fra diplomet, ikke Ludvigson). Samson var ombudsmann for de to førstnevntes godmor Kerstin Pedersdt. Det henger seks segl under diplomet. Det fregår av dokumentet at åtte navngitte personer, i tillegg til de to førstnevnte, ble oppfordret til å henge sitt segl under dokumentet. Vi finner nok ikke Samson Lødensønns (Lodinson) sitt segl blant disse.MVH Bjarne Hollund

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ole Gilje Dale

Christian. Takk for at du var så observant. Eg er ekstra lei for at eg kunne slurva slik. Men Herborg på Linga var dotter til Samson Fartegnsson(Børsheim)d. omlag 1600. Herborg var gift med Samson Fartegnsson d.y. Han skal eg koma attende til. Takk Christian og venleg helsing Ole.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ole Gilje Dale

Tore. Jau dei var syskin. Gusskalk er først nemnd i 1580. Far deira heitte Samson Fartegnsson(Børsheim) Ikkje Samson Ludviksson(Lodinsson).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arne Gjerstad

Til 177Diplom NM.nr. 16537 er eit skøyte vedr. garden Øye, datert 4. mars 1624.Det er ikkje Samson Lodinson eg nemner som dok.medseglar, men Samson Nilson Gjerde, Mauranger. Her må du nok ha forveksla med eit anna kjend diplom.Arne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Christian Arentz

Noen for meg hittil ubesvarte spørsmål:Bjarne (177, 183): Kan du gjengi litt av den ordrette teksten fra diplom 16514 som viser Samson Lødensønn (ikke Ludvigson)? Har vi likevel med 2 forskjellige Samsoner å gjøre (ref. også 156/159)?Ole (174, 180): Om Herborgs og Gottschalks (halv lilje og Andreaskors) far var Samson Ludvigsen (Lødensønn?, Lodinsson?), hvem kan deres mor ha vært?Ole (178): Om Herborg ikke var g.m. Samson Fartegnson d.e. men istedet var datter av dennes far Samson Fartegnsson (Børsheim), hvem var så Samson Fartegnson d.e. (4 stående ruter) gift med?Ole (178): Dersom Herborg istedet var g.m. Samson Fartegnson d.y, kan du slippe litt mer ut av sekken om ham nå?Og hvem var foreldre (mor og far) til Magdalene, Samson, Fartegn, Phillipus og Hallgeir? Var Herborg deres søster, eller hva?Tore (182): De eneste vi med sikkerhet kan si førte våpnet med værhodet var vel Samson Nilsson Gjerde og denne Brynjulv Brynjulvsson på Voss. Samson Fartegnson førte vel ikke dette, men istedet 4 stående ruter. Stemmer ikke det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Jeg kan kun bekrefte at Brynjulv Brynjulvsson førte våpnet med et værhode. Og at han på 1500-tallet ble regnet som ane til Gottskalk Samsonsson på Gottskalks farsside.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ole Gilje Dale

Autodidakt(er det rett skrive?) er flottare enn å vera amatør.Ei slektsrot fører til Lars Nilsson Nes på Spildo via dottera hans, Kristi Larsdotter d.e. Ho arva eigedom på Norheim og flytte dit saman med mannen, Sjur Larsson Erdal.Av diskusjonen her skulle det gå fram at Herborg på Linga var oldemor til Lars Nilsson Nes. Vidare går det fram at Herborg var gift til Linga med Samson Fartegnsson d.y. Tillegget d.y. er fordi det samtidig var ein eldre Samson Fartegnsson.Samson Fartegnsson d.e. er far til Herborg og Gusskalk. Far deira var gift to gonger. Konene ikkje kjende. Dei hadde ein halvbror, Halldor.Sjå 185. Ein annan Gusskalk Samsonson førde ein grensetvist som også er nemnd. Far hans heitte Samson Ludviksson(Lodinsson), Grensetvisten var i 1564(Etter at far hans var død). Samson Fartegnsson d.e. Børsheim,levde til ca 1600.For meg er dette nok førebels. Eit tolleg sikkert hopp frå Lars Nilsson Nes på Spildo, via bestemor og oldemora Herborg, til Herborg sin far, Samson Fartensson (Børsheim). Venleg helsing Ole

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjarne Hollund

Til 184.Avskriften av diplomet er gjort av artikkelforfatteren Ivar Skre (Sunnhordland Årbok 1957)med bistand av arkivar Ragnvald Samdal, Statsarkivet i Bergen og Olav Kolltveit.Samson er nevnt to steder: '...For hannd Wforsyunligenn wart adt skade, For S: Samsonn Lødennsønn, som och bode paa forne Tosness, Och war woris S: Gomoders, Hustru Kierstenns pedersdaatters ombodtzmannd baade offuer hinndis gods och brriffue..''... Om samme tuist och Weennighed, For forne Samsonn Lødennsønns Avtag, Her met nu enn fuldkomenn Affkalld och quitandtz,...'Lødenn er antagelig en variant av navnet Lodin. Ser ikke bort fra at Ludvig også kan være en variant av Lodin, hvis ikke har vi med to forskjellige Samsoner å gjøre.Bjarne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Christian Arentz

Bjarne,Ref. 156, 159, 177, 184, 188: Kirstine (Kristi) Pedersdatter Torsnes (1520-94) var såvidt jeg kan se mor til Olav Torbjørnsen på Sandven og mormor (ant. s.s. godmor) til Lauritz Johannesøn (Galte) (Valen) Torsnes (aug 1587 Valen, Kvinnherad - 24 april 1659 Torsnes, Jondal) og det stemmer jo rel. bra med diplomet.At Samsonn Lødennsønn var hennes ombudsmann er heller ikke unaturlig dersom det er snakk om 'vår' Samson Ludvigsen (Lødensønn, Lodinsson) Sunndal (ca. 1500-1564) som etter mine notater var g.m. Herborg (Gotskalksdatter) Torsnes (f. ca. 1505 -), hennes KUSINE (Kirstine og Herborgs farfar/farmor skal ha vært Nicolaus (Nils) Ragnvaldson Brandvik og Herborg Bårdsdatter Torsnes).Dermed er det vel ikke usannsynlig at det er snakk om EN og samme Samson? Når og hvor er NM 16514 datert?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arne Gjerstad

HeiEg trur det er skrive i 1624, på Skjelnes. Einaste ref. eg har pr. no er Hardanger 1957. og der er det ref. til Ivar Skre sine funn i Stockholm, så eg trur årstalet stemmer.(Desse funna er publ.i Sunnhordland 1957 S.41.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arne Gjerstad

HeiKor mange Samsonar levde i dette området på denne tida? Og som hadde ei son og ei dotter som heite, Godskalk og Herborg? Eg berre spør!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Christian Arentz

191: Du er inne på noe her.. Har ingen tall fra så tidlig, dvs. hvor mange som ble oppkalt etter biskop Gottskalk Niklassen d. 8. des. 1520 (den første Gottskalk jeg har funnet). Og biskopens mor (d. ca. 1497) skal ha hett Herborg.Men etter hans barnebarn, vår Gottskalk Samsonson Sundal (1545-e. 1580) skal det over en periode på ca. 400 år i Mauranger vært 88 med det sjeldne navnet Gottskalk.181: (Arne) her opplyses det at Diplom NM. 16537 er et skjøte vedr. garden Øye, datert 4. mars 1624. Det er greit,men i 177, 183: (Bjarne): omtales NM 16514 vedr. en skadeserstatning. Når er dette datert?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arne Gjerstad

Til 192.Det var NM 16514 eg meinte då eg skreiv 1624, Olav Kolltveit har i Hardanger 1957, berre skrive 1620-åra. Han ref. her til 3 skinnbrev som Ivar Skre fann i Stockholm.Arne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjarne Hollund

Forliket i NM 16514 kom i stand på vårtinget på Børve 1.mars 1624.Olav Kolltveit mener i en artikkel i Hardanger 1957 at Samson Lødennssønn (Lodin/Ludvigson) er den samme som i et vitnesbyrd på Ænes kirkebakke 1.jan. 1564 er kalt for Samson Ludvigson. Hans forklaring på hvordan det skjeldne navnet Ludvig kom inn i Ænes-Linga slektene ca. 1550, var at skrivemåten på det gamle navnet Lodin eller Lodve 'har vorte fina opptil Ludvig' og nevner at bygdeuttalen i Strandebarm fortsatt er 'Låvik'.Dersom vi har en Samson Løden/Lodin/Ludvigson har vi den pussige situasjonen (som Kolltveit påpeker) at Brynjulv Sjurson Nes måtte ut med skadeserstatning for skade som oppstod etter at morfaren hans hadde tatt livet av svigerfaren. Han var gift med Herborg Samsonsdt. og moren var Anna Torgilsdt. Aga.Kierstin Pedersdt. var godmor for begge de to saksøkerne, Olav Torbjørnson Sandven og Laurits Johanneson. Det betyr vel at Olav var sønnesønn til Kierstin og Laurits var sønne-svigersønn (gm. Herborg Torbjørnsdt.)MVH Bjarne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjarne Hollund

Var litt kjapp med å kjøpe Olav Kolltveit sin oppfatning av hvem Brynjulf Sjurson Nes var gift med. Han var gift med Magdalena Samsonsdt. som i sin tur skal være datter av Samson Fartegnson Store Linga og Herborg Samsonsdt. (datter til Samson Lodinson/Ludvigson).Bjarne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjarne Hollund

Det gikk litt fort i svingene her. Laurits Johanneson var ikke gift med Herborg Torbjørnsdt., men hennes sønn. Beklagre rotet.Bjarne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Christian Arentz

Såvidt jeg tidl. har notert brygget det opp til strid allerede i 1560-årene mellom Torgils Johannesen Galte (Torsnes) og frenden Samson Lodinsson Sundal (mor til Torgils var tremenning til Samsons hustru). Striden skal ha endt med at Torgils slo ihjel Samson et sted mellom 1564 og 1570).Torgils var såpass fjern som firemenning til Brynjulfs svigermor, og det var hans svigermors far som ble ihjelslått.Forøvrig må det vel ha vært Olav Torbjørnson på Sandven og Laurits Johanneson (gjerningsmannens slektninger) som betalte erstatning til arvingene etter den forulykkede Samson L. Sundal (bl.a. Brynjulf Sjurson Nes) i forbindelse med forliket på Børve vårting 1. mars 1624, og ikke omvendt?Da forliket tilsynelatende har skjedd hele 50 år etter ugjerningen, er vel dette forklaringen på at begge utbetalere omtales med Kristi som godmor, istdf. som mor og mormor. I det hele tatt er vel dette da en noe tvilsom kilde til belysning av slektskap mellom de ulike aktørene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjarne Hollund

Det går helt klart frem at det er Torgils Johanneson (drapsmannen) sine arvinger som betaler erstatning til Olav Torbjørnson og Laurits Johanneson. Det er skade på Kiersten Pedersdt.s eiendom, evt. som følge av brevtap, som utløser erstatningen. Kolltveit mener Torgils kan ha tatt seg til rette ved uttak av skog, mens Knut Robberstad (Hardanger 1957) holder på brevtap som tapsårsak.Selve erstatningen var slik: Johannes Torgilsen Fykse måtte ut med 15 rd, Brynjulv Sjurson Nes og hans medarvinger 15 rd., mens Olav Lauritsen Handagard måtte ut med 7,5 rd (søsterpart).Kierstin Pedersdt. blir farmor til Olav Torbjørnson og morfars mor til Laurits Johanneson, men omtales som godmor til begge.Bjarne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Christian Arentz

Takk for oppklaringen av erstatningsforholdene.Vær klar over at det ant. er to Kierstin Pedersdtr., hun du nevner er vel Torbjørn Olavsen Sandvens mor (f. ca. 1500).Den andre, hans hustru (1520-94) Kierstin Pedersdt. blir mor til Olav Torbjørnson og mormor til Laurits Johanneson. Det er vel sistnevnte som omtales som godmor til begge, og som hadde Samson L. Sundal som ombudsmann. Men se, dette vet vi vel i virkeligheten ingenting om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjarne Hollund

Christian,Vi er kanskje litt ute på viddene nå i forhold til det egentlige tema for debatten, så avslutningsvis i diskusjonen rundt NM 16514 vil jeg si at det er litt usansynlig at moren til Olav ville bli omtalt som 'godmor' i dokumentet.Tror vi kan konkludere med at Samson Lødennson/Lodinson/Ludvigson er samme mann.MVH Bjarne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.