Gå til innhold
Arkivverket

[#57287] Ole Fartegnson Tveit, kalt 'Ole Bagge'


Gjest Leif Erik Otterå
 Del

Recommended Posts

Gjest Ole Gilje Dale

Kven var Samson Fartegnsson Linga. Han var iallefall gift med Herborg Samsonsdotter Ænes. Ho av Matssønene si slekt.Samson Fartegnsson Linga hadde rett til deler av Amla Gard i Sogn.Finn fram Norsk Slektshistorisk Tidskrift, hefte III, bind XXXIV: Semelengætten i Valdres og Losnaætten i Sogn. Sjå ættetavlene frå side 198 o.s.v.Lars Kindem hadde ikkje med dei tre døtrene til Fartegn Fillippusson og Magnhild. Han hadde ein annan konstruksjon i den slektslekken, men du vil kjenna deg att i slektstabellane ovanfor.Lars Kindem hadde med eit namn, Fartegn Nilsson, Ryfylke. Han skulle vera son til Nils Jensson Semeleng, bror til Håkon.For meg ser det ut som om Lars Kindem si slektssoge her fell godt saman med det som i tidsskriftartikkelen er nemnt om Semeleng-ætta. Det er berre det at Kindem fører soga fram til våre dagar.helsing Ole

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Christian Arentz

Prøver igjen: Ole, vil gjerne lese Lars Kindems artikkel. Hvor finner vi den?P.S. Det er fremdeles noe rart med disse innleggene som ikke kommer opp i oversikten (ingen konflikt ved innsending denne gangen).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Christian Arentz

Ole (201, 204)Litteraturen i NST bind XXXIV, s. 164-202 er angitt i fotnoter, fordelt på 38 sider, derfor spørsmålet (fant ham ikke i første omgang).Da er det ant. denne: Lars Kindem: Losnaætti på Voss med greiner av Galtungætti og Rustungætti (Voss, 1925; ny utg. Voss, 1926).Temmelig tilårskommen, eller? I fotnote 3 i nevnte artikkel står det at han og tre, evt. flere andre forfattere stort sett har bygget på eller kopiert de viktigste forskningsarbeidene over Semeleng-slekten (og Losna-ætten) utført av Anton Espeland, Henning Sollied og Olav Vidvank.Tror derfor jeg først vil se nærmere på de sistnevnte, men det kan bli lenge til jeg bestiller fjernlån av alle deres arbeider angitt i fotnote 2, s. 164 hit.Hva er det dessuten forfatterne til artikkelen i NST III, bind XXXIV, s. 164-202 som jeg sitter med foran meg, Anders Bjønnes, Lars Løberg (bl.a. 68, 77, 86), Tore Vigerust (bl.a. 179 og 182) og Tor Weidling har valgt å se bort fra i Lars Kindems arbeider siden Kindems syn ikke kommer frem videre?(Ville også vært kjekt om noen av disse evt. kunne bidra videre i denne debatten og kommentere din forøvrig interessante hovedhypotese).Ellers er jeg redd debatten snart vil dø hen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjarne Hollund

Ang. innlegg 201 - første setning.Anbefaler Asgaut Steinnes, 'Mats-sønene og ætta deira', NST VIII, fra side 322 til 325. Her tar han for seg det meste av det finnes om disse personene og hans konklusjon går helt klart i retning av at Samson Fartegnson nevnt i 1563 og 1567 er samme mann som Samson Fartegnson Store Linga i 1590-årene og at han er sønn av Fartegn Madson (en av Mads-sønnene). Han mener likeledes at det lille som finns av opplysninger, peker i retning av at søsknene Gottskalk Samsonson og Herborg Samsonsdt. var barn av Samson Lodinson/Ludvigson. Dette må vel sies å være status i spørsmålet om hvem Samson Fartegnson Store Linga og søsknene Gottskalk S. og Herborg S. er. MVH Bjarne Hollund

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Christian (205), hvis det er noe du ønsker min kommentar til, må du være litt tydeligere, - og plassere spørsmålet i en tråd der saken senere kan gjenfinnes. F eks i en tråd der navnet Losna er med, såfremt saken vedkommer Losna-ætten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Christian Arentz

Noen kan vel begynne med å kommentere innlegg 174, uten dermed å lage noen ny tråd utav det, det rekker vel lenge med den Ole jobber med her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Christian, jeg synes mange personer allerede har gitt sine kommentarer til akkurat dette innholdet (i 174). Er det egentlig mere å tilføye ? Dette emnet er forøvrig ikke berørt av artikkelen i NST 1994.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Christian Arentz

Ole,Ang. innlegg 201 - første setning:'Lars Kindem hadde med eit namn, Fartegn Nilsson, Ryfylke. Han skulle vera son til Nils Jensson Semeleng, bror til Håkon.'I innlegg 98 derimot vises en 1.1.2.2 Fartegn Nilsson i Ryfylke 1600 som sønn av 1.1.2. Nils Jensen g.m. Lucretia.Dette er åpenbart to forskjellige Fartegn Nilsson, idet plansjen i NST VIII (1994) side 199 viser at sistnevnte Nils Jensen (n. 1550-1599) må ha vært minst farfar til førstnevnte Nils Jensson (n. 1606, d. 1645).Er dette rett oppfattet? Er det ikke førstnevnte som er poenget her?mvh Christian

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Løberg

Jeg tror ikke Fartegn Nilsson i Ryfylke har noe som helst med Nils Jensson å gjøre i det hele tatt. Som Christian påpeker, kan Fartegn umulig være sønn av Nils Jensson Semeleng. Jeg kan heller ikke se at kildene gir noe som helst belegg for at han skulle være sønn av lagmannen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ole Gilje Dale

Takk til Lars og Kristian. Eg vil nødig vera den som siterar feil, men det har eg gjort. Eg ber om at alle les den nemnde artikkelen og literaturlista der.Eg tek oppatt slik eg skjønar Kindem: Anders g.m. Gudrid. Dei hadde sonen Jens Andersen. Nils Jensen g.m. ei dotter av Gaute Ivarsson Dahl. born: Jens Nilsen til Semeleng og Fartegn. Jens Nilsen hadde sønene Nils og Håkon Fartegn hadde sonen Samson Fartegnsson på Linga. Vh Ole

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjarne Hollund

Spørsmål til Ole Dale Gilje. Hvilken dokumentasjon har du for å skrive (innlegg 97) at Samson på Børsheim var en Fartegnson? Steinnes skriver bl.a. NSTVIII: 'Samson på Børsheim, såvidt eg kan sjå, ingen stader er kalla Samson Fartegnson. Vi veit i røynda ikkje noko anna enn at han heitte Samson, at han budde på Børsheim og at han gjekk ut or skattelistene i 1600.'Samson Fartegnson Store Linga sin sønn Samson, døde derimot omtrent på denne tiden og kan godt være Samson på Børsheim.Samson Fartegnson Store Linga døde ca. 1627 og i følge tingsvitne av sin sønn i 1649 var han da over 90 år gammel, m.a.o. Samson Fartegnson 'd.y.' var født ca. 1535.Denne Fartegn Nilson fra Ryfylke nevnt 1600(?), i hvilken sammenheng nevnes han og hvor gammel kan han ha vært da, gammel nok til å være far til Samson Fartegnson Store Linga født ca. 1535?Steinnes nevner også et brev av 1574 der Gottskalk Samsonson på Sundal omtaler en mann - 'då avliden - som ser ut til å ha vori far hans'. Denne mannen er i en senere avskrift av dette brevet kalt Samson Ludvigsen.MVH Bjarne Hollund

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ole Gilje Dale

Først tenkte eg å svara på spørsmåla no. Men så kom eg på eit ordtak av Ivar Åasen:'D`er ikkje all Spurnad ein skal svara på'.At eg fester meg med Lars Kindem, er at han fører slektene frå Anders Jensen ned m.a.til Lars Nilsson Nes på Spildo.Han underbyggjer med kjende dokument. Lars Kindem har likevel ikkje med kona til Anders, men ein annan konstruksjon for denne slektslekken. Artikkelen i NST. manglar samankopling med 'notida'. Lars Kindem har vist korleis han meiner desse slektene er innblanda i kvarandre. Interressant synest eg det er at 'Ei dotter av Gaute Ivarsson Dahl skulle vera mor til den 'ukjende' Fartegn Nilsson'.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

At artikkelen i NST (hvilket her kan menes artikkelen undertegnede var med på å skrive, som står i NST fra 1994, eventuelt er det snakk om Steinnes' artikkel fra 1942) ikke fører til nåtid (som Ole nevner i innlegg 216),skyldes at artikler i NST vanligvis har til oppgave å presentere ny kunnskap, men ikke å repetere all eldre kjent kunnskap. Hvis det er utforsket ny kunnskap om en slektskrets på 1500-tallet, kan dette formidles gjennom en artikkel i NST, men da passer det ikke nødvendigvis inn å ta med alt kjent stoff fra yngre tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Løberg

Til Ole (216),Du må lese Lars Kindem på bakgrunn av den informasjonen som var kjent på hans tid. Påstanden om at det skulle være noen forbindelse via en datter av Gaute Ivarsson 'Dahl' er således ikke riktig - Jens Andersson var gift med Gautes søster, deres sønn kunne følgelig ikke være gift med Gautes datter. Spørsmålet som Christian betimelig reiser, og som må besvares før det har noen som helst interesse å fortsette videre her, er hva slags belegg som finnes for noen Fartegn Nilsson i Ryfylke 1600. Har en slik person i det hele tatt eksistert, eller er dette bare en tankekonstruksjon i Lars Kindems hode for å koble en forbindelse han gjerne ønsket skulle finnes?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ole Gilje Dale

Vonar at de flinke ikkje vert trøytte og trekkjer dykk frå emnet her. Som eg har nemnt, prøver eg å fylla ut dei ulike plassane i slektstreet mitt. Skulle tru at ekstra mange andre har same interesse.Det er til all lukke mykje kjent materiale, og det er stor semje om det meste. Kindem var ikkje 'åleine' om å ha meining om Fartegn Nilsson 1600.Men kor som er, er det same 'folka'. Så langt eg likevel kan sjå, er det noko som ikkje stemmer med denne Samson Lodinsson. Ta for dykk dei dokumenta der han er nemnd, og de vil, ????, finna det 'unaturleg' å føra han opp som far til syskina Gusskalk og Herborg.Men,men. Venleg helsing Ole

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Christian Arentz

Såvidt jeg kan se er det ingen klare motforestillinger til innlegg 186, event. med en foreløpig konklusjon (de to nest siste avsnittene).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjarne Hollund

Til 220. Christian, ingen klare motforestillinger til 186?Allerede i 1935 avlivet Olav Kolltveit læren om en eldre og yngre Samson Fartegnson, sener har bl.a. Steinnes og Sollied samme konklusjon. På over 60 år er det ingen som har bragt disse usannsynlige teoriene på bane igjen før Ole Gilje Dale i denne debatten.Den ene Samson Fartegnson som levde fra ca. 1535 til 1627, var sønn av Fartegn Madson og nevnes nesten alltid uten bosted, men de fleste mener han bodde først på Ænes deretter på Store Linga (ant. fra det tidspunktet han giftet seg ca. 1560-årene). Ingen vet hvem den Samson som bodde på Børsheim er, han nevnes ikke med farsnavn, Fartegnson må være gjetning for å få teoriene til å gå i hop. Samson på Børsheim var mest trolig Samson Fartegnson sin sønn Samson (død før 1638).Samson Fartegnson sin kone Herborg Samsonsdt. er høyst sannsynlig datter av Samson Lodinson/Ludvigson.Haldor Samsonson har aldri eksistert. Han var en konstruksjon i 1930-årene som ble benyttet for å få andre for lengst forlatte teorier til å stemme.Fartegn Nilsson finnes i de gamle 'Losna'-tavlene fra før 1935 så vidt jeg forstår uten andre opplysninger enn selve navnet. Han fremstår i tavlene som sønn av lagmannen Nils Jenson og far til Samson Fartegnson Linga. Disse tavlene er det lenge siden noen har tatt alvorlig, kanskje ikke siden Lars Kindem sin artikkel (som jeg p.t. ikke har fått fatt i). Fartegn Nilsson er høyst sannsynlig en ren konstruksjon, som også Lars Løberg er inne på.Som Ole Gilje Dale, prøver også undertegnede å fylle ut 'dei ulike plassane i slektstreet mitt'. Men vi må vel ha det til felles at vi vil ha det mest mulig korrekt i forhold til det finnes av opplysninger og forskning med minst mulig konstruksjoner basert gjetting og magefølelse.MVH Bjarne Hollund

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ole Gilje Dale

Førebels har eg i mitt tre Samson og Herborg på Linga. Bjarne, me vil ha dette rett og då er uttrykk som:'mest trolig', 'Høyst sannsynlig' og 'så vidt jeg forstår' bannlyste.Samson Fartegnsson på Linga hadde arverett(Odelsrett?) til Amla gard i Kaupanger. Kven sin arvedel er dette?.Gudrid Fartegnsdotter g.m. Anders Jensen, arva 1/3-del av arven etter Fartegn Filippusson og Magnhild Jogrimsdotter. Axel Axelsson førde saka for kona si. Kven førde saka med arv etter Gudrid?. Høyrde deler av Linga også til arven etter Gudrid?.Jo meir eg les dette, jo sikrare er eg på at Samson på Linga arva gods etter Gudrid. Men, som sagt, 'høyst sannsynlig' er ikkje nok. helsing Ole

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjarne Hollund

Hei OleNår jeg bruker uttrykket 'høyst sannsymlig' er det fordi endelige bevis mangler, men alt peker i retning av at Herborg Samsonsdt. er datter av Samson Lodinson/Ludvigson. Din teori må desverre få betegnelsen 'høyst usannsynlig'.Når det gjelder Samson Fartegnson Store Linga og hans medarvingers krav på odelsrett til Amla-godset i dommen av 1599, holder jeg meg til Jo Rune Ugulen, NST XXXVI 'Kring Amla-godset' der han skriver: 'Dette godset må etter det som kjem fram i herredagsdomen frå 1599, ha vore i eiga til anten Fartegn Filippuson eller kona hans, lagmannsdottera Magnhild Jogrimsdotter. Så langt er det greitt.'Hvis dette er rett, er det vel være for å bruke det uttrykket 'høyst sannsynlig' at Samson Fartegnson sin odelskrav stammer fra bestemoren Anna Fartegnsdt. gift med Mads. Da greier vi oss med en - 1 -Samson Fartegnson Store Linga.MVH Bjarne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...
Gjest Ole Gilje Dale

Lars Kindem hevdar at Herborg Samsonsdotter kom frå Ænes.Ho var dotter til Samson Fartegnsson d.e. og gift med Samson Fartegnsson d.y. på Linga.Bror til Herborg heitte Gusskalk. Det er 2 Gusskalkar. Far til den eine var Samson Lodinsson. Samson Lodinsson vart drepen i 1563 og sonen Gusskalk førde ei grensetvistsak i 1564. Han var altså kjend i 1564. Lars Kindem nemner ikkje han som bror til Herborg på Linga. Bror til Herborg var først nemnd i 1580.Alt dette skal jo passa inn i seinare slektsforhold og også tidlegare eigedomsforhold. Lars Spildo arvar bestemor si i 1664, gardsrettar som bestemora hadde frå si mor, Herborg på Linga. Herborg var såleis syster til Gusskalk Samsonsson og dotter til Samson Fartegnsson (Seim/Ænes).Eg går ut frå at alle hugsar Brynhild Josefsdotter som åtte halve Ænes. Ho avsto arverettane sine til borna til Bottolv Einridesson på Voss. Den andre halvparten av Ænes selde Holte Jonsson på vegner av Kristine Toraldedotter.Rart er det då å lesa fylgjande: I 1364 vitnar prosten på Voss, Sira Jon Trondsson, om garden Spildo i Granvin, som Bottolv Einridesson og kone tok att av Steingrim på Mo.(Etter svartedauden dukka det opp både små og større kjeltringar. Min merknad). helsing Ole

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Karin Romstad

hei OleDet er riktig det, at Ænes var eid av Brynhild Josefsdatter og Kristine Toraldsdatter, iallefall ble det uttalt på Hardangerseminaret. Her har vi BrynhildLenkeMen hvis hun ikke er datter av Josef Karlshovudsson, hvem skulle isåfall være faren?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.