[#58150] Lund-slekt (Lund på Lundøy i Steigen)

[Gjest Johs H Hammer]

Med støtte i anetavlen til Manderup Schønnebøl og saken til Gjertrud mot hennes bror fra 1598 har vi følgende sammenhenger:0. Guttorm Dalesson (på Frang) 1528, rådmann i Trondheim 1535; gift med Eline (Trondsdatter?), brordatter av Olav Engelbrektson1.1 Karen Guttormsdatter; gift med Christopher Nielsen Grøn, lagmann i Steigen 1577-83, seinere i Stavanger1.2 Gjertrud Guttormsdatter; gift med Per Andersson på Myklebostad (begrunnelse: disponering av Lund mellom 1598 og 1613, bosted Myklebostad, samt at en Petter Persson overtar Lund etter Per’s død, ca 1613, sammen med Torkild Jensen)Det er et spørsmål om hun kan ha vært gift med andre enn Per, kanskje en Jens før Per, eller Torkild etter Per. Hvis Gjertrud var gift med Torkild, er hun ikke mor til hans barn. Da arvet ikke hennes livsarvinger henne, og da burde hennes søsken eller deres etterkommere arvet. Torkild som ektefelle til Gjertrud kan dermed elimineres.At en Jens var en tidligere ektefelle, lar jeg fortstatt stå som en mulighet.1.3 bror (kanskje en Oluf Guttormsen, bosatt på Lund før 1598)1.1.1 Gudrun Christophersdatter; g.m. lagmann i Steigen Peder Hansen Schønnebøl.1.1.2 ?Jacob?Michel Moum skriver: «Av Christopher Nielsens barn er sønnen Jacob og datteren Gurum (Gudrun) kjent.Michel, hva er ditt beste belegg for dette?1.1.3 ?Peder? Svært hypotetisk: Den Peder Christophersen som opptrer som skipper på Lund i 1645/46, samt at en Peder på Lund betalte jektetoll i 1631-33.Den Svale som tidligere er nevnt, antar jeg bortfaller som mulighet.Tre hypoteser om relasjonen mellom Torkild Jensen og Gjertrud:I. Gift med Gjertruds datter II. Sønn av Gjertrud og stesønn av Per Andersson III. Gjertrud gift med en Anders, en Jens Andersson er bror til Per, Torkild Jensen og Petter Persen er søskenbarn

[Gjest Finn Oldervik]

For egen del vil jeg forkaste alle tre hypotesene til Johs.Hypotese I; Den må forkastes fordi også søster til Torkild ble sittende med gods som hadde tilhørt Gjertrud, noe hun ikke kunne blitt uten at hun selv var arveberettiget, dvs. hun nedstammet fra Gjertrud slik som Torkild. Det er heller ikke noe som tyder på makeskifte så tidlig.Hypotese II; Den må forkastes delvis av samme grunn som hypotese I, men hovedsaklig fordi det synes som om Per Andersson var eier av Mårnes, en gård som både Torkild og Synnøve senere eide store parter i. Dette må bety at de begge nedstammet fra Per Andersson.Hypotese III; Den må forkastes fordi både Torkild og Synnøve ble sittende med jordegods som hadde tilhørt Per Andersson. Bare om Per Andersson døde uten etterslekt kan dette være mulig. Kronologien i dette gjør løsningen lite sannsynlig.Etter min mening er det bare to gjenværende hypoteser som kan være mulige, samtidig som de er logiske.Hypotese I (Finn); Gjertrud Guttormsdatter f, ca 1540 g.m. Per Andersson (Kuse) f. ca 1535/1540). 3 barn (?)A. Petter Pedersson f, ca 1555. Hadde kanskje etterslekt, men den døde ut få år etter faren?B. Jens Pedersson f. ca 1555/1560. Hadde to barn (3?).a) Torkild Jensson f. ca 1580. Var gift og hadde flere barn.b) Synnøve Jensdatter f. ca 1585. Var gift og har stor etterslekt i Nord-Salten og omegn.c) ?? Jensdatter g. m. Claus. Hadde bl.a. sønnen Hans Clausson på Sømna (usikker sammenheng)Hypotese II (Finn); Gjertrud Guttormsdatter f, ca 1540 g.m. Per Andersson (Kuse) f. ca 1535/1540). 3 barn (?);A. Petter Persson f, ca 1555. Hadde kanskje etterslekt, men den døde ut få år etter faren?B. (Datter) NN Pedersdatter f. ca 1555/1560. Gift med Jens. Hadde to barn (3?).a) Torkild Jensson f. ca 1580. Var gift og hadde flere barn.b) Synnøve Jensdatter f. ca 1585. Var gift og har stor etterslekt i Nord-Salten og omegn.c) ?? Jensdatter g. m. Claus. Hadde bl.a. sønnen Hans Clausson på Sømna (usikker sammenheng).En ting som burde vært avklart her er hvordan den nye lovgivningen (1604?) slo ut for arveretten til for eksempeel en mor (Hvilken rett hadde Gjertrud til arv etter Petter Persson i forhold til eventuelle brorbarn, Torkild og Synnøve?)

[Gjest Karin Romstad]

Legger inn en lenke til tidl. tema vedk. Nils Clausson, far til Christoffer.Lenke kvitrud&startnr=&antall=&spraak=&nr=11&antinnlegg=58#ankerVedk. Manderup Schønnebøls g. m. Maren Jørgensdatter Staur. Fra likpreken, med forbehold om feil gjengivelse: Maren Jørgensdatter Staur skal ha vært datter av welb. fru Maren Engelbrechtsdatter Rustung til Moltun, datter av Engelbrecht Olson til Dalhammer i Jemtland, sønn av erkebiskopen Olaf E. Han skal ha vært g.m. fru Birgit Hansdatter Gås av Mølleberg. Her står det videre at erkebisk. Olaf Engelbrechtsson var sønn av Engelbrechtsson Rustung til Helde (Helle) og velb. fru Margreta Audunsdatter av Bircheland, en bispedatter, dvs datter av magister Audun Eyvindsson.Erk.b.Olaf Engelbrechtsson sitt våpen skal forøvrig ha vært identisk med lagm. i Oslo, Pål Einarsson i 1310-20.Ref. Kopi, regner med at det er fra bygdeboka fra Forsand i Rogaland.

[Gjest Johs H Hammer]

Finn, før jeg går nærmere inn i argumentene dine: III var et forsøk på parafrase over din hypotese. Var den feil formulert? Hvordan vil du formulere den?Vi må ta for gitt at Per Andersson, i tilleg til det gods han hadde med inn i ekteskapet selv, disponerte Gjertruds gods, blant annet Lund. I skattelister står vel gjerne han oppført, selv om Gjertrud eier?? Det kan da være lett å trekke forhastede konklusjoner basert på hva som var disposisjon og ikke eiendom.Jeg kommer tilbake til argumentasjonen. Uansett, takk for fyldig svar.

[Gjest Finn Oldervik]

Johs.Ja, det blir nok ei feil omskrivning. Jeg har ikke ment at Gjertrud var gift med Anders. Som du kanskje har lagt merke til så er hypotesa at Anders (Olsson Kuse?) (Pers far), er den samme som er nevnt på Aspa-tavla og som er en av erkebiskopens menn i reformasjonsåra. Han må i tilfelle være født rundt 1510/1515 og er neppe mannen til Gjertrud (f. ca 1540).Når jeg tror at Mårnes kan ha vært Pers eiendom (ikke Gjertruds), så er det fordi Gjertrud ikke er nevnt med denne eiendommen i de årene hun skatter i 1620-åra. Det kan da virke sannsynlig at dette er barnas (beste)farsarv, og at eiendommen dermed har tilhørt Per Andersson. Jeg tror nok at kunnskap om hvem som eidde den andre halvparten av Mårnes kunne ha virket til å avklare dette spørsmålet.Karin!Jeg tror nok at disse likprekene må betraktes med mye mer skepsis enn Schønnebøls egen innberetning om sin slekt.

[Gjest Johs H Hammer]

Finn, noen kommentarer til dine:Til din kommentar til min hypotese I: I mitt alternativ II og III er Synnøve en etterkommer etter Gjertrud. Er det eierforhold til Hjartøy i Folda du bruker som grunnlag for å fastslå at Synnøve er etterkommer etter Gjertrud?Til din kommentar ad min hypotese II: Bergensborger Jens Eriksen eide iht Handel i Steigen, side 27, Mårnes i Gildeskål i 1620. Torkild Jensen eide 4 våg i Mårnes, før 1645 - fra når vet jeg ikke ennå, Synnøve Jensdatter eide i 1650 3 våg i Mårnes, en Rasmus Jacobsen 3 våg ca 1650.Om Per Andersson eide i Mårnes, så må jo antakelig Per ha solgt til Jens Eriksen, siden denne Jens eide Mårnes i 1620. Dermed 'nulles' argumentet ditt knyttet til at Per Andersson evt eide i Mårnes.Jeg er rimelig sikker på at Torkild's barn er etterkommere etter Gjertrud. Om Synnøves er det, er jeg ikke så sikker på.Før jeg kommenterer dine hypoteser, vil jeg teste mine to første nærmere.

[Gjest Johs H Hammer]

Finn, dette hentet jeg fra innlegg (241) i diskusjonen om Olav E. mm.: 'Eg har meir tru på at Torkjell er ein soneson til hustru Gjertrud og at Per Andersson kan vera ein farbror til den same Torkjell og son til Gjertrud'Det var grunnlaget for min formuliering av alternativ III. Men da sløyfer jeg det, uansett.

[Gjest Finn Oldervik]

Synnøve eier jo både i Hjartøya og i Mårnes.Så vidt jeg kan se, så nevner hverken Christiansen, Seiring eller Olsen noe om at Jens Eriksson eidde noe i Mårnes. Et tenkelig scenario kan være at Jens var gift med en datter av Petter Persson, og at han i 1620 står som eier på vegne av kona. Noen få år etterpå dør så denne Pettersdatra og eiendommen går tilbake til nærmeste odelsarving.En annen løsning kan være at det er Jens som eier den andre halvparten av Mårnes (som tilsammen hadde en landskyld på hele 14 våger fisk). Jens kan da være eier av 7 våger alene, mens Synnøve blir eier av 3 våger og Torkild av 4 våger. De eventuelle 7 vågene som Jens Eriksson eier behøver ikke å stamme fra Per Andersson eller Gjertrud. Gården kan være delt tidligere, slik at f.eks. parten til Jens stammer fra den eventuelle broren til Per Andersson, presten Olav Andersson (Kuse) i Brønnøysund?

[Gjest Johs H Hammer]

Finn, hva er kilden din til at Per Andersson eier i Mårnes?

[Gjest Finn Oldervik]

Til (34)Ja, si det? Det ser ut som du kneip meg der. Trolig må jeg ha husket feil, da jeg ikke finner noen slik antakelse bekreftet i noen av disse debattene. Derimot kan det se ut som om det kan være en forhastet slutning jeg har gjort ut fra de foreliggende opplysningene.Jeg ser at denne slutningen ikke behøver å være riktig. Det som er svært sannsynlig er at halve Mårnes må ha tilhørt enten far eller mor til Torkild og Synnøve, men det behøver ikke å fortelle noe om hvem disse foreldrene var. Det betyr videre at stefarhypotesen din likevel kan være riktig (om den da ikke blir falsifisert av andre grunner). Denne innsikten forandrer likevel ikke muligheten for at mine to hypoteser kan være riktige. Faren Jens (Pedersson?) eller NN Pedersdatter (?) kan ha fått Mårnes som giftingsgave.

[Gjest Johs H Hammer]

Det ser ut som at tilgjengelige kilder (lensregnskaper 1610-70, med mer) må granskes for å klare ut av spørsmål om Gjertruds eventuelle etterkommere. Mine kilder har noe vage angivelser av eiendomsstørrelser. Dermed mistes viktige spor.Jeg vil gjerne sammenfatte noe mer om det som kan være etterslekta til Gjertrud - fra Torkild og 'nedover':A. Jens (inntil videre ukjent)A.1 Torkild Jensen Ektefellen kan ha vært en datter av Gjertrud. Han hadde sammen med Petter Persson etter Per Anderssons død 6 våg i Lund, 3 våger i Hjartøya i Folda og 1 våg i Husøya. Etter at Gjertrud dør, overtar han ”hele” Lund, i alle fall 5 våger. Han eide 4 våg i Mårnes. Han hadde også ½ våg i Øksnes og 4 pd i Skagstad. Han eide også i Lervik, Hestøy i Steigen, Enge i Hamarøy, Strømsnes i Folda. Hadde to jekter på 16 og 18 lester.A.2 Synnøve Jensdatter Gift med Jacob Hansen, som hadde 1 våg i Fjære i Kjerringøy. 4,5 våg i Hjartøy og 3 våg i Mårnes i 1647. I 1653 eide hun 0,5 våg i Bjelgam og 1 våg i Fjære.Etter Torbjørn Seiring (Bodø): A.1.1 Ellen Torkildsdatter gift med jekteskipper og godseier Jørgen Nilsen, Skagstad. Han hadde ei jekt på 15 lester.A.1.2 Jens TorkildsenA.1.3 Søren Torkildsen Han eide i alle fall 3 våg i Lund i 1661.A.1.4 Maren Torkildsdatter Hun eide 2 våger i Lund i 1661. Hun skal ha vært gift med en Nils Hansen.Det må nevnes at en Jon Jonsen eide 1 våg i Lund i 1661. Det er muligvis en interessant opplysning.A.2.1 Anders Jacobsen (Mogensen?) Hadde 4 våg i Hjartøy i 1647.A.2.2 Christen JacobsenA.2.3 Øllegaard Jacobsdatter

[Gjest Finn Oldervik]

Bortsett fra at jeg er helt uenig med deg i at Torkild kan ha vært gift med en datter av Gjertrud Guttormsdatter, så ser dette greitt ut.

[Gjest Torbjørn Seiring]

Hei Finn og Johs.Jeg synes det er storartet at dere - og andre - er så interessert i 'Lund'-saken! Jeg har ventet så lenge på at noen skulle ta dette opp, som har adgang til kilder og kan knytte sammen de forskjellige trådene. Når det gjelder Jens Eriksen -bergensborgeren - hadde han i 1610 3 våger i Mårnes, Gildeskål, 4 pd. i Sandvika,Gildeskål, 1 våg i Tverå, Skjerstad, 1 våg i Hernes, Bodø. Han var også jekteier. I 1621-23 hadde han 2 våg i Mårnes, 4 pd. i Sandvika, 1 våg i Tverå, 1/2 våg i Seivåg, Bodø, og 1 1/2 våg i Ersvik, Bodø. Jeg har ikke funnet at Synnøve hadde part i Hjertøya før 1647. Til da hadde Torchild (etter Gjertruds død) hatt parten som Synnøve tok over. Torchild er ute av Hjartøya etter det. Jeg skal ikke gjøre tingene vanskelige, men jeg tror Synnøve og Torchild var bror og søster, men at bare Torchild kommer i betraktning når det gjelder Lund,Hjartøy og Husøy i og med at han (etter min mening) var svigersønn av Peder/Gjertrud. Men heller ikke jeg kan bevise dette! Når jeg mener at Torchild og Synnøve var bror og søster er det fordi de har samme farsnavn, at begge har store parter i Mårnes (og det er et godt stykke fra Steigen!) og at Torchild overlater sin part i Hjartøya til Synnøve. Det er i grunnen alt jeg har bygd på.-Så er det vel klart for alle at Olav Engelbrektson jo var fra Trondenes, at Trondenes, Bjarkøy og Steigen var 'storsteder' i gamle dager og at det i grunnen var naturlig å finne samme slekta på disse stedene. Lund som vel var Trond Engelbrektsons sted var/er jo en stor gård. Håper jeg ikke lager 'krøll' for noen! Jeg er veldig interessert i fortsettelsen! Mvh Torbjørn.

[Gjest Inger Eide]

Jeg følger med i denne debatten med stor interesse selv om jeg ikke har noe å bidra med. Har som Torbjørn Seiring sier: 'ventet så lenge på at noen skulle ta dette opp'.Og derfor et spørsmål til Torbjørn:Hvem var denne Jens Eriksen, bergensborgeren? Har du noen tanker om mitt problem i debatt 57064, dette spørsmålet stiller jeg siden du bringer inn gården Sandvik i Gildeskål?Det avtegner seg et bilde av stormannsslekter som på 1600-tallet og også før det, eier gårder og gårdparter langs kysten av Nord-Norge. Spennende!Håper at dette innlegget ikke oppfattes som altfor langt utenfor tema!IE

[Gjest Finn Oldervik]

Torbjørn (38)Som alltid er det interessante opplysninger du kommer med, og det viser at Jens Eriksson var en betydelig jordeier i området. Kjenner du til flere slike betydelige jordeiere i Steigenområdet også kanskje?Ellers er jeg ikke enig med deg i at Torkild var en svigersønn til Per og Gjertrud. Han måtte slik som sin søster nedstamme fra Gjertrud, siden begge tydeligvis blir sittende med jordegods som hadde tilhørt henne. Torkild skattet nok for Gjertrud sitt gods de første årene etter at hun døde, men det var ikke uvanlig inntil endelig skifte ble foretatt mellom de to søskenene, Torkild og Synnøve. Odelsgods var nemlig ikke noe en gav fra seg til en som ikke tilhørte slekten. Synnøve ville jo ikke ha tilhørt Gjertruds slekt om Torkild var inngift i sistnevntes slekt.Johs antydet vel et sted at et makeskifte muligens hadde funnet sted, og at det var dette som var grunnen til at Synnøve fikk hånd om Hjartøya. Dette har jeg liten tro på, da makeskifte ikke var noe en drev med til vanlig. Det var oftest en omstendelig prosess, og som vi ser foretar Synnøve et slikt skifte senere, men da fordi Hjartøya trolig ikke egnet seg helt til det formålet som Synnøve hadde behov for. Dessuten, for å foreta et makeskifte måtte en også ha noe å makeskifte med.Derimot kan det godt tenkes at Synnøve hadde byttet arvegods mot annet arvegods med broren, og at det var derfor hun sat med hele Hjartøya i 1647. En må heller ikke glemme at en søster bare arvet halvparten av det en bror gjorde på den tiden.For meg er denne debatten interessant først og fremst fordi det virker å være en av de få påviste slektene i Nord-Norge med store jordeiendommer som ganske sikkert stammer fra Aspa-ætten. På den etter hvert så kjente Aspatavla er det oppført svært mange personer med tilknytning til Nord-Norge, men uten at det har vært mulig å knytte disse til slekter på 1600-tallet, da kildene blir rikeligere. Denne slekta på Lund i Steigen er en av de få der dette er mulig.Til Inger (39)Neida, det er bare fint å se at noen er interessert i det vi skriver om.

[Gjest Finn Oldervik]

Johs (36)Det var en prest i Alstadhaug mellom 1639 og 1650 som het Jens Torkildsson. Denne Jens var uteksaminert i København i 1621, og i følge Dahl, så reiste han nordover til Trondheim sammen med Hr. Stephan som ble kapellan i Gildeskål. Ifølge samme kilde, så ble Hr. Jens først kapellan i Skogn. Jens sin kone het Gunhild Lauritsdatter, en datter av Hr. Laurits Holgersson. De hadde vistnok ikke barn.I alder og med tanke på patryonomikon høver jo denne Jens helt utmerket som sønn til Torkild Jensson i Steigen.Hva er egentlig kilden til at Torkild hadde en sønn ved navn Jens?

[Gjest Finn Oldervik]

Jeg kan jo også nevne at prest i Brønnøy (1635 - 1644), Claus Rasmusson Rosing også ser ut som han kan nedstamme fra Kuse-slekten. I følge Dahl, så hadde Claus en sønnesønn som i et skrift fortalte at farfaren var gift med Birgitte Christensdatter Skanke og at han var sønn av dansken Rasmus Rosing og en dame av 'de Kowsers ætt'.Denne dama av 'de Kowsers ætt' dvs. av Kuse-slekta, hun kunne kanskje være en Clausdatter og muligens søster til Hans og Anne?Rasmus Rosing var prest i Vefsn (1584 - 1526).

[Gjest Finn Oldervik]

Om gården Sandvik i Gildeskål kan nevnes at presten, Torkild Harildsson (1600 - 1613) i 1602 fikk brev på bygselen på denne gården. Kona til Hr. Torkild het Hustru Christine.Etter mannens død betalte Christine odelsskatt iInndyr 2 våg og 2 pundSkavold 1 våg og 1 pundOpsall 2 pundStoreviken på Melø på Helgeland 1 våg 3 pundSøndre Fremmnes 1 våg 1 pundArnøene 2 pundSkaalevigen 1 våg 2 pundSaltvigen 2 pund

[Gjest Finn Oldervik]

Presten i Gildeskål, Hr. Søfren Hviid eidde også noe jordegods. I odelslista for 1617 er Hr. Søfren bl.a. oppført med 5 pund i Mårnes, trolig på vegne av kona, Mette Lauritsdatter. Paret åtte også 1 våg i Inndyr og i Søndre Fugeløy i Melø på Helgeland 1 våg og 2 pund. Ut fra dette må en kanskje ha lov å tro at Mette kunne være skyld med folket på Lund?At godset er spredt rund på kysten slik en ser for mange av 'godseierne' i dette området er et sikkert tegn på at det er arvegods det dreier seg om, og at den som en gang eidde dette godskomplekset måtte har hatt betydelige eiendommer. Som jeg har antydet tidligere så kan det godt være rester av Bjarkøygodset vi her ser.

[Gjest Johs H Hammer]

Finn, til (37) og (41) De opplysningene Torbjørn har bidratt med har supplert mine tidligere. Men jeg skylder å ettergå Torbjørns kilder ad Torkilds barn Ellen og Jens. For Maren og Søren bygger jeg på eierforhold på Lund og patronymikon.til (40) du berører her 'hoveddiskusjonen' om hvordan Torkild og Synnøve kan relateres til Gjertrud. Ut fra antakelse om når Gjertrud (ca 1540) og Torkild (ca 1580) er født, ser både dine og mine hypoteser ut til å være mulige kronologisk. Mer vil jeg ikke si nå.til (41) Denne Jens kan jo være interessant! Torbjørn, takk for hyggelige ord i (38) og nok et fint bidrag. Hva er dine beste kilder ad Torkild Jensens barn?Inger (39), nei, selvsagt ikke.Finn (42 - 44), takk for at du legger fram det som kan være relevant for Lund-debatten.Vi må huske på at når det gjelder prester, så var de jo også gjerne 'handelsmenn'. Når de sitter med spredt gods, kan det også være uttrykk for at en skyldner har gjort opp for seg ved godssalg. Dvs at skyldneren kanskje stammet fra Bjarkøy-ætta? Men jeg tar ellers poenget ditt.

[Gjest Karin Romstad]

Her er P. Hansson Schønnebøl i strid med Adelus Benkestokk på Lista om noe gods.Men hva er forbindelsen? LenkeDette er vel Adelus Trondsdatter til Hananger?Tord Trondsson skal ha vært g.m. en Kirsten Jensdatter og Tore Vigerust heller til at det er datteren til Jens Pedersen Tjøtta. Ref. Tore.H.Vigerust Benkestokk-seminaret. Isåfall er han svigersønnen til Margreta Pedersdatter Samsal som var g.m. Jens Pedersson til Tjøtta (2 g. med Finn Hansson) Ref. Per Reidar Christiansson: Var lagmannen Jørgen Clausson stamfar til slekten valravn? genealogen n2.2/2004. Spørsmålet da er, var Margreta Pedersdatter g.m. Jens Pedersson til Steigen som ble hengt? Det kan knapt være Jens Pedersson til Bru i Askje, Rogaland, sønn av Sigrid Dalesdatter, g. med Trond Ivarssson til Utstein, da han er nevnt siste gang i Stavanger Domkap.protokoll 17.01.1588.

[Gjest Johs H Hammer]

Karin, jeg tar dette på 'husken', så alle mulige forbehold.Peders bror Erik Hansen Schønnebøl var gift med Brynhilda Benkestok. Denne var død ved skiftet etter Trond Benkestok og Anne.Adelus hadde fått Hananger mm på Lista i gave av Magdalena Bagge (Her var det en del gammelt Smør-gods). Denne gaven ble ikke handtert ved skiftet i 1570.Hvis nå Peder var arving etter Erik, så kunne det vel fort bli noen saker av det.

[Gjest Johs H Hammer]

Finn, jeg har festet meg med en formulering i Christensens artikkel:«Når Gjertrud dør, går mesteparten av hennes gods til Torkjell, men noe til Hans Klausson på Helgeland.»Enten må vi mene at dette er faktisk feil, eller så må vi mene at Synøve ikke ættet fra Gjertrud. Begge dine hypoteser faller, med mindre vi påpeker faktisk feil.

[Gjest Finn Oldervik]

Som svar på spørsmål (48)Dette har jeg i grunnen vært inne på tidligere; Torkild skatter for godset etter Gjertrud inntil endelig skifte blir foretatt mellom de to. Dette var helt vanlig, og må ikke få oss til å tro at Synnøve ikke arvet noe av godset. Her veier Christiansens ord lite etter mitt syn. Jordeboka for 1647 viser da også at Synnøve innehar en del av Gjertruds gods.

[Gjest Johs H Hammer]

Finn, jeg er litt i tvil etter ditt innlegg. Når Torkild i 1631 betaler skatt for Hans Clausen (1pd 6 mk i Lund, 4 pund i Skagstad og 1 våg i Hjartøy), gods som nok Gjertrud tidligere har hatt, så må det være foretatt et (i alle fall delvis) skifte etter Gjertrud.Jeg skal medgi at jeg ikke har noen god forklaring ad Hans Klausen. For den delen han har, må være mindre enn en søsterpart. Men kanskje eide Gjertrud gods annet steds, som han eller hans kone arvet etter Gjertrud?Jeg synes ikke dine to hypoteser passer godt med det som skjer etter at Per dør. Men foreløpig er dette mer en sak for intuisjonen enn det gode argument.«Etter Pers bortgang overtas eiendomsmassen i sin helhet av Petter Persson og Torkjell Jensson på Lund» i følge Christensen. Hvis hyptesens Jens Pedersson er død, og Synnøve er voksen og gift, skulle jo hun hatt sin del. Hvis hun ikke var gift, må vi anta at så disponerte Torkild både for farmor Gjertrud og søster Synnøve. Det er vel da heller ikke noen enke i live?I begge dine hyptser er Torkild Gjertruds barnebarn.Men det ser ut som om Synnøve overtar de 3 våg i Hjartøy, som tidligere er delt på Torkild og Hans Klausen. Jeg medgir at det er et sterkt argument for at hun var arveberettiget etter Gjertrud.Det er hun også i mitt alternativ II, hvor en Jens tidligere enn Per var gift med Gjertrud.