Jump to content
Arkivverket

[#58150] Lund-slekt (Lund på Lundøy i Steigen)


Guest Johs H Hammer

Recommended Posts

Guest Knut Hansen

Hei.Johs, er du uenig i hvorfra Trond Benkestokk fikk Meløy kapellkirkegodset, eller at godset var kapellkirkegodset? Kan du vise til ett eneste belegg for at EN av gårdene ikke var del av kapellkirkegodset?For andre som måtte ha interesse av det: NRR b. 1 s. 63 – dato:19.10.1541 - forlening av Meløy kapell og godset som tilhørte kapellet – blir av de fleste ansett som opphavet til Trond Benkestokks Meløy-gods. Hvorvidt godset senere ble kjøpt av Trond (helt eller delvis) eller kongen ga godset som gave (helt eller delvis) er irrelevant med tanke på hvor godset kom fra og hva det var.Vedrørende mitt innlegg (71):Fra innlegg 11: ” Som vi ser, så er ikke Mårnes nemnt blant eiendommene til Gjertrud. Dette må trolig tolkes slik at Mårnes hadde vært Peder Andersson sin eiendom og at barna hadde fått arven sin etter ham i 1625.”Fra innlegg 13: ” ad (11) Vel, jeg vil anta at det er en relasjon mellom Jens Eriksen, Torkild og Synnøve pga deres eie i Mårnes. Kanskje var Gjertrud tidligere gift med en Jens som var beslektet med Jens Eriksen???”Fra innlegg 20: ” A. Anders Jakobsen f. ca 1622 på Hjertøy i Nordfold (sønn av Jakob Hansen g. m. Synnøve Johnsdtr), brukte i 1647, 4 w (hele gården) og Bakke kloster bygger. Det er ukjent hvem han var gift med. Hans mor makeskiftet 2 våg i Liland mot 3 våg i Mårnes og 1 våg i Kjerringøy 1650 og senere i 1653, ½ våg i Bjelgam med 1 våg i Fjære.”Fra innlegg 27: ” det synes som om Per Andersson var eier av Mårnes, en gård som både Torkild og Synnøve senere eide store parter i.”Fra innlegg 30: ” Når jeg tror at Mårnes kan ha vært Pers eiendom (ikke Gjertruds), så er det fordi Gjertrud ikke er nevnt med denne eiendommen i de årene hun skatter i 1620-åra. Det kan da virke sannsynlig at dette er barnas (beste)farsarv, og at eiendommen dermed har tilhørt Per Andersson. Jeg tror nok at kunnskap om hvem som eidde den andre halvparten av Mårnes kunne ha virket til å avklare dette spørsmålet”Fra innlegg 31: ” Bergensborger Jens Eriksen eide iht Handel i Steigen, side 27, Mårnes i Gildeskål i 1620. Torkild Jensen eide 4 våg i Mårnes, før 1645 - fra når vet jeg ikke ennå, Synnøve Jensdatter eide i 1650 3 våg i Mårnes, en Rasmus Jacobsen 3 våg ca 1650.”Og gården Mårnes på Sandhornøya nevnes videre i innleggene: 33, 34, 35, 36, 38, 44, 54, 55, 57, 64 og 66. totalt 17 innlegg før innlegg 71. – (Lund nevnes til sammenligning i 24 innlegg)Mårnes er SÅ sentral i debatten at gården MÅ utredes med tanke på hvem som har eiet, bebodd eller på annen måte blir knyttet til eiendommen. Om det skulle være tvil om dette, så hentes følgende fra sitatene over: ” må trolig tolkes slik at Mårnes” ” anta at det er en relasjon … pga deres eie i Mårnes” ” det synes som om … eier av Mårnes” ” Mårnes kan ha vært”.Ut ifra beliggenheta til Mårnes tror jeg gården har vært en del av et større gods. Gårdshistorien til Mårnes alene kommer antakelig ikke langt nok bakover i tid, men ved hjelp av navn på gårdseiere i området rundt kan noe rekonstrueres. Innlegget (71) var da ment å brodere rundt eiere på eiendommer i ”nabolaget”, Finn startet dette i innlegg 43 der han kom inn på gården Skaugvoll, jeg fortsatte med å vise at folk tilknyttet Skaugvoll eide i Ertenvåg, og føyde til resten av det jeg har av historie på den gården (Ertenvåg)..MvhKnut

Link to post
Share on other sites
Guest Torbjørn Seiring

Finn og Johs. Beklager at jeg har uttrykt meg feil i mitt forrige innlegg. Selvsagt har jeg ment at Torchild var Peder og Gjertruds svigersønn! Men - ettersom diskusjonen går er jeg kommet til at andre muligheter så klart foreligger. Jeg synes forøvrig også at man kanskje skulle konsentrere seg mest om Lund/Myklebostad og prøve å komme til et troverdig resultat der. Jeg er også enig i at Eidis Jørgensen ikke er Jørgen Nilsen Skagstads sønn. I den saken for lagtinget i Nordland jeg har referert til tidligere, som foregikk i 1653 heter det ... 'Sl.Jørgen Nielsøns Børns Mødrene Arff efter hans første Hustrue Ellen Torchildsdatter er falden, nemlig Niels Jørgensøn, Peder, Jens, Enoch Jørgenssønner, Anne Jørgensdatter och Maren Jørgensdatter,samfede Søskinde till Fader och Moder echte fødde, huilcke Børn fordrede epter deris Sl.Moder i Arff otte hundrede Rigsdaller...' Noen Eidis er ikke nevnt her. Jørgen døde i 1647, og Ellen må ha dødd endel år tidligere, for Jørgen var gift oppatt, med Kirsten Christophersdatter, og med henne hadde han 3 barn, Hans, Ellen og Lucie. Dette går fram av samme sak.Knut, jeg er enig med deg i at Mårnes er svært interessant, og at eierforholdene der før Torchild og Synnøve kommer inn er viktige for resultatet av denne diskusjonen. Nå skal jeg ikke legge fram flere hypoteser!Mvh Torbjørn.

Link to post
Share on other sites
Guest Johs H Hammer

Knut, du husker sikkert diskusjonen her:LenkeJeg er ikke historiker. Men Tore Vigerust er. Han har skrevet om hvordan Benkestokene kom til godset på Meløya, som du jo vet. Dere var ikke enige da vi sist diskuterte saken.Hvis du vil ta opp diskusjonen, så foreslår jeg at vi tar den i den refererte tråden.For diskusjonen i denne tråden er jeg enig med deg i at Mårnes er sentral, selv om Finn ikke finner noen direkte knytning mellom Per Andersson og Mårnes.Nå skjønner jeg tanken din bak ditt forrige innlegg.Torbjørn, takk for nok en nyttig kilde.

Link to post
Share on other sites
Guest Johs H Hammer

Finn, i ditt innlegg (66) setter du fram en spesifikk variant av hypotese nr II i innlegg (27). Betyr det at du heller mer til denne nå?Hvordan ser du på din hypotese I fra innlegg (27)?Ellers vil jeg henlede oppmerksomheten på noe sammenfall mellom eiendomsforhold til Mørkvedgårdene nær Hamar og Stange, som beskrevet av Christensen i NST-artikkelen om 'Frang, Vik og Store Re i Stange...', s. 114-115, samt eierforhold til gården Ytter-Hernes i Bodø, jf Bodin bygdebok, bind II del 3, side 383-384.Av første referanse framgår at Stephen Hansen Soop, Jon Nielssøn og Søren Trondsen i 1653 solgte odelsrett i Mørkved til en Johan Garmann.Manderup Schønnebøl hadde også odelsrett til Mørkved, i følge Christensen.Av eierhistorikken til Ytter-Hærnes framgår at Sørens far Trond Olsen, var lensmann der, storbonde og hadde jektebruk. Han hadde trolig hele Ytter-Hærnes. Enka etter Hans Olufsen, Kjersten, tar over gården rundt 1622. Hun var mor til Stephen. Videre heter det at Jens Eriksen fra Måløy i Steigen en gang før 1641, som før nevnt, hadde 1/2 våg i Ytter Hernes.Her er det nok en sammenheng som dessverre Christensen ikke fant ut av. Han nevner jo ikke Jens Eriksen i Måløy, det jeg kan se.Vi har vel da å gjøre med to kvinnelinger å gjøre, etter hhv Karen og Gjertrud Guttormsdatter?Heldig er den som har tid å avsette nå, samt de riktige kilder nå. Her bør konklusjoner kunne treffes om ikke lenge??Hvem finner først ut av dette?

Link to post
Share on other sites
Guest Finn Oldervik

Johs (79)Jeg har prøvd å se litt mere på dette, men har vanskeligheter med å finne tid til konsentrere meg tilstrekkelig til å komme videre.Likevel har jeg stilt enkelte spørsmål, uten å ha noen sikre svar. F. eks. hvorfor måtte (eller ville) Per Andersson og Gjertrud flytte bort fra Måløya, som jo var hovedsætet til faren, Anders Olsen (Kusse)?. Også Per holdt til der enda i 1571 som vi husker. Senere ser vi at han bor på Myklebostad, en gård han visstnok ikke eidde noe i?Senere får vi vite at en datter til Hr. Olav Andersson I Brønnøy eier noe i Måløya (1624), samtidig som en Jens Eriksson både eier i Måløya og i Mårnes. Dette kan jo bety at Jens Eriksson er en etterkommer til presten i Brønnøy i stedet for til Per Andersson og Gjertrud. Samtidig kan han være enten inngift i slekta som bl.a. holder til på Ytre Hærnes, eller han kan selv være av den slekta (Olav Guttormssons slekt?). Denne datteren til Olav skulle visstnok ha en sønn, Jens som ble kapellan i Hamarøy. (Dahl 2000).Ellers er det selvsagt interessant det du skriver om Ytre Hærnes, men jeg klarer ikke å se helt hvordan disse forbindelsene kan være, slik en sen nattetime. Slik du framstiller det, så skal jo disse eiendomene være etter Gjertrud og Karens linje, men hva om Olav Guttormsson også har etterlatt seg slekt? Kunne Trond passe som sønn av Olav? Det kan i tilfelle forklare hvordan Tronds etterkommere kunne eie i en gård på Hedemarken? Kjersten, presten Hans Olufsson (Soop) sin kone kunne også være en datter, eventuell søster av Trond. Kronologien må her være avgjørende, så den må vi nok se nærmere på.Ellers er det også viktige opplysninger Knut og de andre kommer med, men jeg har ikke kapasitet til å ta stilling til alt dette akkurat nå samtidig med at jeg skal jobbe.

Link to post
Share on other sites
Guest Finn Oldervik

Etter å ha lest Michel Moums innlegg (72) og sammenholdt det med det som Johs skriver i (79), så er jeg lite i tvil om at jeg har truffet blink når det gjelder opphavet til Trond Olsson. Han må uten tvil være sønn av Olav Guttormsson og oppkalt etter sin morfar, Trond Engelbrektsson (på Lund?).

Link to post
Share on other sites
Guest Michael Moum

Var Sigrid Dalesdatter gift med Trond Engelbretsson? Og var Sigrid Trond Olsson mormor? Trond hadde ei datter som het Sigrid. Guttormnavnet går ikke igjen i slekten.Trond Olsson eide også 1 pd i gården Inndyr (nevnt i tidligere innlegg). Trond Olsson hadde et lakksegl. Kanskje noen har foto av det? Kan det gi oss svar på slektsrelasjonene til Trond Olsson.

Link to post
Share on other sites
Guest Finn Oldervik

Nei, vi vet vel ikke hvem Trond Engelbrektsson var gift med, men Sigrid Dalesdatter kunne det i alle fall ikke være, siden Tronds datter, Eline ble gift med Guttorm Dalesson fra Frang. De tre søskenene, Olav, Gjertrud og Karen var altså barn av Eline og Guttorm. Siden etterkommerne til Trond Olsson hadde odel til en gård på Hedemarken, så måtte Trond være sønn av Olav Guttormsson.

Link to post
Share on other sites
Guest Finn Oldervik

I følge Dahl (2000), så fikk prest i Bodø (Salten), Hans Olsson (Soop) og kona Kjersten, barn i 1590-åra, slik at Kjersten da helst må være en søster til Trond Olsson (på Sand). Hennes fulle namn blir da Kjersten Olsdatter og hun må dermed også regnes som en datter av Olav Guttormsson.Siden også Hans og Kjersten har en datter som heter Synnøve, så kan det jo tenkes at Trond Engelbrektsson på Lund var gift med en Synnøve? I følge Dahl ble denne siste Synnøve gift med Morten Christensson Heggelund i Tromsø.Odelsgodset som Hans Olsson (Soop) skattet for tilhørte ganske sikkert kona, da Hans selv kom sørfra. Dette godset var;Rønnvik 1 vågSoløya 2 pundFenes 2 vågMohus i Skjærstad 1 pundAlsvik i Gildeskål 1 pundTil sammen skulle dette bli 4 våg 1 pund.

Link to post
Share on other sites
Guest Steinar Olsen

Heidette siste her om Trond Olsen var interesantSitat fra tidligere nevnt Håløygminne. s. 300Inndyrgodset:nr. 3. Registrering: Trond Olsen på Sand i Tjeldsund gjør vitterlig at han har makeskiftet til Frantz Kaas Indre Onøy i Lurøy fjerding i Rødøy gjeld mot Balstad i Tjeldsund i Lødingen gjeld. Skrevet på inndyr og beseglet av Trond Olsen og Stephan Hansen (pastor i Gildeskål)nr. 8. Christopher Benkstok gjør viterlig at han med samtykke av sin hustru Berit Andersdtr har pantsatt til Mauritz Madsen Rasch Pastor i Rødøy, 1v. 2 1/2 p. fisk i Ner-Valla i Meløy fjerding for 60 v. 2 1/2 p fisk. Da han akter å flytte til Trondheim, oppsier han gård til førstkommende st. Hans. Gitt på Mesøy høstting denb 19 januar, underskrevet Christopher Benkestokk og hans bror Anders.dette er fra en registrering i 1665 på Bodøgård. forfatteren påpeker at det er en del feil i Benkestokkbokenså til egen kommentar:Ekteparret Christopher Benkestokk og Berit Andersdtr på Inndyr er vel fogden Christopher Christensen og hans kone Birgitte Andersdtr som først var gift med fogden Christen Jensen, sistnevnte er forfader til en Blochslekt. (omtalt slekten Blok i Nordland i NST)Hvis jeg ikke har tolket Der Bodø ble til og andre kilder skal Berit være Anders Johns Benkestoks datter. Kanskje er Christopher en etterkommer av Christen Aalborg som jo skal ha hatt en sønn med eterkommere i Sandvik i Gildeskål. (se diskusjonen om Holger Pedersen på Sandvik i Gildeskål.LenkeSteinar Olsen

Link to post
Share on other sites
Guest Johs H Hammer

Jeg har nok gjort meg skyldig i en alvorlig feil, som jeg skylder å gjøre oppmerksom på.Trond Olsson var bare bruker av 4,5 våg, dvs hadde Ytter-Hernes, samlet mellom 1609-1618. Han ser ikke ut til å ha eid der. Også Kjersten var bare bruker der. Dette går tydelig nok fram av bygdeboka.Jens Eriksen eide 1 våg der i 1610.Funnet mister dermed det meste av sin verdi ved denne opplysningen. Det er en hypotese at Kjersten var søstera til Trond.Beklager feiltakelsen.

Link to post
Share on other sites
Guest Finn Oldervik

Det forandrer vel uansett ikke på det faktum at de tre solgte odel av Mørkved, noe som beviser at de med nesten 100 % sikkerhet måtte være etterkommere etter Guttorm Dalesson. Dessuten er det jo tydelig at det må være et tett samband mellom Trond Olsson og Stephan Soop, der sistnevnte var Kjerstens sønn. Hva er da mer naturlig enn at Kjersten og Trond er søsken og dermed også Olav Guttormssons barn? Etter mitt syn er dette en grei forklaringsmodell, men om mulig, så kan en jo gå eiendomshistorien enda bedre etter i sømmene.

Link to post
Share on other sites
Guest Johs H Hammer

Nei, det er jo en hypotese at Trond Olsen og Stephens mor Kjersten var søsken.Men trodde jeg hadde et tilleggsargument for en knytning mellom Gjertrud Guttormsdatter og Jens Eriksen på Måløy i Steigen, og det tilleggsargumentet forsvant.

Link to post
Share on other sites
Guest Michael Moum

Var Ytter-Hernes et enkesete?Står det noe om Trond Olsson i Furnes bygdebok under gården Mørkved som kan avklare om Kjerstin og Birgitte var Trond sine søsken?Trond overtok eiendommer etter Birgitte, fikk kanskje Hans Olsson Soops kone noe etter Birgitte?I et utdrag fra registreringa på Bodøgård i 1670 gjengitt i Håløygminne bind 16 s. 265-302, er nevnt Birgitte Olufsdatter salig Hr. Olufs i Tromsø, hennes kjøpebrev på en «jordpart i Kaldvåg i Hamarøy og en gård Vassås i Bindal, desligeste en gård ved navn Mark i samme fjerding», under Ole Jensens(?) hånd og segl samt velb. Jørgen Henriksens hånd. Dessverre er det ikke datert. http://www.nose.dk/Norge/tolluf.html#6 Se også Konrad Naustvik: Gårds- og slektshistorie for Tjeldsund II s.313-314

Link to post
Share on other sites
Guest Johs H Hammer

Forfatteren av bygdeboka(Bodin bygdebok bind II del 3), Terje Gudbrandson, skriver «mye taler for at futene før hadde bodd på Ytter-Hærnes..»At Trond Olsen fikk ta ovre jorda tipper han hadde med det å gjøre at han var lensmann. At Kjersten så senere tar over kan skyldes slektsband, skrives videre.På side 427 heter det: «Seinest 1624 står dessuten Trond som eneeier av den jorda Tolleiv hadde eid - 1 våg i Kaldvåg i Hamarøy og 1/2 våg i hver av Bindal-gårdene Mark og Vassås.»Disse gårdene eide svigerfaren til Trond (Tolleiv), og er derfor neppe til hjelp i denne sammenheng. Forbindelsen må jo da ha vært mellom Tolleiv Nilsen og de personer du nevner.

Link to post
Share on other sites
Guest Finn Oldervik

I følge noen gamle prestelister fra Helgeland, skulle det være noen prester der på 15/1600-tallet som var adelige. En av disse var Olav Andersson (Kusse) i Brønnøy. Det adelige våpenskjoldet hans skulle ha vært malt på et bilde av han i Brønnøy kirke. Han er identifisert som student i Rostock fra 1560. Jeg har stor sans for Torbjørns hypotese om at Olav er Per Andersson på Myklebostad sin bror. Vi ser da også at hans datter eier 1 våg i Måløya (Maalen) i 1624. I tilfelle kan det bety at det var Olav som hadde arvet Måløya ved skiftet etter faren, og kanskje var det av den grunn at Per og Gjertrud måtte bort derfra etter hvert. Når vi så finner Jens Eriksson der noe senere, så er det jo fristende å hevde at Jens måtte være en etterkommer etter Hr. Olav Andersson (Kusse). Men nå åtte Jens noe i Mårnes også, slik som Torkild Jensson og søstra. Kan det være at den store Mårnesgården hadde blitt delt mellom de to brørne, Per og Olav med 7 våg på hver? Eller hadde gården blitt delt tidligere? Her er enda mye upløyd mark å gå løs på.Så har en også dette merkelige forholdet at flere av de mest fremtredende personene i Salten og Helgeland eier gårdsparter i Bindal. Hvor i all verden kom dette godset fra, for det hadde trolig et felles opphav. Vi ser jo f. eks. at den Aslak Olsen Kusse på Opøy i Steigen som sammen med bror sin, Håkon, selger gården Oustli i Bindal til frenden sin, Hr. Olav Andersson i Brønnøy, hadde arvet gården etter sin mor, Karen Aslaksdatter. Hvor kom Karen fra? Aslak Olsson på Opøy var forresten gift med ei Anne Clausdatter (1589). Det samme het Rødøypresten, Hr. Peder Elingsson (Oxe) sin kone. Hun døde 3. nov. 1609. Hadde hun som enke etter Aslak blitt gift med Peder?Tolluf Nilsson på Hof i Tjeldsund eier jo også to gårder i Bindal, nemlig Vassås og Marken. Det er vel i disse gårdene Bergitte Olsdatter senere blir eier i, så hun kan nok ikke være søster av Trond Olsson, men heller datter av Tronds svoger, Ole Tollefsson. Det er trolig ikke for dristig å anta at Tollef (eller eventuelt kona) kunne være av samme slekt som Karen Aslaksdatter.

Link to post
Share on other sites
Guest Finn Oldervik

En annen ganske stor jordegodseier i Saltenområdet er presten, Gebelus Christoffersson i Gildeskål. Det står forresten at den odelen som Gebelus disponeret, det var det hans kone, Karine Olsdatter som eide. Disse gårdene og gårdepartene var;Inndyr 2 våg 1 pundSelleseter 1 pundNørstad i Salten fjerding 1 pundFor i Meløy 1 pund.Også Hustru Christine, kona til formannen i embetet eide i Inndyr.Det interessante ved denne listen er at også Benkestokslekten eide i noen av de samme gårdene (Se innlegg 71). Var Karine og kanskje Christine av Benkestokslekt, eller kunne de være døtre av Olav Guttormsson, og at slektskapen til Benkestokene ligger lenger bakover i tid?

Link to post
Share on other sites
Guest Finn Oldervik

Enda en liten opplysning. Som vi husker, så eide Synnøve Jensdatter en landskyldpart av Kjerringøy på 1 våg, en part hun brukte, sammen de 3 våg i Mårnes, da hun makeskiftet til seg Liland i 1650. Odelskattemanntallet for 1624 viser at sigersønnen til Hr. Olav Andersson (Kuse) i Brønnøy også skattet for 1 våg i Kjerringøy. Dette er enda et sterkt indisium på at Olav Andersson og Per Andersson var brødre. som idligere nevnt, så eide den samme svigersønnen også 1 våg i Måløya.

Link to post
Share on other sites
Guest Inger Eide

Til innlegg 96Det følgende klipper og limer jeg fra min egen debatt 20519 LenkeKom over følgende i 'Bodin Bygdebok; Sildevåg og kornland' bind 5, side672: ...Om denne jord hører vi bare at det dreide seg om en del av det samlede odelsgodset til Alv ( Inndyr i Gildeskål) på 3 våger, men jorda hans i Naurstad kan ha vært på 1 pd. for i 1611 eier Karen Olsdatter på Inndyr - den seinere kona til Gildeskål-presten Gieble Gieblessøn en tilsvarende part. Gieble skatter av denne jorda 'på sin kones vegne' 1617.... I 1618 betaler enka etter Gieble G. - vel Karen- odelsskatten av pundsparten' Vet noen noe om Alv og Inndyrgodset? Vet noen noe om Karen Olsdatte på Inndyr?Vennlig hilsen IE

Link to post
Share on other sites
Guest Inger Eide

Det skulle være til innlegg 96 selvfølgelig. Gieble Christophersen skal visstnok være Gieble PedersenSe innlegg 19 i nevnte debatt:'sokneprest Giebel Pedersen og kone Karen Olsdatter på Inndyr (han ble sokneprest omkring 1614, og gift omtrent på samme tiden).Det nevnes også at kallsboka for Gildeskål kalles han Giebel Christophersen, men at dette skyldes en forveksling. Selv skrev han seg for 'Gæbelus Petreius.' Følger fremdeles spent med på denne diskusjonen siden den berører en del av mine aner i Gildeskål og Salten.IE

Link to post
Share on other sites
Guest Inger Eide

Når det gjelder Gieble Pedersen, så har jeg muligens en artikkel om ham og skal se om jeg finner den i løpet av helgen. Mener å huske at det var en del opplysninger om ham der.Der blir det også slått fast at navnet er Pedersen og ikke Christophersen. Hvis noen har flere opplysninger om Karen Olsdatter, kunne det være med på å løse noen floker med hensyn til jordeiendommene.IE

Link to post
Share on other sites
Guest Karin Romstad

Til 99Det ville vært fint. Det finnes 2 Geble Peterssøner, og nå er jeg spent på om dine notater gjelder den minst kjente av dem.Mvh

Link to post
Share on other sites
  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.

×
×
  • Create New...

Important Information

We have placed cookies on your device to help make this website better. You can adjust your cookie settings, otherwise we'll assume you're okay to continue.