[#58150] Lund-slekt (Lund på Lundøy i Steigen)

[Gjest Steinar Olsen]

Heiførst til innlegg 94s. 283 i tidligere nevnt diplomsamling. kommer det fram følgende. s. 283.Aslak Olsen Kuse stadfester på egne og morens (Karen Akselsdtr) og brorens (Hågens Olsen) vegne salget av hele 'oust Lijdt' i Bindal sogn i namdalen. Faren hade solgt eiendommen til sin frende Oluf Andersen, sogneprst i Brønnøy, etter at denne hadde lovbydd til de odelsberettigede (den var hans kones rette Odel)Oluf Andersen (Kuse/Kusse) har jo en kjent forbindelse til Steigen.Steinar

[Gjest Finn Oldervik]

Til (101) Ja dette brevet er jo godt kjent, og det er referert både i Dahl (2000) og i artikkelen til Oddvar Grønli i NST 1952 om Aspatavla. Mor til Aslak og Håkon het Karen Aslaksdatter, ikke Akselsdatter slik du skriver.Hva slags diplomsamling er det forresten du sikter til?

[Gjest Steinar Olsen]

heihar sitert så mange ganger fra den at jeg trodde det var klart. men kan jo gjenta det.Nordnorsk diplommatriale av Audun Dybdahl s. 266-305 i Håløygminne 1982 (utgitt i Harstad)SO

[Gjest Karin Romstad]

Til innlegg 56.Dette er barna til Lars Amundsson Dall til Sandvik og Malkenes i Kvinnherad, gift med Birgitte Hansdatter Rød, foreldre til Lavine og Ove Dall, og brordatteren, Karin Kristoffersdatter, er datter av Kristoffer Amundsson Dall til Seim (d.1604) g. Karen Axelsdatter Fridag (d. 1611)Lars og Kristoffer er sønnene til Amund Larsson og hans 2. ektefelle Margreta Kristoffersdatter (Tronds)Ref. Jo Rune Ugulen, 'Alle the knaber ther inde og sædeswenne', kap. 4.41.Rustung og 'Dall'

[Gjest Torbjørn Seiring]

Hei.Diskusjonen er svært spennende og interessant. Sjøl har jeg vel ikke så mye å bidra med, men litt kan jeg vel hjelpe. Gieble Pedersen var prest i Gildeskål fra 1614 - 1618, da han er 'salig',. Enken Karen Olsdatter KAN ha vært en søster til Trond Olsen på Hernes/Sand. Jeg forela denne hypotesen for Terje Gudbrandson, og han fant det ikke urimelig. Karen var først gift med Hr. Michel (Olufsen?) før hun giftet seg med Giebel. Michel skal ha vært prest i Gildeskål før 1550. Enkelte har ment at denne Michel er samme mann som var prest i Steigen fra 1562 til sin død 1599. I så fall blir Karen en umulig kone for ham, - idet hun og Gieble hadde en sønn, Gieble Gieblesen, født 1617. Bibelens Sara får da en verdig konkurrent!Ellers synes jeg det er fint at du finner min hypotese om at Hr.Oluf i Brønnøy og Peder på Myklebostad kan ha vært brødre, Finn (94).Der var tre Gieble Pedersen, og alle var pussig nok prester! Først den 'store' i Bergen, nr. 2 var prest i Fana ved Bergen,- som jeg trodde var den som kom til Gildeskål. Fra statsarkivet i Bergen fikk jeg imidlertid rede på at han var i Fana til sin død. Den 3. blir da Gieble i Gildeskål. Vi vet jo at den 'store' var Nordlending,- så 'vår' mann kan vel ha blitt oppkalt av en eller annen grunn etter ham.- Inger - dette er interessant for både deg og meg - og sikkert mange andre, fordi det gjelder våre aner i området!Mvh. Torbjørn.

[Gjest Finn Oldervik]

Torbjørn (105)Vet du hva som er kilden til Karens første ekteskap. Det kan jo ikke være mulig at hun først hadde vært gift med en mann som ble prest i Gildeskål før 1550, for så å få barn i et ekteskap nr. 2 i 1617?Med Gieble 'den store' mener du sikkert biskopen i Bergen?Steinar (103)Takk for opplysninga. Denne diplomsamlingen har vel med yngre diplom også da sikkert, ikke bare de som er trykt i DN?Karin (104)Har du noen formening om hvor Steigengodset til slekten Dahl stammet fra? Du kjenner kanskje bedre denne slekten enn oss andre?

[Gjest Inger Eide]

Ad Gieble/Geble Pedersøn.Jeg siterer fra 'Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536 - 1700':Gebelus Christophersen...I lensregnskapets odelsliste i 1617 heter det at Hr Gebel eide odel på sin hustrus vegne, det var Inndyr 2 våg 1 pd, Selleseter 1 pd, Nørstad i Salten fjerding 1 pd, og i For i Melø på Helgeland 1 pd. i 1614 er det ei Karine Olsdatter som sitter med de samme gårdene'I 1618 var det hans etterleverske som betalte for odelen, altså døde Hr Gebel i 1617.'Ad navnet.'Den andre innskriften i Missale Nidroniensis stammer fra 1614 da Geble Pederssøn overtok kallet etter Thorkild Haraldsen som døde året før. Det er en fortegnelse over kirkens inventar:Gilleschaalens kirckis inventarium och ornamenter som meg blefue I forauring offuer Antuordnede thenn 29 junij Anno 1614 aff kongl. Mayestættz foged Erlig mand Samuel Schouff præsente magistro Christiani Thorkilli f. Bruse.'Deretter kommer fortegnelsen over inventaret med underskrift Gabelus petrejus Nidrosiensisi.Med artikkelen følger et fotokopi av det som Hr Gebel har skrevet og med tydelig navn.Husker ikke hvor jeg har hentet dette fra, men det er sannsynlig en artikkel om Gildeskål kirke i årbok for Gildeskål.IE

[Gjest Leiv Skjerve]

Jeg har kopi av sidene 156 og 157. Men hvofra ?Side 156Øverst er en stamtavle fra Amund Tørrisen f. c. 1447 med sønn Peder Amundsen (til Tjøtta f.c. 1480) ?

[Gjest Steinar Olsen]

heiden dekker diplomer fra 1308 til 1659 og området er i Norland Bindal, Alstahaug og opp til Berg og Torsken i Troms. plus en del fra Bergen og Stadsbygd og Oslo som berører Nord-Norge. Det er bl. a. flere brev om forhold på Værøy og i Petvik i Lofoten.Steinar Olsen

[Gjest Johs H Hammer]

Finn, (94) og (96) hypotesa om Olav og teorien din rundt Måløy er et 'spor'. Er det en ide å sammenfatte noe fra Per, sideveis og bakover i tid? Jeg ønsker ikke å gjøre det arbeidet nå.Har sjekket litt i Jordegods og storgårder i Nord-Norge, men finner ikke noe av interesse i denne sammenheng ad Bindal. Terråk omtales, men ikke langt nok bak i tid.Det er jo ellers mye interresant som kommer fram , feks om Karen Olsdatter.

[Gjest Leiv Skjerve]

Hirsholm nr 14 anfører at Amund Thorisen førte et Vaaben, i hvis første Felt en naturligfarved Ørn og i andet Felt en halv Guldlillie, begge faste på Delingen, samt på Hjelmen en Ørnevinge.Anmerkning:Også Geble Pedersen, der var en Søn av Peder Simonsen fra Helgeland, og baade på fedrene og mødrene side skal være av gammel norsk Adel, førte et noget lignende Vååben-Kilde: Innlegg 108

[Gjest Karin Romstad]

Til 63Fant omsider et lite notat om Jacob Sørensen Grønn, han har en stedatter kalt Inga Rasmussdatter, sannsynligvis samme kilde, O. Olafsson.Til 106. Det er jeg ikke så sikker, det er utrolig hvor mye kunnskap som finnes her i dette forumet.Til 104. Lars Løberg mener forøvrig at Nils Clausson er svigersønnen til Gaute Ivarson på Valen. Gaute, sønn av Ivar og Herborg Torbjørnsdatter på Valen, far til bl.a Lars og farfar til Amund Larsson g. Margreta Kristoffersdatter (Tronds), enke etter Jørgen Petersson Staur. Ref. En sosio-demografisk krise-slekten Dall i fire generasjoner. NSHT, bind XXXVI-hefte 2.Jeg fant dessverre ikke ref. i denne artikkelen, så jeg må finne den et annet sted. Den gjelder far til en Geble, sønn av en Peter Simonsson, som kan være P.S.fra Helgeland, og med forbehold om at jeg husker riktig, mener jeg at far til Amund Larsson, dvs. Lars Gautesson hadde lovet han noe jord i en gård i Etne, da de var i Sverige. Satser på at jeg finner ref. iløpet av helgen.

[Gjest Finn Oldervik]

Takk til Karin (112) for orienteringa om Dal-slekta, skjønt så mye klokere ble jeg nok ikke. Vi kan vel ganske sikkert konkludere med at Steigengodset ikke kom fra Christoffer Trondsson, da alt hans gods vel er kjent gjennom skiftet etter han? Også godset etter Herborg bør vel være kjent gjennom de mange prosessene om hennes gods? Er det så noen av de senere inngiftede personene som kan ha bragt Steigengodset til Dalslekta?Leif (111)Amund Tørrisson er vel av den såkalte Tjøtta/Andøyætta, og det våpenet du skildrer tilhører vel denne? Det var interessant at Biskop?) Geble Pedersson også hadde et lignende våpen og at faren skulle hete Peder Simonsson. Jeg lurer på om denne Peder også kan være far til ei Cicilie Petersdatter som førte samme våpenet og som ble inngift i Bratt-ætta (etter husken). Det er kanskje ikke mulig ut fra kronologiske grunner?Johs (110)Ja, det skulle kanskje vært prøvd med en liten oversikt, men jeg skulle gjerne ha sett igjennom noen flere kilder først. Det er en tid siden jeg bestilte, men det ser ut til å ta sin tid før det kommer. Det er også temmelig usikkert om jeg finner noe mere enn det som er kommet fram tidligere i denne debatten.En skulle vel ha prøvd seg med et tabelloppsett av hvem som eide hva i forskjellige gårder involvert i debatten også, men det er jo en ganske arbeidssom og krevende oppgave, så det spørs om noen har tid til overs for en slik jobb.Når det gjelder de to prestene som heter Geble Pedersson (i tillegg til biskopen), så kan jo den ene være en sønnesønn til biskopen, mens den andre er en dattersønn. Det er jo ikke utenkelig at en datter av biskopen ble gift med en Peder som så fikk en sønn, Geble? Men dette blir kanskje en annen debatt?

[Gjest Tore H Vigerust]

Den Sesilie Pedersdotter hvis våpen finnes i Hirtzholms, Rostgaards og Klevenfeldts samlinger, kan være samme kvinne som var av Skjåk-ætten og ble gift til Bjølstad i Heidal, men hun kan godt også være en helt annen person. Vi vet dessverre ikke. Hennes våpet er ikke lik våpnet til Amund Tørresson. Selv om flere elementer i våpnet er de samme, er våpnet altså et helt annet. Også noen av fargene er ulike.

[Gjest Finn Oldervik]

Er det da mulig å kunne bastant påstå at disse våpen ligner og disse ligner ikke ut fra små/store variasjoner i motiv og farger. Vi ser jo f.eks. når det gjelder våpenet til erkebiskop Olav E. og og brordatra, Eline Trondsdatter (til Lund). Slik det er beskrevet og avtegnet, så er de jo 'nesten til forveksling like i motiv, men likevel med noen ulikheter. Det samme gjelder fargene. Om en stiller så strenge krav som du gjør når det gjelder samsvar mellom detaljer i motiv og farger, så blir vel våpen og våpenlikhet/ulikhet lite egnet som et middel til påvise slektskap event. kunne hevde at to personer ikke er i slekt? Det hele blir vel nærmest en diskusjon om hva som kan aksepteres av ulikheter for at det fremdeles kan være snakk om slktninger?Ellers lurer jeg på om Geble Pederssons våpenmerke er kjent? Om Geble heter det jo at han førte et 'noget lignende vaaben'. Kan Geble og Cecilie likevel være søsken?

[Gjest Tore H Vigerust]

Gebles våpen er selvsagt kjent.Mitt poeng med Sesilies våpen versus Amund Tørresson, så er altså våpnene deres ulike. Det dreier seg ikke om varianter av samme våpen, men om to ulike våpen. At to løsrevne personer i en norsk våpenbok har ulike våpen, danner ikke grunnlag for å hevde at de er i slekt.

[Gjest Finn Oldervik]

Det er en merkelig form for logikk du bruker Tore, eller kanskje mangel på sådann. Så vidt jeg kan se så er det ingen her som har hevdet at noen er i slekt, i alle fall ikke de som har disse våpnene vi har snakket om i de siste innleggene. Jeg har bare stilt et spørsmål; Kunne Cecilie og Geble være søsken ut fra deres våpenføring?De fleste forfattere som har omtalt Cecilies våpen har hevdet at det var et Tjøtta/Andøyvåpen. Du mener tydeligvis noe annet. Hvem skal da vi som ikke er eksperter på våpener og våpenføring tro på; Tore eller de eldre ekspertene?

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Til 113, siste avsnittet:Pussig, Finn, men dette tenkte eg sjølv på i går kveld, men var for trøytt til å skrive det. Den lutherske superintendenten Geble Pederson var ikkje gift, og som tidligare katolsk geistlig var han sjølvsagt ikkje dét, men, og kanskje like sjølvsagt, hadde han barn. Når det nær unike førenamnet hans dukkar opp på to prestar i barnebarnsættleddet hans er det omtrent umulig å avvise ein hypotese om at Geble Pederson var bestefaren deira. At det var 'oppkalling' etter ein patron eller fjernare slektning, slik vi kjenner fra yngre tider, er snautt aktuelt, for Geble Pederson sin adoptivson, Absalon Pederson Beier, kalte ingen av barna sine Geble.Ellers er eg imponert over framdrifta i denne tråden. Stå på!PSVåpenskjoldet til Amund Tørrisson (Torgilsson) samt datra Magdalena var kort og godt ei halv lilje og ei halv ørn. Også andre brukte ('førte') eit slikt skjold, og det er vel likt til at dei var av samme ætta?

[Gjest Tore H Vigerust]

Jeg har siste to årene studert omlag 10 ulike avbildninger av hhvis Amund Tørressons og Sesilie Pedersdotters våpen og konkludert med at det dreier seg om ulike våpen. Blant annet så har Sesilie en stolpe på skjolddelingen, som Amund ikke har, bredden på stolpen varierer noe i våpenbøkene, og i noen av dem er stolpen grønn (om jeg husker rett); det gjør at den blir veldig synlig og fremtredende.

[Gjest Finn Oldervik]

Fint at du er frampå Bjørn. Du har vore litt still i det siste.Når det gjeld framdrifta, så har vi jo hatt særs kunnskapsrike personar, slik som Torbjørn Seiring m.fl. til god hjelp. Utan slike ressurspersonar hadde nok framdrifta vore langt dårlegare. Men eg er i grunnen samd med seg. Det er utrulege mykje som har kome på plass, sjølv om mykje endå står att å granska. Det som i alle fall er sikkert, slektene i dette området er ikke kjedelege, og eg er glad for det har vore muleg å kunne føra ein av alle dei nordnorske forgreiningane av Aspaslekta fram til ei tid då ættlingane enklare kan knyta seg på.

[Gjest Finn Oldervik]

Eg skjønar at det er visse ulikskapar mellom våpena, men kvar går skiljet mellom det det som liknar og det som er ulikt? Er til dømes ein grøn stolpe, smal eller brei, nok til å hevda at to våpen er fullstendig ulike, og at brukarane ikkje kan ha det minste med kvarandre å gjera? Var ikkje heller slike ulikskapar lagt inn for nettopp å visa at det var våpenet til to ulike personar (men av same slekt) ein hadde med å gjera?

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Tore (119): Grønn eller brei midtstolpe, har det i grunnen noke å seie? Vi må legge vekt på motivet, ikkje på yngre, meir eller mindre fantasifulle gjengivingar og fargeleggingar. Dei fleste av dei bevarte våpenteikningane må bygge på tydingar av (fargelause) seglmerke og ikkje konkrete skjold.Finn (120): Stundom har eg ikkje samband med internett, og for tida driv eg ellers mest med mitt. Men eg har tenkt litt på andre metodar til retrospektive slutningar enn bare innehav av jordegods. Dette gjeld innehav av jekter. Etter mitt skjønn kan jekteeiga ha følgt slekta, til liks med jordegodset.Av denne grunnen kan manntallet over skipsskatten 1563 vere ein god formidlar mellom tilstanden sist i seinmellomalderen og tilhøva i 1620-åra, då vi finn temmelig utfyllande lister over jekteeigarar langs norskekysten.Eg skal legge inn eit meir utfyllande innlegg om dette i det pågåande ordskiftet om ætta til Olaf Engelbrektson.I eit notat til riksmøtet i Bud i 1533 skreiv Olaf E om dei norske leidangsskipa: 'vendita' (selte, etter minnet). Og det kan dei ha vore, men eg ser ikkje vekk fra at dei enno fanst, som jekter. Framhald vil komme i tråden om Olaf E (om no eg klarer å kople meg opp igjen i dei kommande dagane).Til dess: Gode netter til ørnar, liljer, løver og øksar (eller bare halve slike) ...!

[Gjest Finn Oldervik]

Eg er heilt samd med deg i at jekteeige er eit svært viktig kriterium når det gjeld å fastslå kva status den einskilde har. Etter mitt inntrykk trur eg for visst at ein vil finna stort samanfall nettopp når det gjeld eige av ei eller fleire jekter og eige av jord. Eg er ganske viss på at dei aller fleste som eig ei jakt, også har jordeigedom. Men truleg har forlis o.l. gjort at nokre av jekteeigarane har måtta selja jorda si for å finansiera nye jekter.

[Gjest Leiv Skjerve]

Til mit innlegg 108.PERSONALHISTORISK TIDSSKRIFT. TREDIE RÆKKE. 5.BINDhar artikkelen:'Nogle Oplysninger om den adelige Familie Benkestok.'af Archivfuldmæktig E. A. Thomle. Fra side 151.

[Gjest Karin Romstad]

Til 112Ref. gjelder far til Geble Petersen, sogneprest i Fana, som kan være sønn av Peter Simonsen Krag (etterslekt i Kvinnherad)LenkeDet er Amund Larsson Dall som i forb. med at han drar til Sverige,skriver et testamente 18 april 1564(undertegnet og forseglet av Henning Sparre), der han gir sin odelsjord i Kambe i Etne, 1 lp.sm, 1 pd.korn til Peter Simonsen og hans arvinger. Gaven bestrides senere av Christoffer Dall på vegne av sin mor Margreta Kristoffersdatter (Tronds), siden Amund Larsson Dall (død 1574) kom levende hjem fra krigen og giftet seg med henne og fikk barn med henne. Jorden tilhører nå Christoffers broderbørn. Ref. NHD, Bergen 9.juli 1599.Til 113. Innlegget mitt gjaldt oppfølging av tidligere ref.ikke Tjøttaætta spesielt, men personlig holder jeg en mulighet åpen for at det være etterkommere av Aga/Byre.Mvh Karin