[#58150] Lund-slekt (Lund på Lundøy i Steigen)

[Gjest Johs H Hammer]

Ja, lett skal det ikke være!Det ligger noen passasjer på Riksarkivets sider om arveloven fra 1600 og 1700-tallet. Den sier 1/2 på gjenlevende ektefelle. Brorpart = 2*søsterpart.Jeg holder nå på med å restrukturere de opplysninger om de berørte eiendommer som jeg har, slik at det skal bli lettere å følge gård gjennom ulike tidssnitt.Det som nå for meg synes som mest sannsynlig er at Jens Eriksen på Måløy i Steigen er Synnøves far. Da er det særdeles lite sannsynlig at Gjertrud er mor til Synnøve.Det forhold at Torkild ikke har noen eierpart i Hjartøy i 1647, mens Synnøve har 4,5 våger kan være et indisium i favør av at Torkild er Synnøves bror. De 3 våg Peder og Gjertrud hadde, ser ut til å havne i 2 våg hos Torkild og 1 våg hos Hans Clausen, for deretter å havne hos Synnøve. (Dette er en antakelse, ut fra at Torkild ikke eier i Hjartøy i 1647 og at Synnøve eier 4,5 våger).Om Synnøve tar arv fra Gjertrud, synes jeg fortsatt er et åpent spørsmål.Jeg har derfor lite tro på min hypotese II om at Torkild er sønn av Gjertrud. Finns hypotese I håper jeg har svekket oppslutning. Men Finns hypotese II kan vel med et nødskrik også være aktuell?En undersøkelse av Hjartøy har derfor største interesse for å fastslå relasjonene nærmere.Jeg har ikke sett noen fordeling mellom den eiendomsmasse Petter og Torkild hadde sammen etter at Peder døde. Om Torkild hadde en søster- eller brorpart ift Petter, kan ikke jeg si.Siden Torkild tar arv etter Gjertrud, må vi vel regne med at i alle fall hans barn er direkte etterkommere etter Gjertrud? Ellers ville vel Gjertruds søsken/etterkommere av disse, arvet?

[Gjest Finn Oldervik]

Johs (176)Det med halvparten på gjenlevende ektefelle mener jeg kom inn i loven ved Christian V's norske lov av 1687. Før den tid arvet ikke gjenlevende ektefelle noe som helst, men ofte fikk de naturligvis gaver.Om jeg her tar feil, så håper jeg noen av de virkelige ekspertene kan trå til med 'rødblyanten'.

[Gjest Johs H Hammer]

Kort eierhistorikk for gården Lund(Dette er mine notater, uten kildehenvisninger, og uten ansvar for mulige feil)Gjertrud vant en sak om Lund mot sin bror i 1598. Når Per Andersson har 6 våger i Lund 1610-13 må vi tro han disponerer Lund for Gjertrud. Etter 1613 har Peter og Torkild 6 våger i Lund sammen. Dette tolker jeg som at de sammen disponerer Gjertruds eiendom.Petter kan vi altså anta er en sønn av Per Andersson. Torkilds plassering diskuteres fortsatt.I 1625 har Torkild ½ våg i Lund. I 1631 har Hans Klausen 1 pd 6m, mens Torkild overtar det meste. Vi får tro at Torkild har kjøpt/byttet den parten Hans Klausen skattet for i 1631. Han har 6 våg i Lund i 1647. I 1661 har Maren Torkildsdatter 2 våger og Søren Torkildsen 3 våger, samt en Jon Jonsen 1 våg (hans sammenheng med slekta kjenner jeg ikke).I 1723 eier en Oluf Sørensen 2 våger, en Peder Olufsen 3 våger, samt en Elene Olufsdatter 1 våg, alle vel etterkommere etter Torkild.Lund har med stor sikkerhet vært i Gjertruds etterkommeres eie helt til øya ble fraflyttet.Det mest interessante med denne historikken er her knyttet til hva som skjer etter at Per Andersson dør, samt etter at Gjertrud dør. Hypotesen om Torkild som en svigersønn eller stesønn av Per er vel fortsatt aktuell. I det siste tilfelle ikke med Jens Eriksen i Måløy som far.Et historisk interessant forhold: Ved at det finnes en holme ved navn Fjetterstadholmen nordvest for Lund, kan vi med rimelig sikkerhet lokalisere den gård gård Fjetterstad nevnt i dette diplomet til mellom Lund og Øksnes.Lenke”Jtem j Fiettrastodum er ligger j Ønglø ii spanna leigo jardar firir s l Gudrwnar dottor Arna lagmannz Stæigg”. Dvs at Arne lagmann på Steig hadde en datter Gudrun.Gården har nok ligget nær utløpet av den elva som heter Møln-elva

[Gjest Finn Oldervik]

Johs, bare et par spørsmål1. Vet du hvem andre enn Torkild som står som eiere av Lund i 1625?2. Hva er grunnen til at du fremdeles holder muligheten for at Torkild er en svigersønn open?

[Gjest Johs H Hammer]

Ja, Gjertrud har resten.Jeg håper jeg svarer på det andre spørsmålet ditt nedenfor. Men jeg skal medgi at her er det en vel stor dæsj intuisjon ennå. Jeg ser gjerne at du gjør opp status, slik du mener det mest sannsynlig var.Jeg må tilskyte at min oversikt baserer seg på sekundærkilder. Tallene dekker nødvendigvis ikke hele gårdens skattebyrde. For å få opp presisjonen burde primærkilder granskes systematisk.Gården HjartøyHer eier Per Andersen 3 våg i 1610-13. Som for Lund disponerer Petter og Torkild 3 våger i Hjartøy sammen etter Pers død, mens Gjertrud har 3 våg etter at Petter er død. Så ser det ut som Torkild disponerer 2 våg i alle fall fra 1623 fram til hun dør. I 1631 har Torkild 2 våg i Hjartøy, mens Hans Klausen har 1 våg. Så fram til 1631 ser eierparten ut til å være 3 våg for de personer vi her diskuterer. Synnøve Jensdatter bor i en periode på Hjartøy og har 4,5 våg der i 1647. Også i 1647 har Anders Jacobsen 4 våg. Anders Jacobsen vet vi er sønn til Synnøve.Selv om jeg nå ikke har tall på gårdens størrelse, regner jeg med at Synnøve både har tatt over Hans Klausens og Torkild Jensens parter i gården. Dette antakelig som et skifte av parter mellom nære slektninger. Ut fra eierforhold til Ersvika i Bodø, ligger det nær å mene at Jens Eriksen i Måløya er hennes far.Petter er som sønn av Gjertrud Guttormsdatter og Per Andersen arveberettiget til begge. Jeg tviler nokså sterkt på at Torkild er barnebarn av Gjertrud og Per, men som dattersønn av Per er det kanskje mulig. Da står jeg igjen med at han er svigersønn av dette paret, evt stesønn til Per med en annen far enn Jens Eriksen. Som svigersønn er han i posisjon av en søsterpart fram til Petter dør. Det er lettest å forestille seg at dette som jeg tolker som en ”arrondering” skjer mellom søsken. Jeg tror at Torkild Jensen var Synnøves bror, på bakgrunn av eierforhold til Hjartøy og Mårnes, samt patronymikon. Hans Klausen er ikke god å plassere i forhold til en slik tanke.Hjartøys eierhistorikk tror jeg altså er meget sentral for diskusjonen om de slektsrelasjoner som er mest diskutert i denne tråden. Om noen kunne klarlegge eierhistorikken fra primærkilder i detalj, ville det vært svært nyttig.

[Gjest Finn Oldervik]

Ja, vi er nok ikke ferdig med dette enda. Det første som bør sjekkes ut etter min mening er når regelen om at ektefelle skulle arve ble innført. Den regelen er helt avgjørende for utfallet av denne diskusjonen. Spesielt vil de være avgjørende for hypotesa om at Torkild kan være en svigersønn. Om den gamle regelen gjaldt, der ektefelle ikke hadde arverett til maken, vil det etter min mening være helt umulig at Torkild kunne være svigersønn til Gjertrud. (Se innlegg (175))

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Arvereglane:Eg har rekna et som visst at gjenlevande ektefelle tok halve arven på 1600-tallet. Nokre skiftebrev fra Ørsta fra 1620- og 30-åra stadfestar dette, likeeins deling av jordegods etter at ein ektemake er daud.

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Til dei det måtte vedkomme: Eg har snautt hatt internettsamband i ei uke no, og må derfor sitte på kafé når eg skal kommunisere. Det er råd bare korte stunder om dagen, for det trådlause nettverket her er populært. Ellers klumpar folk seg ihop her fordi det regnar og stormar ute. Ellers er mjølkekaffien god og billig, og på nett denne kaféen er det faktisk lov å ta seg ein røyk til kaffien!

[Gjest Finn Oldervik]

Bjørn (182)Gjaldt det også odelsgods, eller var det bare kjøpegods dette gjaldt? Uansett så ville vel odelsgodset gå tilbake til rette odelsarving når vedkommende ektemake døde?Akkurat i dette tilfellet her ser vi at Torkild sitter med hele jordegodset til Gjertrud, dvs hele Lund. Dette finner jeg fremdeles like usannsynlig om han skulle være en svigersønn.Vi kunne jo tenke oss at kona til Torkild fremdeles levde i 1640-åra og at det var på hennes vegne Torkild eidde Lund. I tilfelle kunne ikke denne datra være Pers datter, bare Gjertruds. Ellers ville datra ha arvet Petter, ikke Gjertrud.

[Gjest Johs H Hammer]

Gårdene Øksnes og Skagstad er det også noe interessant ved.Det ser ut til at Gjertrud eide en part begge steder i 1616. I 1617 er ikke Gjertrud oppført som eier, derimot Petter med 1/2 våg i Øksnes og 4 pd i Skagstad. I 1618 er Petters arvinger ført opp med den halve vågen og de 4 pund. Så disponerer nok Torkild dette for Gjertrud (det står ført på Torkild) fram til 1631. Etter det har jeg ingen oppførsler for Torkild, verken i Øksnes eller i Skagstad. I 1661 har etterkommeren Nils Jørgensen 4 pd i Skagstad. Hvem som eier i Øksnes har jeg ikke oversikt over.

[Gjest Johs H Hammer]

Jeg burde vel heller skrevet at Torkild disponerte det for Petters arvinger, istedet for at han disponerte det for Gjertrud.

[Gjest Steinar Olsen]

heisiden 1647 matrikkelen er nevnt stadigSkattematrikkelen 1647, bind 16: Nordland fylkeDen kom i bokutgave 1982 og er ganske grei å bruke.Steinar Olsen

[Gjest Torbjørn Seiring]

HeiFinn. Jeg glemte fullstendig arverekkefølgen i mitt forrige innlegg! Men sånn kan det gå.Jeg vil forsøke igjen på en oppklaring. Og jeg vil foreslå at vi glemmer de øvrige jordpartene og konsentrerer oss om den mest aktuelle: LUND. Idag har jeg snakket med forfatter av Steigen Bygdebok, Svein Fygle, og han bekrefter at Lund det tales om er Lund på Lundøya. Så er det klart. Så må jeg bekjenne at jeg har oversett en opplysning som kanskje kan være med å gi løsning på noen spørsmål.Per Reidar Christiansen skriver i sin artikkel 'Frang, Vik og Store Re i Stange', NST side 117, venstre spalte, nederst: Hustru Gjertrud var enten enke eller ektegift da hun nevnes for første gang i 1598, ellers kunne hun vanskelig opptre helt på egenhånd'. Christiansen er også inne på nettet ang. Gjertrud, se nr.35583. Her sier han 'Hustru Gjertrud kalles salig først i 1631. Hun må imidlertid ha vært en gammel dame da, for hun var allerede ENKE i 1598'. Jeg har sett dette først igår.Dermed kan vi slå fast at hun hadde et ekteskap bak seg. Kanskje var der barn? De personene som er interessante når det gjelder Lund er Gjertrud, Peder Andersen, Peter, og Torchild.Gjertrud får sin morsarv Lund etter å ha ført en prosess mot sin strie bror. Det er HUN som eier Lund,- ikke Peder. Hun gifter seg imidlertid med ham og dermed står han som eier. Men - Peder eide da -såvidt vi vet- bare 3 v. i Hjertøya og 1 våg i Husøya. Hans høye status i bygda måtte skyldes andre ting,- han var vel lensmann, slik Christiansen antyder. Jeg kan 'bevise' at dette var den vanlige prosedyre. I Gildeskål var enken Karen Olsdatter eier av sitt jordegods inntil hun giftet seg med Gieble Pedersen. Da er det han som figurerer i regnskapene. Etter hans død kommer Karen igjen. Og slik må det også være i Steigen! Men - Peder og Gjertrud får ingen barn sammen. Det har de eventuellt fått i sine tidligere ekteskap,- for jeg tror jo at Peder hadde et ekteskap bak seg før dette siste. Og det ble jo ganske kort.- Petter kan vel være hans sønn?Så får vi noen år etter at Peder dør hvor Per og Torchild tar seg av eiendommene. Per har to jordparter, og han er skipper. At både han og Torchild bor på Lund uten å eie jord der må skyldes deres drift på sjøen. Begge har alltid adresse LundNåvel, Per dør og nå kommer Gjertrud og tar over sin mødrene arv og partene Peder eide, og også Pers jordparter fordi han ikke hadde livsarvinger. Torchild må også vike for henne, men får beholde litt av Lund.Dette er situasjonen på Lund.Så står -såvidt jeg kan se - bare et spørsmål igjen. Hvordan kan Torchild overta Lund etter Gjertrud? At han skulle være hennes sønn virker urimelig i og med at han blir 'fratatt' Lund når Gjertrud stepper inn.Min 'tro' blir derfor at Gjertrud hadde en datter i sitt første ekteskap, en datter vi ikke får vite navnet på, og denne datteren er gift med Torchild. I så fall skjer det samme om igjen: datteren arver Lund, men hun er gift med Torchild og dermed hører vi ikke mer om henne.-Finn og Johs. Er dette så bort i veggene? Jeg kan ikke skjønne at noe kommer imellom mor og datter her,- når der ikke var sønner/sønnesønner inne i bildet? Tar jeg feil igjen?Mvh Torbjørn.

[Gjest Johs H Hammer]

Torbjørn, du har gitt oss en ny hypotese. Men kan vi vikelig være sikre på at hun var enke? Er ikke det en tolkning fra Christiansen? I min hypotese II blir hun andre gang gift med Peder.Hvis din hypotese var riktig, ville ikke da Petter (evt m fl) arvet Peder da han døde? I stedet ser vi at Petter og Torkild sammen disponerer Lund, Hjartøy og Husøy. Var hypotesa di riktig, så er det vanskelig å forstå hvorfor Petter får disponere Lund.Når Petters arvinger er oppført med 1/2 våg i Øksnes og 4 pd i Skagstad, så kan det hende at dette var Petters arv etter Peder.Når Petter og Torkild får disponere gods sammen, så antar jeg de er i noenlunde sidestilt arveposisjon til de gårdene det gjelder.Torbjørn, hvordan forklarer du at Gjertrud sitter med gods Petters arvinger hadde (1/2 våg i Øksnes og 4 pd i Skagstad) uten at hun arver han eller ivaretar Petters arvinger?Når Gjertrud tar tilbake gods, så tolker jeg det som at hun ikke lenger lar Torkild disponere for seg. Det har kanskje med det å gjøre at det var flere arvinger som best ble ivaretatt ved at hun 'tok over' igjen. Hans Klausen representerer en kandidat her.Jeg kan god føre opp hypotesa di, som nok et alternativ.Da har vi Johs I og II, Finn I og II, samt Torbjørn I.Nr I er min beste hypotese, fortsatt, dernest nr II.

[Gjest Finn Oldervik]

Hei Torbjørn og dere andre som leser dette.Jeg tror det er nødvendig å gå til primærkildene om en skal komme særlig lengre med dette. Alle bevegelser i jordeiendommene som er involvert eller kan være involvert bør følges år for år der det er mulig, kanskje særlig i lensregneskapene.Det du referer fra Christiansens artikkel er for så vidt riktig Torbjørn, men det gir ingen som helst grunn til å slå fast noe som sikkert. Litt lenger oppe på siden skriver han nemlig også; 'Godsinnehavet 1610-13 kan tolkes som at han (Per) var Gjertruds ektemann, noe som ikke nødvendigvis motsies av Gjertruds tilsynelatende egenrådige opptredener i 1598 og 1604. Også på den tiden hendte det at enkelte kvinner tok saken i egne hender og ordnet opp, selv om de hadde ektemenn som i prinsippet skulle være deres verger. Hennes hustru-titulator kan bety at hun tilhørte fødselsadelen, eventuelt at han tidligere hadde vært gift med en adelsmann eller geistlig. Tilhørte hun en høyere stand enn sin ektemann, kunne hun muligens fremme familiens interesser bedre enn ham.'Som en sere så står dette noe i motsetning til sitatet som Torbjørn refererer. Men Christiansen uttaler da også at; 'Jeg vil gjøre oppmerksom på at eierforholdene som nå er belyst, er å betrakte som et første omriss. En videre kartlegging av slekten til hustru Gjertrud kan være en fremtidig utfordring for slektsforskere med aner nordfra.'Jeg synes vi skal ta denne siste uttalelsen på alvor, å dermed la være å tillegge Christiansen mer enn det han selv ønsker.Torbjørn, du spør om hypotesen din er 'så bort i veggene'. Jeg har vel motsagt den såpass grundig tidligere at det ikke er særlig mye å tilføye. Du må i alle fall avfinne deg med at Gjertrud aldri kunne arve Petter Persson om hun ikke var i nær slekt. Etter datidens arveregler kunne hun ikke arve en stesønn. Det ville eventuelle søskenbarn, farbrødre, tremenninger, eller hva det nå kunne være ha gjort, ikke Gjertrud. Men siden alt tyder på at Gjertrud arver Petter, så må han ganske enkelt være hennes sønn og høyst sannsynlig også sønn av Per Andersson (Kuse).

[Gjest Finn Oldervik]

Et lite tilleggsspørsmål til Torbjørn; Ganske tidlig i debatten hevdet du at Torkild Jensson døde mellom 1650 og 1660. Hva er kilden til denne opplysningen. Jeg har spurt tre eller fire ganger tidligere også, men har fremdeles ikke fått noe svar.

[Gjest Johs H Hammer]

Finn (190), ja jeg er enig i det.Nordlanske lensregnskaper 1610-70Her finnes ulike kilder fra 1617, 1618, 1625, 1631, 1647 i følge Christiansen.Den eneste rimelig sikre konklusjon vi har til nå er at Torkilds etterkommere har arvet Gjertrud. Jeg ser ingen annen rimelig tolkning av dette en at disse har vært hennes livsarvinger. Hvis ikke ville vel etterkommere etter Gjertruds søsken arvet, som før nevnt.

[Gjest Finn Oldervik]

Det er kanskje også grunn til å merke seg at det er i en spesiell adels og odelsjordebok at Gjertrud står oppført med følgende jorde gods:Lund 6 vågerHjartøya 2 vågerHusøya 1 vågSkagestad 4 pundØksnes 1/2 vågTil sammen blir dette godt og vel 10 våger fisk i landskyld.Men en må merke seg at det bare er i denne spesielle jordeboken at Gjertrud står ført med alt dette. En kan ikke se bort fra at dette er godset som Gjertrud opprinnelig førte inn i boet og som alt sammen var regnet som adelsgods?Lensregneskapen forteller nemlig en litt annen historie i følge Christiansen. I årene 1623 -30 står hun bare oppført med 5 1/2 våg i Lund. De andre gårdene skatter Torkild for.En må også regne som sikkert at de eventuelle barna til Gjertrud og Per måtte ha fått jordegods som hjemmegave da de giftet seg. Dette godset mangler trolig i den oversikten vi ser for 1625. Alt såkalt odelsgods heftet det naturligvis også odel. Det var ikke bare å spre slikt gods i alle retninger. Men en skal også merke seg at ved makeskifte, så ble odelen overført på det 'nye' godset om jeg ikke har misforstått.Likevel tror jeg vi kan regne som sikkert at også Synnøve Jensdatter må regnes som livsarving til Gjertrud. Det samme gjelder forøvrig Hans Clausen, eller eventuelt at han var gift med en av Gjertrud livsarvinger.Ellers tror jeg at jeg byttet om to personer i mitt spørsmål til Torbjørn i innlegg (191). Det var vel Jens Eriksson jeg mente, ikke Torkild Jensson. Beklager så mye.

[Gjest Torbjørn Seiring]

Hei Finn og Johs.Ja, jeg var vel forberedt på at det gikk 'åt skogen', som svenskene sier.Jeg har aldri antatt noe om når Jens Eriksen i Måløya dør, av den enkle grunn at jeg vel ikke har sett mye til han etter at han ble borger i Bergen. Torchild Jensen, derimot, har jeg fra lensregnskapet 1650 og har dermed ment at han må ha dødd engang etter det årstallet. Han 'opptrer' ikke mer såvidt jeg kan se.Så våger jeg å nevne noe jeg desverre ikke kan 'bevise' før jeg går inn i lensregnskapene igjen, noe som er litt vanskelig for meg. Johs. du nevner i ditt innlegg 26 at Torcild og Per kunne være søskenbarn. Ett eller annet sted har jeg notert i forb. med Petters død i 1618 - når hans arvinger nevnes for hans to jordparter,-'Torchild en av dem'. Jeg husker jeg noterte det, men kan ikke finne mitt notat nå Ellers finner jeg at din hypotese I i samme innlegg er den samme som min, at Torchild var Gjertruds svigersønn.En ting er i alle fall sikkert: Torchild er den som overtar alt Gjertrud eide pluss det han eide fra før sjøl.Jeg håper jo fortsatt på at denne eierfloken kan løses.Mvh Torbjørn.

[Gjest Finn Oldervik]

Jeg vil ikke helt slippe taket i dette med Jens Eriksson og når han eventuelt døde. Torbjørn, du skriver nemlig i ditt innlegg nr. (364) i debatten om Olav Engelbrektsson at Jens Eriksson var nevnt enda i 1650 (og viser til Gudbrandson). Om dette er rett, så kan han selvsagt ikke være far til Torkild. Men om dette eventuelt er en sammenblanding med Torkild og alderen hans, da kan det likevel være en mulighet at Jens var far både til Torkild og Synnøve.

[Gjest Johs H Hammer]

Finn, se innlegg (16) ad Jens Eriksen. Han ble regnet som eier av Ersvika fram til 1648. For å være far til Torkild må han ha vært født ca 1560. Det kunne han kanskje være. (Men han kan jo umulig da ha vært gift med Gjertrud, siden Peder dør ca 1613.) Hvis Gjertud var gift med en Jens, som far til Torkild, måtte det altså være en annen Jens. Stesønn-teorien kan derfor ikke forkastes helt.Men jeg finner det altså mer trolig at Torkild var gift med en datter av Gjertud. Torbjørn, nei dette kan vi ikke gi opp. Det er påpekt av flere at en kildegransking for Mårnes og Hjartøy, er sentralt for denne tråden.Skattelistene for 1647 er tilgjengelige i boks form. Lensregnskapene for Salten 1617 og 1618, samt 1631, er de tilgjengelige bare fra Riksarkivet. Fins det noen lettere måte å få tilgang til disse enn å henvende seg der?Torbjørn, vet du om bygdebokarkivet for Steigen eksisterer, og hvor det eventuelt finnes?

[Gjest Finn Oldervik]

Nei, Johs, dette finner jeg ikke ut av. Du viser til innlegg (16), men der finner jeg ingenting om Jens Eriksson. I et annet innlegg står det at en Jacob Jacobsson hadde overtatt Ersvika i 1648.Nei, selvfølgelig var ikke Jens gift med Gjertrud. Han måtte i tilfelle være gift med hennes datter. Vi må huske på at Gjertruds far, Guttorm Dalesson var en aktiv mann i tiden før og under reformasjonen, og trolig hadde han funnet sin Eline før reformasjonen. Det bør være rimelig klart at Gjertrud var en eldgammel kvinne da hun døde ca 1630.

[Gjest Finn Oldervik]

Jeg mikset litt i mitt siste innlegg. Denne Jacob Jacobsson hadde vel kommet til Ersvika som leilending ved koppskatten 1645, mens Synnøve stod som eier i 1648. Jeg har i grunnen ikke funnet Jens Eriksson konkret nevnt i noe skattemanntall etter 1624 i denne debatten. Om dette er riktig, så er han en utmerket kandidat som far til Torkild og Synnøve, kanskje også flere? I tilfelle det er slik måtte han ha vært gift med en datter av Gjertrud slik jeg egentlig har vært tilbøyelig til å tro hele tiden.

[Gjest Johs H Hammer]

Beklager, Finn, en 0 ble borte. Det skulle være 160.Finn, det får jeg ikke til å stemme. Da skulle det jo ikke være Torkild, men Jens som overtok sammen med Petter da Peder døde, på vegne av dattera til Gjertrud. I forhold til din hypotese II tror jeg ikke Jens Eriksen kunne være gift med en datter av Gjertrud. I alle fall måtte hun da være død før Peder. Men hypotesa kan 'stemme' med at Petter døde 'en generasjon' før Torkild, selv om det knapt er noe å basere seg på.

[Gjest Torbjørn Seiring]

Hei igjen.Jens Eriksen i Måløya figurerer mange steder, men noen eksakt dato eller år for hans død har jeg aldri sett. Men det jeg kan bekrefte er at Terje Gudbrandson nevner ham både på gården Seivåg og på Seines, begge på Straumøya i Bodø. I 'Bodin Bygdebok II, 6 A' finner vi ham nevnt på side 542, venstre spalte. Han har i Seivåg 1/2 våg som han betaler for til 1634. Så finner vi ham på Seines, side 603,venstre spalte, hvor han betaler for 1 1/2 våg til 1645-46. Jeg mener å ha sett ham nevnt omkring 1650, men kan ikke nå i farten si hvor. Men 1646 er jo ganske nært! Og av den grunn mener jeg at han ikke kan være far til Torchild og Synnøve - om nå de to var søsken.-Tidligere har det jo vært nevnt at Jens var eier av Ersvika, også i Bodø, fram til 1648 (Gudbrandson: 'Men han fortsatte like fullt som eier helt fram til 1648,---'Nei, Johs. jeg gir ikke opp dette! Det er altfor spennende til det, og jeg tror jo at disse slektsforholdene må kunne løses.Mvh Torbjørn.