[#58150] Lund-slekt (Lund på Lundøy i Steigen)

[Gjest Finn Oldervik]

Ja, naturligvis måtte datra til Gjertrud være død før Petter, ellers ville det ikke være Gjertrud som arvet Petter. En ektefødd og samfedre søster ville nemlig ta arven foran ektegift mor. Men i og med at denne datra til Per og Gjertrud også var død, så ville nemlig ektefødd mor ta arven etter sønnen foran ektefødd søstersønn (Torkild). Gjertrud ville komme i 8. arv, mens Torkild ville komme i 16. i forhold til onkelen, Petter. Jeg forutsetter nå at Petter var uten barn. Både Torkild og Synnøve arvet naturligvis sin mor da hun døde, og med de forandringer som trolig var kommet inn i arveloven, så arvet kanskje begge også mormora. Etter gammel arvelov ville imidlertid Torkild tatt hele arven etter Gjertrud, så sant han var eneste dattersønn i live og forutsatt at Gjertrud ikke hadde sønnesønner. Torkild ville også arve sin morfar, Per Andersson selv om hans mor døde før hans morfar. Synnøve derimot ville bli uten arv etter morfaren om mora døde først. Torkild (og Synnøve) arvet naturligvis sin far, og Torkild fikk dobbelt så mye som Synnøve. Trolig var det faren, Jens Eriksson som førte Mårnes inn i boet.I tillegg kommer jo Hans Clausen også inn i bildet som et forstyrrende moment. Han kan f.eks. være sønn av en søster til Torkild og Synnøve, eller Per og Gjertrud hadde enda en datter?Så fremt ingen kan påvise at Jens Eriksson ikke er nevnt særlig mye etter 1630, anser jeg saken som oppklart ;-)

[Gjest Finn Oldervik]

Jeg kan kanskje tilføye at Jens sin svigermor, Gjertrud døde ca 1630. Noen stor overaskelse kan det kanskje da ikke være at Jens lever noen få år lenger enn henne selv om hun ble gammel.Etter det som er kommet fram, tror jeg neppe at Jens levde særlig lenger enn 1634. At det ikke er nemnd andre eiere på noe av hans jordegods før i 1646 (?) beviser ikke at Jens var i live enda. Ikke en gang det faktum at han står oppført i skattelistene beviser det. I følge statsarkivar Anders Todal, så låg ofte slike skattelister på etterskudd. Dvs. at skatteyterens navn kunne bli benyttet i flere år etter at vedkommende var død. (Todal, A. Gardtales i Aure).

[Gjest Finn Oldervik]

Ut fra bl.a. innlegg (153) kan det se ut som om fogden Christen Jensson kan være en samfedre, men ikke sammødre bror til Torkild og Synnøve. Han åtte tydeligvis i Mårnes, siden sønnen Hr. Jens Christensson Bloch i Hassel arvet Mårnesparten. Men det ser ikke ut som om det finnes det minste av Gjertruds gods hos Christen eller etterslekta. Det betyr at Torkild og Synnøves mor (som trolig het Eline el. Ellen etter mormora på Lund) døde tidlig og at Jens Eriksson giftet seg på nytt. Det kan være at denne Steffen i Misvær som eidde 1/2 våg i Mårnes i 1648 var en dattermann til Jens Eriksson i andre ekteskapet?

[Gjest Johs H Hammer]

Finn, dette kan vel være mulig. Men Gudbrandson skriver nå like fullt at han 'fortsatte' som eier til 1648. Levde Jens til ca 1648, svekkes denne hypotesa (Finn II) kraftig.I Handel i Steigen kommune, heter det på side 20: Samme mann ble imidlertid i 1627/28 dømt fordi han hadde drevet ulovlig kjøpmannskap mot Bergens og Trondheims privilegier. Han må i så fall ha vært ca 70 år da.Jeg får ikke gjort noen primærkildeundersøkelser, i alle fall ikke med det første.Det har kommet fram mye annen interessant informasjon i denne tråden, som jeg delvis kunne tenke meg å ta fatt i. Likedan ser jeg gjerne på etterslekta til Torkild og Synnøve.

[Gjest Finn Oldervik]

Jeg kan jo minne om en herre ved navn Olav Thon. Hvor gammel er han i dag?Ellers tror jeg nok at primærkildene må gjennomgås før et endelig svar kan gis. Uansett så utelukker jeg kategorisk at Torkild Jensson kan være en svigersønn til Gjertrud Guttormsdatter, men holder døra på gløtt for at han er en sønn av Gjertrud i et tidligere ekteskap.Ellers tror jeg at den debatten vi hadde om Trond Olsson her tidligere gjerne kan tas opp igjen. Så vidt jeg husker vart gården Mørkved plassert ved Mjøsa i den sekvensen. Det er da vitterlig en gård som heter Mørkved i Bodø også.

[Gjest Johs H Hammer]

Finn, du tar nå litt hardere i enn jeg ville gjort når du utelukker kategorisk, særlig ettersom det som er publisert i NST av Christiansen er de to alternativene med Torkild som stesønn til Peder eller svigersønn.En utfordring her er hvilke realiteter som ligger under innførsler i de ulike kildene.Jeg tolker ikke Christiansen bokstavelig når han skriver at 'Etter Pers bortgang så overtas eiendomsmassen i sin helhet av Petter Persson og Torkjell Jensson'. Da kan jeg i hvertfall ikke skjønne at Synnøve er arving.Når så godset etter Petters bortgang er ført på Gjertrud, så blir jo det bortimot meningsløst hvis Torkild alt har arvet sin part. Da skulle jo Petters part skiftes, ikke Torkilds.Derfor bruker jeg - litt ukvalifisert - det noe vage disponerer. Torkild tror jeg har ivaretatt både Gjertruds og eventuelle medarvingers interesser.Jeg er helt enig i at Trond Olsen er interessant for denne tråden. Han har dessuten stor etterslekt i Ofoten, hvor jeg kommer fra.

[Gjest Finn Oldervik]

Jeg tror det er på tide at vi slutter å tolke Christiansen når det gjelder hans konklusjoner. Han sier jo selv at han ikke har gått særlig grundig inn i dette og at de resultatene han kommer med i sin artikkel i NST bare er å betrakte som en sped begynnelse.Ellers forstår jeg ikke hva du mener med avsnitt fire i ditt siste innlegg.

[Gjest Johs H Hammer]

Finn, med det avsnittet mener at jeg hvis Petter og Torkild noe etter Pers bortgang eier det Per er ført opp med i 1610-13, så er det jo ingen grunn til å tilbakeføre Torkilds del til Gjertrud når Petter dør. Derfor tolker jeg situasjonen etter Per var død slik at Petter og Torkild i en eller annen betydning disponerte det Per tidligere var ført opp med. Derimot hadde Petter tydeligvis 1/2 våg i Øksnes og 4 pd i Skagstad for egen del, og som deretter sies å tilhøre hans arvinger.Jeg er klar over hvilke hypoteser du holder for mest sannsynlige. Jeg har respekt for at du forkaster den hvor Torkild er Gjertruds svigersønn. Men jeg holder denne fortsatt som aktuell. Men Hjartøy er en utfordring her.Jeg sitter ikke med fasiteten. Men ut fra de 'fakta' vi har for oss, så finner jeg ikke din hypotese II som den mest sannsynlige. Men jeg vil ikke forkaste den nå.

[Gjest Finn Oldervik]

Jeg skal innrømme at det hele virker ganske komplisert, men vi må jo prøve å finne ut hva vi egentlig vet. For å ta det litt punkt for punkt så kan vi hevde følgende:1. Petter Persson måtte være sønn til Gjertrud og Per, ellers ville ikke Gjertrud kunne ta arven etter ham. Selv om det var bare var de 4 pund i Skagstad og den halve vågen i Øksnes som egentlig var Petters eget gods, så ser vi at Gjertrud sitter med dette i 1625, i følge odelsjordeboken.2. Om Torkilds kone var både samfedre og sammødre søster til Petter, og hun levde da Petter døde, ville hun ha tatt arven i stedet for Gjertrud. Det betyr at enten måtte kona til Torkild være død før Petter, eller hun måtte være hans sammødre søster. Om Skagstad og Øksnes er Petters farsarv, så kan nok Gjertrud som mor arve dette, men om jeg ikke har misforstått så skal dette gå vederlagsfritt tilbake til nærmeste odelsarving når Gjertrud dør. Vi ser at dette ikke skjer, da Hans Clausen ser ut til å bli sittende med de 4 pund i Skagstad, samtidig som han får en mindre part i Lund som jo er Gjertruds egen odel. Dette bekrefter at Petter og den ukjente datra som vi tenker oss er gift med Torkild må være søsken, både til 'fader og moder' som det het på den tiden. Det betyr videre at denne datra måtte være død før Petter. Ut fra dette kan vi fastslå at datra, enten hun var Torkilds kone eller hans mor, så måtte hun være død før Petter.2. Som Gjertruds svigersønn kunne ikke Torkild ha arvet noe som helst hverken etter Per Andersson, Petter Persson eller Gjertrud Guttormsdatter. Men han kunne disponere arvegods inkl. odelsjord, enten som konas ektemann eller som verge for sine barn. Slik odelsjord ville selvsagt blitt overlatt til barna når de ble myndige, eventuelt gifte og hadde krav på å få arven sin utbetalt. Om Torkilds eventuelle kone var i live, så kunne det kanskje forsvares at Torkild satt med godset så lenge han gjorde, men ikke når hun var død. Odelsgodset tilhørte da naturligvis Torkilds barn. Ut fra dette mener jeg vi kan fastslå sikkert at Torkild ikke kunne være Gjertruds svigersønn.

[Gjest Torbjørn Seiring]

Hei Finn og Johs.Jeg følger spent med på diskusjonen,- og er bare imponert over alt som kommer fram! Finn - du kan vel ha rett når du mener at Torchilds kone kanskje var død før Petter (arveloven), forsåvidt som hennes og Torchilds barn var født før Petter døde, såvidt jeg kan forstå. Men Torchild har da giftet seg pånytt, for i koppskatten 1645 er han ført som skipper med 'hans kvinne, 3 fostersønner, 2 drenger 3 tjenestepiker'.Per Reidar Christiansen sendte meg 3 tegninger av seglene til Peder Andersen, Torchild, og Oluf Guttormsen i forb. med det dokumentet om sameskatten i 1601 (tidl.nevnt).Torchilds segl er et skjold med tverr linje øverst. På denne bokstavene TJ. Inne i skjoldet en T med et 'gangetegn' under, et 'liggende kryss'. Olufs segl viser et skjold hvor øverste linje er en amorbue. På 'høyden' til venstre en O, på den til høyre en G. Inne i skjoldet topp-linjen av en T, men ut fra midten går det to skrå bein nedover, slik at figuren blir en slags A. Midtbjelken i A-en er det samme liggende kryss som hos Torchild. Peder Andersens segl er noe skadet, men det er samme figur med amorbue øverst. Bare A-en er tydelig. Inne i skjoldet er en loddrett linje fra midten av amorbuen og ned. Fra toppen av denne linjen går en skrå linje nedover til høyre til ca. midt på den loddrette. Fra den samme midte går en skrålinje oppover til venstre, omtrent like lang som den på høyre side. Nede på den loddrette linjen går en linje på tvers og får på høyre side tverrbjelken i et kors. Altså viser denne siste figuren et vanlig kors,-en lang og en kort linje. Ble dette forståelig? Og - har det noen betydning?Jeg nevner også at Oluf Guttormsen er nevnt som nr.3 av de som skriver under dette dokumentet,- først lagmannen, så Peder og deretter Oluf.Mvh Torbjørn.

[Gjest Torbjørn Seiring]

Hei Finn og Johs.Jeg følger spent med på diskusjonen,- og er bare imponert over alt som kommer fram! Finn - du kan vel ha rett når du mener at Torchilds kone kanskje var død før Petter (arveloven), forsåvidt som hennes og Torchilds barn var født før Petter døde, såvidt jeg kan forstå. Men Torchild har da giftet seg pånytt, for i koppskatten 1645 er han ført som skipper med 'hans kvinne, 3 fostersønner, 2 drenger 3 tjenestepiker'.Per Reidar Christiansen sendte meg 3 tegninger av seglene til Peder Andersen, Torchild, og Oluf Guttormsen i forb. med det dokumentet om sameskatten i 1601 (tidl.nevnt).Torchilds segl er et skjold med tverr linje øverst. På denne bokstavene TJ. Inne i skjoldet en T med et 'gangetegn' under, et 'liggende kryss'. Olufs segl viser et skjold hvor øverste linje er en amorbue. På 'høyden' til venstre en O, på den til høyre en G. Inne i skjoldet topp-linjen av en T, men ut fra midten går det to skrå bein nedover, slik at figuren blir en slags A. Midtbjelken i A-en er det samme liggende kryss som hos Torchild. Peder Andersens segl er noe skadet, men det er samme figur med amorbue øverst. Bare A-en er tydelig. Inne i skjoldet er en loddrett linje fra midten av amorbuen og ned. Fra toppen av denne linjen går en skrå linje nedover til høyre til ca. midt på den loddrette. Fra den samme midte går en skrålinje oppover til venstre, omtrent like lang som den på høyre side. Nede på den loddrette linjen går en linje på tvers og får på høyre side tverrbjelken i et kors. Altså viser denne siste figuren et vanlig kors,-en lang og en kort linje. Ble dette forståelig? Og - har det noen betydning?Jeg nevner også at Oluf Guttormsen er nevnt som nr.3 av de som skriver under dette dokumentet,- først lagmannen, så Peder og deretter Oluf.Mvh Torbjørn.

[Gjest Finn Oldervik]

Torbjørn (210)Det er vel rettere å si at det var Per og Gjertruds datter som døde før deres sønn, Petter. Denne datra kunne ikke ha vært Torkilds kone, som jeg jo beviser i innlegg (209). Av den grunn kan det jo godt tenkes at Torkild har hatt den samme kona hele tiden, noe som tross alt er mest sannsynlig.Det med seglmerkene var jo interessant, men jeg lurer på om du har noen mulighet til å få de innscannet og lagt de inn her? Dette kunne jo ha vært noe for segleksperten, Tore Vigerust og andre som er dyktige på det med seglmerker.

[Gjest Leif Johannessen]

Med fare for at det kan være et feilspor: Fra ca. 1618 til ca. 1630 skal en Jens Eriksen ha drevet jektefart fra Indre Kvarøy i Lurøy fjerding. (Alan Hutchinson: Disse tider, disse skikker, s 79 og s 96.) Kan det være samme JE som opptrer her? Sønnen Erik svarer skipperskatt fra Indre Kvarøy i 1647. Og i 1665 er antakelig dennes sønn Christen Eriksen, f. ca 1625, oppsitter. Hvis vi regner 30 år pr generasjon skulle denne Jens Eriksen være født ca. 1565.

[Gjest Johs H Hammer]

Finn. til (210). 1 og 3 (står 2) er greie og slutte seg til. 2 er mer krevende for min del, både mht normer og mht faktum. Mht faktum er det blant annet et spørsmål om de realiteter som lå under innførslene. Tolkes innførslene som at den registrerte eier, så er gjerne faktadelen på plass. Men dette mener jeg knapt vi kan gjøre.Når det gjelder den arvelov som gjaldt i dette tidsrommet, så er vel oppgaven enklere. Hva er en god referanse her?Torbjørn, igjen kommer du med flotte kilder. Enig med Finn i at det hadde vært fint om personer med kompetanse i bedømming av segl kunne vurdere.For det første er det jo spennende om denne Oluf Guttormsen faktisk er bror til Gjertrud og Karen. Deres forelderes våpenmerker er jo kjent, så en sammenligning vil være mulig.For det andre virker jo det som det er visse likhetstrekk mellom Peders og Olufs våpen. Hvorfor det i så fall var det blir jo så et spørsmål.Leif, takk for tipset. Den Jens Eriksen som er omtalt så ofte i denen tråden bodde visst på Måløy i Steigen. Han omtales slik både i Handel i Steigen, side 20, og i Bodin bygdebøker, både under Ytter-Hernes og Ersvika.

[Gjest Finn Oldervik]

Johs (214)Flott at du kommer med innvendinger/motforestillinger mot mine tolkninger. Det er bare på den måten en kan komme videre.Når det gjelder lovverket som galdt på den tiden, så var det Christian IV Norske lovbok som galdt i tidsrommet 1604 og 1688. Christian Spangen skriver i NST XII s. 344 i sin artikkel om genealogi og arverettsregler følgende om dette lovverket: ”Dette lovverket var i det vesentlige en ikke alltid like utmerket oversettelse av den eldre landslov, men innførte bevisst enkelte endringer. På arverettens område var avvikelsene vesentlige nok, selv om de fleste punkter i arvefølgens ordlydende fortsatte å være som før. Således blev uektefødte og deres linjer utelukket fra arv etter far og fedrene frender. Den viktigste endring var at hele descendensen kom først til arv, og i descendensen blev også representasjonsretten gjennomført i full utstrekning.”Spangen viser ellers til Hallager & Brandt (1855).Jeg tolker da Spangens utsagn slik at selve arverekkefølgen i hovedsak var uendret fra den eldre landsloven, men uektefødd kom ikke i betraktning hva galdt arv fra farssiden, slik det hadde vært tidligere i Norge. Den vesentligste endringen blir likevel den om at hele desendensen kom til arv først. Det vil da si at etterkommerne (livsarvingene) til en person kom til arv først før noen annen, og ikke minst at representasjonsretten kom til anvendelse i full utstrekning. Det vil da i praksis si at arven ikke ”stoppet opp” om noen av etterkommerne var døde slik det tidligere hadde vært. Den døde kunne nå representeres av sine barn osv.Dette er i grunnen den referansen jeg for dette tidsrommet. Når det gjelder tiden før 1604, så går Spangen svært grundig gjennom den i den tidligere nevnte artikkelen, samtidig som han presenterer en lett forståelig tabell. For en total gjennomgang bør en trolig nytte originalen av Magnus Lagabøters Landslov.Når det så gjelder punkt 2 i mitt innlegg (209), så skal jeg ta en gjennomgang av dette på nytt. Det kan ikke være noen tvil om at Petter Persson både er Per og Gjertruds sønn, og at han ble arvet av sin mor, slik det blir hevdet i punkt 1 i innlegg (209). Dette betyr i klartekst at han ikke hadde livsarvinger. Om Petter hadde hatt samfedre søsken, så ville derimot disse tatt arven foran Gjertrud. Dette er det heller ingen tvil om. Dermed kan vi utelukke at Petter hadde samfedre søsken da han døde. Den ektegifte mora kom forresten i 8. arv III. rekke, mens en samfedre bror kom i 6. arv, III rekke og en samfedre søster i 7. arv, III rekke. Hva så med sammødre søsken? Disse ville riktignok komme etter Gjertrud i arverekkefølgen. En sammødre ektefødd bror ville komme i 13. arv IV. rekke, mens en ektefødd sammødre søster ville komme i 15 arv , IV. rekke. Og en skal merke seg her at det laveste nummeret utelukker et høyere. Det handlet dermed om enten eller, ikke både og. (Nå tar jeg et lite forbehold her, da det i siste halvdel på 1500-tallet kom en regel om at adelige kvinner skulle arve i utarv sammen med menn. Denne regelen har neppe noe å si for denne debatten likevel).Vi må gå ut fra at en såpass betydelig mann som Per Andersson (Kusse) også har ført odelsgods inn i boet, og at de partene som Petter eier ved sin død er gods som han hadde fått ved skiftet etter faren. Det må da gjelde det godset som det står at hans arvinger skatter for etter hans død, nemlig Skagstad 4 pund og Øksnes ½ våg. Dette er altså Petters farsarv når det gjelder odelsgods. Riktignok kan Gjertrud arve sin sønns odelsgods som han har fått fra farsiden. Men når Gjertrud dør, så skal godset gå vederlagsfritt tilbake til den rette odelsslekten, dvs. til Per Anderssons slekt. Når det ikke skjer, slik vi kan observere det etter at Gjertrud dør, så må det komme av at Gjertruds arvinger også er Pers arvinger, dvs. at de er livsarvinger både til Per og Gjertrud. Dermed kan vi fastslå at Gjertrud barn også var Pers barn, og at Gjertrud ikke hadde barn i noe annet ekteskap som tok arv etter henne ved hennes død. Dette innebærer at Petters søsken måtte ha vært hans helsøsken. Men om noen av disse søskena hadde vært i live ved Petters død, da ville de ha arvet Petter foran Gjertrud. Siden det ikke skjer, så var de altså døde før Petter.Når så Gjertrud døde ca 1630, så ville arven etter henne bli fordelt mellom hennes datterbarn og eventuelle representanter for disse. Det betyr ganske enkelt at Torkild må være Gjertruds dattersønn, siden han ser ut til å arve det meste av hennes odelsgods. Som eventuell svigersønn ville han naturligvis ikke få noe av arven etter henne. Siden vi har sett at Torkilds barn måtte være voksne da Gjertrud døde, kan han heller ikke være å betrakte som formynder for mindreårige barn.Ut fra dette ser det ut som Per og Gjertrud hadde en sønn, Petter og en datter, (Eline?). Petter døde uten barn, mens Eline ble gift med en Jens. Jens og (Eline?) hadde tre barn, sønnen Torkild, datra Synnøve og ei ukjent datter som trolig ble gift med en Claus og hadde sønnen Hans. Den siste kan ikke nedstamme fra en datter nr. 2 av Per og Gjertrud, da han i tilfelle ville ta halvparten av arven etter Gjertrud.Jeg kan ikke se at det finnes andre løsninger på dette slektsproblemet, uansett om en regner at skattelistene ikke alltid gjenspeiler de reelle eierforholdene.

[Gjest Johs H Hammer]

Finn, takk for innlegget, for redegjøring av rettskilder og publikasjoner om disse.I tillegg har du gitt den som måtte ha innvendinger et klarere grunnlag å rette sine innvendinger mot. Evt et mer positivt grunnlag for å gi sin tilslutning til en hypotese.Jeg vil skaffe meg den artikkelen av Spangen du refererer.Jeg må arbeide mer med innlegget ditt før jeg kommenterer det. Førsteinntrykket, litt på tross av hva jeg har skrevet i tråden tidligere, er jo at gjennomgangen virker solid. Men jeg vil gjerne 'teste' dette litt nærmere i forhold til opplysninger vi har.

[Gjest Johs H Hammer]

Jeg her lest deler av Christiansens artikkel igjen. I forhold til Finn sin hypotese, sliter jeg fortsatt med det som skjer etter at Petter dør, samt hvilke realiteter som lå under innførslene.Jeg har ikke noe pent oppsett, slik som Finn har. Men jeg har noen kommentarer.Når Petter Persen og Torkild Jensen etter Pers død overtar eiendommen Per hadde hatt 1610-13, så kan det knapt innebære at de etter hans død er eiere. Jeg mener dette blant annet vises ved at Gjertrud sitter igjen med 'alt' gods i 1625 og at Torkild Jensen sitter med det meste etter at Gjertrud døde. Ressonementer over transaksjonene kompliseres ved det forhold at disponeringer og eierforhold synes å gå noe om hverandre i innførslene, slik jeg forstår dette.Petter var selv arveberettiget etter Per og Gjertrud, mens Torkild var det - enten på egne vegne, sin kones, eller sine barns.Så pass dypt vi har kommet ned i dette nå, så framstår det klare svakheter i Christiansen artikkel her, i forhold til denne trådens temaer. Dette uten forkleinelse for artikkelen som sådan. I hvilken grad det er mulig å bringe mer klarhet i de underliggende realiteter, gjenstår å se.En ny gjennomgang av innførsler i kildene og tolkninger av dem synes helt nødvendig for å komme videre med denne trådens sentrale problemstillinger. Men andres kommentarer til Finn sin gjennomgang i (215) hadde jo vært interesant å lese.

[Gjest Finn Oldervik]

Jeg vil nå være såpass frimodig at jeg vil kalle den gjennomgangen jeg gjør i (209) og (215) noe mere enn en hypotese.Da Per døde ca 1613 (?) arvet Petter mye av hans jordegods, men trolig arver også Torkild og Synnøve, samt datter nr. 2 (mor til Hans Clausen) noe. Vi må også være åpne for at det kan ha vært flere søsken, men neppe mer enn en bror siden han ble sittende med hele Lund. Petter arvet dobbelt så mye som (Eline?) etter datidens regler. Siden (Eline?) var død, ble hennes part delt i 4 like parter, der Torkild fikk halvparten og hver av Jensdøtrene 1/4 part om de var 2. Etter som jeg har forstått det nye i arverettsreglene, så måtte det være slik.Petter og Torkild hadde trolig vært sammen om drifta av jektebruket og gården Lund en god stund før Per døde og også etter at han døde. Siden Gjertrud var i live så kunne naturligvis ingen av de to (eller andre for så vidt) arve henne uten at hun delte ut noe av den på forskudd. For skattemyndighetene var selvfølgelig det viktigste å få inn skatten, ikke hvem som formelt var eier. Det gikk en tid før det ble skiftet etter Petter og siden det ikke var helt klart hvem som var lovlig arving, ble det bare notert 'Petters arvinger' i skattelistene. Når så skiftet endelig blir foretatt viser det seg at gamle Gjertrud er Petters arving.Selv om Gjertrud står oppført med det meste av godset i odelsjordeboken, kan det virke ut fra Christiansens artikkel som om hun står oppført med betydelig mindre gods i lensregneskapene. Det kan jo bety at hun har delt ut noe av godset noen år før hun døde, eventuelt at det hun står oppført med i odelsjordeboken ikke er reelt. I følge lensregneskapene satt Torkild med en liten part av Lund hele tiden, dvs. 1/2 våg, mens Gjertrud skattet for resten av Lund. Den halve vågen som Torkild skatter for kan være (Elines?) hjemmegave som Torkild skattet for på vegne av seg selv og sine søstre.

[Gjest Johs H Hammer]

Finn.Flott! Jeg synes du setter opp en bra hypotese/teori. Den ser ut til å kunne forklare Hans Klausens rolle. For meg ser det du skriver ut til å kunne være mulig.For å komme fra hypotesen til en påstand som skal stå seg mot rimelig kritikk, må vi komme fra det mulige til det svært sannsynlige. Vi må med andre ord skaffe oss belegg for påstandene om at slik var det.Men slik jeg bedømmer dette nå, så går din hypotese utenpå de som er framsatt av Christiansen. Det betyr at pt har jeg mer tro på den enn på både hans to hypoteser. Forkastingen din av svigersønn-teorien om Torkild synes riktig.Forkastingen din av stesønn-teorien bygger på en antakelse om at Petter hadde arvet av Per parten i Øksnes og i Skagstad. Den synes jo plausibel, men er vel ikke verifisert?Slik jeg vurderer det nå, så er din dattersønn-teori en klart sterkere teori enn Christiansens to. Så nå er det vel bare å skaffe det gode belegget?

[Gjest Leiv Skjerve]

Jeg ser at det hersker en del usikkerhet om slekten Bloch og anbefaler følgende kilder:N S T IV side 250 /251 . Bloch. Spørsmål og svarN S T V side 247. Jens Christensen Bloch. Spørsmål og svarN S T VIII , side 226/233 Slekten Bloch fra NordlandN S T IX, side 44-49, Slekten Bloch fra Nordland¶N S T XXI side 273/291. Nordlandsslektene Hveding og Bloch Samtlige har som forfatter K. Bloch

[Gjest Michael Moum]

(79)I Furnes bygdebok 1 s. 225-227 under Mørkved Store kan man lese.'Omkr. 1616 var arvingene etter skredderen, rådmannen og borgermesteren Anders Nilssen, som rådde over bygselen. Så åtte Mats Svendsen garden i tia omkr. 1647, og omkr. 1649-53 sto slottsskriveren, kontribusjonsforvalteren og godsspekulanten Johan Gårdmand som eier. Etter ham åtte så Hans Matssen garden i 1654-61, borgermester Niels Lauritssen og senere arvingene hans frå 1661. Mørkved store var fullgard og skylte i 1647 5 h.'En Dale er nevnt på Mørkved i 1347. Han fikk en del av Tørud etter ei sak han hadde lagt an mot Harald Flak og Andres Haraldsson. 30/4 1347 ble dommen lest opp. (s. 225)Ole på Mørkved ble krevd for gjengjerd i 1528. (s. 227).Mvh Michael

[Gjest Torbjørn Seiring]

Til Finn og JohsHer kommer seglene fra Steigen.Mvh Torbjørn

[Gjest Finn Oldervik]

Fint Torbjørn. Takk skal du ha!Nå skal ikke jeg late som om jeg er en slags ekspert på seglmerker, men det disse viser i skjoldet ligner jo mest på bumerker, noe som ikke var særlig uventet.Hva gjelder fellestrekk, så synes jeg merket til Torkild og Olav ligner mest på hverandre.Ellers synes jeg at det er liten grunn til å betvile at Olav Guttormsson var bror til Gjertrud. Riktig nok står det at Olav holder til på Lunde, men det må nok være ment Lund. Enda på den tiden hadde vel Olav hånd om Lund, i og med at dette var før Gjertrud fikk rettslig kjennelse på at gården var hennes. Vi ser også at Torkild i 1601 nok holdt til hos morbroren på Lund, om da ikke gården var oppdelt i to bruk? En må vel regne med at også Olav var involvert i jektefarten, så kanskje Torkild var en av hans styrmenn?

[Gjest Michael Moum]

Var Trond Olsson sitt seglmerke mye forskjellig fra Oluf Guttormsson sitt seglmerke?

[Gjest Leif Johannessen]

Gjennom Per Reidar Bjørnerud Christiansens artikkel i NST 40 og debatten her, er bl.a. ”Lund i Nordlandene” plassert på kartet. Og Manderup Skjønnebølls opplysninger om nedstamming fra ”erckebisp Oluffs Broderdatter” synes bekreftet. Man er kommet langt i å klarlegge en slektskrets i Steigen. Ikke lite det.Hvis noen har anledning til å gå nærmere inn i kildematerialet, vil jeg foreslå at et forhold has til obs: Den mest fremtredende av Jon Trondson Benkestoks sønner synes å ha vært Trond, d 1626. Denne Trond var gift med en ”Gjertrud Peitersdatter”. Det kjennes en eneste datter, Ermegaard Trondsdatter Benkestok, se ”Slægten Benkestok”, side 5. Ermegaard antas å være født ca. 1610, og vi kan vel da anta at hennes mor mest sannsynlig er født i perioden 1575 – 1585. Jeg har ikke sett noen teori om Gjertrud Peitersdatters herkomst. Mht. navn, stand, tid og sted synes hun å kunne passe inn som datter av den her omtalt Petter Persson. Jeg synes dette spørsmålet bør has t.obs. I den sammenheng kan det nevnes at Gjertrud Peitersdatter ikke ser ut til å ha brakt med seg odelsjord til sine etterkommere. Ermegaard Trondsdatters sønnesønn Anders Trondsen (1689 – 1762) blir gift med Ingeborg Torchildsdatter Strømme fra Steigen! (Ber om overbærenhet med at innlegget kanskje kommer litt forkjært inn i debatten.)