Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Kari Thingvold

[#58315] Laugsvesenet gjenopprettes – ættegranskerlaug skal dannes!

Recommended Posts

Gjest Kari Thingvold

Fra det etablerte genealogmiljøet har det lekket informasjon om at det arbeides med å gjenopprette laugsvesenet i form av et ættegranskerlaug.Det har i lengre tid vakt irritasjon over at hvem som helst kaller seg slektsforsker og genealog. Men det som verre er, er at flere useriøse og ukvalifiserte personer tar på seg oppdrag, mot betaling, for å finne andre menneskers aner og deres historie. Når laugsvesenet er gjenopprettet, vil det bli slutt på disses frie erhvervsmessige utfoldelse.Det er litt uklart om det er Norsk slektshistorisk forening som har fått i oppdrag å utnevne en interimsgruppe som vil styre opprettelsen av lauget, eller om det er en selvoppnevnt gruppe som har startet arbeidet. De har begynt å lage regler for lauget og innholdet i utdannelsen av ættegranskere.Det blir klare regler for læretid, svenneprøve og mesterprøve. Det vil hete ættegranskerlærling, ættegranskersvenn og ættesgranskermester. Benevnelser som genealog, slektsforsker eller slektsgransker går ut. Det blir da enklere for almuen å vite hva slags kompetanse den enkelte innen profesjonen har.I læretiden skal læresvennen få oversikt over grunnreglene i ættegranskning. Vedkommende skal gå i lære hos en mester, som skal undervise læresvennen. Alt arbeid skal godkjennes av mesteren som også får alle inntekter av arbeidet.Det faglige innholdet av læretiden: Nummeringssystemer, dataprogrammer, de viktigste slektshistoriske kildene samt erfaring i bruk av arkiver og arkivmateriale, herunder undervisning i å knyte arkivknuten. Riksarkiv, Statsarkiv og minst ett annet arkiv skal brukes i læretiden. Omfanget bestemmes av mesteren. Ættergranskerlærlingen må også lære å transkribere skriftlig materiale fra 1700 og 1800-tallet. Etikk er også et viktig fag i læretiden. Når læretiden er over, skal ættegranskerlærlingen levere en slektstavle tilbake til ca 1700 med kildereferanser. Det skal leveres en del avskrifter fra forskjellige kilder.Slektstavlen skal leveres oldermannen 1 måned før læreprøven. Under prøven skal lærlingen eksamineres i de viktigste kildene, hvor de er å finne, samt spørsmål fra slektstavlen. Eksamen avsluttes med etiske spørsmål og avlegging av knuteprøven.Den som består læreprøven kan kalle seg ættegranskersvenn. Svenner kan utføre selvstendig ættegranskerarbeid under en mester. Mesteren får inntektene, mens svennen får lønn. På søndager kan dog svenner utføre arbeid for egen regning. Etter en viss periode kan svennen søke om å bli mestersvenn. Han begynner da å arbeide med ætter lengre tilbake i tid, og får vanskeligere oppdrag inklusive besøk av arkiver i utlandet. Eldre skrifter skal transkriberes og tolkes. Arbeider kan publiseres etter å ha blitt godkjent av mesteren.Det sier seg selv at mesterprøven blir å redegjøre for et innfløkt problem innen eldre slekter, med behørig arkivdokumentasjon. Et arbeid som tidligere ikke er blitt gjort, eller nye innfallsvinkler til velkjente problemer med ny dokumentasjon. Mesterprøven godkjennes av oldermannen og en gruppe mestere som utpekes av oldermannen og lauget.Det store spørsmåler er: Hvem blir laugets oldermann?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Else B. Rustad

Har dette noen sammenheng med dagens dato, tro?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Karin Lothe

Et veldig godt forslag...og tidspunktet er jo helt ideelt da :-))))))Karin

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

Oldermannen bør ha bursdag i dag synes nå jeg. Det blir lettere å finne en daLars Ove

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Finn Oldervik

Dette punktet hadde jeg sansen for 'På søndager kan dog svenner utføre arbeid for egen regning'.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Frank H. Johansen

Jeg melder meg herved på som ættegranskerlæring med ønske om raskest mulig opprykk til ættegranskersvenn! :-)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kari Thingvold

Kan du knuten, Frank?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ingvild Hansen

:-) Innlegg 5 linker til emne bursdag 1. april. Moren min har bursdag i dag! Dette kan jeg dokumentere! Har sett i kirkeboka - på digitalarkivet. Grandanten til moren min hadde bursdag samme dag - dette kan jeg også dokumentere! - og det var på forhånd bestemt at hun skulle være gudmor til barnet. Da hun fikk vite at barnet ble født på hennes bursdag, trodde hun det var Aprilsnarr. Hun kom med en bukett blomster allikevel! Dette er familiehistorien, og den tror jeg på - uten dokumentasjon - så det så!IngvildGratulerer med dagen til de som har bursdag i dag! :-)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ingvild Hansen

Kan jeg bli opptatt som læresvenn på bakgrunn av innlegg 9?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Finn Oldervik

Kan du knuten da Ingvild?Har forresten en søster som har gebursdag i dag.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Leif Erik Otterå

Her var det mange som vil bli lærling og svenn. Som noen av dere kanskje ikke vet er jeg den eneste pr. i dag som har en offentlig autorisasjon som ættegranskermester (eller ættegranskarmeister som det står på diplomet), etter en avhandling jeg skrev for noen år siden om 'Den øst-prøysiske hærens tilstedeværelses innflytelse på den nord-europeiske genealogi'. Så jeg regner med å spille en sentral rolle i det varslete lauget.mvh leif erik

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ingvild Hansen

Finn, Jeg kan vel ta knutekurs på Internett.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torbjørn Hillersøy

:)Blir slikt kvalifisert arbeid momspliktig?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Vigdis Skaar Nygaard

Bravo, Kari! :-))

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kari Thingvold

Jeg ser at Leif Erik Otterå melder seg som oldermannskandidat, men husk at han skal velges av og blandt mesterne.Knutekurs kan ikke tas på Internett. Det er en praktisk øvelse som gjøres på arkivet, under ledelse og oppsyn av mesteren tidlig i læretiden.Alt tjenesteytende arbeid er momspliktig. Ingen unntak for ættegranskere.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kari Thingvold

Bare så det er sagt: her er det ikke snakk om fødselsdager eller annen feiring.Siden ættegranskerlauget enda ikke er opprettet, vet vi ikke hva slags regler som vil bli laget. Jeg har derfor sakset litt fra ”Danmarks bogbindere gennom 400 Aar”, udgivet af Bogbinderlauget i Kjøbenhavn M.C.M.X.X.V.I” slik at vi kan være litt forberedt på hva som er i vente.Om sæd og skikk: Læredrenger måtte overfor en høitidelig Laugsforsamlingen ”med Haand og mund love at være tro og flittig, vise Ærbødighed for Mestre og Svende og altid tage Hat eller Hue af for dem, naar han mødte dem paa Gaden; det samme gjaldt iøvrigt ogsaa overfor Mesterens kone og Døtre.”Når læretiden var over (varierte fra 4 til 6 år), ble han ”løsgiven”. Det skjedde igjen i en høitidelig laugsforsamling hvor det ble spurt om noen hadde noe å klage på vedkommende. Var det ikke tilfelle, ble lærlingen ”løsgiven” med formaning ”til Fremtiden at opføre sig, som det sømmer sig en Svend. Børneskoene maa aflægges, Omgang med Drenge undgaas, Færdsel paa Gaden med Forklæde og Hue og uden Stok eller Kaarde var forbudt, ligeledes at løbe over eller spise paa Gaden.””Banden og Sværgen blev strengt straffet med Bøder til de fattige.”Siden dette var skikk og bruk på midten av 1600-tallet, vil det nok bli noe annerledes i dag. Jeg vil tro at reglen med kårde kan utelates. Sleivete omgang med laptop med lyd i form av piping, tale eller musikk fra nevnte redskap, eller samtaler i mobiltelefoner på offentlige steder må ikke forekomme verken av lærlinger eller svenner. Siden forkle ikke er nødvendig arbeidsantrekk for ættegranskere, kan det også utelates. Dog bør regelen om banning og sverging beholdes.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Forkle eller til og med støvfrakk kan av og til være på sin plass, dersom man konsulterer en protokoll der skinnet er i ferd med å smuldre opp, eller ekstra skitne pakkesaker.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ellef Ellefsen

Kari spør i innlegg (1): *Det store spørsmåler er: Hvem blir laugets oldermann?*Lagets oldermann bør være en adelig person.Etterkommere av husmenn, omstreifere, tatere, bettlere eller ståtarkonger må nektes plass i lauget.Skulle allikevel slike 'ukvalifiserte bygdedyr' tilby rimelig eller gratis hjelp, må lauget sette en stopper for dette.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ingvild Hansen

Jeg skjønner nå at dette er en seriøs og ganske alvorlig sak.Jeg tager ærbødigst min Hat af.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Alvin Andreassen

Ved neste generalforsamling i Norsk Slektshistorisk Forening vil visst vår venn fra Lindesnes bli utnevnt til foreningens æresmedlem, det vil vel derfor være naturlig at han blir laugets oldermann.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kari Thingvold

Om forkle brukes på arkivene, bør de gamle reglene gjelde. Er en på Riksarkivet må en altså inn i garderoben og kle seg om, legge forkleet ned i en veske, og ikke springe nedover bakken med forkleet på om en har det travelt til T-banen. Det går flere tog.Oldermannen ble valgt av og blandt mesterne. For å kunne bli mester, måtte en i tillegg til kunnskapene også være ektefødt. Krav ut over det burde være unødvendige. Dessuten er adel avskaffet i Norge. Å imortere adel til Norge for dette formål bør være unødvendig. Men det må lauget ta stilling til.Kravet om at oldermenn ikke kan være etterkommer etter husmenn, vil vel heller ikke falle i god jord. Vår kommende konge er jo også etterkommer etter husmenn om jeg ikke er feilinformert. Vi kan ikke ha strengere regler for oldermenn enn for konger.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ellef Ellefsen

Til Kari (22): Jeg er klar over at vi i dag ikke har noen norsk adel her i landet.Likeså regner jeg med vi alle ætter fra en eller annen husmann.Skulle de strenge reglene i (18) følges, vil et slikt laug aldri kunne bli dannet. Underforstått: Jeg håper det aldri blir innført noe *Slektsforskersertifikat* e.l. her til lands.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kari Thingvold

Alvin, om du har en venn fra Lindesnes om du mener har fortjent å bli æresmedlem av Norsk Slektshistorisk forening, så er vel det fordi denne anonyme personen har gjort noe spesielt for å fremme denne foreningens interesser. Det betyr ikke at han er kvalifisert til å være oldermann og lede ættegranskerlauget.Oldermannen Olderbukt eller Olderhaug høres jo flott ut. Jo, det er spennende å gjette!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Eva Hjelen

kanskje Finne en Oldervik - som oldermann ...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.