[#60738] Rasmus Pedersen og Magdalena Lauritsdtr Galtung fortjener en slektsbok!

[Gjest Lars Johannessen]

(253) Her ser det ut som jeg har koblet Christi Jonsdtr til Oma fordi sønnen Jon bodde der senere, som ved vielsen med Magdele Jonsdtr, i 1775 [url="http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=11679&idx_id=11679&uid=ny&idx_side=-25>Lenke , og dåpen til begge døtrene Lenke

[Gjest Arnfrid Mæland]

Kanskje vi skal ta for oss de aktuelle gårdene i 1701 nå:GJØN:Engel Hansen Giøn 67 ops sielf eier,beholden Strandvig Torgilds Giøn 45 ops sielf eier,beholden Strandvig Engel Engelsen Giøn 40 ops sielf eier,beholden Strandvig Hans Torgildsen* Giøn 8 sønn hieme Strandvig Engel Torgildsen* Giøn 6 sønn hieme Strandvig Jon Torgildsen* Giøn 4 sønn hieme Strandvig Enchen Giøn ops fattig Strandvig Så er der også noen tjenere. BOLSTAD: Lauridz Ø.Bolstad 58 ops sielv Eier Strandvig Engel Larsen Ø.Bolstad 27 ops sielv Eier StrandvigSamson Lauridzsen* Ø.Bolstad 12 sønn hieme StrandvigGitle Engelsen* Ø.Bolstad 2 sønn hieme Strandvig Jan Torkildsen N:Bolstad 56 ops sielf eier,Welbehold Strandvig Jan Jansen N:Bolstad 33 ops sielf eier,Welbehold Strandvig Hans Jansen* N:Bolstad 26 sønn hieme Strandvig Engel Jansen* N:Bolstad 24 sønn hieme Strandvig Jan Torkildsen N:Bolstad 56 ops sielf eier,Welbehold Strandvig Jan Jansen N:Bolstad 33 ops sielf eier,Welbehold Strandvig Hans Jansen* N:Bolstad 26 sønn hieme Strandvig Engel Jansen* N:Bolstad 24 sønn hieme Strandvig Rasmus Jansen er ikke med i manntallet!I tillegg noen som ikke hører til slekten. STORE LINGA:Peder Rasmussen Store Linge 44 ops har verit Student self eier Strandebarm LUNDERVIK:Hans Lundervig 42 ops s.eier,lever vel Ous Anders Hansen* Lundervig 12 sønn hieme Ous Engel Hansen* Lundervig 10 sønn hieme Ous LYSEKLOSTER:Peder Pedersen Synderborg Liuse Closters Gaard 45 ops fuldmektigen Liuse Closters Gaard Os Hans Pedersen* Liuse Closters Gaard 9 sønn hieme Os Peder Pedersen* Liuse Closters Gaard 8 sønn hieme Os Nils Pedersen* Liuse Closters Gaard 6 sønn hieme Os Jens Pedersen* Liuse Closters Gaard 5 sønn hieme Os Samuel Pedersen* Liuse Closters Gaard 1 sønn hieme Os Peder satt vel bak lås og slå, og han hadde ingen sønner, så langt. BRU: Hans N:Brou 34 ops StrandebarmRasmus Hansen* N:Brou 10 sønn hieme Strandebarm

[Gjest Arnfrid Mæland]

.. og videre;EIDPovel Glad 62 o hr Mell præstegaard Eids Eids Rasmus Glad* 27 s hieme Mell præstegaard Eids Eids Johannes Glad* 14 s hieme Mell præstegaard Eids Eids Hans Glad* 12 s hieme Mell præstegaard Eids Eids

[Gjest Christian Arentz]

Innlegg 274: Vi har nok Elen her, nest siste innførsel, venstre side: Elin Johannisdat Boelsta, fadd: Knud Eide (ant. farfar), Herbor Boelsta (farfars hustru), Inger Brochsuns?, Martin Gjøen: Kildeinformasjon: Hordaland fylke, Hålandsdal i Os, Ministerialbok nr. A 3 (1669-1760), Kronologisk liste 1696, side 24. Permanent sidelenke: Lenke

[Gjest Arnfrid Mæland]

Takk, Christian, dåpen etter er 28. des 1695, så da skriver jeg at hun ble døpt i des 1695 og så legger jeg inn lenke til KB.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Da anser jeg meg ferdig med s 1-18, så langt. Er det noen som har noen opplysninger fra bygdebøker el tingbøker som kan krydre det litt, er det fint. Men faktaopplysningene om disse personene bør være på plass og er sjekket så langt det lar seg gjøre. Oppdatert ver Lenke Jeg har lagt inn et spørsmål i ny tråd om hvem Sebjørn Ellingsen var? Venter også på skifteopplysninger etter Søren Hess. Mvh Arnfrid

[Gjest Arnfrid Mæland]

Den Knut Knutsen Gjøn, som blir gift med 1.2.1.1. Ellen Jansdatter, skal være født ca 1695. Hvem var han? jeg finner kun en som passer i 1701, og det er Knut Knutsen Kvitingen på 5 år Lenke Kan det være han? Og i tilfelle, hvem er foreldrene hans? Her kan kanskje Samnanger-bøkene gi svar...

[Gjest Arnfrid Mæland]

Det er visst på tide å gi seg for i kveld. Jeg finner familien (282) på Anitas side, men av en eller annen grunn er de ikke med i 1701-tellingen. Lenke

[Gjest Christian Arentz]

I debatt 60404 antok jeg i innlegg 143 at Knud Knudson Eide (1695-1750) var sønn av Knut Ingjaldsen Eide Gjøen (1661 Gjøen, Hålandsdalen - 1716 Hålandsdalen). Kan ikke det passe?

[Gjest Arnfrid Mæland]

Jo. Problemet mitt oppsto da jeg ikke fant verken far eller sønn i 1701-tellingen. Men vi har jo annen dokumentasjon, så det er helt greit. Er litt sliten i hodet, kjenner jeg, og så tror jeg at jeg brygger på en sommerforkjølelse.... Legger meg, så får vi se litt mer i morgen,Natt Da!Mvh Arnfrid

[Gjest Lars Johannessen]

Her er vel Knut senior vil jeg tro:' Lenke

[Gjest Per Nermo]

(Arnfrid / 250:) Du skriver at ''Susanna og Mogens Abelsen skal ha hatt barna Mogens, som ble Olufs etterfølger, Jonas, s.p. til Stord, ..., Susanna gm Peder Nilsen Harboe til Selje, og Anna''.Såvidt jeg vet var bare Mogens sønn av Mogens Abelsen, mens de tre neste var barn av Susannas neste ektemann Oluf Jonsen Torp.Og Oluf Jonsen (c1610?-1674) var kanskje sønnesønn av Jon Pedersen Jemt/Jämt/Jamt/Jämpt (c1535-1574) (rektor ved katedralskolen i Bergen) og Barbara Trondsdatter, som senere ble g.m. lagmann Morten Nielsen (død 1601) og enkemannen, Stavangers 3. evangeliske biskop (1571-), Jørgen Erikssøn (1535-1604) ?

[Gjest Christian Arentz]

282-286: Og her er vel Knut jr. Døpt dca Catuli: Faddere: Ole Schogsei, NN Eide, Marta Gøen. Kildeinformasjon: Hordaland fylke, Strandvik i Os, Ministerialbok nr. A 5 (1669-1760), Kronologisk liste 1695, side 44. Permanent sidelenke: Lenke

[Gjest Yngve Nedrebø]

Til 221:Jeg kan ikke se noe under 21. april 1701 i Bergen domkapittelsprotokoll:Fol. 53. Anno 1701 d: 14: Martii, bleff holdet Consistorium, præsentibus i VelEdle hr Stifftsbefalningsmandens absence committerit, WelEdle Hr Assistentz-Raad Hans Munthe, hans WelEdle HøyærVærdighed Biscopen Doct: Niels Randulf, Mag: Anders Brun, Præpositus et Pastor Eccl: Cathedr: Mag: Ole Storm, Mag: Jens a Møinichen, Mag: Søren Lintrup, oc da imellem Citanten Mag: Samuel Schrøder, oc Contracitanten Hr Peder Brandal, saa Vel som den constituerede Proust hr Knud Mand oc medfølgende prester i deres Procuratorers, Hans Teistes, oc Jacob Mortemsens nerVærelse saaledis afsagt: Saa som den tuistighed imellem Mag: Samuel Schrøder, oc hr Peder Brandal bestaaer mest oc fornemmelig udi den regnes, som hd formeener Sig billig at Kunde hafue hos her Peder Brandal for 767 Rdr, med afgaaende Rente, som hand effter Høyeste Rettis dom Ved Exsecutions tVang haffuer for Sin quota maatte betale til Wibiche Fux, paastaaendis, at effterdi hr Peder Brandal hafde godVilligen paa SKifftet, som blef holdet effter Wibiche Fuxis S1: Stiffader her Absolon, paataget Sig, som en Formynder at hafue tilsyn med det, som Wibiche Fux der blef udlagt, haffuer oc paa adskillige maader befattet Sig der med, hand derfore oc plictig at Være at indestaae, oc tilsVare ham med reede penge skadeløs aldt det som hd med rede penge har maat som forbemelt er, til Wibiche Fux for denne Arf betale: udi huilchen tuistighed er allerede af den constituerede proust hr Knud Man, oc 2de herritz præster hr Ibbe Rafnsberg oc hr Johan Windler paaKiendt oc hr Peder Brandal da for Mag: Schreuders tiltale friKiendt, oc hand proportionaliter at søge Sin regnes udi det forlengst udlagde jordegotz til Wibiche Fuxis arVedeel effter SKifftebreVetz indhold: huor udoffuer Welbemelte Mag: Schreuder som ufornøyet med denne ProusteRettens Kiendelse har indstæfnt den her for os til SVæchelse oc underKiendelse: hr Peder Brandal oc der imod Ved udVirchede Contra-Stæfning offuer Mag: Schreuder fast paastaaer at Vorde iligemaade af os for saadan hans tiltale oc besVærlige Processer aldelis friKiendt etc: Da effter at Vi denne Sag nøye oc flittelig haffuer igiennemgrandsket, den eenis documenter oc paastand mod den andens, haffuer Vi saa Vit bifaldet Prouste-Rettens Kiendelse, at Vi her med for Ræt Kiender oc afsiger: at Mag: Samuel Schreuder for de 767 Rdr, som hd pro quota haffuer effter Høyeste Rættis dom dater: den 28: Maji 1698: som confirmerer Bergens Consistorial afsict af den 22: Sept: 1696 maatte betale til Wibiche Fox, bør proportionaliter søge Sin regnes udi det forlengst udlagde jordegodtz til Wibiche Fuxis Arffuedeel effter SKrifftebrefuetz indhold, oc den Taxt, som der udi er sat, dater: LangVeed den 30: Maji 1681, oc hr Brandal saa Vit friKiendis for Mag: Samuels tiltale. Men dog effterdi Vi befinder, at hr Peder Brendal haffuer Sig der udi forseet, 1. At hand /: saa som udi det bemte SKifftebref indføris pag: 26 :/ haffuer effter Vennernis begiering beloVet, som en Formyndere med aldt Wibiche Fuxis tilfalden at Ville hafue tilbørlig opsict. 2. iche dog, saa Vit befundet er, taget Sig det udi nogen maade tilbørlig an, Videre med det som for hendis Faddergafue Var udlagt, ey heller loflig sagt Sig derfra, førend effter 7 aars forløb Ved hans Supplication til Velbr: Amptmand Lindenow af dato, den 19: Octobr: 1687, huor Ved de rette fødde Værger, Mag: Otto oc Mag: Samuel ere ligesom dyssede udi Søfn oc blefne Sichre til deres SKade som paafuldt: Thi Kand Vi herudinden holde hr Peder Brandal aldelis skyldig, men maa ansee ham effter LoVens lib: 5. cap. 8. art: 17. som den der har annammet anden Mands godtz i forVaring, og dog iche tilseet det, som Sit eget, oc derfor Kiendis af os for ræt oc billigt: at saa Vit det jordegodtz, som er udlagt til Wibiche Fux, som Mag: Schreuder er henViist proportionaliter at søge Sin regnes udi, iche Kand effter den Taxt som det udi SKifftebrefuet er anslaget for, opløbe til de 767 Rdrs fulde afbetalning, med deres afgaaende Renter fra Executionens dato, som hand for denne Arf til Wibiche Fux har betalt; da tilsVarer hr Peder Brandal oc betaler til Mag: Samuel Schroder med reede penge den øfrige restis fyllestgiorelse inden 6 ugers dag effter denne doms publication for ham. De prætenderede omKostninger opbæVis paa alle Sider. Ao 1701 d: 23. Martij. blef holdet consistorium præsentibus hans Velædle HøyærVærdighed Biscopen Doct: Niels Randulph, Mag: Anders Brun, Mag: Jens a Møinichen og Professor Mag: Søfren Linterup og blef først Kongl: Maytts aller naadigste skatt bref Udi Norge for det AAr 1701 af d: 1. Martij 1701 oplæst og paateignet. Dito fremlagde Magt: Andreas Bruun en besværing over Hans Hanssøn Aas paa Skolens vegne, som Curator Scholæ, angaaende hands huus som til Skolen er pantsatt, at be:t huus tvende gange haver værit fremsatt paa Auction, og at ingen haver bødet den minste skilling der paa, søgende derhos Consistorii betænkende, om mand iche skulde faae meere derfor end 50 a 60 Rixdl. da skolen dog har at fordre til dato 105 Rixdl. 1 mrk 4 sk. Her paa blev af meenige Capitul resolvered, at effterdi mand fornemmer Skolens merkelige Skade, ved længere ophold, da actis raadeligt at auctionere og afhænde huuset, om mand end iche skulle kunde bringe det høyere ud, end til den første Capital, og om det iche da kand leyes ud saa hyren (?) til det høyeste mand Kand. Jligemaade blef læst forordning om forbud paa gref Mynt ud-førsell; saa og om opgeld paa Croner af d: 6 April 1701.54. Ao. 1701. d: 24. Maij: blef Consistorium holdet i Biscopens huus præsentibus hans Velædle høyærVærdighed H: Biscop Doct: Niels Randulph: Mag: Anders Brun Præpos: og Past: Mag: Jens a Møinichen effter Nobiliss. Profess: Mag: Søfren Linterupij begiering, Saa saa hand besværgede sig ofver en deel forrige discipl: procendens paa en Ulovlig og Usædvanlig maade at være andgreben, hvorpaa hand lod først frem kalde de 3. Øfverste Colleg: Sabemen Theengenus 4tæ class: Coll: Dns: Henricus Frimannus 3tiæClass: Colleg: og D: Johannes Schrød: 2dæClass: Collega, den 4de Collega Schelderupius var ved dimission ud Reyst lidet ud paa landet og tilspurde de nærVærende Colleger, om de i nogen maade hafde sig ofver Rect: at besværge enten andg: deres beneficiers og indkomsters forkortning i uddeelning, eller og om hd iche hafde beskicket tilbørligen de discipl: som tieniste i Kircherne skulle, hvor til enhver i sær svarede nemlig først Dn: Collega Salemen Theengenus oc siden Velbem de andre Collegæat de icke i ringeste maader hafde sig ofver ham at besværge, men i alle maader Var tilfreds med ham, som de og med taksigelse erkiente, Sammeledes lod hand tilspørge samptlig Disciplerne udi den Øfverste Lectie om de hafde noget udi deres Liigpenge eller andre beneficies sig ofver ham at besværge, hvortil de Samptl: svarede at naar de begierede noget af deres Liigpenge eller andet, at den daa icke blef det ringeste nægtet, Men fik deres beneficies som dem til kom, i alle Maader, Rigtig, Saa de icke i ringeste maade Kunde Klage ofver Saadant, Men Meere hafde aarsag at tacke for alt gaat dem af Rectore Var til date upaaancket gifven og uddeelt iblandt dem, In specie tilspurde hand Johan Daniel Ramg og Jochum Fred. Miltzow og Henric BorchMand etc. om icke deris Liigpenge og andre beneficies blef dem icke forbedret hvortil de svarede ja, det samme svarede Hans Ottesøn Lars Storm og Johan Gierchen.Anno 1701 den 19 Sept. presentibus udj velbaarne hr StifftbefalningsMand Christian Stochfletts fraværelse fraværelse committeret velbyr Hr Assistence Raad John: Munthe, Magr Niels Smed S:S: Theol: Lector, Magr Anders Brun Provst og Pastor til Domkirchen, og Magr Joachim Kaae Comminister til Korskirchen, blef holdet Consistorium, og da en æchteskabs Sag foretaget imellum Guri Erichsdatter som ind Citerede sin æchtemand Rasmus Andersøn baadsMand formedelst 10 Aars entvigelse, hvor da Citantinden Guri Erichsdatter, ved Jnger Knudsdatter loed fremlegge den i sagen forhverfvede Consistorill Stefning dat: Bergen den 8 Aug: Ao 1701, som blef lydelig oplæst og paateignet; Derforuden og i Retten fremlagde et velforseiglet tings vidne dat: Bergen den 13 Junij Ao 1701 som og blef oplæst, med hendis sognepræstis Magr: Jens a Møinekens paateignede Attest om hendis lovlige forhold; den JndCiterede Rasmus Andersøn bedte Guri Erichsdatters æchte Mand blef 3de gange paa Raabt, men hverchen hand self eller nogen anden paa hans veigne møtte, derpaa blef saaledes afsagt: Saa som Guri Erichsdatter ey udj egen Person møtte, saa paaleggis hende nestKommende Fredag effter predichen som er den 23 Sept: i egen person her for Retten at comparere og med sig tage, det bref hendis Mand for nogen tid siden skal hafve hende fra DunKerch tilskrefvet.

[Gjest Christian Arentz]

Tusen takk for hyggelig respons på oppfordringen i (224), Yngve. Da finnes vel neppe biskopens forordning av 21. april 1701 noe annet sted heller. Men Arnfrids spørsmål i (223) er like fullt interessant! Såvidt jeg tidl. har notert bodde Anna Ivarshus Pedersdatter som enke på presteenkegården To i Uggdal (Opdal, Tysnes), men kan kanskje ha flyttet derfra før hun døde?

[Gjest Christian Arentz]

Per (287): Etter min oppfatning var nok Susanna datter av Mogens Abelsøn. Hvilken interesse skulle ellers hennes mann Peder Nilssøn Harboe ha av å være tilstede vedr. fordeling av arv etter Mogens Abelssøns mor?

[Gjest Erling Utne]

Til (290):Dette skriv E. B. Drange i Tysnes 2 s. 229:Anna Pedersdtr., enkja etter soknepresten Abraham Jørgensen, som d. 1668, budde på presteenkjesetet, men truleg fyrst frå kring 1680. Fram til å då hadde ho nok berre teke landskyld av garden. Anna Pedersdotter hadde inga lukka på To, og sto seg helst dårleg. I 1683 var ho «gandske forarmed og ingenlunde sehaten kand betalle». Året etter var lensmann og to vurderingsmenn på garden for å røkja etter kva der kunne vera å ta for skatten, men dei fann korkje dødt eller levande med unnatak av to ungnaut til 10 mrk. og ei hovud-pute for 2 mrk. Men, sa dei, om dette vart teke frå henne «hafver hun iche det ringeste sig med at behielpe». Kornet, både det ho skulle så og det ho skulle eta, var treska og sto allereie i arrest hos lensmannen for futen Johan Torson sin restans. I 1693 vart den fattige enkja Anna To råka av brann. Alle husa med unnatak av ein løebygning strauk med. Og dersom ho ikkje hadde fått hjelp av folk på Myklestad, hadde ho sjølv brent inne. Etter dette vart i alle høve ein del av enkjesetet bygsla vekk til andre, sjå gmlt. br. 2. Men Anna Pedersdtr. budde endå på garden 1704-05, då dotterdot ter hennar, Zille Gad, fødde eit born i dølsmål her, sjå under Tysnes og kultursogo b. 1. s.414. Anna Pedersdtr. flytta truleg frå garden fyrst kring 1710, vel til Bergen, der ho i så fall må ha døydd ikkje lenge etter.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Takk til alle, så langt.Per, som før sagt kan jeg ikke bruke tid på Harboe mv i Haus nå, men her er den debatten jeg siktet til LenkeNå er jo mange KB for Haus kommet i databaser, så kanskje der kan finnes noe som avklarer hvem som er foreldre til hvem, og hvem som var gm hvem. Har du forresten funnet kilden til Elisabeth f 1623, spm jeg har spurt deg om tidligere. Det må vel komme fra et sted....Erlings innlegg forklarer da kanskje hvorfor det skulle betales til Anne Pedersdatter på Tysnes, selv om lovbruddet skjedde annet sted..MvhArnfrid

[Gjest Arnfrid Mæland]

Litt tilbake til Peder Rasmussen og Abraham Jørgensen og deres karrierer: I Register over skolefolk i byene står å lese under Bergens Skole: Peder Rasmussen født 1580, død 1648, HØRER sluttet: 1611 grunnet forfremmelse. og der står om Abraham Jørgensen flg: Abraham Jørgensen født 1612, død 1668, HØRER, sluttet 1638

[Gjest Per Nermo]

(Arentz/291:) Det framgår såvidt jeg ser ikke av gjengivelsen av saken den 17. september 1650 på Tinget på Tysnes (innlegg 231 og innlegg 62) at Peder Harboe var tilstede på vegne av Susanne Jampt (datter av Susanne Jørgensdatter Harboe). Susanne Jampt var riktig nok gift med Peder Nilsson Harboe (1635-1703), sogeprest i Selje, SF, men han var vosstnok bare 15 år i 1650.Peder Harboe (på tinget i 1650) stilte på vegne av Hr Ole Jonsen (Susanne Jørgensd. Harboe's 2. ektemann) og hans (Ole's) stesønn (Mogens Mogenssøn) (i innlegg 62 står det også 'Sl. H. Mogens Abelsøns Barn', ikke bare Ole's stesønn), som ikke skal ha fått det han (de) hadde krav på i det aktuelle skiftet (etter hvem ?).Arnfrid sier at denne Peder Harboe kan være onkel av Susanne Jørgensdatter Harboe, dvs. bror av Hr Jørgen Jacobsen Harboe (død 1639, ikke 1645 ?) til Haus.Hvilke sikre holdepunkter finnes for at det var Peder Nilssøn Harboe som var på tinget i 1650 ?Hvis Arnfrid's tolkning er feil, og det ist. er Peder N. Harboe det er snakk om, så han vel ha vært myndig i 1650, dvs. født i 1625 eller tidligere ? Og da kan han vel heller knapt være sønn av Niels Pedersen Harboe (rådmann i Bergen) ?

[Gjest Rune Thorstensen]

Her er skiftet etter Malene Hansdtr. født 1713 på Gjøen av foreldre Hans Torgilsson og Herborg Jansdtr. Hun var først gift med Knut Knutsen Nernæs og deretter med Johannes Pedersson Store Linge. Skiftet bla avholdt på Store Linge 15.07.1765. Enkemannen Johannes Pedersson er ikke nevnt i utdraget som Yngve Nedrebø lå ut, men det er nok det rette skiftet.Yngve Nedrebø, SAB / DA, 12.7.2008 07:58 (2) Dato 15. juli 1765. Hun etterlot seg barn av to ekteskap: Knud Knudsen Nernes, Peder Johannessen, 16, Jaen Johannessen, 12, og Samuel Johannessen, 9 år. Boet hadde jordegods i Store Linge, Nedre Bru, Birkenes, Nernes og Sørbøe i Jedderen. --------------------------------------------------------------------------------Rune Thorstensen, Bergen, 12.7.2008 08:13 (3) Takk for interessant svar. Hvorfor er ikke den siste ektemannen nevnt? Johannes Pedersen døde ikke før 1790.Hvem var eentuelt verger for barna? Mvh. Rune Thorstensen --------------------------------------------------------------------------------Yngve Nedrebø, SAB / DA, 12.7.2008 08:41 (4) Forklaringen på at ikke siste ektemann er omtalt i mitt utdrag, kan være at jeg har oversett ham!Her er nevnt en Samuel Johannessen 9 år gammel i 1765. Han er ikke nevnt i skiftet etter Johannes i 1790. Han må da være død før 1790 uten etterkommere. Derimot er ikke Rasmus Johannesson nevnt i skiftet etter Malene. Han er imidlertid nevnt i skiftet etter Johannes og bodde da på Birchenes.Jeg finner imidlertid ingen Samuel født rundt 1756. Kan det tenkes at Rasmus er blitt til Samuel?Mvh. Rune Thorstensen

[Gjest Rune Thorstensen]

Jeg undres på om det kan være Peder Ivarshus Rasmussens datter Beate som blir trolovet/gift i Strandebarm i 1720 med Johannes Tormodsen. Se første kolonne høyre side på midten.[url="http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=11677&idx_id=11677&uid=ny&idx_side=-156>Lenke I så fall finner vi den samme Johannes her i 1701.

[Gjest Elin Galtung Lihaug]

Arnfrid (281)Du sier at s. 1-18 er ferdig. Dette blir veldig bra, synes jeg, men får jeg lov å komme med et lite spørsmål ang. s. 11?Der står det: 'Sammendrag: Abraham Jørgensen, sogneprest paa Tysnes og prost i Sunnhordaland, og Rasmus Pedersen, sogneprest i Strandebarm, var paa anmodning av deres mor Eline Nielsdatter, Peder Rasmussens enke, tilstede paa prestegaarden i Strandebarm sammen med sine søsken for aa opptegne farens lovlige gjeld samt registrere boets midler.'Dette synes jeg blir litt uklart. Abraham Jørgensen var jo gift med søsteren til Rasmus Pedersen, Anne, så jeg synes det blir klarere hvis du f.eks. skriver:'... var paa anmodning av deres svigermor/mor Eline Nielsdatter, Peder Rasmussens enke, tilstede paa prestegaarden i Strandebarm sammen med Rasmus Pedersens søsken for aa opptegne svigerfarens/farens lovlige gjeld samt registrere boets midler.'Det blir kanskje ikke helt godt, men nå stemmer iallfall familieforholdene :-)Skal det ikke dessuten stå (i innledningen av samme avsnitt) Sunnhordland istedenfor Sunnhordaland?

[Gjest Arnfrid Mæland]

Takk for innspill, Elin. Det er klart at vi må gi en forklaring på hvorfor Elin Nilsdatter kalles for mor til både Abraham Jørgens og Rasmuse Pedersen. Har tenkt på det, og ditt forslag er flott. Har dere andre noe bedre?Ja, -a- der i Sunnhordland skal selvsagt vekk.Jeg brukte tiden i sengen før jeg fikk sove i natt, forkjølet, til å tenke på bruk av navneformer.Jeg tenker i utg pkt at man benytter moderate former som Nils og Anne. Men i noen tilfeller, f eks Johannes, er der mange former; Jan, Jon, Joen, John, Hans, Jens, Johan, Johannes. I en og samme familie kan der være både Hans, Jon og Jens. Da må man skille.Tenker også å skille mellom Cecilie og Sissel, mellom Mogens, Magnus og Mons, mellom Ellen og Elin osv i noen tilfeller.Når det gjelder patronymene vil jeg bruke de moderate formene -datter og -sen. Når farsnavnet slutter på -s, får hankjønns- patronymene to s-er, ellers en.Når en person har slektsnavn brukes det, ellers tenker jeg å bruke gårdsnavnet der de ble født. Jeg har erfaring for at noen skiftet gård opptil flere ganger. Bostedene underveis vil da fremkomme i biografien og/eller ved barnas navn.Synspunkter?Per; videre diskusjoner om Harboe mv må foretas i en annen debatt, der er i hvertfall to aktuelle. Men den Peder Harboe som var tilstede på tinget i forbindelse med Gjertrud Paulsdatters skifte er nok IKKE identisk med den senere Peder Nislen Harboe, prest i Selje. Jeg tenker heller at han var en slektning, kanskje bror, av Jørgen Pedersen Harboe, Sara og Susannes far. Mvh Arnfrid

[Gjest Christian Arentz]

Innlegg 295:Abraham og Michel Andersøn Skaanevik hadde en lang strid da det ble krevet rett skifte etter Gjertrud Poulsdatter (død før 31. jan. 1647). Striden endte tilslutt med forlik:Sunnhordland Tingbok 1 1648-1649:1649:'Den 7 July, ware wi efftere. Carsten Dürhus Sorenschriffuer offuer Sundhor Len, Olle Hiertagger, Niels Sørtued Lauritz Hiertagger, Morten Nortued, Torgier Hiertnes, och Jørgen Lygere Laugretis mend aff Strandeuig schibred forsamblede paa Søreid udj Oppedals schibred, Huor da Michel Anders. Skaaneuig med Woris Gunstige Welb. Her Slotzherris Skrifftlig Steffning, haffde ladet udj Rette Citere Hederlig och Wellerdt mand Her Abraham Jørgensen Proust offuer Sundhor Len och Sogneprest thil Tyssnes prestegield, efftersom det war en Wigtig sag, da optog wi den thil Raadføring udj 6 Vger,...'''Den 18 Augustj, war wi effterschreffne Carsten Dürhus Sorenschriffuer offuer Sundhor Len, Olle Hiertagger, Niels Sørtued, Lauritz Hiertagger, Morten Nortued, Torgier Hiertness och Jørgen Lyggere, Laugrettis mend udj Strandeuig schibred, effter Sex Vggers opsettelse forsamblede paa Søreid huor da i Rete præssenterit, Michell Andersen Skaaneuig, hans fuldmegtig Bendix Michelsen paa den ene side som haffde thiltale thil Her Abraham Jørgensen Sogneprest thil Tyssnes och Proust offuer Sundhor Len, for huis hannem paa hans Høstru Karen Abels daters wegne thil kom udj Arff effter Hendis Sl. forældre, huorom først bleff fremblagt en forligelse Daterit Tyssnes den 31 Januarj 1647. och siden It aff Michel vdgiffne Affkald noget der effter udj samme Aar udgiffuen, huilche med mehre Documenter bleff lest och paa schreffuen, och efftersom de stride imod hinanden bleff de for Laugmanden induist, Sammetiid, bleff Michel thilkiendt, at giffue for Abraham hans vdlagde Penge effter hans beuises Liudelse, for det Sølff hand aff hannem i Pandt haffde, udj 6 Vgers dag, och H. Abraham der imod at loffuer hannem hans Pant igien,..'Peder Nilssøn Harboe var såvidt jeg kan se pers.kap. i Haus 1658-68, og har vel da vært 25-30 år gml. ved tiltredelsen, dvs. f. ca. 1628-1633. Jeg velger å tro at han var myndig i 1650 og ant. allerede gift (men IKKE m. Susanne, de ble gift etter 1668, da han kom til Selje og nettopp hadde avslått å gifte seg med presteenken der, Maren Sørensdatter Friis). Spørsmålet blir da hvem som event. var Peders første hustru (han skal etter sagaen ha fått 28 barn). Foreslår som Arnfrid at vi heller drøfter ham videre i en av de gamle debattene. Ser forøvrig at det står barn, dvs. Mogens må altså ha hatt minst to (Mogens Mogensen pluss ett til).