[#60738] Rasmus Pedersen og Magdalena Lauritsdtr Galtung fortjener en slektsbok!

[Gjest Kjell-Arne Mellum]

Her er MarthaVenstre side 1 rekke nederstKildeinformasjon: Hordaland fylke, Hamre, Ministerialbok nr. A 8 (1778-1804), Fødte og døpte 1792, side 131. Permanent sidelenke: [url="http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=1905&idx_id=1905&uid=ny&idx_side=-139>Lenke Permanent bildelenke:

[Gjest Kjell-Arne Mellum]

Martha er på høyre side.. eller er det andre riktig :)Var det med høyre og venstre da :)

[Gjest Kjell-Arne Mellum]

Jeg legger inn en forespørsel ang. de skiftene jg finner.Det gjelder:Anne Gregoriusdtr. Tunestveit 1790-1794Ingeborg Bessesdtr. Tunesåsheim 1815-1817Fabian Bessesen Tunestvedt 1841-1845Så får vi se.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Jeg tror nok han i (398) er korrekt. Nils Bessesen skal ha flyttet til Breistein. Jeg er falt litt ut i kveld. Har holdt på med noe 'Å Vestland'-saker, lang samtale med 91 år gammel onkel, samt kommunisert med sønnen vår som er på forskerseminar i Amsterdam. Kommer sterkt tilbake, men har en god del å nøste i nå. Jeg er ikke kommet så langt som dere. Sliter fortsatt med 5. generasjon...

[Gjest Arnfrid Mæland]

..og Sebjørn er kommet helt nederst på AF-listen...

[Gjest Rune Thorstensen]

Ikke nå :-)Mvh. Rune Thorstensen

[Gjest Kjell-Arne Mellum]

forts. (403)Svar på skiftene.Anne:Begynt 24. sluttet 30. sept. 1791 enkemann Baste Nilsen, og hennes barn fra to ekteskap: 1) Besse Fabiansen Ytre Taqvam, død, etterlatt seg Ole, 9, Fabian, 7, Anna, 16 og Karie, 12, 2) Gregorius Fabiansen Tunæs, 3) Lars Fabiansen Brunvand, død, etterlatt seg Jens, 3 og Agotha, 2, 4) Johannes F. Bruraas, 5) Niels Bastesen Bredsteen, 6) Fabian Bastesen Tunestveit, og 7) Ingebor Bastesdatter, g.m. Nils Andersen Aasem.Ingeborg:Dato 6. juli 1816, enkemann Niels Andersen, og barna Besse N., 23, Anders N., 21, Ole N., 19. Niels N., 13, Marie N., 27, Anna N., 15 1/2, og Ingeborg N., 10 1/2.Fabian:2. aug. 1844 barn Besse Fabiansen Tunestveit, dattersønn Johannes Larsen Tunæs, datterdatter Marte Larsdatter, datter Brite Fabiansdatter, g.m. Besse Nilsen Haukeland, Marte Fabiansdatter, g.m. Gullak Tunæs og Brite Fabiansdatter, g.m. Besse Taqvam.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Kjell-Arne, kan du sende meg din epost? affi krøllalfa online dot noA

[Gjest Kjell-Arne Mellum]

kjellikk(a)hotmail.com

[Gjest Arnfrid Mæland]

Hei,Jeg har nå sendt dere 3 mailer med vedlegg;1.2. Hr Rasmus Pedersen ca 1625 - 1676 & Magdalene Christine Lauritsdatter Galtung ca 1617 – 1681 ETTERKOMMERLISTE1.2.3. Peder Ivarhus Rasmussen Linga 1660 - 1727 ETTERKOMMERE1.3. Hr Hans Pedersen & Anne Jensdatter Loss ETTERKOMMERESom dere vil se er det mange personer på listene der vi har drøftet oss gjennom etterkommerne og tildels også funnet dokumentasjon. Listen er ment som arbeidsredskap, men også til bruk ved tilbakemelding til meg med info om dokumentasjon, biografier, etc etcDette var for meg i dag den beste måten å rydde opp i kaoset.Mvh Arnfrid

[Gjest Arnfrid Mæland]

Oppdatert slektsbok i dag http://home.online.no/~harmell/slektsbok.htmlDere vil se at jeg fortsatt ikke er helt i mål med 4. og 5. generasjon, men håper at de fleste fra 5. generasjon nå er kommet med som barn. Neste fase for mitt vedkommende blir å få på plass evt ektefeller og barn, samt dokumentasjon i form av dåp, vielse, gravferder, og etterhvert også FT og Sjeleregistre, og selvsagt skiftene.

[Gjest Arne Gjerstad]

Hei Arnfrid.Eg oppdaga nyleg noko 'nytt' vedr. Peder R. Linga og Margrete Eliasdtr. i Norske Kongebrev Bd. III.Den '23.6.1683. Benådningsbrev for P.R.L og M.E. då dei for nokre år sidan fekk eit barn saman. Samstundes får dei tillatelse til ekteskap, dei er beslekta i 2 og 3 ledd står det. Skal tru om P.R.L allereie her har pynta på slektsforholdet i søknaden? For dei var syskenborn, etter det eg forstår.Det er også litt underleg at det skulle gå 5 år frå dei fekk tillatelse til dei gifta seg.Er giftarmålet deira registrert i kb.1688? eller er det slik at dei gifta seg i 1683? Dette er jo i den perioden det manglar kyrkjebøker.Arne

[Gjest Arnfrid Mæland]

Ingen ting i tingbøkene, men der mangler 1682 enda. Vi mangler KB for Strandebarm årene 1681 til 1689...'Nokre år sidan' betyr vel at barnet kan ha vært født før 1680.Jeg vet ikke hvor opplysningen om vielse i 1688 skriver seg fra, kanskje bare en antagelse ut fra 1. barnedåp som vi finner, nemlig Elisbaeth i 1689.Mvh Arnfrid

[Gjest Arnfrid Mæland]

Vet ikke om det er noen som kan foreta en nøyaktig tyding av nr 8 av de døpte her i 1680 Permanent sidelenke: [url="http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=11677&idx_id=11677&uid=ny&idx_side=-28>Lenke Permanent bildelenke:

[Gjest Christian Arentz]

Augusty 8, 1680, Strandebarm: Døbt paa Linge Huffer sin datter kaldet Brite.Iflg FT 1701 bodde det en oppsitter Hover der, 44 år gml.

[Gjest Christian Arentz]

Innlegg 412:Tror vi har ham her:Døbte 1679, Martius 16: Per paa Linge...hans sønn Elias?Høyre side, nest nederst: Kildeinformasjon: Hordaland fylke, Strandebarm, Ministerialbok nr. A 1 (1670-1726), Kronologisk liste 1679, side 24. Permanent sidelenke: Lenke

[Gjest Elin Galtung Lihaug]

- eller kanskje '..hans Sön Ifver'?

[Gjest Christian Arentz]

Enig, det står nok heller Ifver (kanskje etter Ifverhus, prestegården der Peder Rasmussen Lingas far og farfar begge var sogneprester-).

[Gjest Arnfrid Mæland]

Dette betyr vel også at Margrete Eliasdatter allerede var på plass i Strandebarm i 1679, for det var vel ikke vanlig å døpe uekte barn på farens bosted....Ingen ting i Tingbøkene. Publ Abs står bare med antall i KB.

[Gjest Christian Arentz]

Dersom, som i tilfellet Margrete, også barnemoren var prestedatter, ville vel heller ikke hennes far være spesielt lykkelig over selv å måtte døpe en uekte dattersønn i sitt eget prestegjeld (Skånevik). Elias var tross alt også prost over hele Sunnhordland.Hva står det forøvrig mellom ordene Linge og hans Søn? Høyre side, nest nederst ut for tallet 16: Lenke Kanskje navnet på underbruket der Per bodde, event. sammen med barnets mor?

[Gjest Arnfrid Mæland]

har sammenlignet med noen andre innførsler, og jeg mener det står 'uækte'.Har laget en ny biografi om Peder (legger den her så jeg ikke ødelegger jobbingen i Peder-debaten): Biografi: Peder Ivarhus Rasmussen Linga var født ca 1660. I Strandebarm ble han bare kalt «Preste-Per». I bygdebøkene kan vi lese at Peder egentlig skulle blitt prest, slik både hans far og farfar hadde vært. Han var student allerede i 1676, bare 16-17 aar gammel, og i manntallet for 1701 kan vi lese: «har verit Student». Hvorfor han ga seg med aa studere kan vi bare spekulere på, men at han hadde andre «interesser» kommer tydelig frem når vi studerer hans livsløp. Allerede i 1679 ble han far for første gang. Da ble Peder på Lingas uekte sønn Ivar døpt i Strandebarm kirke. Norske Kongebrev Bd. III.: 23. juni 1683; Benådningsbrev for Peder Rasmussen Linga og Margrete Eliasdatter etter at de for noen år siden fikk et barn sammen. Samtidig får de tillatelse til ekteskap, der det står at de er beslektet i 2 og 3 ledd, mens de i virkeligheten var søskenbarn. Han inngikk så sitt første ekteskap mellom 1683 og 1689 med datteren til presten i Skaanevik, Margrete Eliasdatter. De første aarene av ekteskapet har nok fungert relativt bra, men Peder var utro, og allerede i 1692 begikk han sitt første leiermaal, med Siri Larsdatter. Etter dette fikk Peder og Margrete ytterligere tre barn, noe som selvsagt må ha vært en paakjenning og ydmykelse for Margrete. Peder og Margrete fikk minst sju barn sammen, men ved skiftet etter Margrete i 1711 var det kun to som levde, Elisabeth og Beate. At flere av deres barn døde som barn, har nok også gått sterkt inn på Margrete. Hun har nok likevel gitt Peder en sjanse. Men, da han i 1702 stakk av gårde med en annen kvinne, Inger Farteinsdatter, ble det nok for mye for Margrete, og hun ble skilt fra han. Les om sakene i tingboken for Sunnhordland 1702: 28. februar 1702, 22. mars 1702, 13. oktober 1702 Den første dommen til Peder innebar at han skulle miste sin høyre haand og hele sin formue til kongen. Men denne dommen er nok blitt anket, saa kanskje han fikk beholde haanden i bytte mot noen aar paa tukthuset i Trondhjem. Man vet ikke nøyaktig hvor lenge Peder var fengslet, men da Margrete døde i 1711, var han trolig kommet hjem ingen til Strandebarm. I 1712 inngikk han nemlig ekteskap med Herborg Halsteinsdatter Rødi, som han fikk ti barn med. Peder dør i 1727.

[Gjest Christian Arentz]

(420):Ved nærmere gjennomgang av Kirkeboka og prestens håndskrift mener jeg det står:'Døbte 1679, Martius 16: Per paa Lingenn NB hans Søn Ifver(NB er tilføyd i margen til høyre etter Lingenn).Dette er etter min oppfatning et tydelig tegn på at det er prestens sønn det er tale om.('NB' står gjerne påført der det dreier seg om familie, både i denne og andre kirkebøker).

[Gjest Lisbeth Wangen]

Jeg har lest igjennom en del av det som er skrevet her.Jeg forundrer meg veldig over at noen bruker så lang tid på denne saken.Selvfølgelig morsomt at man får hjelp til å utfylle de dataene man trenger.Men for all del ikke glem alle de andre som leter også da.Jeg synes at så mye leting som det er gjort her, skulle blitt ordnet et annet sted.Når innleggene overstiger over 400 innlegg,da er det på tide å la andre få hjelp også.Og jeg spør som en annen har gjort(uten at det kom et svar)Hvorfor er det noen som fortjener en slektsbok?Det er da mange nok som skulle ønske å lage en sådan.Bare IKKE glem at det faktisk er noen som aldri får svar på sine innlegg.Så isteden for å bruke all tid på et innlegg.Prøv å hjelpe andre også.Det er min mening...

[Gjest Arnfrid Mæland]

Da vil jeg bare si at flere av deltakerne i dette prosjektet er blant de ivrigste på forumet med å hjelpe andre, også langt unna der vi selv har våre aner.

[Gjest Torgeir Kvalvaag]

Til de to siste innleggene: Her er jeg helt enig med Arnfrid. Tipper vi finner Arnfrid, Kjellaug, Christian, Rune osv. blant de flittigste bidragsyterne når vi 'andre' trenger hjelp.En rask titt på de siste 100 temaene viser at det neimen ikke er mange som ikke får tilbakemelding fra en eller annen. Og når jeg sjekker på 'Lisbeth Wangen', finner jeg ett ubesvart innlegg av 12.Min egen erfaring er at det er større sjanse for å få napp når har både navn på person og sted. 'Søker foreldre' er f.eks. en ganske krevende tittel i så måte.'Fortjener'? Pytt. Er misnøye med det ordet alt som er å si om et flott dugnadsarbeid som kommer mange, mange av oss andre til gode?Wildenvey skrev om Selma at hun var 'ærlig verdt en sang.' Han mente vel 'fortjener', han også:-)Hilsen Torgeir