[#60738] Rasmus Pedersen og Magdalena Lauritsdtr Galtung fortjener en slektsbok!

[Gjest Arnfrid Mæland]

Om Abraham Jørgensen, prest på Tysnes og prost i Shd.: http://digitalarkivet.uib.no/DA/SHLTGB1.htm'Michell Andersen paa Wæe haffde ladet steffne Olle Olsen paa Øffre Hommeluig, for hand thiisdagen udj Her Abrahams Brøllup, haffde offuerfalden hannem, och Reffuen hans Kiol i sønder, med meget mehre hans Skrifftlig indleg omformelder, huilcket bode hand och hans Fader? sagde at were løgen at det hand haffde schreffuen, men thil dess at beuise, frembuise hand Kiollen, som fandtis sønder reffuen paa den høyere Arm,..'' Olle Olsen paa Øfre Hommeluig, war steffend, endnu forden Sag at hand haffde Reffuen Michel Andersen sin Kiol Sønder i H. Abrahans Brøllup huilcket Olle iche Kunde benegre mens beraabte sig paa Proff, huormed hand wilde beuise at det war giort aff Nødwerge, och fremblagde der hoss her Abrahams Zeddel Daterit Tysnes den 21 Fbr. 1649 formeldendis om at Michel selff schal haffue gieffuen Aarsag der thil, och beraabte sig enda paa Welb. Axell Mouat, effter huilchen Leilighed ej intet Kunde Kiende derudj inden deris Proff bleff steffendt, Noch haffde Olle Hommeluig ladet steffne Michel Andersen for Tiffuerj hand haffuer lagt hannem thil nest forleden Høsteting, och fremblagde derhoss hederlig och Wellert mand her Abraham Jørgensen hans Sedel, at hand intit widste enten wed hannem eller hans Høstru andet end got, och dersom Olle sin Konne haffde hafft noget i foruvaring for hannem, da war der38b ingen Nermer thil end hun, Derimod fremblagde Michel Andersen her Abrahams Zeddel, om at hun haffde hafft nogen Knappe, men huor hun fich dennem wed hand iche, mens haffde faad dennem igien effter begiering, Daterit Tyssness den 22 gbr.? 1648. Noch fremblagde Olle Hommeluig der i mod igien it aff den samme Vdgiffuen Daterit ibd. den 5 X? 1648 formeldende at intet widste enten Olle eller hans høstru at beschylde, Effter huilchen Leilighed wi haffuer optagen sagen effterdj den findes Wanscheerlig, til at Raadføre oss med Offrigheden thil førstkommendis fierding Ting,Heder och Welderdt mand her Abraham Jørgensen Proust offuer SundhorLen, och sogenprest thil Tyness Prestegield, lod wed Simen Wilumsenn, for end Offendtlig Ret med schrifftlige indleg thage hans Skudsmaal, om nogen enten Vng eller gammel haffde hannem noget at beskylde i nogen maade, de det da nu her paa dete Ting wilde giffue thilkiende, och hannem Vnder forseigling beschreffuen, efftersom der war med? aff alle thre Sagene, huor thil39a De da suaret saa mange som thilstede war at de intit widste hannem beschylde, saa lenge hand der haffde werit end Ære? och got, och haffde schichet sig inden och Vden Kirche i Leffnit och Lerdom hoss fatig och Riig, Vng och gammel saa de thacket hanem got,..''Den 7 July, ware wi efftere. Carsten Dürhus Sorenschriffuer offuer Sundhor Len, Olle Hiertagger, Niels Sørtued Lauritz Hiertagger, Morten Nortued, Torgier Hiertnes, och Jørgen Lygere Laugretis mend aff Strandeuig schibred forsamblede paa Søreid udj Oppedals schibred, Huor da Michel Anders. Skaaneuig med Woris Gunstige Welb. Her Slotzherris Skrifftlig Steffning, haffde ladet udj Rette Citere Hederlig och Wellerdt mand Her Abraham Jørgensen Proust offuer Sundhor Len och Sogneprest thil Tyssnes prestegield, efftersom det war en Wigtig sag, da optog wi den thil Raadføring udj 6 Vger,...''Den 18 Augustj, war wi effterschreffne Carsten Dürhus Sorenschriffuer offuer Sundhor Len, Olle Hiertagger, Niels Sørtued, Lauritz Hiertagger, Morten Nortued, Torgier Hiertness och Jørgen Lyggere, Laugrettis mend udj Strandeuig schibred, effter Sex Vggers opsettelse forsamblede paa Søreid huor da i Rete præssenterit, Michell Andersen Skaaneuig, hans fuldmegtig Bendix Michelsen paa den ene side som haffde thiltale thil Her Abraham Jørgensen Sogneprest thil Tyssnes och Proust offuer Sundhor Len, for huis hannem paa hans Høstru Karen Abels daters wegne thil kom udj Arff effter Hendis Sl. forældre, huorom først bleff fremblagt en forligelse Daterit Tyssnes den 31 Januarj 1647. och siden It aff Michel vdgiffne Affkald noget der effter udj samme Aar udgiffuen, huilche med mehre Documenter bleff lest och paa schreffuen, och efftersom de stride imod hinanden bleff de for Laugmanden induist, Sammetiid, bleff Michel thilkiendt, at giffue for Abraham hans vdlagde Penge effter hans beuises Liudelse, for det Sølff hand aff hannem i Pandt haffde, udj 6 Vgers dag, och H. Abraham der imod at loffuer hannem hans Pant igien,..''.. Her Abraham Jørgensen, wed hans fuldmegtig Hans Giøn, haffde ladet udj rette steffne Assbiørn Henanger, for en Kierche Koe, och nogle Aars Rendte, Assbiørn møtte och bekiende Skylden, och at den Resterende Rente war 1 Rdr. huilchet hand bleff thilkiendt at betahle inden 14 dage saa uel som Koen eller liide Wordering i hans Boe,..'

[Gjest Arnfrid Mæland]

Diplomsamlingen:[url="http://gandalf.aksis.uib.no/cgi-bin/diplom/thecgi.py?action=retrieveItemById&coll=diplom&type=meta&id=UBB-1650-06-28&layout=content&format=ma>Lenke'Abraham Jørgensen, sogneprest på Tysnes og prost i Sunnhordaland, og Rasmus Pedersen, sogneprest i Strandebarm, var på anmodning av deres mor Ellene Nielsdatter, Peder Rasmussen sin enke, tilstede på prestegården i Strandebarm sammen med sine søsken for å opptegne farens lovlige gjeld samt registrere boets midler. Normaliserte emneord: Prestegården gjeld opptegnelse bo registrere sogneprest prost'Lenke ' Ifølge senere påskrift er brevet tinglest 15. oktober 1652 på et høstting på Hjortås i Strandebarm skipreide (Kvinnherrad). Knut Johanssønn på Skaten i Onarheim sogn i Opdal skipreide har overdratt til sin hustru Lisbeth Hansdatter sin jordpart i gården Havnerås i Birkenes sogn i Kvinnherrad skipreide. Axel Mowat til Hovland, Jørgen Orning til Vatne, sogneprest Abraham Jørgenssønn til Tysnes prestegjeld og prost over Sunnhordaland, og sogneprest Anders Jenssønn til Fjelberg prestegjeld har på anmodning sammen med hans brødre, Helge Johanssønn og Elling Johanssønn forseglet brevet. Normaliserte emneord: Sørhuglo Hovland Vatne overdragelse jordpart jord, skifte og overdraging gård sogneprest prost '

[Gjest Arnfrid Mæland]

Nest siste avsnitt i (26) fra tingboken;'haffde thiltale thil Her Abraham Jørgensen Sogneprest thil Tyssnes och Proust offuer Sundhor Len, for huis hannem paa hans Høstru Karen Abels daters wegne thil kom udj Arff effter Hendis Sl. forældre,...'dette tolker jeg dithen at det var Karen Abelsdatter som var Abrahams første hustru. Hun var vel da trolig datter til hans forgjenger i Tysnes, Abel Rasmussen. Michel Andersen Skånevik er vel bror til Elias Andersen i Skånevik.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Tingbok 1690:'Sr: Anders Mørch, Loed ved Daniel Pederssen FladderAgger, i Rettelegge, en Skrifftlig Kald Zeddel, Aff be:tte Mørch Vdwirchet offuer Kongl: Ma: bunde Lens Mand i Opdal schib: Gunder Pedersøn boende i NesHafn, Formedelst hand udj it Brøllup paa Drange d: 7 Julj Nest Forleden, udj be:tte Anders Mørchs Kierestes Neruerelse, Hafde Skielt be:tte Mørch for, det, Hand Hafde løyet hans Stif datter, aff hans Hus, och till Prof i denne Sagh stefnt, och Warsel giuet dend dyderig Matrone Anne Sl: Hr: AbraHams, Hans Klocher, Corporal Haluor Olsen, Jacob och Jetmund Søræied, Olluff Paa Eidet, och Jacob Høuischland, Samme Kald Zeddel dat: Hommeluig d: 25 Aug: 1690. Huorpaa fulte Anders Mørches Skrifftlig Indlegh Aff dato d: 27 Aug: 90. Lens Manden, Gunder Pederssen NesHaufn, præsenterit, Vdj Rette, och Sagde hand war Saa druchen och BeschienKt dend gangh udj Brølluppet, Saa Hand Slet intet Kunde Mindes noget Saadant At Haue talt. Och om Saadant Kunde were Skeed udj hans druchenschab, da bad Hand om forladelse, at baade Sr: Anders Mørch, hans Kiereste Anne Peders d: Mørch, Hannem dette Vilde epterlade; dend dyderige Matrone Anne Anders Mørches'Hvordan skal dette tolkes, bortsett fra at Hr Abraham nå var død?

[Gjest Kjellaug Robberstad Petit]

Det kan vel bety at Anne nå var gift med Anders Mørch? Har sett før at kone er omtalt som 'Kiereste'.Mye interessant stoff i disse tingbøkene.

[Gjest Tom Erik Grannes]

Heisan.. Dette var gøy.. Og gøyere blir det om det kan belegges at Mikkel og Eilif Anderssønner nevnt i (28) i.f. var sønnedattersønner av gamle Adrian Rockertsen Falkener gjennom sønnen Mikkel (??-e1585) og hans datter Margrete Mikkelsdatter (1583-1657) gift med Herr Anders Johnsen Nørlyng slik ANita antyder. Da får jeg med Adrian høyt oppe i anetreet og¨så i grenene fra Hordaland.teg

[Gjest Arnfrid Mæland]

Hei Tom Erik,ja da fikk vi nok en utfordring. Med Eilif mener du kanskje Elias.... Han var sogneprest i Skånevik, her kan du lese om dem, Lenke og bla videre.litt opptatt akkurat, men kommer sterkt tilbake senere.

[Gjest Tom Erik Grannes]

Hei Arnfrid..Ja, -jeg mente selvsagt Elias..Ser forøvrig at Anita ikke har gitt Elias noen bror med navnet Mikkel, -men det utelukker vel ikke at en slik fantes. Særlig hvis mors far het Mikkel.teg

[Gjest Arnfrid Mæland]

Iflg Nermo.net så var rekken slik: Adrian Rotgertssøn FALKENER & Margrethe PEDERSDATTER - Michael Adriansen FALKENER & NN GOTSCHALKSDATTER - Margrete MIKKELSDATTER & Anders JONSSØN -Deres 5 barn var (ingen Michel):Elias Anderssen SKÅNEVIK gm 1 : Cathrine Andersdatter BUCK, 1643, 2 : Elisabeth Lauritzdatter GALTUNG, ABT 1645,Jon ANDERSEN,Maren ANDERSDATTER gm Etnepresten Hans Nielsen BUGGE,Anne ANDERSDATTER gm 1 : Peder Pedersen AALBORG ABT 1625, 2 : Steindur TARALDSSON, AFT ER 1634, 3 : Peder Rasmussen LØGITS,Søren ANDERSEN

[Gjest Arnfrid Mæland]

Ad Abraham Jørgensen, tingbok 1702: '...., Ane Hr: Abramh K(?) Jørgens (Abraham Jørgensen) hafver ladet stefne Hendrich Erichs: formedelst hand skall hafve taget Ee/n bagste helle fra hende uden Loug og do/m, med formoding hand der fore bør bøde effter Louge/n,...' Så skal jeg også se litt på Jørgen Pedersen på Grindheim i Etne. Om han er det svært mye i tingbøkene. Han skal ha kommet til Grindheim i Etne ca 1693. Han rømte derfra til København etter at han var fullstendig falitt i 1706. Ut fra tingbøkene kan det virke som han var en skikkelig rakkar, men hans Quinde støttet han hele tiden. Hun nevnes ikke ved eget navn. Man kan heller ikke se om de hadde barn, men KB skal sjekkes. Han må ha vært Peder og Elens yngste sønn, f ca 1635.

[Gjest Kjellaug Robberstad Petit]

Du er iherdig, Arnfrid! Jeg kan dessverre ikke hjelpe deg noe særlig nå for i morgen får vi Norgesbesøk og da blir det liten tid til annet, deretter drar vi selv oppover i august.Men jeg skal nok holde meg underrettet, får kikke inn her av og til-:)Ja, denne Jørgen har nok arvet en god del av disse genene!!

[Gjest Arnfrid Mæland]

Jeg blir stort sett hjemme i sommer. Drar til Etne torsdag, men bare for noen dager. Mannen skal ikke ha ferie før 28. juli.Har sendt en mail til Berit Frank Pagh for å høre om man kan oppspore Jørgen Pedersen i København. Han må jo ha vært ca 70 år da han rømte, så jeg vet ikke helt. Der er mange Jørgen Pedersen i manntallet for 1728, men om det er en av dem er vanskelig å si. Da må han i hvertfall ha vært svært gammel. Vi får se.Mvh Arnfrid

[Gjest Erling Utne]

Til (35)Litt meir om Hr: AbrahamKnut Rage skriv i heftet 'Prestar i Tysnes' 2002 at Abraham først var gift med enkja til føremannen (Abel Rasmusson) i kallet, Gjertrud Pulsdotter død før 1647. Deretter gifte han seg med Anna. Abraham og Anna hadde to born: Peder og Anna. Dottera Anna vart mor til Cille Gad.Elles i heftet er det ein del biografisk om Abraham.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Hei Erling,Men hvem er Karen Abelsdatter, da? Trodde kanskje hun også var gm Abraham, men det var hun altså ikke. Se (26) nest siste avsnitt.Har du noe vesntlig for slektsnoken, så må du gjerne sende det til meg som vedlegg til mail.Har du oversikt over barna. Hvilket sogn skal jeg i tilfelle lete i, og når kan de ulike vielsene ha vært?Mvh Arnfrid

[Gjest Arnfrid Mæland]

Jeg lurer på en ting til, kanskje Elin Galtung Lihaug også er på forumet. Når er det korrekt å bruke navnet Galtung, og når er det korrekt å bruke Galte? Ser at de omtales som den gamle og den unge Galtungslekten. Er det korrekt at man ved Magdalenas far Laurits Johannesen skal bruke Galte, men for neste generasjon Galtung. Var det mellom disse to generasjonene skifte var?

[Gjest Arnfrid Mæland]

Finner Knud Gad og Anne Abrahamsdtrs sønn, Magnus, f 1690, døpt i KK [url="http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=107&filnamn=dp12011686&gardpostnr=771&personpostnr=6110&merk=6110#ovre>Lenke Ser at Lisbeth gm Søren Hess og Anne Abrahamsdtrs kusine er fadder. Også Kirsten Loss er fadder. Så, de neste barna til Knud Gad har en annen mor, så Anne har vel dødd etter denne fødselen. Finner imidlertid ikke dødsfallet, men vielsen til Knud med Gunnele Knudzd:

[Gjest Arnfrid Mæland]

Bergen historiske forening: # Gad, Knud 334 # Gad, Sella (Cille/Zille) 208-209, 333Jeg får bestille det også, tenker jeg.

[Gjest Rune Thorstensen]

Hvem er denne Anne Abrahamsdtr. som giftet seg i Os/Strandsvik 09.01.1681 med en Anders Suensen?Lenke Mvh. Rune Thorstensen

[Gjest Arnfrid Mæland]

Jeg vet ikke, men hun kan jo selvsagt ha vært gift to ganger hun også. Jeg vet jo egentlig svært lite, ikke en gang ca når hun ble født. Alt jeg hadde før Erling kom med sitt innlegg, var det i Lampe.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Knut Gads mor het Cille Noll, og hun kan vel være datter av Thomas eller Andreas Noll. Hvem kan Knut Gads far være? Noen som vet?

[Gjest Kjellaug Robberstad Petit]

Har du sett her, Arnfrid? Enda flere etterkommere: Lenke

[Gjest Elin Galtung Lihaug]

Ja,Arnfrid, Lauritz Galtung (ca. 1615 - 1661) var den foerste som brukte Galtung som slektsnavn. Begge regnes til den yngre Galtungslekt.

[Gjest Inger Lyngstad]

Hei Arnfrid,Til ditt spørsmål i innlegg 40 vil jeg henlede til hva jeg har lest i (med kildehenvisninger): Vår felles slektshistorie - Hardanger, Sunnhordland, Ryfylke m.m.1170 - 1650 Redigert og kommentert av Odd Handegård Revidert utgave - pr.9. november 2003 Fra side 199: 'Fortsatt tvil? Jeg har flere ganger i det foregåen de, understreket at det all tid har vært tvil om for bindelsen mellom det som har vært opp fattet som den yngre Galtung-ætt, og den eldre Galtung-ætta. Denne tvilen eksisterer fortsatt i dag, og den eksisterte åpenbart også på 1600-tallet da adlingen av Lars Galtung ble aktuell. Dette framgår av Johan E. Galtungs bok om Galtungslekta hvorfra jeg nedenfor tar med noen relevante avsnitt. Jeg tar også med noen få hovedpunkter i Lauritz Lauritsens livs løp fram til adlingen i 1647:«Den første opplys ning om Laurits Johanssøns og Lisbet Ottesdatters eldste sønn får man i en med delelse i Sjællandske registre om at Lauritz Galtung fra 1. mai 1641 fikk «skibscaptaines bestilling» i den dansk-norske fellesflåte med en årlig lønn av 200 curantdaler. Navnet Galtung, som her sees brukt for første gang i den yngre Galtungslekt, og som av løste den eldre, men meget sjelden benyttede form Galte, hadde han altså tatt som slekts navn, og like som han selv til stadighet brukte dette, gikk det siden over til hans etter kommere på mannslinjen. Kilde Johan E. Galtung: «Galtungslekten i fortid og nutid». (1948 - 1974 - 1997). Eget forlag.'Om dette er gangs idag har jeg ikke peiling på, men sender det inn i god tro. mvh Inger

[Gjest Arnfrid Mæland]

Takk Elin,Men søstrene; begynte de også å bruke Galtung samtidig med Lauritz?(Bildet i (1) fra 1654 viser jo at hun skriver seg Galtung)Mvh Arnfrid

[Gjest Inger Lyngstad]

Hei igjen Arnfrid,Jeg vil ellers også takke og vise til din flotte lenke i innlegg 23 som gir oss slektsboken som oppsummerer dette interessante arbeidet som pågår i disse aktuelle debattene.Det er mange av oss som følger interessert med i disse opplysningene om våre forfedre.Fortsatt god sommer! mvh Inger.