[#60738] Rasmus Pedersen og Magdalena Lauritsdtr Galtung fortjener en slektsbok!

[Gjest Kristian Hunskaar]

Fortsettelse av (99):Spørsmålene blir da: Hva er kildegrunnlaget for de barn av Rolf Greve og Maren Hansdatter som er ført opp i (81)? Kan det tenkes f.eks. at disse barna var Marens fra et tidligere ekteskap, og at det var derfor de ikke tok arv etter Rolf Greve?

[Gjest Arnfrid Mæland]

Vi får prøve å finne ut av det;Her blir Rolf Grev gift 1. gng i 1674 med Elsebe Skram [url="http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=7&filnamn=vigd1663_1&gardpostnr=6199&merk=6199#ovre>LenkeDe fikk barna:NN i 1675 LenkeAndres 1676 LenkeChristopher 1676 Lenke men her er far kaptein. Kan det være snakk om en sammenblanding her?Anne Maria 1679 LenkeRolf 1681 LenkeDorote 1682 LenkeMaria 1683 LenkeHenrik 1684 LenkeHenrik 1685 LenkeElse 1687 LenkeFalentin 1688 LenkeRolf 1689 LenkeRegine Margrete 1691 LenkeDiverke 1693 Lenke Elsebe dødsfall 1693 Lenke Her er det andre ekteskapet med 'vår' Maren Hansdtr i 1694 LenkeHans 1694 LenkeAnna 1697 LenkeHenrik 1699 LenkeElse Marie 1701 LenkeJohanne 1703 LenkeElse Marie 1705 LenkeMarens Kruse Greves dødsfall i 1754

[Gjest Arnfrid Mæland]

Det første av Rolf Greves barn som dør er dette i 1675 [url="http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=60&filnamn=bedo1668&gardpostnr=56791&merk=56791#ovre>Lenkeså et barn, fortsatt uten navn, i 1678 Lenkeet i 1689 Lenkeet i 1681 Lenkeet i 1685 Lenkeet i 1686 LenkeDivert dør i 1693 LenkeHans dør i 1696

[Gjest Arnfrid Mæland]

Barna i skiftet fra 1735 erAndersJan Har ikke funnet dåpen hans, men skal lete litt mer.VallentinAnne MarieDoroteaaltså barn fra ekteskapet med Elsebe Skram.

[Gjest Tom Erik Grannes]

Hei Arnfrid..Etter hva jeg kan se er gamle Herr Peder Rasmussen min ane gjennom sønnene Rasmus og Hans. De to anelinjene samles i 1783 ved ekteskapet mellom Nils Nilsen Kvitingen og Brita Olavsd Steinsland.Brita skal være datter av Olav Nilsen Steintveit og Elisabeth Olavsd Helland, datter av Olav Johannesen Helland og Marlene Hansd Mentz Holdhus, datter av Hans Jansen Mentz Bolstad og Elisabeth Pedersd Linga -datter av den meget omtalte Peder Ivarshus Rasmussen Linga.Ektemannen Nils Nilsen Kvitingen var sønnesønn av Nils Stålby og Anne Pedersd, datter av Peder Hansen Fusa/Tysse/Tveit.Den samlede anelinjen går videre gjennom ekteparets datter Elisabeth Nilsdatter som i 1812 gifter seg med Peder Monsen Øye og bosetter seg på Øye i Bergsdalen.Om jeg har regnet riktig blir Elisabeth Nilsd Kvitingen/Øye 7. og 8. generasjon etter Herr Peder.Om du ikke tvinges til å avgrense ditt prosjekt i tid og/eller rom kommer jeg gjerne tilbake med opplysninger om Øye-/Bergsdalengrenen.mvhteg

[Gjest Kristian Hunskaar]

Det ser ut til å være grei dokumentasjon på at Rolf Greve og Maren Hansdatter fikk de nevnte barna sammen, så da ser jeg egentlig kun to løsninger på hvorfor barna ikke er nevnt i Rolfs skifte: 1) Samtlige var døde uten etterkommere i live pr. 1735, eller 2) Maren hadde bevilling til å sitte i uskiftet bo med sine barn, forutsatt at hun skiftet med Rolfs barn av første ekteskap. Det bør i så fall, som nevnt, være presisert i skiftet.

[Gjest Arnfrid Mæland]

(105) Nils Nilson og Brita er min 3-tippoldeforeldre gjennom deres sønn Nils nIlson og Kristi Fiske,barnabarb til den beryktede Peder Fiske. Da er vel vi noen menninger, du og jeg....

[Gjest Arnfrid Mæland]

(106) Takk for dine bidrag, Kristian. Det er viktig at vi får gått gjennom alt i detalj om man skal publisere en slektsbok. Her blir nok en god del utfordinger, er jeg redd for. Noen av våre aner var dessuten mye på farten, som vi ser.Jeg har også sett gjennom vielser for barna til Rolf Greve. Den eneste vi vel med sikkerhet kan si vi har funnet gift fra hans andre ekteskap er Else Marie f 1705m se innlegg (86). Jeg må gå inn i de originale KB og se om der står noe mer, men det gjorde det jo oftest ikke på den tiden.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Litt mer: 1689 [url="http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=kopp1689&personpostnr=2502&merk=2502>Lenke3 børn levde da den tellingen ble foretattskifte 1693 Lenke Dombok 1699 LenkeLenke1703 'Rulluf Grefve, er formynder for1. Salig Henrick Bremmers dater hendis Arv 59-1-82. For sin egen börn dieris arf 205-0-0 =............................................................................ 262-1-8' 1712 19. rode 20. classe Lenke1713 http://www.digitalarkivet.no/da/mt12011713.htm 1714 19. rode http://www.digitalarkivet.no/da/mt12011714.htm1714 Overformyndere'Rolleff Grewe Skrædder, Værger for sinne tvende Döttre Marie och Regine Margretis Möderne og Moder Moder Arv rd 71-4-0. Och for salig Jan Grevis daatter Elißabetz fæderne Arv rd 800-0-12.'1715

[Gjest Arnfrid Mæland]

(92) En Anne Pedersdatter blir gm Hans Ingebrigtsen Mentz i 1675. Christian, du har ikke blandet Annen her da? Lenke

[Gjest Tom Erik Grannes]

Hei Arnfrid.....og Nils og Brita Kvitingen er mine 4-tipper.Da antar jeg at du har full kontroll på deres etterkommere og disses søsken og søskenbarn, - i alle fall til en god del av dem forsvant til Amerika..mvhteg

[Gjest Arnfrid Mæland]

Full kontroll har jeg nok ikke, Tom Erik, ihvertfall ikke på de eldste generasjonene. Min farfar dro også over atlanteren, men kom raskt tilbake, og det var jo bra... He, he.

[Gjest Ole Gilje Dale]

Arnfrid. Du er ei flott jente, og slekta her må vera deg stor takk skuldig. Du har kanskje sett meg i andre samanheng, synest eg ikkje har tid til å delta her nett no.Synest at eg må få skikk på slekta til Lars Spildo. Men då eg las nr 86, kom eg til å tenkja på om slektningar til Peter Schumacker var og vitja han i Trondheim. Peter sat i fengsel der i 18 år og døydde i Trondheim. Henrik Mathisen var son til Maria Clouman i Skien. Han var politimeister i Bergen. Maria kom frå Kjøpenhamn der ho først var gift Mathisen. Få tak i eit skrift 'Frå Linderud til Eidsvoll Verk' av Jørgen Mathisen. Moro va da lell.Ole

[Gjest Bjørn Davidsen]

Her er litt meir om Mathiesen og dottera Maren, henta frå artikkelen min 'Pontoppidan & Co' som ligg på nettet:'SOSIETETS-SKANDALENBorgerskapet i Bergen har til tider levet et seksuelt utsvevende liv. Men deres barn født utenfor ekteskap har sjelden eller aldri vært riktig ført i kirkebøkene. 'Tykke' lommebøker hjalp i de fleste tilfeller av med 'skammen' for 'fiffens' vedkommende. Slik ville det nok også gått med barnet til borgermester og politimester Matthiesens datter Maren i 1749. For Maren ble behendig geleidet til Danmark av prorektor ved Latin-skolen, Lakier med frue, for å føde. Og i Danmark ble barnet døpt 'ekte' - ved hjelp av forfalskede papirer.Denne 'uægte' barnefødsel hadde nok blitt glemt like fort som alle andre, dersom ikke viceborgermester Garboe hadde anmeldt sin kone for 'leiermål og blodskam' med sin slektning Faber. For i det rettslige virvar som oppstod, kom det for dagen at det kanskje var herr Garboe som hadde besvangret den 'skjønne jomfru' og borgermesterdatter Maren. Garboe selv prostesterte selvfølgelig på det sterkeste - og mente at om han var en mulig far til barnet, ja, så var selveste biskop Erik Pontoppidan en like god kandidat som barnefar!Dermed var skandalen et faktum!Tenk å beskylde den mest pietistiske biskop i Danmark-Norge for hor! Slikt var jo bortimot en majestets-fornærmelse. Riktignok var Pontoppidan gift for tredje gang, så hans kvinnetekke var det ikke noe i vegen med. Og dessuten hadde han i alle tre ekteskapene klart å unngå presteenker - som de fleste fremadstormende prester ofte måtte ta til takke med. Men å beskylde ham for hor, det var mer enn bispen kunne tåle.Pontoppidan møtte ikke selv for å forsvare seg i prosteretten som Tidemand administrerte. Han sendte sine kommentarer med bud. Men da saken ble som tyngst for ham, drog han til København for å bli 'renvasket'.Om han noen gang ble 'renvasket' av bergenserne og historien, skal være usagt. Men han vendte aldri mer tilbake til byen. I København klarte han å få til en kongelig resolusjon som sa at alt som stod om Pontoppidan i Tidemands prosteretts-protokoller, skulle strykes. Hva den 'resolusjonen' kostet ham i klingende mynt til stats- forvalterne, forteller historien ingen ting om. Men Pontoppidans 'retts-forklaringer' og utsagnene om ham i prosteretten, ble ikke fysisk strøket i protokollene. Der finnes de derfor den dag i dag.Garboe ble noen år seinere gift med Maren Matthiesen.'

[Gjest Ole Gilje Dale]

Arnfrid. No ser du. Men få med alt. Eg raudnar i kinna når eg høyrer om Per Tysse. Men kor som er. Sjå berre på oss,me to er ikkje til skam for nokon.helsing Ole

[Gjest Karin Romstad]

Det er blitt mange innlegg, men flott at du oppsummerer forløpende.Vedk. bildet er det detalj fra et sølvkrus som har tilhørt sogneprest Rasmus Pedersen og Magdalena galtung. Ref Galtungslekten i fortid og nutid v/Galtung,L.,side 80. Magdalena bodde hjemme hos froeldrene i 1645, g.ca. 1650.Jeg kan ikke se at du har fått med deg arven til Magdalena? Iht skiftet 16 august 1681 fikk hun sin arv i Store Fosse, Birkenes, Flatebø, Hylden, Frøsten, Unneland, Måkestad, Indre Alvsåker, Fureberg, Homb og Wambheim. Samme ref. som ovenfor nevnt.Sønnen Hans,bor på Bru i Askje,Rogaland, hvis jeg ikke husker feil.Mht. en evt. fobindelse til fam. Glad. En kan vel ikke utelukke at det kan være en forbindelse til Karin og Magnus, barna til Abel Olsson, sogneprest i Vikør, KvamLenkeAbel Olsson skal ha vært g.m. Margreta Johansdatter, datter av rådm. Johns.Andersson i Bergen og Maren Jørgensdatter.Magnus Antonisson Oslo 1615, Sunnmøre 1616-22, borger i Bergen 1620,fra 1625 Eide i Fortun, sorenskriver i Luster, var g.m. Karin, søsteren til Margreta. Her er det litt av hvert, Glad/Teiste m.m. Ref. Per Reidar Christiansen: Frang.Vik og Store Re i Stange-brikker i ett og samme genealogiske puslespill. NSHT Bind XL-hefte 2.

[Gjest Arne Gjerstad]

Til 116.Sonen Hans budde på Nedre Bru i Strandebarm Br.nr.4.

[Gjest Karin Romstad]

Til ArneJa, det er søskenbarnet Anders Andersson Riber som flytter til Bru på Rennesøy. (Sønn av Katharina Helvig)

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Tror kanskje ikke dette er så relevant for temaet, men jeg har noe fra Spangens arkiv om Galtung.Venstre side:

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Høyre side

[Gjest Oddvar Søreide]

Innlegg 119 og 120. Om du les dette Lars, så kan du godt lime dette inn i vedlagte link, da innlegg 34 nevner skifte 1497 der Herborg og Gyrid Bårdsdatter på Torsnes er nemnt. Kan du klare og forstørre opp bilde? Lenkemvh Oddvar S.

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

OddvarJeg har akkurat lagt en forstørret utgave på min hjemmeside (www.wangensteen.net). Men den er fortsatt på 2 sider, så du må klippe og lime.Mvh Lars Ove

[Gjest Elin Galtung Lihaug]

Hei Arnfrid,Til 49: Min forskning på Galtungslekten har gått på etterkommere etter Lauritz Galtung, og utover dette kjenner jeg bare til det jeg har lest av andres forskning. Jeg vet derfor ikke når/om hans søstre brukte Galtung som slektsnavn, bortsett fra det du nevner fra bildet under (1).Til 52: Jeg anbefaler deg å spørre Tore Vigerust, evt. Lars Løberg eller Geirr Leistad, om hvor langt tilbake adelskapet kan regnes.Når det gjelder bruken av Galtung som slektsnavn, velger jeg å sitere fra innledningen i boken 'Galtungslekten i fortid og nutid', skrevet av min farfar, Johan Ellertsen Galtung:'Galtungslektens våpenmerke var et villsvin (galte), og etter merket fikk slekten sitt navn. Det opprinnelige navn var Galt eller Galte, [...] Det var Laurits Johanssøn på Torsnes, Laurits Galtungs far, som tok det gamle slektsnavn opp igjen, i dets eldste form. Visstnok skrev han seg aldri med det så lenge han levde, men på hans likkiste stod i sin tid 'Galthe', og han var alminnelig kjent under dette navn. Dette får man bevis for i en drapssak fra Strandebarm i 1652 hvor et av vidnene omtaler ham som 'galten' på Torsnes. Sønnen Laurits valgte den annen form 'Galtung', under hvilket navn han i 1641 fikk sin ansettelse i flåten, men ennå i 1647 blir han i en innberetning fra den svenske resident i København kalt for 'Lars Galt', og må altså ha vært kjent under dette navn også. Bortsett fra denne ene gang går han ellers i alle samtidige kilder under navnet Galtung (eller Galting) og er således den første som tok det slektsnavnet i fast bruk som hans etterkommere siden har båret i 300 år.'Mvh Elin

[Gjest Are S. Gustavsen]

Til (119 og 120):Dette er foreldet og kassert viten når det gjelder de eldste leddene. Jo Rune Ugulen har til gangs vist at bruken av Ænes-navnet ikke holder mål. Se: 'Ugulen, Jo Rune [Kristiansen], (1968–). 'Kring ætta på Ornes og Mel i mellomalderen, samt noko om Rane Jonssons etterkomarar og slekta Hjerne (Hjärne).' NST 39 (2004): 235-316.'.Noen av de nevnte er for øvrig omtalt i Ugulens doktoravhandling, hvor det finnes en tavle på side 197.Are

[Gjest Kjellaug Robberstad Petit]

Med hensyn til Rolf Greve, er jeg ikke sikker på om jeg har sett lenke til skiftet etter han som beynner side 92 og fortsetter side 93 her: LenkeHer ser vi at både han og Maren har vært gift før: 3 sønner og 5 døtre med første hustru: Anders, Jan, Wallentin, Ane Marie, Dorothea, Marchie, Elsebe, Regine.Side 93 står det at han hadde en sønn Henrich i siste ekteskap med enken Maren Hansdtr.Uner er det tilføyd '2 børn med enken 1522'.Jeg har' prøvd å lese hele tråden, men det er så mangen detaljer om forskjellige personer her at jeg 'datt ut' - får bare unnskylde dersom dette har vært satt opp før.