[#60738] Rasmus Pedersen og Magdalena Lauritsdtr Galtung fortjener en slektsbok!

[Gjest Rune Thorstensen]

Det henviser til side 1522 (og 1523). Der er nevnt tre barn,1, Henrich2. Anne gift med Borgermester Mathiesen3. Else Marie gift med Hans Emaus.LenkeMvh. Rune T.

[Gjest Kjellaug Robberstad Petit]

(126) Med andre ord, ingen Johanne og ingen Hans som jeg har sett på enkelte sider. Det er jo mulig at de har eksistert og døde som barn.Mvh Kjellaug

[Gjest Rune Thorstensen]

Vel, vi vet jo at de har eksistert. Henrich ble døpt 23.07.1699 og Johanna ble døpt 11.02.1703. Dåpen finne man her i Digitalarkivet databaser over døpte i Bergen. Men jeg har ikke funnet dem død. De må jo imidlertid ha vært døde uten etterkommere før 1735. Mvh. Rune Thorstensen

[Gjest Rune Thorstensen]

Sommervarmen tar på. Henrich har vi jo kontroll på. Han ble trolig gravlagt 05.11.1766. Hans derimot ble døpt 14.11.1694, og det er trolig han som ble gravlagt 10.04.1696.Lenke Mvh. Rune Thorstensen

[Gjest Kjellaug Robberstad Petit]

Uff ja, jeg burde jo ha sjekket der! Ser de hadde to døtre ved navn Else Maria, en født i 1701 og en i 1705.Rolf Greve hadde flere sønner ved navn Henrich/Hinrich. Med Elsebe Skram: Henrich 1684: [url="http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=15&filnamn=dp12011668&gardpostnr=1554&personpostnr=3040#nedre>LenkeHinrich 1685: LenkeHenrich med Maren: Døpt:

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Are (124)Da er din informasjon mottatt, og det er gjort oppmerksom på at Spangen hadde feil og at dette er 'foreldet og kassert' viten på min hjemmeside

[Gjest Christian Arentz]

Arnfrid (100, 110):Jeg hadde tidligere notert at Hans Povelsen Glad 25 juni 1712 fikk bevilgning til å gifte seg med sitt søskenbarn Anna Abrahamsdatter, men finner dessverre ikke dette igjen under kgl. bevilgninger i Bergenhus.Her er Hans Glads og Anna Abrahamsdatters trolovelse og ektevielse:Trolovelse Dom. 2. Trinit 1712 i Davik, Sogn og Fjordane, forlover Monsr. Christen Rue og Ole Madsen. Ministerialbok nr. A 1 (1710-1742), Trolovede 1712, side 5. Permanent sidelenke: [url="http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8748&idx_id=8748&uid=ny&idx_side=-5>LenkeEktevielse 6. juni 1712 i Davik, Sogn og Fjordane, Ministerialbok nr. A 1 (1710-1742), Ekteviede 1712, side 37. Permanent sidelenke: LenkeEktevielse 6. juni 1712, begge boende i Davik, begges 1. ekteskap:

[Gjest Christian Arentz]

Innlegg 45: Har tidl. notert at Knud Gad var sønnesønn av en Mogens Gad og brorsønn av Marie Cathrine Mogensdatter Gad g.m. tollbetjent Stord, Sunnhordland 1672 Bastian Christensen (Sunnhordland Tingbok 14. november 1676).

[Gjest Christian Arentz]

Innlegg 29 og 30: De eneste Anders Mørch og Anne Pedersdatter jeg har notert som kan passe m.h.t. kronologien er en Anders Jensson Mørch f. ca. 1650 g.m. Anna Pedersdatter Hanning f. ca. 1653, Sogndal. Abraham Jørgensen skal jo ha dødd allerede 18 okt 1668 på Tysnes og dennes enke Anna Ivershus Pedersdatter (f. før 1637, død e. 1702) giftet seg vel neppe igjen så sent som i 1690.

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Ein 'seigneur' Anders Jenssen Mørch var seinast i 1692 gift med Dorte Andersdatter, datter av bergensborgaren Anders Jonsen og kona Maren Nilsdatter på borgarsetet Hundsvær i Borgund, Sunnmøre.

[Gjest Jonny Mydland]

Hei!Bare en liten filosofisk bemerkning. Jeg reagerer litt på tittelen på denne debatten, og da særlig på ordet 'fortjene'. For hvis noen fortjener en slektsbok må det jo være andre som IKKE gjør det? Og hvem kan avgjøre hvem som fortjener og hvem som ikke fortjener?Sosialisten i meg reagerer kanskje også på at det her er snakk om 'fint' folk fra de øvre sjiktene av befolkningen... Går en 50 til 100 år tilbake i tid, var det jo særlig disse som fikk sine anetavler og slektsbøker trykt, slik at andre folk kunne se hvor mange folk med fine titler en slik bok kunne romme.Nå tviler jeg på at Arnfrid Mæland overhodet hadde dette i tankene da hun skrev tittelen på debatten. Jeg tror nok heller det var en oppriktig beundring for menneskelige kvaliteter hun må ha sett i dette ekteparet som danner utgangspunktet for debatten.Men Kjellaug Robberstad Petit nevner om far hans (Peder Rasmussen) 'Det er kanskje det beste skotsmål (skussmål) at me ingenting veit om han'. Vet man mer om 'sogneprest Rasmus Pedersen og hans hustru Magdalena Lauritsdtr Galtung'? Siden Arnfrid kaller dem 'Dette fantastiske ekteparet', ville det nok være interessant for slekten - og for så vidt leserne av denne debatten - å vite HVA som gjorde dem fantastiske.Er de nevnt i tingbøker fra denne tiden? Var Rasmus kjent for veldedig arbeid i bygda? Gir folk i bygda ham godt skussmål? Hva vet man i det hele tatt om dem? Slike opplysninger ville jo gi noe kjøtt og blod på personene. Finnes disse opplysningene?Vel, dette var bare noen tanker fra et heller kaldt Nairobi der vi i går hadde haggelstorm!Lykke til med slektsboken, Arnfrid!Beste hilsener Jonny

[Gjest Kjellaug Robberstad Petit]

Om Magdalena vet vi at 'Ho var ei uvanleg dugande og drivande prestefrue som stjorna huset med myndig hand. Ho fylgde enndå til drengjerne til skogs og sette deim fyre for mykje timber dei skulde hogga på kvar stad.' Samnanger I. s. 747Hvor Lauvskard har dette fra, vet jeg ikke. Men jeg kan tenke meg at han har funnet det i tingbøker.

[Gjest Birger Forsmo]

Arnfrid.Odd Handegård i 'Vår felles slektshistorie' har skrevet en hel del om både den eldre og yngre Galtung-slekt. Det finnes på CD. Kanskje har du den allerede.http://home.no.net/valesveiMed vennlig hilsenBirger Forsmo

[Gjest Christian Arentz]

Jeg synes Rasmus Ivershus Pedersen og hans hustru var fantastiske fordi de var faddere for fire av vår slekts stamfar Peter Henrichsøn Arentz' (og hustru Sara Hansdatters) fem barn: Rasmus var gudfar for PHAs datter Maren 27 juni 1665, sønnen Hans 24 mai 1670, og datteren Riborg 28 des. 1671, samt fadder for datteren Engel 2 aug. 1666, og hustruen Magdalene (Christine) Lauritsdatter Galtung var fadder for deres døtre Maren 27 juni 1665 og Riborg 28 des. 1671, alt i Rosendal, Kvinnherad. Dessuten var Rasmus og Magdalenes to eldste døtre, Malene og Elen faddere for minst tre av disse barna. http://digitalarkivet.no/DA/kb12241669.htm Dermed synes jeg familien Pedersen/Galtung viste et spesielt samfunnsansvar den gangen, som senere kan ha kommet hele vår slekt til gode!

[Gjest Jonny Mydland]

Hei, igjen! Hva var så fantastisk med å være faddere for barn av høyere samfunnslag når en selv kom fra samme? Dette var både forventet og helt selvfølgelig. Jeg ville sett på det som et atskillig større samfunnsansvar hvis de var faddere for fattigbarn. Men det var de kanskje også? Hvorvidt generasjoner 3-400 år etterpå har nytt godt av prestens fadderegenskaper skal være meg usagt, men det høres unektelig søkt ut. Uansett er det fint å være stolt av slekten sin, og hvis det mangler beskrivelser av personer på 1600-tallet kan en jo alltids TRO at de var fantastiske. Mitt poeng var at det er greit om det finnes noen konkret dekning for å si dette. Presten ville nok ikke blitt særlig populær om han nektet å stå fadder for rikfolk rundt omkring! Da synes jeg det sto atskillig mer respekt av presten Knudsen i Klepp sitt arbeid blant det såkalte fantefolket på 1850/60-tallet. Og DET finnes det massevis av dokumentasjon på! Beste hilsener Jonny

[Gjest Christian Arentz]

Arnfrid (91):Har sett litt på jordegodset til Rasmus Pedersen:Han tok sanns. navnet på prestegården i Strandebarm, Ivarshus, oppkalt etter ridder Ivar Oma som ga gården til prestegård ca. 1350.Eide 1661 13 gårder/gårdsparter, 4 av dem uten bygsel. Anmeldte 2 sager i 1663: Ivershussagen og Thorsnessagen, svigermorens sagbruk.Kjøpte 7 krongods-gårder/parter i Sunnhordland i 1660-årene.Eide Øvre Berge, hvor han bodde, Håbrekke som han brukte som avlsgård, Nedre Bru, Store Fosse og Bjerkenes, dessuten parter i Skogesal, Grønning, Bakke og Lammedalen. Det meste var antakelig arv med konen.I 1673 eide han bare 8 gårder/gårdsparter ialt.

[Gjest Kjellaug Robberstad Petit]

Karin Romstad har omtalt arven til Magdalena i innlegg 116:'Iht skiftet 16 august 1681 fikk hun sin arv i Store Fosse, Birkenes, Flatebø, Hylden, Frøsten, Unneland, Måkestad, Indre Alvsåker, Fureberg, Homb og Wambheim. Samme ref. som ovenfor nevnt.'

[Gjest Christian Arentz]

140: Hvorvidt Rasmus Pedersen (t.o.m. 1676) og Magdalene Galtung (t.o.m. 1681) var faddere for andre, inkl. fattigbarn, foreslår jeg et studium av kirkebøkene fra Strandebarm og nabobygdene, f.eks.Strandebarm 1670-1726 [url="http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_id=11677>http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_id=11677 Kvinnherad 1669-1709 http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_id=11550 Os/Os 1669-1722 http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_id=11612 Os/Fusa 1669-1719 http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_id=11617 Os/Samnanger 1669-1760 http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_id=11615 Os/Strandvik 1669-1760 http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_id=11616 Os/Hålandsdalen 1669-1760

[Gjest Christian Arentz]

142: Fint, det tenkte jeg ikke på. I tillegg skal hun ha kjøpt den benefiserte Alle Helgens kirke-gården Øvre Lunde på 1660- eller 1670-tallet, og solgt den videre til P.H.A. omkring 1680.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Tusen takk for alle innlegg.Nettopp hjemkommet etter en fantastisk langhelg. Jeg skal lese dem i ro og mak etter hvert.Mvh Arnfrid

[Gjest Arnfrid Mæland]

Jeg får ta det litt etter litt;(113) og (114) Bjørn og Ole; se også denne debatten om viseborgermester Peder Severin Garboe; Lenke(116) Karin; Takk for opplysningen om hvor bildet var hentet fra og om arven etter Magdalene.Mvh Arnfrid

[Gjest Gine Olsen]

Hei!Håper ikke jeg kommer til å dreie innholdet i debatten, antakelig ikke, for det ser ut som det er en flott målrettet dugnadsstemning over prosjektet, men som en som ikke har noen av de relevante i tråden som aner (hva jeg vet om, iallfall:-)) så har jeg også (jf. innlegg 136) lurt litt på hva som fikk Arnfrid til å omtale ekteparet som fantastiske i innlegg 1. Nå er debatten vel ment for de 'invidde', dvs de som har paret som aner, men jeg liker å lese sånne slektfortellinger og hadde kanskje håpet på en forklaring av det fantastiske ved dem. Jeg hadde ikke noen spesiel forventning av 'fantastisk' utover at jeg forestilte meg at de måtte ha gjort noe som var utover det vanlige på en eller annen måte? Men det menes kanskje det som jeg selv ofte syns om aner som det går an å følge i en vis detaljrikdom lenger tilbake i tida - at de dermed er fantastiske - eller fasinerende?Jeg vil fortsette å lese tråden uansett oppklaring av dette, tror mange andre uten egl tilknytting til ekteparet også vil det!Med de beste ønsker for prosjektet, Gine.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Jeg kan godt forstå at noen reagerer på temaets tittel, og kan godt innrømme at jeg slett ikke vet noe mer om Rasmus og Magdalenas liv og levned enn det som er beskrevet i de nevnte bygdebøker.Nå pleier jo jeg helst å bekjeftige meg med kvinneskjebner, og da gjerne kvinner som ikke er beskrevet i de ordinære historien og slektslitteratuen, slik som tjenestejentene og horene. At flere av disse kvinnene ble besvagret av menn fra de høyere samfunnslag er ikke til å komme forbi. Selv har jeg disse tre Pederne som forfedre;Peder Ivarhus Rasmussen Linga var prestesønn, var studert, og hadde to leyermål i tillegg til sine to ekteskap.Peder Hansen Fusa var prestesønn og storbonde, og hadde tre leyermål i tillegg til sitt ene ekteskap.Peder Knudsen Fiske kom fra enkle kår, han besvangret sin søster da han var ca 14 og hun ca 18 år, var deretter gift flere ganger og fikk en stor etterslekt.De er alle tre knyttet til denne trådens hovedpersoner. Dette er noe som interesserer meg.Når vi dessuten vet at det er en meget stor etterslekt etter de tre nevnte Pederne, etterslekt som vi kan dokumentere, så er dette et nyttig prosjekt.Mvh Arnfrid

[Gjest Arnfrid Mæland]

Så til saken;(123) Elin; takk for redegjørelse for bruken av navneformene Galte og Galtung.(119), (120), (124) og (131); ja, dette er kjent viten for meg, og trolig også for de andre som forsker på Vestlandsslekter. Dette har vel sikkert vært debattert også her på forumet, uten at jeg finner debatten akkurat nå.(125)-(130) Det bør være klart at Rolf Greve og Maren Hansdatter hadde barn med etterslekt. Skal studere dette litt nærmere.Takk også til Christians innlegg fra (132) og utover. Skal studere dette litt nærmere.Oppdatert slektsbok vil trolig være klar i løpet av morgendagen.Mvh Arnfrid

[Gjest Christian Arentz]

Elisabeth Rasmusdatters (død e. 1693) vielse 26. nov. 1676 i Strandebarm m. den nye sognepresten Søren Sørensen Hess (ca. 1647/48 Bergen - 16. sept. 1688 Strandebarm): Hordaland fylke, Strandebarm, Ministerialbok nr. A 1 (1670-1726), Kronologisk liste 1677, side 20. Permanent sidelenke: Lenke