[#60738] Rasmus Pedersen og Magdalena Lauritsdtr Galtung fortjener en slektsbok!

[Gjest Arnfrid Mæland]

Hvem har tilgang til de aktuelle tidsskrifter fra NSF? http://www.genealogi.no/nst_reg/NST_reg_innh.htm

[Gjest Christian Arentz]

Hei (200). Har prøvd meg på et kronologisk sammendrag av de viktigste hendelsene (pr. e-post akkurat nå). Jo, jeg har hele serien innbundet (dvs. at heftenumrene er uinterssante, kun bind, årstall og side). Send meg en mail med hva du trenger.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Måtte seg meg ned med litt 'grunnforskning':Ad Peder Rasmussen og hans alder:'23. januar 1611. Latin. Samandrag av bispens ordinasjonstale til Petrus Erasmi, høyrar i Bergen skule, som er teken til medtenar av herr Andreas Seutingi. Tilstades ved eksaminasjonen: lektor magister Thomas Johannis, magister Andreas Bechius, herr Petrus Fossius og herr Marcus Paludanus.' 'Bergen, 16. februar 1613. Latin. Brev til Andreas Jonæ, sokneprest i Skånevik og prost i Sunnhordland om Strandebarm pastorat som no er ledig etter avdøde Andreas Seutingus. Soknemennene ønskjer kapellanen hans, Petrus Erasmi, som ny sokneprest. Bispen gir han sitt vitnemål og ber om å få seg tilsendt kallsbrev.' (BISKOP KOLDINGS KOPIBOK 1608-1615, ved Egil Øvrebø)Dere kan lese hele boken i Bergensposten #1/1998.

[Gjest Torgeir Kvalvaag]

Peder Rasmussen (203) var altså høyrar før han 23. januar 1611 ble kapellan. Hva var 'normal' alder for ferdig utdannede teologer den gangen, tro? Hilsen Torgeir.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Ja, det var det da? Hvem kan svare på det mon tro? Yngve, kanskje? En av middelaldergenealogene? Jeg sender en mail til noen jeg, så får vi se.

[Gjest Torgeir Kvalvaag]

Kanskje jeg har svaret selv. Dette sitatet'Videre kan man et stykke på vei verifisere ovenstående kronologi ved å ta en titt i universitetsmatrikkelen for København universitet, der studentene på den tiden var ca. 20-21 år gamle når de ble immatrikulerte. Ut fra ovenstående må Audun Eriksen ha vært immatrukulert ved universitetet ca. 1635-1636, og vi finner ham da også den 25/11 1636 som «Odanus Ericus Nidrosiensis», innskrevet fra Lund skole. Dette bekrefter aldersestimatet og vi kan med relativt stor grad av sikkerhet anta at han ble født i 1615'er tatt fra ett av Randi Rostrups innlegg (5) under temaet om Sunndalspresten Audun Eriksen fra KvalvågLenkeDa gjenstår det vel bare å finne ut hvor langt et teologistudium var. 5 år? Eller? Hilsen Torgeir.

[Gjest Christian Arentz]

Fint at du stiller spørsmålet, Torgeir.1. Dersom Peder Rasmussen ble forfremmet som hører 1611, betyr vel det at han allerede hadde vært hører en tid. Ble man det før embetseksamen var avlagt? Hvor gammel måtte man være for å undervise som hører for f.eks. 4. lectie, 3. eller 2. lectie? Om han ble forfremmet f.eks. til 3. lectie i 1611, ble vel begeistringen hurtig avløst av en enda større begeistring over å bli utnevnt til res.kap. samme år. Det var alltids mulig å få disp. for et kall, men neppe som noe yngre enn 23-åring. Normalt var man min. 25., dvs han må ha vært født et sted mellom 1585 og 1588.2. Kanskje Peder til og med var MYE eldre, at han hadde vært hører i en årrekke. Hvis han var sønn av Rasmus Jonsen som var hører i 1570, og kanskje allerede hadde vært det i mange år, kan Peder faktisk ha vært født f.eks. på 1550-tallet. Jeg har sett hustruen Eline oppført som f. før 1557!! Det er fullt mulig at han har giftet seg med en noe eldre kvinne! Og jeg har også sett deres (eldste?) datter Susanna oppført med fødselsår før 1579!3. Mitt hovedpoeng er at, dersom Arnfrids hypotese er riktig, hvilket jeg støtter fullt ut i og med at tanken har streifet både Kjellaug, meg selv og ant. også deg, bør Eline Nilsdatter være født ikke mange år senere enn sin antatte søster Birgitte, som jo er oppgitt m. fødselsår 1585, men heller noen år tidligere. Eline Nilsdatter kan dermed med størrre sannsynlighet være Elline Hansdatter Kruses moster. Og dermed faller vel hypotesen om at hun var datter av Niels Olsen Skjelvik, Tysnes (1580-1643).

[Gjest Kjellaug Robberstad Petit]

Dette høres logisk ut, Christian.Det jeg har notert om Nils Olson/Olufsson Skjelvik er: 'Nemnd 1605-43. Han er kjend som lagrettemann i 1632 og som skaffar i 1635.'Hvor gammel måtte man være for å være lagrettemann?Han døde ca 1643. Dvs han han være født ca 1580 og således tvilsomt være Elins far. Hans antatte far igjen, Ola Hansson Skjelvik skal være født ca 1555. Vet noen omtrent når hans sønner Nils og Tollef Nilsønner ble født?

[Gjest Kjellaug Robberstad Petit]

Har lest litt i Lampe og der ser jeg at Mag. Oluf Kock, f. eks., ble student i 1595 og ble magister legens i 1597:[url="http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=lampe&sideid=55>LenkeEn neste er Peter Brock som ble født i Bergen i 1571 og dimittert fra byens latinskole i 1587 (da ca 16 år)Ferdig med studier i Kjøbenhavn ca 1594 for da kom han tilbake til Bergen:

[Gjest Arnfrid Mæland]

Er det noen som vet hvor opplysningen om at Peder Rasmussen var født ca 1590 kommer fra?

[Gjest Arnfrid Mæland]

Jeg begynner så smått å bevege meg til gen 3 igjen. Da må vi først ta for oss Anne Abrahamsdatter, trolig det eldste barnebanet til Peder og Elin. Anne Abrahamsdatter var datter av Anne Pedersdatter og Hr Abraham Jørgensen, født når?? Anne Abrahamsdatter var gm Knud Gad, og med han hadde hun datteren Cille, ifølge litteratuen født ca 1675, og Magnus f 1689 (hans dåp er funnet). Flere barn???Anne Abrahamsdatter hadde flere forhold. Hvordan var disse, og med hvem????? Tar med litt av det som er nevnt tidligere i debatten: (41) Finner Knud Gad og Anne Abrahamsdtrs sønn, Magnus, f 1690, døpt i KK Lenke Ser at Lisbeth gm Søren Hess og Anne Abrahamsdtrs kusine er fadder. Også Kirsten Loss er fadder. Så, de neste barna til Knud Gad har en annen mor, så Anne har vel dødd etter denne fødselen. Finner imidlertid ikke dødsfallet, men vielsen til Knud med Gunnele Knudzd: Lenke i 1695.Vigerust.net: 'Gad. Slekt fra Bergen, trolig innvandret fra Danmark. Cille G. (ca 1575-1711), trolig født i Bergen, lærd kvinne med god utdannelse, behersket både gresk og latin, mistet alt hun eide ved bybrannen i 1702, dømt til døden 1704 for barnedrap, men senere benådet av kongen. Flyttet etter fangenskapet til København med sin gamle far (Knud) og døde der i pesten (1711).' (66) Anne Abrahamsdatter, Cilles mor, var kusine til DOROTHE ENGELBRETSDATTER. Hennes far, rektor og SP ved DK, Engelbret Jørgensen, var bror til Abraham Jørgensen, Cilles morfar. I 'Bergenske Kvinner' skriver Elisabeth Aasen at de var prestesønner fra Hjørundfjord, så da kan det stemme at deres far var Jørgen Hansen RKAP 1577-1630 i Hjørundfjord. (92) Hans (1688 Indre Davik, Gloppen, Nordfjord - e. 1734 s.st.) er derimot en nøtt da han 29. juni 1712 angivelig fikk bevilgning til å gifte seg med sitt søskenbarn (Anna Abrahamsdatter), som jeg har notert må være den samme som datteren til Abraham Jørgensen og Anna Iverhus Pedersdatter som først var forlovet m. sogneprest 1669-97 Johannes (Hans) Ingebrigtsen Mentz i Finnås før hun rømte med sitt søskenbarn Ananias Engelbregtssøn og så ble g. før 1675 m. Knud Gad, for så endelig å bli g. påny med sitt søskenbarn/tremenning Hans Povelsen Glad !! Håper dette kan stemme --.

[Gjest Per Nermo]

Det er vel fastslått at den Anna Abrahamsdatter (1687-1766) som ble gift i 1712 med sitt søskenbarn (?) Hans Povelsen Glad var en annen enn den Anna Abrahamsdatter (c1650?-c1692) som ble gift rundt 1675 med Knud Gad, etter å ha rømt (til Amsterdam) fra sin forlovede (Hr Johannes Mentz) rundt 1670 med sitt søskenbarn Ananias Engelbrechtsen.Hans Glad's mor Magdalena Rasmusdatter var søskenbarn av den sistnevnte (eldste) Anna Abrahamsdatter (c1650?-c1692).Den førstnevnte (yngste) Anna Abrahamsdatter (1687-1766) skal altså ha fått bevilgning i 1712 til å gifte seg med sitt søskenbarn (el. nære slektning ?) Hans Povelsen Glad. Hvordan kan dette slektskapet være ?

[Gjest Christian Arentz]

Innlegg 211: Nei, som Per også påpeker, (92) 2. avsnitt stemmer ikke, ref. (132) 7. og 8. avsnitt, og (165), 1. og 2. avsnitt

[Gjest Christian Arentz]

Innlegg 212: Ref. (132) 2. avsnitt og (171). Jeg heller til den oppfatning at Anna Abrahamsdatter (1687-1766) IKKE giftet seg med noen slektning, all den stund vi ikke finner noe om kgl. bevilgning verken i databasen over dette fra Bergenhus eller i krikeboka under copulasjon/trolovelse. Ant. skyldes (feil)informasjonen om slektskap/bevilgning en sammenblanding av de to Anne Abrahamsdøtre i tidligere publikasjoner.

[Gjest Arnfrid Mæland]

OK.Anne Abrahamsdatter, dtr av Hr Abraham Jørgensen og Anne Pedersdatter, var født ca 1650 og døde ca 1692.Hun var først forlovet medHr Hans Mentz, i Finnås,rømte fra han til Amsterdam ca 1670 med sin fetter Ananias Engelbretsen, bror til Dorotea og eier av Molde i Os, antok mornes navn Wrangel og ble gift med datteren til biskop Schelderup, Sostrata Schelderup,kom hjem igjen og giftet seg ca 1675 med Knud Gad. Fikk barnaCille ca 1675 (hvor var hun født, ikke i Bergen??) ogMagnus i 1689.Var der ingen barn mellom disse to?

[Gjest Arnfrid Mæland]

Oppdatert ver Lenke lagt inn, bl a litt om Cille Gad og hennes foreldre, Anne Abrahamsdatter og Knud Mogensen Gad.Mvh Arnfrid

[Gjest Kjellaug Robberstad Petit]

Dette ser veldig bra ut, Arnfrid!Anne Pedersdtr Tysse (ca 1700-1780) var først gift med svensken Nils Pedersen Stålby/Smedby i ca 1720, han døde i 1733 og da gifta Anne seg opp igjen med Peder Tomason Tysseland i 1734: Han blir også kalt Langeland. Barn med Anna: 1. Tomas Pedersson Børdal (1736-1822), 2.Nils Pedersson Langeland (1738-1780), 3. Peder Pedersson Langeland (1740-1820). Anna flyttet fra Tveit til Langeland da hun giftet seg for andre gang i 1734. 'Peder og Anna Langeland var dugande folk og fleire menn i ætti etter deihev vore uvanlig gåvrike og mykje opplyste fremstigsmenn.' sier Lauskard s. 548 i Samnanger I.Kanskje jeg skal skanne dette og sende det til deg for det står en hel del om dem i bygdebokji. REFN: T1: 724En avdød slektning av oss, Atle Austestad (klassekamerat av meg ved Bergen lærerskole på Legdene), skrev en bok om Nils Stålby kalt 'Karolinen i Samnanger' i 1995. Den er bra selv om den inneholder en del feil. Han (Atle) drog til Sverige og fant Nils Stålby sitt opphav. Det er og mye om denne saken i bygdebokji.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Ja, boken til Atle om Nils Stålby, 'Karolinen i Samnanger', har jeg. Dessuten boken hans om 'Jakthavnsfolket', men Samnangerbøkene går på omgang i slekten. Har prøvd meg på en omskriving av en tingboktekst, og vil gjerne ha tilbakemelding:Haakon Aasheim sin transkripsjon:' Ellen Sl. Her Peders haffde ladet Steffne Halduor Linge, for en Baad, hand haffde ladit Slaa forderffuit for hende, Halduor bekiende selff, at Baaden war dreffuen løss i Lingesund, och bleffen noget thil schade, den thiid hand och Toleff Vletued, haffde leyet den, Toleff war forligt med hende om thre Rdr. paa hans part, bleff forligt med hannem om tho Rigdlr. och 1 thyldt tømmer,'Min omskriving:'I 1651 stevnet Eline Haldor Linge for å ha ødelagt en båt han hadde leid av henne. Haldor erkjente at båten hadde slitt seg i Lingesundet og var blitt noe skadet da han og Tollef Ultvedt hadde lånt den. Tollef var blitt enig med Eline om en erstatning på tre riksdaler, mens Eline og Haldor ble enige om to riksdaler og en tylt tømmer.' Mvh Arnfrid

[Gjest Kjellaug Robberstad Petit]

Undres på om det er mulig å finne ut hvem Jørgen Pedersen var gift med? Det stod jo hans 'quinde' i en av de tingbøkene du/Arnfrid refererte til. I 1701 var han 66 år: LenkeTranskripsjonen ser fin ut for meg.

[Gjest Per Nermo]

(Arentz/214:) Men den nøyaktige angivelsen av datoen (''25 juni 1712'') for Hans Povelsen Glad's angivelige bevilgning til å gifte seg med (sitt søskenbarn) Anna Abrahamsdatter må jo skrive seg fra ett eller annet sted. Hvilket, tro ?Navnelikheten leder en jo til å mistenke at Hans Povelsen glad's kone (g. juni 1712) Anna Abrahamsdatter (1687-1766) er i slekt med Knud Glad's kone (g. rundt 1675), Anna Abrahamsdatter (c1650?-c1692), datter av Hr. Abraham Jørgensen (c1611-1668) til Tysnes og Anna Pedersdatter (c1625-1704), hvis foreldre altså var hhv. Hr. Jørgen Hanssen Ribber (død 1630) til Hjørundfjord / Karen Engelbrechtsdatter (Rustung) og Hr. Peder Rasmussen (død 1648) til Strandebarm / Eline Nilsdatter.Hr Jørgen og Karen hadde i tillegg til Abraham sønnen Hr. Engelbrekt Jørgensen til Bergen DK, far til Dorothea og Ananias.Hr Peder og Eline hadde i tillegg til Anna barna Elisabeth?, Hr Rasmus til Strandebarm, Hr Hans til Fusa og Jørgen (se innlegg 5).Kan vi finne foreldre til Anna Abrahamsdatter (1687-1766) blant noen i 'disse kretser' ?

[Gjest Per Nermo]

I annet avsnitt over skal det selvsagt stå ''Knud GAD's kone (g. rundt 1675), Anna Abrahamsdatter (c1650?-c1692)''.

[Gjest Per Nermo]

Dersom Hans Povelsen Glad's kone (g. juni 1712) Anna Abrahamsdatter (1687-1766) sin far 'Abraham' (f. rundt 1650 ?) skulle være en sønn av Hr. Abraham Jørgensen til Tysnes (altså i tillegg til Peder og Anna), så blir nevnte ektepar tremenninger, og trengte selvsagt bevilgning til å gifte seg.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Flere omskrivinger:Dette gjelder Anne Pedersdatter, enken etter Hr Abraham Jørgensen:'I 1702 stevnet presteenken Anne Pedersdatter Henrik Eriksen for å ha tatt en bakstehelle fra henne uten lov og dom, med anmodning om at han må bøte for dette etter loven. Henrik Eriksen møtte og berettet at han ikke var lovlig stevnet, noe lensmannen sa seg enig i. Saken ble utsatt til neste ting. S.å.: Fogden hadde stevnet Anders Andersen Fusa for leiermål med Brita Andersdatter Engevik, med anmodning om at han skulle betale leiermålsbot til presteenken Anne Pedersdatter, etter veledle og høyverdige biskops ordre av 22. april 1701. På Anders Andersens vegne møtte Hr Tomas Rus som fullmektig. Han forsøkte å få redusert størrelsen på boten, men ettersom Anders Andersen ikke aktet å ekte kvinnfolket opprettholdt fogden sin anmodning. Blant annet sa bonden at han ikke kan nekte drengen å ta en hore. Dom ble avsagt slik: Anders Andersen Fusa, som har begått leiermål med Brita Andersdatter Engevik, på Fusa prestegård; begge må betale hele leiermålsboten; Anders 24 lotter solv og Brita 6 riksdaler, og det skal betales til presteenken Anne Pedersdatter, sal Hr Abrahams, etter hans høverdighet biskopens anordning datert 22. april 1701, alt innen 15 dager under eksekusjon etter loven.' Transkripsjonen: http://digitalarkivet.no/DA/tb12001702shl.htmHvorfor skal det betales til presteenken i Tysnes for lovbrudd som begås i Fusa????

[Gjest Christian Arentz]

Bergens Domkapitels protokoll fra 1701 sier kanskje noe mer? (Digital versjon ikke prioritert av DA ennå, men kanskje det kan scannes en side vedr. 22. april?)Mulig det var en måte å underholde presteenker innen bispedømmet på (de var alltid fattige)!

[Gjest Bjørn Davidsen]

Eg skal snart ta ferie frå internett. Men vær OBS! på han Rasmus, son til 'Preste-Per' i andre ekteskap. Han var svært lik faren på mange vis - og hadde litt av kvart på samvitet, m.a. ein son Jon (u.e.) som visstnok har etterslekt - attåt at Rasmus vart dømd for samkvem/barn med syster til kona si. Ei tragisk soge, som eg truleg fann i bygdeboka - og etterrøkjte utan resultat.