Gå til innhold
Arkivverket

[#61076] Sønderborg-barna; når var de født, hvor ble de av, etterslekt?


Gjest Arnfrid Mæland
 Del

Recommended Posts

Gjest Christian Arentz

Innlegg 73: Peders dåp i Os skjedde 3. advent 1693 (se lenken i samme innlegg).P.s. Man må klikke seg inn 2x under lenken i (75), 2. gang på blå hyperlink 69056 til v. i bildet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Christian Arentz

Merkelig, hos meg virker den fint: Døpt 1749 19.11 KK69051 Barn Ole Andreas født 15.11 69052 Far Christen Edenberg 69053 Mor Abel Margrete Olsdtr 69054 Fadder Maren Greve 69055 Fadder Cathrine Michael Friderichs 69056 Fadder Jens Synderborg 69057 Fadder Jonas Gregorius 69058 Fadder Anders Ols. Eyde

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Christian Arentz

Veldig bra!Lyse closter står forh. godt frem og kan være en grei ledetråd også for de som gjenstår. Vi mangler fortsatt Hans f. ca. 1692, han du fant baptist 6 Juni 1691 er: Hans Pedersen Gelmeyden, Faddere: Hans Gelmeyde (farbror), Adrian Gelmeyden (farbror), Margarete Sørensdatter Garmand (mormor) og Boel Garmand (morfars søster)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Christian Arentz

Ref innlegg 85: Her døpes det annen Hans Pedersen ved Closteret som også passer tidsmessig, men fadderen ser ikke ut til å være familie av verken Peder Pedersen Sønderborg eller fr. Elen Hansdatter: Kildeinformasjon: Hordaland fylke, Os i Os, Ministerialbok nr. A 1 (1669-1722), Kronologisk liste 1692, side 51. Permanent sidelenke: Lenke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Christian Arentz

Forslag til Magdalene Pedersdatters dåp: Die Martus, Janus 1689: Malene, Kildeinformasjon: Hordaland fylke, Os i Os, Ministerialbok nr. A 1 (1669-1722), Kronologisk liste 1688, side 38. Permanent sidelenke: [url="http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=11612&idx_id=11612&uid=ny&idx_side=-39Oh>Lenkeog forslag til Marie Pedersdatters dåp: Die Corsum 1689. Kildeinformasjon: Hordaland fylke, Os i Os, Ministerialbok nr. A 1 (1669-1722), Kronologisk liste 1689, side 41. Permanent sidelenke:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

Det er vanskelig å si. Har vi muligheter for å finne dødsfallene deres? Jeg leitet etter Maries i NK, men fant ingen som passet. Hennes mann, Anders Edenberg, døde fattig i 1735. Da var vel de yngste barna ganske små. Kanskje hun har flyttet tilbake til hjembygden eller til et av barna.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Christian Arentz

Den yngste av barna, Anders/Andreas, døpt 1 jun 1730 Bergen KK bodde tydeligvis i rode 22-50 i 1753 (innlegg 61 og 69).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Christian Arentz

Ref. 20, 21, 87:premierløytnant Ole Jørgensen Brøgger ble g. 26. april 1751 i Strandvik, Os: Kildeinformasjon: Hordaland fylke, Strandvik i Os, Ministerialbok nr. A 5 (1669-1760), Kronologisk liste 1751, side 148. Permanent sidelenke: [url="http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=11616&idx_id=11616&uid=ny&idx_side=-150>LenkeHvis det stemmer at dette var hans 2. ekteskap, ble han kanskje g.m. Magdalene Pedersdatter før 1743 da han dro til Danmark?Har foreløpig ikke lett etter hans giftermål med Magdalene før 1743, eller hennes død (ant. før april 1751).Kanskje Brøgger kom hjem etter 8 år i utlendighet i forb. med Magdalenes bortgang, eller at han dro ut i 1743 som enkemann?Han døde i Hosanger samme dag som skiftet ble åpnet: Kildeinformasjon: Hordaland fylke, Hosanger i Hosanger, Ministerialbok nr. A 2 /1 (1766-1793), Fødte og døpte 1793, Døde og begravede 1767-1769, side 82. Permanent sidelenke: LenkeJeg finner imidlertid ikke dødsfallet til hans 2. hustru Eva Marie Christiansdatter Segelcke (døpt 22. jan. 1727 i Strandvik, Os, død 1766) i Hosanger.Vi kjenner foreløpig heller noe mer til hans sønner fra 2. ekteskap, Christian Wilhelm eller Severin Joachim

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Terje Hatvik

Til innlegg (52):Det er sikkert rett som Christian påpeikar at Jens Pedersen godt kan ha budd i Kvalesund lenge/ mange år før året 1733, men - då var det _ikkje_ han som var gjestgjevar. Slik eg forstår bygdesoga overtok han først som gjestgjevar _etter_ at Pitter Andersen flytta til Tysnes om lag 1732. Men Jens kan sjølvsagt ha drive handel i Kvalesundet før han reint formelt vart gjestgjevar. Det er kanskje ikkje heilt urimeleg å tenkja seg at han dreiv med til dømes oppkjøp av fisk, sildesalting etc.. Alle naboane hans ute i 'øyane' (som den grenda av Os vert kalla) dreiv jo fiske i ein eller annan form.Han (Jens) kom jo frå eit litt anna samfunnslag enn vanlege bønder- og fiskarar, og kunne - som borgarbrevet og den seinare yrkeskarrieren, 'toldbetient', klart syner - ikkje berre lesa og skriva; men også rekna. Og akkurat dén kunsten var nok ikkje heilt vanleg i Os på den tida.Lukke til vidare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

Når du nå er innpå Terje,Det er vel ikke nevnt noe om Peder Sønderborgs barn i Os-soga...Mvh Arnfrid

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Terje Hatvik

Til innlegg (96):Eg skal slå opp og sjå etter. Dersom det står noko er det truleg i kapittelet om Lyse Kloster, eigarane der e. reformasjonen og ikkje minst dei ulike forvaltarane deira. Meir om dette seinare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Terje Hatvik

Vedkomande innlegg (96) og (97):No har eg leita i bygdesoga for Os og funne litt om forvaltar Sønderborg. I avsnittet om prestar og klokkarar i Os prestegjeld, der Nils Tveit har utførlege biografiar om kvar einskild (truleg basert på Lampe), skriv han at, Elin, dotter av presten Hans Pedersen, som ei tid var kapellan hjå Jens Loss; vart gift med Peder Sønderborg på Lysekloster. Han var, som vi veit, forvaltar for Lyseklostergodset, eller 'Liuse Closteret' som det står i kyrkjebøkene). Dette står i første bandet som vart utgjeve i 1932. I dette bandet er det òg biografiar for dei enkelte eigarane av Lysekloster. Forvaltarane er ikkje nemnde der.Men når Tveit skriv den generelle gardssoga for Lysekloster i andre bandet seks år seinare og tek for seg forvaltarane- og forpaktarane ved 'klosteret' greier han ikkje å kjenna igjen den same Peder Sønderborg (no er vel kanksje det så rart med hovudet fullt av tusenvis av namn og utan råd til korrekturlesar). I alle fall står det då at (sitat):'... Peder Pedersøn, f. ikr. 1656, fekk gardsstyringi etter Nils Rasmussen (då denne døydde i 1685). Fyrste kona hans heitte Sisilie Thygesdtr., sidan vart han gift med ei Elin eller Ellen.' (Her ser ein altså at Tveit brått har gløymt opphavet til Elin Hansdotter).Vidare: 'Frå 1687 til 1705 fekk dei 12 born(!), og fadrane på desse var for det meste frå Bergen. Ein skulde soleis tru at Peder hadde ætti si der. Han døydde i 1705.' .... 'Kven som vart gardsstyrar etter Peder Pedersøn er ukjent.'I innleiinga til gardssoga for 'klosteret' skriv Tveit elles at 'Då Lysekloster i 1660 kom over i privat eiga (det var då krongods) vart det slutt med klosterfutane som er umskrivne i Os-soga I. Men istaden for dei kom det gardstyrarar, forvaltarar, eller som dei attimillom vart nemnde; forpaktarar. Etter det me kann skyna so dreiv sume av gardstyrarane ogso ein part av garden for eigi rekning, med di dei pakta eitt eller fleire av småbruki som låg til garden, t.d. (Hole)Lien eller Buegarden. Sume av styrarane kalla seg elles for ''fullmegtig''. - Så langt Nils Tveit.Som ein ser nemner ikkje Tveit noko om borna til Peder Pedersen Sønderborg, berre kor mange dei var (tolv), og det er vel helst fordi vi med éitt unnatak, den eldste sonen, _ikkje_ finn dei att i Os.Det er jo sjølvsagt leitt at Tveit ikkje gjorde meir ut av dette, men samstundes er det høgst forståeleg at han konsentrerte seg om dei som trass alt vart verande i bygda, i staden for å bry seg om alle utflyttarane.Elles kan det nemnast at Tveit har med mykje om presteslekta Loss (som ikkje er eit tema her i denne tråden), og at Tveit ikkje seier det same som Lauvskard i Samnanger I. Noko av årsaka til dét kan vera at stortingsmannen Tveit i større grad enn Lauvskard hadde både tid- og høve til leita på Riksarkivet i Oslo på eigen hand.La meg avslutningsvis leggja til Jens Pedersen som altså var gjestgjevar i Kvalesund i 1733 er nemnd i Oppebørselsboka for Rosendalsgoset for åra 1732 - 1735, men ikkje for åra 1736 - 1739. Dvs. at dersom Jens framleis var der, så betalte han i alle høve _ikkje_skatt og annan avgift til godseigaren i Rosendal då.Oppebørselbok for Rosendalsgodset 1732-1735:Ous Schibreede/ Qvallesund/ Kvalesund/ Kremer Sæde/ Det Contribuerende Gods/ Jens Sünderborg/ 2 Rdr. 1732:/ Rest. bet for 1733 2 Rdr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

OK. Men tusen takk for informasjonen Terje.Nei det var sikkert ikke bare bare å skrive gadrssoger før i tiden heller.Denne Nils Rasmussen som var på Lysekloster før Peder, hvem kan han ha vært, mon tro?Sissel Tygesdatter, var det en Peder var gm her i Norge? Noen som vet?Ble litt nysgjerrig på hva det er som er ulikt hos Tveit i forhold til Lauvskard...Mvh Arnfrid

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.