Gå til innhold
Arkivverket

[#61076] Sønderborg-barna; når var de født, hvor ble de av, etterslekt?


Gjest Arnfrid Mæland
 Del

Recommended Posts

Gjest Terje Hatvik

Til (100) her:Nils Tveit skriv følgjande om Nils Rasmussen (sjå dette i samanheng med det sitatet i i innlegg (99) om gardstyrarar- og forvaltarar påå Lysekloster):'Den fyrste gardstyrar som kom i 1660-åri var Nils Rasmussøn, f.ikr. 1647. Kona heitte Tage Berentsdtr., og etter namni å døma var dei truleg frå Danmark. Nils døydde i 1685'.For min eigen del vil eg leggja til at kanskje også namnet Sisilie Thygesdtr. (første kona til Peder P. Sønderborg)peikar mot landet sør for Skagerak. I tillegg er det vel liten tvil om at Sønderborg er jysk, og dermed eit dansk etternamn.Sidan vi no likevel er inne på storgodset Lysekloster, så bør det nevnast at den stadig pengelense kong Frederik III den 13. mai 1660 pantsette heile det enorme (kron)godset til ein Nils Hanssøn Smitt, borgarmeistaren i Helsingborg; for 28.675,5 Riksdaler. Då Smidt vart stiftsskrivar på Bergenhus 12. juli 1661, flytta han til Noreg og fekk han retten til å ta Lysekloster i bruk. Sjølvsagt inkludert inntektene av godset.Då det ikkje finst oppgåver som vitnar om salg- og kjøp av eigedomar/ gardar fra Lyseklostergodset, kan vi truleg rekna med at krongodset - som no vart stormannsgods, var identisk med klostergodset slik dette var fram til reformasjonen i 1536, då gråbrødreklosteret i Lysa vart lagt inn under Hans Majestet i Kgr. Danmark - Noreg.Kongen greidde aldri å løysa inn att eigedomen, så den 23. august 1670 fekk Nils H. Smidt _skøyte_ på heile Lyseklostergodset. Etter hans død (allereie i 1670) gjekk godset udelt i arv til enkja, Else, og etter hennar død til sonen deira, Peder Smidt.I 1699 vart Lysekloster seld til ein av Bergens rikaste 'kjøbmend', Jacob Andersen Widing, som elles døydde alt i 1702. Sønene hans, Johan og Jacob jr., selde godset udelt til ein annan bergensk kjøpmann, Hans Henrichsen Formann den 4. april 1722 for 17.000 Rdl. Hans H. Formann òg var ein halden mann og truleg flink med pengar, som det gjerne heitte: Ved skiftet etter kona Karen Rasmusdtr. Lindgaard, som sat i uskifta bu til ho døydde i 1760, var det heile 23.216 dalar å skifta 'millom dei tri attlivande borni'.Hans H. Formann sine etterkomarar eigde Lyseklostergodset samla til proprietær Henrich Henrichsen Formann den yngre døydde ugift og bornlaus i 1871. Arvingane (dvs. søstra sine søner- og døtre) vart då einige om å stykka opp og selja ut til brukarane - altså leiglendingane.Lysekloster var den suverent største jordeigaren i Os, og eigde nær 2/3 av alle gardane i bygda. Herren til Lysekloster var heller ingen liten jordeigar i Samnanger, berre så det er nemnt. Les gjerne om Lysekloster i Os-soga band I s. 446 - 493.Vel, dette må nok kallast ei vellukka avsporing av hovudemnet i denne tråden. ;-))Når det gjeld Loss-ætta vi eg gjerne koma tilbake til dét emnet i ein dertil eigna tråd, det finst som kjent fleire slike her i dette fora.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Terje Hatvik

Ei lita retting til innlegg (101): Avsnittet'Då det ikkje finst oppgåver som vitnar om salg- og kjøp av eigedomar/ gardar fra Lyseklostergodset, kan vi truleg rekna med at krongodset - som no vart stormannsgods, var identisk med klostergodset slik dette var fram til reformasjonen i 1536, ...'skal vera'Då det ikkje finst oppgåver som vitnar om salg- og kjøp av eigedomar/ gardar fra Lyseklostergodset MELLOM 1536 og 1670, kan vi truleg rekna med at krongodset - som no vart stormannsgods, var identisk med klostergodset slik dette var fram til reformasjonen i 1536, ...'.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

Tusen takk for opplysningen om Lyse Kloster.Er det da slik at Peder P Sønderborg hadde alle barna med Ellen Hansdatter, eller kan noen ha vært med hans første kone Sissel Tygesdatter. Dette forteller kanskje ikke kildene noe om...Jeg synes ikke denne inforasjone er på siden av temaet. Jeg vil ta med litt om Lyse Klosters historie i slektsboken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

Puff. Var det ikke Nils Rasmussens kone som het Cecilie Tygesdatter (dtr av Tyge Nilsen Catsberg og Karen Nilsdtr Knag)? Nils Rasmussen som enere var sorenskriver på Sunnmøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Christian Arentz

Stemmer. Cecilie skal ha vært f. ca. 1660, g.m. 1) forvalter Lyseklostergodset, senere vicesorenskriver og 1680 sorenskriver Sunnmøre Niels Rasmussen Fuhrmann d. 1685, 2 barn m. ham, Tyge f. 1682 og Nicolaus f. ca. 1684. Hun skal ha blitt g.m. 2) fogd Sunnfjord 1683-1706, fogd Nordfjord og Sunnfjord 1694-1706 (sammenslått 1694) Jens Tøgersen d. 7. april 1706.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

ja, derfor lurer jeg på om bygdebokforfatteren har blandet litt her. Dette er beskrevet bl annet på http://www.castberg.orgJeg har ikke maktet å finne vielsen til Ellen og Peder, men finner Peder som fadder i 1686. Det er vel det tidligste jeg hittil har funnet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Christian Arentz

Ref. 101:Takk for interessant gjennomgang av Lyseklosteret, Terje. Jeg funderer nå på et par ting:Nils H. Smidt (bror av Hans Hanssøn Smidt Lilienskiold) skal altså være død allerede i 1670.Hans enke Else (Pedersdatter) skal ha vært datter av borgermester/rådmann København 1655-69, assessor høyesterett 1669 og kannik i Roskilde Peder Pedersen (f. 7. mai 1608 Horsens, Skanderborg, Jylland, d. 9 mai 1669 København, begr. i St. Nicolai kirke, murt grav 3) og Margrethe Hans(Claus?)datter.Peder Pedersen skal ha arbeidet spesielt mye sammen med en av sine svigersønner Carl Rosenmejer og fått bl.a. store leveranser til staten, som imidlertid ikke kunne betale kontant, slik at de begge i 1658 fikk pant i jordegods i Norge.En annen av Peders døtre, Mette (f. 15 des. 1643 København, døpt 12. jan. 1644, d. 9 aug. 1679 i Bergen, begr. 22 aug. 1679 i Bergen DK) ble g.m. biskop i Bergen 1665-1711, tidl. sogneprest i København 1665 og prost i Ramsø 1662, sogneprest i Køge 1661 Niels Enevoldsen Randulf (døpt i Roskilde DK aug. 1630, d. 14. mai 1711, begr. i Bergen DK 17. mai).Både Niels og Else skal ha vært gift tidligere, og jeg har ingen informasjon om sønnen Peder Smidt. Er det noen som han noe mer om ham?Else skal såvidt jeg har kunnet lese ha flyttet til Danmark med barna da Niels Hansøn Smidt døde. De skal ha hatt 2 barn som begge slo seg ned i Danmark, bl.a. en datter.Vet vi når Else døde? Og hvordan ble Lyseklostergodset forvaltet av henne/arvingene i de nærmere 30 årene som gikk før de solgte ut i 1699?Kanskje det står noe mer om dette i norske og/eller danske kilder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Terje Hatvik

'Vet vi når Else døde? Og hvordan ble Lyseklostergodset forvaltet av henne/arvingene i de nærmere 30 årene som gikk før de solgte ut i 1699?'- Eg veit ikkje når Else døydde, men forvaltninga av Lysekloster frå om lag 1661 og fram til 1705 var det, som alt nemnt ovanfor, først Nils Rasmussøn og etter han Peder Pedersen Sønderborg som stod for. Fleire detaljar om drifta kan truleg finnast i bygdesoga for Os, ikkje minst i kapittelet om Lysekloster. Eg veit diverre ikkje meir om om Peder Nielssøn Smidt enn den eine setningen eg refererte i innlegg (101).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

Knut Mogensen Gads mor het Cille Noll. Men hvem som var hennes foreldre vites ikke. I alder burde vel denne Tomas Noll passe. Vi får se om vi finner noe mer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Christian Arentz

Innlegg 111:Kjempebra, Kjell-Arne!Her er det opplagt en datter til av Jens Pedersen Sønderborg: Faddere: Liutenant Tune (fasters mann), Monsr. Johann Phillip, Madam Alida Marie (ant. von Krogh) Fasting, Mademois Edel Maria Fasting, Mad. Johanne Synderborg (faster).Så foruten Os/Os der 1. hustru Anna Wrangel ble begravet i 1729, og der han også ble viet til sin 2. hustru Anne Morbech i 1734, er tydeligvis også Os/Fusa og faktisk også Os/Strandvik, Os/Hålandsdalen og Os/Samnanger aktuelle kirker om vi skal se etter flere mulige barn (- dessuten, de to første ble f. i Bergen NK)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Christian Arentz

113: Faddere: Peder Hansen Tysse (bror av Anne Wrangels svigermor Elen Hansdatter), Rasmus Holmefiord, Gitle ibid., Mad. Wrangel (ant. Anne Wrangel), Barbro Øijorden, Ziri Holmefiord.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Terje Hatvik

Litt oppsummering førebels:Når det gjeld dåpen til borna til Peder Pederson Sønderborg den eldre og kona Elin Hansdotter ser det no ut til at vi (førebels) har denne kronologien; jfr. diverse innlegg ovanfor i denne tråden:1: Malene/Magdalene f. 1687/882: Marie f. 16893: Hans f. 16924: Peder f. 16935: Nils f. 16956: Jens f. 16967: Anne f. 16988: Samuel f. 17009: Jacob f. 170110: Elen/Ellen f. 170311: Johanne f. 1705Eg saksar frå mitt eige innlegg (99) her:'Vidare (i Ossoga): 'Frå 1687 til 1705 fekk dei 12 born(!), og fadrane på desse var for det meste frå Bergen. Ein skulde soleis tru at Peder hadde ætti si der. Han døydde i 1705.' .... 'Kven som vart gardsstyrar etter Peder Pedersøn er ukjent.''og 'Som ein ser nemner ikkje Tveit noko om borna til Peder Pedersen Sønderborg, berre kor mange dei var (tolv), og det er vel helst fordi vi med éitt unnatak, den eldste sonen, _ikkje_ finn dei att i Os.'Når bygdebokforfattaren Nils Tveit fann at Peder P. Sønderborg og kona Elin fekk 12 -tolv- born i årå 1687 - 1705 synes eg ikkje det er grunn til å 'slå seg til ro' med å berre ha funne 11 -elleve-. Mest sannsynleg er dette eit barn fødd mellom 1689 og 1692 som døydde tidleg/ikkje vaks opp, - men; han eller ho skal vel vera med i oversynet likevel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

Hei, Terje (i Loss-debatten). Det ser ikke ut for at det som er nevnt i Fusa-boken er referert i debattene. Så hvis du kan ta en liten gjengiving vil det være fint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...
Gjest Arnfrid Mæland

Da får jeg ta en liten oppsummering igjen på SØNDERBORG-grene:(Jeg tror ikke vi kan bruke særlig mye tid på å lete etter et evt 12. barn. Vi mangler også dåpen på et par stykker, men de dukker gjerne opp etterhvert)------ 1.3.2.1. Magdalene (1688 - † 1749) gm Ole Jørgensen Brøgger (ca 1703 - † 1768)BARNLØSE -----1.3.2.2. Marie (1689 - † ) gm Anders Edenberg DERES BARN: 1.3.2.1.1. Joseph 17131.3.2.1.2. Peder 17151.3.2.1.3. Elin Christine 17171.3.2.1.4. Christen 17211.3.2.1.5. Beritte 17231.3.2.1.6. Joseph 17251.3.2.1.7. Ellen Marie 17281.3.2.1.8. Andreas 1730 HAR VI NOE MER HER?------1.3.2.3. Hans (1691 - † før 1733 ) ------ 1.3.2.4. Peder (1693 - † ) ------1.3.2.5. Nils (1695 - † før 1738), gm Maren Gunnerus, i 1726 DERES DATTER: 1.3.2.5.1. Helene (1726 - ) gm Hr Ole Lie. FLERE BARN? -----1.3.2.6. Jens (1696 - † 1754) gm 1) Anne Dortea Ananiasdtr Wrangel ( ca 1686 - † 1729) i 1720 DERES BARN: 1.3.2.6.1. Søster Schjelderup Jensdatter Sønderborg (1721-1791) 1.3.2.6.2. Peter Jensen Sønderborg 1722 1.3.2.6.3. Ellen Jensdatter Sønderborg 1725 FLERE BARN? - 1.3.2.6. Jens (1696 - † 1754) gm 2) Anne Malene Jansdtr Morbech i 1734 BARN? ------1.3.2.7. Anne ( 1698 - † før 1733) gm Hans Christopher Thune (ca 1691 - †) i 1723 BOSTED? BARN? -----1.3.2.8. Samuel ( - † 1738) GIFT? BARN? -----1.3.2.9. Jacob (1701 - † etter 1733) GIFT? BARN? -----1.3.2.10. Ellen ( 1703 - † 1741) GIFT? BARN? ------1.3.2.11. Johanne (1705 - † 1775), gm Engel Engelsen Baldersheim i 1728BARN? ------ Mvh Arnfrid M

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anne K. Landholm

1.3.2.11. Johanne 1705-1775 g 1728 m Engel Engelson Baldersheim 1699-1736, bosatt Hope i Fusa, Johanne gift 2g 1737 m Hans Hanson Gaupholm 1700-1781, bosatt Boga nedre, Fusa. (ingen barn nevnt under Baldersheim ,men det står henvist til Hope og Boga, nedre, har ikke det bindet)Fra Fusa soga bd 4 , s 304/5Mvh. Anne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

Takk Anne, men databasen viser dette: Engel Engelsen Ballesem Uk Johanna Pedersdatter Synderborg Pige 1107 1728 Fuse Hans Hansen Gaugstad Uk Johanne Pedersdatter Holmefiord Pige 2906 1737 FuseEr det feil da? Skal det være Gaupholm, og ikke Gaugstad (hvor nå det er?)Kan disse to være Johanne og Engels barn;Engel konfirmert i 1748;[url="http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=54&filnamn=kf12431736&gardpostnr=809&personpostnr=809&merk=809#ovre>LenkePeder konfirmert i 1753;

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

I 1701 er der Hans'er på Gaugstad (ikke så langt unna Gaupholm, mellom Boge og Rosvold, altså Fusa), men ikke på Gaupholm. Hans Hansens far bør være f i 1701. Uansett så må vi lete etter barnas dåp og Engels dødsfall i Os prg. Strandvik (Baldersheim) og Fusa (Hope, Boge, Gaugstad) sokn. Blir ikke det korrekt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anne K. Landholm

Jo, der har du plassert de korrekt i forhold til prestegjeldene. Kjekt om noen som har bd 3 av Fusa soge kunne gjøre oppslag så vi fikk ca fødselsår og antall barn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

Ja, hvem er nå det? Kjellaug, kanskje? Hun er nettopp kommet hjem fra ferie, så hun må vel få litt tid på seg, men skal spørre henne. Husker ikke ellers hvem som har Fusa....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

Det virker sansynlig i forhold til vielsen gift i juli og fødsel i oktober s.å., det var vel omtrent slik det var. Trolig det eldste barnet. Hva er dette for et etternavn: 'Colleg', Per og Siri?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.