[#62628] Slektsbok etter Hr Peder Rasmussen og Elin Nilsdatter i Strandebarm - omfang?

[Gjest Arnfrid Mæland]

Har rettet det opp. Jeg fant nemlig en Magdalene født av Herborg, men har ikke fått sjekket den opp mot primærkildene enda. Rettet opp Kjell-Arns retting også.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Hei,jeg har foretatt noen oppdateringer i slektsboken http://home.online.no/~harmell/ 1. lenke i dag, bl a med lenke til Marianne Alvenius artikkel 'Kan mand henrette en kvinde, der kan Græsk og Latin? - Om Otto Sperling og Cille Gad'Mvh Arnfrid

[Gjest Terje Hatvik]

Til innlegg (1) og (2):Kor mange etterkomarar har du _no_ eigentleg til og med 3. generasjon, medrekna alle greinene? Og kva er det tilsvarande talet til og med 4. generasjon? Og kor mange av desse i 4. generasjon levde opp og førte påviseleg genane sine vidare til 5. generasjon??Eg spør for å kanskje kunna stipulera eit noko meir omtrentleg tál på mogelege etterkomarar ved sluttføring av 7. generasjon. I den samanhangen vil eg nemna at Jan Oldervoll i si tid tok for seg utviklinga av folketalet i det gamle Ous ved nitid gransking av kyrkjebøker- og folketeljingar og statsvitenskapleg handsaming av dette materialet. (Jan Oldervoll: Befolkningsutviklinga i Os 1669 - 1801, Hovudfagsoppgåve i Historie, 1970; popularisert utgåve i kapittelet ''frå brukar til pendlar'' i Bygdesoga for Os, Kulturhistorisk band, Os, 1980.)Der kom han fram til mykje interessant, mellom anna at omlag 1 av 4 speborn i Ous prestegjeld døydde i første leveåret på kring år 1700 og tidlegare (på 1600-talet), og at den såkalla dødsraten (både for born og folk elles) først betra seg etter 1750-talet. Kring 1850 vert det ny nedgang i dødsraten, betre levekår osv. - berre 15% av speborna døyr -, noko som sjølvsagt gjer at folketalet aukar mònaleg og at levealderen skyt i véret..Oldervoll fann òg ut at på 1600-talet låg giftermålsalderen for kvinner i Ous truleg under 25 år, mennene var ofte nokre år eldre. Etter 1810 er denne snittalderen kome opp i 27,3, kring 1850 er han 28,3 for jentene - altså (grovt forenkla) litt færre fødslar i snitt pr kvinne, men at fleire av borna hennar vaks opp.I tillegg stig talet på dei som går ugifte og bornlause gjennom livet. Oldervoll kom elles fram til at medan om lag 91% av mennene i aldersgruppa 30 - 39 år var gifte 1666, så var desse tala høvesvis 71% i same aldersgruppe i 1701 og 64% i 1801.Min konklusjon (førebels) er at du kanskje ikkje heilt utan vidare kan ganga talet på etterkomarar slavisk opp med 3 for kvar generasjon. Kan hende burde du heller (basert på det forholdstalet du finn ved å sjekka kor mange i 3. generasjon i dette prosjektet som faktisk _avlar fram_ ein 4. generasjon) bør laga deg ein modell der du gangar opp reproduksjonen med eit jamnt/ gradvis synkande forholdstal? Som til dømes då: 4.genr x 3.20, 5.genr x 2.95, 6.genr x 2.70, 7.genr x 2.45 osv..- Berre eit forslag i beste meining frå mi side ....

[Gjest Kjellaug Robberstad Petit]

Interessant, Terje. Jan Oldervoll sin hovedoppgave ligger vel ikke på Nettet?Dertil kan vi jo og si at med all denn inngiftinga som fant sted mellom forholdsvis nære slektninger, vil jo det og sette tallet ned.Bare i en av disse familiene stammer jeg fra 4 av deres barn. Så gifta de seg med 3 og 4-menninger og så ble det og felles forfedre der. Tror ikke jeg er den eneste!

[Gjest Arnfrid Mæland]

Gjorde et overslag for en tid tilbake og da kom vi frem til ca 1800 personer med 7 generasjoner, mener jeg. Skal se om jeg finner utregningen igjen.Jeg har også tenkt at man kan bruke boken statisktisk. Det som gjør vår bok spesiell i forhold til bygdebøkene for Samnager, Fusa, Os, Fana er jo at vi også nevner barna som døde, det være seg som nyfødt eller i løpet av barndommen. Noen bygdebokforfattere har dette med, andre ikke.Satt akkurat i går og tenkte på at vi nok vil ha problemer med å kvalitetssikre arbeidet vårt på dette punktet. Skulle vi gjort det måtte alle KB samtidig blitt transkribert og overført til databaser, men det arbdiet er vi jo ikke en gang startet på. Kanskje neste prosjekt!

[Gjest Arnfrid Mæland]

OK. Utregingen står i (2) i denne tråden. Tok nå et raskt overslag og vi har 104 personer tom 4. generasjon. Slik at beregningen min med 200 i 5. gen er litt for lav. Jeg brukte forholdstallet 3 jevnt. Og med det nye tallet 104 i 4. gen. vil det da bli 312 i 5., 936 i 6. og 2808 i 7. generasjon.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Med forholdstallet du Terje nevner som et utg pkt i (28) ville tallet i 7. gen i tilfelle bli 2650, altså ikke så langt unna 2808.

[Gjest Terje Hatvik]

Til (31) og (32):Intensjonen min med innlegg (28) var eigentleg at du sjølv skulle prøva å stipulera eit forholdstal (høvetal) for 4. generasjon ved å telja opp _kor mange_ av dei i 3. generasjon som får avkom (altså påviseleg produserer ein 4. generasjon), og kor mange born dei får. Mine forholdstal, er - som eg også skreiv - berre eksempel/ døme.Eg ser elles at den alt omtala Oldervoll har rekna seg fram til eit snitt på 2.26 born pr ekteskap i Os prestegjeld i første halvdelen av 1800-talet. I vårt tilfelle vel det grovt sett (hovudsakleg) tilsvara 8. generasjon. Dersom ein tar utgangspunkt i at det nemnde høvetalet 2.26 er eit 'nøkkeltal', så må nok den modellen eg nytta i dømet mitt justerast noko.Den gjekk som kjent slik, med intervallar på 0.25: 4.genr x 3.20, 5.genr x 2.95, 6.genr x 2.70, 7.genr x 2.45. Vidare, - 8.genr x 2.20 og 9.genr x 1.95 osv.Og då kjem truleg ein for lågt _for tidleg_ i høve til réell folketalsutvikling, både nasjonalt- og lokalt. Med tanke på all inngiftinga, jamfør innlegg (29), - ikkje minst i Hålandsdalen; så er kan hende også innslagspunktet i modellen litt for høgt.Då er kanskje denne ein noko betre og meir realistisk (?) modell:4.genr x 3.10, 5.genr x 2.89, 6.genr x 2.68, 7.genr x 2.47. Vidare, - 8.genr x 2.26 (!) og 9.genr x 2.05 osv..

[Gjest Arnfrid Mæland]

Etterhvert må vi drøfte hvordan vi skal sikre at slektsboken blir tilgjengelig også om jeg skulle falle fra eller på andre måter ikke mestrer å vedlikeholde hjemmesiden min.I deer?I dag fikk jeg Årbok 1953 for Bergen Turlag levert på døren. Det har seg slik at jeg nevnte prosjektet vårt for en god venn under lørdagens smalahovelag. Han var tidl leder i Turlaget. Da fortalte han at Årboken fra 1953 omhandlet Samnanger, Fusa og Strandebarm. Utrolig artig. Skal nok krydre slektsboken med noe her fra etterhvert.Slektsboken er oppdatert i dag. http://home.online.no/~harmell/ 1. lenke.Mvh Arnfrid

[Gjest Kjellaug Robberstad Petit]

Jeg håper jo det at dette arbeidet som du har tatt for deg vil være til nytte for de mange etterkommere til Hr Peder og Elin. Kanskje en idé å spørre om 'hus' på DA sitt Digitalpensjonat?mvh Kjellaug

[Gjest Arnfrid Mæland]

Ja da, Kjellaug, det tror jeg det vil. Selv om ikke alle deltar i debattene våre eller i prosjektet får jeg stadige tilbakemeldinger fra folk som følger med og som er glade for arbeidet. Til og med vin har jeg fått, så det er bra.I dag har jeg oppdatert etter beste evne http://home.online.no/~harmell/slektsbok.html og da er det følgende som gjenstår og som har etterkommere for 1.2.3.1.2.3.13. Cecilie Pedersdatter Linga & Amund Sverkesen Store Linga1.2.3.14. Peder Pedersen Linga & Magdalene Knutsdatter Bru1.2.3.15. Rasmus Pedersen Linga & Christi Jonsdatter1.2.3.15. Rasmus Pedersen Linga & Anne Larsdatter 1.2.3.17. Herborg Pedersdatter Linga & Torger Knutsen (s.s. 1.2.6.10.3.)1.2.3.19. Ellen Pedersdatter Linga & Hans Larsen Berge............Videre er det etterkommere i gen 4 etter1.2.4. Elisabeth Ivarhus Rasmusdatter Linga & Søren Sørensen Hesshvor det er flg vi vet har etterkommere:1.2.4.1. Rasmus Sørensen Hess & Mette Rytter1.2.4.6. Elisabeth Sørensdatter Hess & Hans Bangså er det et par vi ikke har funnet ut av1.2.4.4. Magdalene Sørensdatter Hess & Sebjørn Ellingsen .......... så er det etterkommere i gen 4 etter1.2.5. Magdalene Ivarhus Rasmusdatter Linga & Hr Paul Hansen Gladhvor det er flg vi vet har etterkommere1.2.5.3. Rasmus Paulsen Glad & Abigal Gabrielsdatter Linde1.2.5.5. Hans Paulsen Glad & Anne Abrahamsdatter Rugsund ......... så er det etterkommere i gen 4 etter1.2.6. Hans Ivarhus Rasmussen Linga & Kari Olsdatter Bergehvor det er flg vi vet har etterkommere1.2.6.2. Rasmus Hansen Bru & Alis Johannesdatter Børsheim1.2.6.4. Malene Hansdatter Bru & Johannes Johannesen Skogseide1.2.6.6. Karen Hansdatter Bru & Sjur Andersen Koldal1.2.6.7. Ellen Hansdatter Bru & Morten Olsen Skogseide1.2.6.11. Lisbeth Hansdatter Bru & Peder Andersen Lille Fosseså er der to vi ikke har funnet ut av1.2.6.10. Kari Hansdatter Bru1.2.6.12. Anne Hansdatter Bru

[Gjest Gunn Huglen]

Kjempefint prosjekt, Arnfrid! Har lagt din side til mine FAVORITTER!Takk for den flotte jobben!Mvh. Gunn

[Gjest Arnfrid Mæland]

Takk for det, Gunn.Jeg lurer på om det er noen som har sett hele skiftet etter Magdalene Galtung [url="http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=5&filnamn=geisskif&gardpostnr=145&merk=145#ovre>LenkeDet skal visstnok være nevnt dette solteppet som jeg er på jakt etter. Bergen Museum kan ikke finne det, men man kan jo ikke gi opp uten å undersøke det litt nærmere.Slektsboken er oppdatert bl a med 5. ge i registeret og med nye og forbedrede bilder av sølvkruset fra 1654.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Vi hadde nesten gitt opp å finne teppet etter Magalena Galtung og Hr Rasmus fra ca 1654, men nå har det dukket opp på Bergen Museum. De holder for øyeblikket på å fotografere det i høy oppløsning til oss. Kan fortelle at det er en billedvev med papegøyemønster, - så nå må nok de billedvev-kyndige i gang med å lage en kopi. Håper noen melder seg.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Hei igjen,Nå viser det seg at teppet ft befinner seg i konserveringsavdelingen. Jeg skal ha et møte med leder der etter 24.11., da huner tilbake etter permisjon.Det som likevel er interessant er at teppet er 4 m langt og 0,55 cm bredt, altså nærmest som en smal og lang fillerye.Er det noen med kunnskap om tekstiler fra 1600-tallet? Ble det brukt slike formater til stoltepper, eller kan det ha vært brukt til noe annet. Stolteppe-betegnelsen har vi fra bygdebokforfatter Aamund K. Bu.Her har jeg laget et bilde i 400 x 55 piksler og limt inn en liten detalj fra teppet.

[Gjest Arnfrid Mæland]

det ble jo ikke korrekt, dette fordi resten av bildet er hvitt, men si at lengden er det du ser x 2,5.

[Gjest Arnfrid Mæland]

En detalj av teppet er nå plassert sammen med sølvkruset i Slektsboken http://home.online.no/~harmell/slektsbok.html Høyreklikk på fotoene, så velger du vis bildet i et nytt vindu. Da kan du se detaljer. (kruset og teppet har altså tilhørt mine 10-tippoldeforeldre i Strandebarm). I Slektsboken ligger nå også glassrutene på Torsnes, som er fotografert av Elin Galtung Lihaug. Der kan du også få detaljer ved å høyreklikke på bildet. Glassrutene inneholder bl a flere slektsvåpen, Mowatt, Bildt o.s.v. På sølvkruset fra 1654 er der også hentet motiv fra Hr Rasmus og Magdalena Galtungs slektsvåpen.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Nå har Kultuhistorsik kontaktet meg igjen. De har altså teppet til konservering. Konservator mener at teppet opprinnelig ikke har vært et stolteppe, men et teppe som hang i rommet, trolig for å holde lyset ute fra de små vinduene på 1600-tallet, Derav bredden (HØYDEN) på 55 cm. Da de fikk teppet var det delt i tre deler og sydd sammen, slik at det nærmet seg et kvadrat, 165 x 133 cm. Da foreslår hun at det kanskje kan ha vært brukt til sengeteppe eller et annet teppe, kanksje også for å holde lyset ute fra vinduene som nå var langt større, litt avhengig av når dette ble gjort. Nå har konservator og hennes stab tilbakeført teppet til den opprinnelige formen 4 m x 55 cm.Her ser dere hvordan teppet var da museet mottok det i sin tid.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Anne spør i en mail til meg om vi har noe kunnskap om hvilke klær de hadde. Nå var Hr Rasmus og Magdalene geistlige, i og med de var prestefamilie i Strandebarm. Jeg aner ikke hvilke klær de kan ha hatt. Jeg tror nok ikke de hadde så flotte klær som Magdalenes bror, Admiral Lurits Galtung med familie, som dere kan se her. LenkeMen vi kan sikkert finne litt ut om dette. Der finnes jo noen epitafer rundt omkring osm kan fortelle oss noe.

[Gjest Arnfrid Mæland]

'Epitafiet har portræt- malerier, der viser birkefoged Clemen Jensen i Nielstrupgaard, død 1677 og hustru Bodil Andersdatter, død 1672 tillige med degnen Rasmus Søfrensen, død 1679, og hustruen Else Jensdatter, død 1669.' Vivild kirke i Danmark

[Gjest Arnfrid Mæland]

Se også her Lenke

[Gjest Arnfrid Mæland]

Hei til medarbeidere i Slektsbokprosjektet;Det er vel snart på tide å samle oss igjen. Jeg må selvsagt ha en grundig oppdatering på hvor vi er, hva vi har funnet, men som jeg ikke har fått lagt inn i slektsboken m.v.Som nevnt møtte jeg veggen i høst når det gjaldt prosjektet. Dessuten hadde jeg en mindre slektsbok jeg hadde lovet å gjøre ferdig til jul. Men nå er jeg etterhvert rede igjen. Var inne i mappen for å kikke og da fant jeg en side fra en bok som jeg ikke aner hva er, men jeg ser at Gjøn-folkene er nevnt. Noen som husker?

[Gjest Kjell-Arne Mellum]

(47)Skifte etter Marta Jakobsdtr. Valen i 1775. Hun gift med Hans Engelson Gjøen 1693-1777.

[Gjest Arnfrid Mæland]

OK, takk Kjell-Arne.Fortsetter skifte på høyre side eller slutter det nederst i 2. kolonne venstre side? Er det du som har tatt det på SAB? Det er tatt med et Olympus-kamera, ser jeg.Mvh Arnfrid

[Gjest Kjell-Arne Mellum]

Da er det nok jeg som har tatt bilde. Jeg har flere bilder av skiftet (Ikke like gode alle), men arvingene er beskrevet på det bilde du har. Skiftet fortsetter med utlodning/avgang over 5-6 kolonner.