Gå til innhold
Arkivverket

[#63282] Mer om slekta Loss


Gjest Kjellaug Robberstad Petit
 Del

Recommended Posts

Gjest Christian Arentz

Ja, vi har passert Tyskland og kommet til Luik (ja, det er det eneste som står på kartet!). Gleder oss vi og, bare 65 mil igjen!Når det gjelder Christopher Garmann fikk han selv 9 barn: og blant disse finner jeg:1. Margrethe (1670): Faddere: Herman Garman (farbrors hustru), Hr. Anders Garman (farbror), Cathrine Munthe (morfars hustru), Madm. M. Arnoldj (de Fine, mosters mann), Boel Garman (faster).2. Herman (1672): Faddere: M. Arnoldus (de Fine, mosters mann), Thomas Christensen (Montagne, kusinens mann), Børsheims fru, Herman Garman den yngre (farbrors hustru), Else Pedersdatter (morbrors hustru), Kirsten Hansdatter (farbrors hustru)3. Gjertrud (18. juli 1673). Ikke funnet4. Søren (13. nov. 1674, Os): Faddere: Niels Rasmussen Tolder? Jan Frimann, Hr. Hans' faster? (sognepresten i Kvinnherad??, men han var jo salig), Boell ... (faster?),.. Chirsten Arnoldjdatter (mosters datter):Kildeinformasjon: Hordaland fylke, Os i Os, Ministerialbok nr. A 1 (1669-1722), Kronologisk liste 1675, side 9. Permanent sidelenke: Lenke5. Johan (27. des. 1675): fadder bl.a. Anna Loss.6. Christopher (1677-87),7. Anne Maria (1678-79),8. Anne Cathrine (1679-93).9. Jens (1681): Ikke funnetHer ser jo de aller fleste ut til å være nære slektninger, så kanskje Garmann eller kona var slektninger av prestparet i Kvinnherad? Dette kan vel forklare hvorfor de ikke kom utenom ham som fadder til slutt (Riborg var deres siste barn!). Men hvordan kan Sørens (nr. 4) forbindelse til Hans Tharaldsen ha vært, mon tro?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Terje Hatvik

Og kona til Kristoffer Garmann, Margreta Hoffmann, var dotter av borgarmeistaren i Bergen, Søren Jensøn Hoffmann. Eg lar her Tveit fortelja vidare i original språkdrakt anno 1932 (lés og nyt – fleire godbitar følgjer):Då kapellanen Hans Pedersøn på Fusa døydde i 1687 vart bergensaren Tomas Hanssøn Ruus kapellan i Ous prestegjeld. Han var son av byskrivar Hans Thomassøn Ruus. På s. 411-412 i band I av Os-Soga skriv Nils Tveit dette ”... Den nye kapellanen var like stridshuga som presten, so det vart no ein røynleg tredveårskrig millom desse tvo karane.Striden byrja alt fyrste året. Det var uppsett kontrakt omn korleist preikorne skulde haldast og innkomorne bytast millom prest og kapellan, men presten gav ein _god dag_ i heile kontrakti og grov til seg alle innkomorne. Alt i 1689 måtte bispen upp til Os og gjera forlik millom dei. Men freden vara ikkje lenge, og i 1691 måtte bispen atter kalla dei til seg, og det vart gjort nytt forlik.''Men heller ikkje dette forliket løyste floken og striden tok til att. Presten sendte styremagterne eit skriv med 32 klagepostar over kapellanen, og i 1697 måtte Tomas Ruus for retten. Det vart framført mange vitner i saki, og det synte seg at kapellanen ikkje var stort likare enn presten: Det vart soleis prova at Tomas Ruus hadde ’pryglet og denget een Husmand paa rumpen’ so husmannen måtte berast heim, han hadde slege ein hardangerbonde til denne datt i golvet, han hadde prylt ei fattig kjering med presteboki (!) so blodet rann av kjeringi o.s.b. Presten sette fram krav um at Ruus måtte avsetjast, men kapellanen fekk berre ei bot(!) avdi han hadde skulka frå nokre sundagar. Dei ordi som han hadde sagt um Garmann under ein visitas, at ’’sognepresten siden han kom til prestegieldet havde gaaet som een Hedning’’ måtte han ogso taka attende.'Dommen førte likevel ikkje til fredlegare forhold i prestegjeldet, skriv Tveit, som fortel at ”Presten vilde framleis ikkje gjeva kapellanen det han havde rett til, og Ruus som ikkje var nokon kastekjepp freista no med magt å taka det som han ikkje med det gode: Då presten soleis ein gong var i Gjerevik i Fusa for å trulova eit par kom ogso Tomas Ruus roande til Gjereviki. Han jaga (!) presten or tunet, trulova paret sjølv og fekk so trulovingspengane.Ruus sende no klage over presten, og denne sende atter ny klage over kapellanen. Bispen freista pånytt å forlika stridbukkane, men fåfengt. Det kom til ny sak att, og berre eit par år etter at den fyrste domen var sagt gav kapitlet (domkapitlet) dom i den nye saki: Tomas Ruus var dømd til å missa embætet sitt.' Ruus anka til overretten og fekk samme dommen der, men Høgsteretten (saka gjekk altså heilt til topps) lot han sleppa med 30 daler i bot og 50 daler i saksomkostningar, skriv Tveit. Han slapp med andre ord avsetjing.Som vi forstår gjekk det til tider hardt for seg i prestegjeldet, og tilhøvet mellom Garmann og Ruud må ha vore på eit absolutt lavmål. Det er difor også lett å forstå at bygdefolket etterkvart mista respekten for begge desse karane. Eg ser for meg at prestedottera Anna Jensdotter Loss på Hope på sine eldre dagar trygt kunne kneisa bratt med nakken og seia at: ”Nei, slik var det _aldri_ i far min si tid !” – vél vitande om at ho nok hadde heilt rett.Etter dette ”spakna striden millom kapellanen og presten noko. Men Tomas Ruus som no rett hadde fenge stridshugen i seg fekk straks nye saker Skrivaren og futen klaga over at han jamt møtte upp på tinget full og galen (bakRuus?), æreskjellte dei og heldt ståk på alle måtar. Bispen tok kapellanembætet frå han, men ved (ny) dom fekk han behalda embætet og slapp med bot (dvs. endå ein bot)”. Ruus døydde i 1718. Vi ser her at bygdebokforfattaren Tveit har gjennomgått tingbøkene grundig og tydelegvis funne mykje rart.Avslutningsvis skriv Tveit om Garmann som døydde 83 år gammal i 1721 at han ”... hadde vore prest i Os i 53 år. Sidan 1703 hadde han ogso vore prost i Sunnhordland. Han var ein dugande talar, men hans pengehæknad (- pengehigen) og stridslynde gjorde at bygdefolket ikkje hadde den vyrdnad for han som dei burde, og det synte elles ikkje etter hans prestearbeid som det var grunn å venta.”

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Terje Hatvik

Retting til innlegg (52):Namnet Ruud i tredje siste avsnittet skal sjølvsagt vera Ruus, og Garmann sin alder - nemnt i siste avsnittet - skal vera 82. Og det får vera meir enn nok frå meg om to geistlege kranglefantar i Ous Prestegjeld.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

Skulle jo gjerne ha vært 'der nede i France' i morgen jeg også, men akk her sitter jeg på Bierget i Vest.Ellers vil jeg bruke denne tråden til å takke Roy, slektningen vår på Nordnes, som i kveld har foræret meg Strandebarm- og Varaldsøy-soga. Ikke skulle han ha betalt heller. Takk Roy!Har forøvrig vært på Neptun og spist brosme, som sønnen vår spantet på oss. Ikke fransk vin, men italiensk. Deretter jazzkonsert på Sas-Bryggen. En alle tiders ettermiddag og kveld.Har dere forresten lest om Garmann-Ruus-saken hos Lampe?Mvh Arnfrid

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Christian Arentz

51 og 52: 4. Sørens fadder Hr. Hans var vel da ant. istedet kap. Hans Pedersen og ikke sogneprest Hans Tharaldsen.Får til slutt røpe at Luik = Liege, ikke langt igjen til grensen, Kjellaug!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kjellaug Robberstad Petit

Ja, vi kjører ofte forbi Luik og! God tur fortsatt!Bare stikk innom Arnfrid-:)Til Terje, takk for all informasjon! Bak-Ruus? Den var god!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.