Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Lars Ove Wangensteen

[#63947] Bygdebøkene i Hedmark og Oppland digitalisert, og på et nettsted? En god ide?

Recommended Posts

Gjest Lars Ove Wangensteen

Jeg har en tid tenkt tanken om dette kan la seg gjennomføre, både praktisk og økonomisk, og jeg har kommet til den konklusjon at dette er mulig. Hvordan skal jeg komme tilbake til etter at jeg har presentert 'prosjektet' for de parter man må samarbeide med.Jeg er av den oppfatning at digitalisering av kildemateriell (les bygdebøker) på et eller annet tidspunkt må gjøres, og da mener jeg at det er bedre å få samlet dette på et nettsted. Jeg gjør oppmerksom på at dette har ingenting med min hjemmeside å gjøre.Men jeg ønsker å få deres synspunkter og ønsker. Dette er uhyre viktig i den kommende prosessen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arild Kompelien

Ikke misforstå, men dette er vel knapt noe å spørre om siden svaret gir seg selv. Alle potensielle brukere/lesere regner jeg med vil bifalle prosjektet. Her er det ikke interessen som er problemet. Grovt sett er det vel bare et par hindere - 1. At rettighetshaverne bifaller og 2. At noen vil ta på seg arbeidet.Hvis du tar på deg arbeidet er punkt 2 slettet og 'bare' punkt 1 igjen. Interessen tror jeg ikke du skal være redd for.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Forslaget ovenfor får meg til å huske på et seminar i Flensburg sept 2002 der representanter for Sveriges släktforskarforbund la fram forslag om å lage en felles søkbar database på internett over *all* migrasjon. JA! dette var vi alle for. En kjempeide. Et enormt prosjekt. All innvandring og all utvandring og all innenlands vandring i alle land, (om enn ikke til alle tider). Bare synd ingen kan finansiere det og ingen heller står frem og vil lede det.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

Arild (3)Ja jeg regner med at alle kunne ønske at dette ble gjort, og jeg var nok noe upresis i spørmålet mitt. Jeg forstår at 'slekts og gårdshistorie' i bygdebøkene er viktig, men blir det nødvendig å digitalisere alt det andre i bygdebøkene?Og det er viktig å få respons på dette uansett da dine og andres ønsker vil være viktig når jeg skal presentere dette 'prosjektet' for rettighetshavere og for de som skal finansiere dette.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

Tore (4)Jeg har dratt igang noen prosjekter, om ikke innen dette feltet, gjennom tidene, og jeg vet det finnes penger. Og dette 'prosjektet' er jo ikke verdensomspennende. Vi snakker om Hedmark og Oppland.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Grete Singstad Paulsen

Absolutt en god idé! Sitter her med en stor stabel, lånt på biblioteket. Hadde vært flott om de hadde vært digitalisert.Håper bare at det kan la seg gjennomføre - venter spent!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Are S. Gustavsen

Lars Ove:Dette prosjektet kan stå og falle på, hvorvidt de enkelte kommuner er villige til å kaste vrak på de økonomiske midler som er investert gjennom kanskje 20-30 til 50 år gjennom å lønne forfattere og å utgi bokverk. Det finnes som kjent restopplag rundt omkring, og som kjent gjøres det opptrykk med jevne mellomrom (2. og 3. opplag er ikke ukjent).Hva så med verdien av de bøkene som folk har kjøpt? Kan nå disse bøkene nå verdiløse for alle lokal- og slektsinteresserte som har støttet de respektive kommune i det å få til disse utgivelsene?Har du vært i kontakt med alle de respektive kommunene? Hvilken respons har du i så fall fått? Er denne ensidig positiv?Mvh Are

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

Are (8)Jeg kan ikke se at de enkelte kommuner 'kaster vrak' på de investerte midlene. Det er en kjensgjerning at bygdebøker er utgitt for å spre kunnskap om våre forfedre, bygden og gårdene, og jeg skulle tro at kommunene fortsatt er villig til å gjøre det. Men da kommer spørsmålet; Er papirutgavene framtiden? Jeg tror ikke det.Når det gjelder det økonomiske aspektet så tror jeg ikke kommunene har budsjettert så mye inntekter av framtidig salg av bygdebøker. Og jeg har ikke sagt at tjenesten skal være gratis for brukerne, så inntektene må nødvendigvis ikke utebli. Jeg tror mange vil være villige til å betale litt for tjenesten. Det koster jo tross alt både tid og penger å låne de på biblioteket også.Og verdien av bøkene folk har kjøpt vil vel være den samme som nå. Det er jo tross alt noen som heller vil lese en bok ved å holde i den, i stedet for å lese den på nettet.Og ja, jeg har vært i kontakt med kommuner som er positive, ingen negative så langt. Men jeg har på langt nær snakket med alle.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sverre Søgaard

Ideen er god. Du har ikke fortalt om alt om dine tanker om hvordan, så jeg kommer med et innspill uten at jeg vet hvordan det kan gjennomføres. Det er stor forskjell på alder, mal og kvalitet på korrekturlesing på bygdebøkene. Alle har flere feil og mangler, noen har mange. Dersom de blir ukritisk digitalisert, blir en del av disse feilene ført videre. Samtidig åpner det en felles møteplass for brukerne. Derfor må det på en eller annen måte bli mulig på denne arenaen å komme med rettelser og tillegg.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

Sverre (10)Nå er bygdebøker sekundærkilde, så feil og mangler finnes, og jeg har tenkt på to løsninger:1) Bøkene digitaliseres uten hensyn til feil og mangler. Så er det opp til brukerne og dobbeltsjekke opplysningene mot primærkildene.2) (Og kanskje den beste løsningen?) Bygge opp basen lignende Wikipedia hvor brukerne selv kan komme med rettelser og tillegg.I tillegg tenker jeg meg et diskusjonsforum

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ronny Rismyhr Haugen

Til 11:Skal en bygge opp en base 'lignende Wikipedia hvor brukerne kan komme med rettelser og tillegg' er det ikke lenger snakk om 'digitalisering av bygdebøker', men noe mye større.Diskusjonsforumet du ønsker finnes allerede. Både her og hos DIS blir det flittig diskutert feil i bygdebøker. DIS har sågar et eget forum for rettelser til bygdebøker (foreløpig bare Møre og Romsdal).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sverre Søgaard

Jeg hadde ingen forestillinger om korekturlesing før digitalisering, men det er ikke alle lesere/brukere som er like bevisste på at bygdebøkene ikke er primærkilder. Løsning 2 virker spennende og innfrir de ønskene jeg har. Jeg har ikke sett at noen av de allerede digitaliserte bygdebøkene har gjort det på den måten. Noen oppfordrer folk til å komme med rettelser og tillegg til en 'redaktør'.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidar Oddløkken

Et BygdeWiki, men vil det ikke bli rart hvis alle skal begynne å fjerne ting og legge til ting etter eget forgodtbefinnende?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

Lokalhistoriewiki Lenke er vel løsningen. Der kan man både legge inn i kildearkivet det som digitaliseres og ha tillegssider der man kan legge til og trekke fra. I kildearkivet kan man ikke endre.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Trond Aakvik

Noe slikt er av meg gjort for deler av Meløys gårdshistorie:LenkeRettighetsinnehaver Meløy kommune ga raskt tillatelse til å bruke materialet, men det skal sies herfra at det var et mer tidkrevende arbeid enn jeg på forhånd hadde forestilt meg.Mvh Trond Aakvik

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

Ronny (12)Med 'lignende Wikipedia' mener jeg at brukere kan rette/korrigere, men ikke i selv 'artikkelen'. Jeg tenker meg et system hvor brukerne kan rette/korrigere men da på en egen side hvor dette blir linket opp mot artikkelen slik at brukere kan se at/om det er gjort endringer.Reidar (14)Svaret til deg kan vel også leses over.Trond (16)Ja dette blir eventuelt en kjempejobb, og jeg er klar over at noen private/lag/foreninger har gjort dette i mindre skala før, men jeg tenker to fylker, og da blir det mange bøker. Her blir det snakk om en dugnad med kommuner og andre involvert.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

40 kommuner i Hedmark og Oppland har mottatt en invitasjon til samarbeid i dag.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sverre Søgaard

Jeg har ingen oversikt, men jeg tror at det er noen bygdebøker hvor det er historielaget som er utgiver. Uansett hadde det vært fint å få koblet de på et slikt prosjekt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

Det må nok skilles mellom utgiverrett/salgsrettigheter og opphavsrett.Jeg kan ikke huske noen historielag som har finansiert og utgitt bygdebøker. Det er det nok kommunene som har stått for, så vidt jeg vet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kari Thingvold

Ja, klart. Det var bare en tilleggsopplysning.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sverre Søgaard

En rask gjennomgang av forordet i Stange og Våler bygdebøker forteller at kommunene bare har gitt bidrag. Historielagene har samlet inn andre midler og stått for utgivelsen. Disse er gamle nå og hvem som har retighetene vet jeg ikke.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

SverreJa Stange Historielag ser jeg har rettighetene til Stange Bygdebok, og den er jo allerede digitalisert.Og Våler er her:Lenke, så den er det tydeligvis kommunen som rår over

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

Beklager. Der kom Våler i Østfold. Våler i Hedmark sin bygdebok ble utgitt i 1936 av Våler Historielag, som Sverre riktig påpeker.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.